mandag, juli 03, 2006

Klin kokkos

Hvilket år er det? Det er 2006. Hvilken art er det? Det er Homo sapiens sapiens. Eller vent ... noen av oss er visst Cocos nucifera L., altså kokosnøtter. Det er de som ikke oppfører seg rasemessig eller etnisk korrekt. Diskusjonen går ikke på om noen av oss er Cocos nucifera L., den går på hvem som er det. Denne diskusjonen går i Aftenposten, abonnementsavisen med image som viktig og seriøs. Dette er kokkosdebatten. Unnskyld, den viktige og seriøse kokkosdebatten. Og spørsmålet er altså om Shabana Rehman er en kokosnøtt.

Det begynte med at Iffit Z. Qureshi på kronikkplass i Aftenposten beskrev Shabana Rehman som en uverdig aktør, en kokosnøtt*, fordi hun ikke passer inn i det rasistiske universet. Selv om Shabana Rehman er norsk, er hun i Qureshis rasistiske univers egentlig og først og fremst pakistaner og muslim. Hun har brun hud og pakistansk-muslimske foreldre, men hun tenker og lever som en hvit kvinne. Qureshis logikk er at Shabana Rehman dermed er kokosnøtt - raseforræder. Hun bruker ikke dette ordet eksplisitt, men det er ikke nødvendig. Budskapet er krystallklart: du er din etnisitet. Meninger har hudfarge.

Fredag fulgte Omar Tanweer og Shoaib Sultan opp i en kronikk som har fått overskriften Troverdighet for de utvalgte, hvor poenget morsomt nok er at Shabana Rehman er utvalgt som utroverdig. De omtaler Qureshis rasisme som ”frisk skrivestil” og ”brutalt ærlige beskrivelser”. De medgir at dette er sterk kost ”selv for mange av annen etnisk opprinnelse enn norsk”. Men, skriver Tanweer og Sultan, ”de føler likevel at hun sier det de selv ikke tør si”. Hvis det er sant er det trist.

Dette skriver de om Rehman, de verdiges hatobjekt par excellence:

”For noen år siden, i en debatt mellom Lena Larsen og Shabana Rehman, sa førstnevnte at Rehman ikke hadde noen støtte i sitt etniske miljø, snarere tvert imot. Likevel trykket det offentlige norske rom Rehman til sitt bryst (...). At de fleste av de ”undertrykte muslimske kvinnene” ikke ønsket Rehman som talskvinne betydde ikke så meget”.

”Hva Rehman-søsknene sier, er ikke interessant for muslimer flest her i landet. Det viktige er at de ikke representerer oss”.


Familien Rehman?

Dette er noe som blir gjentatt til det kjedsommelige av debattens såkalt verdige aktører. Det virker som om de ute av stand til å forstå at Shabana Rehman er et individ som ikke ytrer seg på vegne av noen. De tror at hun, fordi hun er en kvinne med pakistansk og muslimsk familiebakgrunn, må være en representant for slike kvinner eller "sitt etniske miljø". At hun aldri har påstått noe slikt selv betyr ingenting for de verdige aktørene. De foretrekker økseskaft-argumentasjon.

Det er fristende å spørre om dette har sammenheng med det muslimske ideen om kvinnen som et symbol på renhet og ”ære”. I alle fall tror jeg dette er en muslimsk ide. Og det tror visst mange muslimer også. Kanskje er det en slik tankegang som gjør de verdige aktørene overbevist om at Rehman gir seg ut for å være en representant, et symbol. Kanskje det rett og slett er utenfor deres forståelseshorisont at en kvinne med muslimsk bakgrunn er et individ og ikke et symbol?

Det er også verdt å merke seg at Tanweer og Sultan skiller klart mellom "dem" og "oss". En slik tankegang kritiseres ofte for å være fordomsfull og halv-rasistisk. Det affiserer åpenbart ikke disse skribentene, som hvis jeg forstår dem rett både er verdige debattanter og representanter for "oss", altså norske muslimer. Rehman-søsknene representer ifølge logikken ”dem”, ikke-muslimene. Kanskje er oss og dem-tankegangen med dette rehabilitert innad i Aftenposten.

”Det er ikke godt å bli klok på Knut Olav Åmås' linje i debatten han kjører om muslimer vs. nordmenn i Aftenposten”, skriver Hans Rustad på Document.no. Kanskje ikke. Mitt inntrykk er at Åmås’ prosjekt er å skape debatt ved å dokumentere grumset i visse muslimske miljøer. Når det gjelder å la grumset komme til orde gjør han en glimrende jobb. Men selv ikke Åmås setter hva som helst på trykk.

”Det gjorde inntrykk på meg å lese om blandede skoleklasser hvor de muslimske elevene viste sterk uvilje mot skilsmissebarn og enslige mødre. Men denne kronikken ville ikke Åmås ha”, skriver Hans Rustad.

Alle som har vært innom Document vet at Rustad er en ytterst paranoid mann. I likhet med Iffit Z. Qureshi legger han stor vekt på hudfarge og skillet mellom mørk og lys. Han friker ut når han ser en svart (kaffebrun som det heter på Document) passkontrollør på Gardermoen. Synet av en butikkdame i hijab gjør ham så oppbrakt at han ikke klarer å møte blikket hennes. Han føler nemlig at han får slengt en kulturkonflikt i ansiktet. Å sitte i samme togkupé som mørkhudete er heller ikke noe for vår mann, og dessuten kan han føle hva de tenker, another white man, tenker visst de utenlandsk utseende som tar regiontoget sammen med Hans Rustad. Nylig bekymret han seg over om Islamsk Råd har akseptert niqab-forbudet i skolen for å vise seg samarbeidsvillige slik at det vil bli vanskeligere ”å trosse” dem i neste omgang, hvis vi skulle få lyst til forby hijab i den norske skolen. Og sånn går nu dagan på Document.no.

Nei, Hans Rustad er nok ikke en mann du vil ha gående i spaltene. Ikke hvis du er interessert i blankpusset debatt hevet over samfunnets bunnfall. Men det er jo ikke Åmås. Og det får også meg til å lure på hva han egentlig holder på med. Det begynner faktisk å se ut som om hans linje er å fremstille nordmenn som intelligente og vidsynte og de selvutnevnte ”muslimske representantene” som overdrevent dumme og fordomsfulle. I mine øyne er Hans Rustad og Qureshi/Tanweer/Sultan debattanter som fullt ut fortjener hverandre. Uten å ha lest den avviste kronikken undrer jeg meg derfor over at Rustads bidrag ikke er ønsket. Kan det virkelig ha vært dårligere og mindre relevant enn oppgulpet fra de verdige aktørene?

”Skal man oppnå noe må man gå aktivt inn og styre debatten, avvise de overflatiske, klisjefylte, og prøve å stimulere de hvor det er noe å bygge på til å anstrenge seg litt mer. Slik det nå er virker det som om kronikker kommer på trykk bare man heter Athar Ali”, skriver Rustad.

Det er jeg enig i. Kronikkene og debattinnleggene fra enkeltpersoner som kuriøst nok ser ut til å anse seg som ”representanter for muslimer” er ofte påfallende overfladiske og klisjefylte. Troverdighet for de utvalgte er bare siste eksempel i en lang rekke. Jeg antar at vi kan vente oss mer av det samme. Derfor er det synd at kokkos kan ha en lett kvalmende effekt.


* Dette er ikke riktig! Se kommentar nr 5 fra anonym. Jeg tok det etter hukommelsen, noe man aldri bør gjøre. Her er Debattens uverdige aktører.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Heter det ikke "kokos" med én "k"? Du antyder det forsåvidt selv; "kokosnøtt" er stavet korrekt, mens det overalt ellers sniker seg inn en ekstra "k"...

wahaha, så saklig og konstruktiv jeg er!

Laird sa...

Jeg nikket smilende når jeg leste innlegget ditt først, men så leste jeg kronikken til Tanweer og Sultan, og dermed ble jeg litt overrasket. (Det var ikke noe videre link til Qureshi, så den fikk jeg ikke med meg).

De sier jo helt andre ting enn du beskylder dem for: De påpeker at norsk offentlighet (ikke Rehman) har en tendens til å gjøre Rehman til en representant for X, Y og Z.

Fjordfitta skriver: De tror at hun, fordi hun er en kvinne med pakistansk og muslimsk familiebakgrunn, må være en representant for slike kvinner eller "sitt etniske miljø".

Det er jo ikke det de skriver i det hele tatt! De kritiserer "norsk offentlighet" for akkurat dette! (De er forsåvidt ikke superpresise når de gjør dette, men det er helt annen kritikk.)

De sier dermed akkurat det samme som du etterlyser: Shabana Rehman er et individ som representerer seg selv.

Fjordfitte sa...

Du kan ha et poeng. Jeg må bare si at jeg ikke leser dem slik. Kanskje fordi jeg aldri har lagt merke til at offentligheten ser på Shabana Rehman som en talskvinne. Hun er kjent som Dagblad-skribent og stand-up komiker. Ikke noe annet. Ikke talskvinne. Ikke representant. Jeg mener dette er en ren konstruksjon fra de verdiges side.

Utfra denne konstruksjonen har de drevet en 6 år lang skinndebatt om Rehmans manglende status som talskvinne. Hvorfor?

Og kan det virkelig være noen i offentligheten som ikke har fått med seg at norsk-pakistanere eller muslimer flest (av dem som kommer til orde i media) benytter enhver anledning til å ta avstand fra Shabana Rehman og alt hun står for?

Når jeg sier "De tror at hun, fordi hun er en kvinne med pakistansk og muslimsk familiebakgrunn, må være en representant for slike kvinner eller "sitt etniske miljø", tenker jeg ikke på "Troverdighet for de utvalgte", men de verdige generelt.

Blant dem er Lena Larsen, hun som sa at Rehman ikke har støtte i ”sitt etniske miljø”. Nei vel – men so fucking what? Lena Larsen har jo ikke støtte i sitt etniske miljø. Skal vi diskutere Larsen og hennes ytringer i lys av dette? Selvfølgelig ikke. Det ville være meningsløst.

Når det gjelder Shabana Rehman er det noe annet. Da er det anything goes, også i Aftenposten. Det har de verdige sørget for.

Derfor er det akseptabelt å utrope Shabana Rehman til raseforræder og kokosnøtt. Derimot er det 100% utenkelig at Aftenposten ville ha tatt inn en kronikk om at Lena Larsen eller Trond Ali Lindstad er sjokoladeboller med vaniljeovertrekk fordi de har konvertert til en ikke-vestlig ideologi.

Anonym sa...

Iffit Qureshi kalte ikke Shabana Rehman for en kokosnøtt. Leser innlegget hennes nøye vil du se at du kalte broren Sjhakil Rehman for en kokosnøtt og det handlet ikke om hans hudfarge eller at han var norsk men at han på liklinje som Hirsi Ali "hadde internalisert de rasistiske holdningene i storsamfunnet". Jeg tror at du burde lese hennes artikel en gang til. Det hun også sier som har blitt borte i debatten er at de som får vekt blant politikere osv er ikke de som er innefor innvandremiljøene men folk som Shakil Rehman og Hege Storhaug som kommer med propaganda og skrekk historier om omskjæring osv. Det er dette hun reagerer på.

Ingen i vårt norske samfunn vil ha akseptert det hvis det ble bare fokus på incest, voldtekt, familietragedier osv - skrekkhistorier som eksisterer i vårt samfunn også.

Anonym sa...

Ingen i vårt norske samfunn vil ha akseptert det hvis det ble bare fokus på incest, voldtekt, familietragedier osv - skrekkhistorier som eksisterer i vårt samfunn også.

Dette er pissprat.
Insest ,voldtekt og familietragedier fokuseres det stadig på.

Om du er bru eller hvit innvendig eller utvendig er totalt irrelevant.

Anonym sa...

Nei men det overfokuseres bare på det negative i innvandrermiljøene. Vi klarer å se nyansene i vårt eget samfunn men ikke i innvandrersamfunn.

Qureshis debatt "Uverdige aktører" leser jeg ikke om å være norsk inn i og pakistansk utenpå. Jeg tror at hun snakker om hvem det er som har definisjonsmakt i debatten og hvem media og politikkere gir mest vekt til.

Leser du alle artiklene hennes vil du fort oppdage at hun ønsker en nyansert debatt. Hva er så feil med Qureshis forslag om at vi skal komme i dialog med minoritetene som jobber innenfor miljøene? Er det ikke best med dialog enn å piske og demonisere en hel gruppe?

Norske voldsmenn får hjelp. Vi er klar over at de er syke og trenger behandling - de er utenfor samfunnet - de blir gitt psykiatrisk hjelp og støtte osv. Burde vi ikke ha en lignende opplegg for voldelig innvandrermenn eller skal vi fortsette å bruke kulturforklaringer?

Shakil Rehman har null argumentasjon/kunnskap. Han er en trigger-happy gutt unge som jobber som servitør som har hverken utdannelse eller arbeidserfaring innenfor dette området. Alt han sier er basert på hans egen oppvekst. Han ønsker selv å sensurere andre debattanter (les hans siste innlegg i aftenposten og hans svar til Qureshi og Sultan. Han kaller Qureshi for en "konservativ muslim". Det er hun ikke i det hele tatt. Jeg har snakket med henne personlig og hun er en meget intelligent, morsom og varm person som har mye kunnskap om integrering. Hun er selv 2.generasjons innvandrer fra Storbritania og 1.generasjons innvandrer i Norge og selv mor til en 2.generasjonsbarn. Hennes artikel i Samtiden setter finger på mye av urettferdigheter som eksisterer i vårt samfunn. Spørsmålet er om vi skal gå i skyttegraven eller skal kalle en spade for en spade og rydde opp i vårt samfunn som er preget av mye fordommer og ubegrunnet frykt.

Ø.M

Fjordfitte sa...

Anonym 1
Du har helt rett i at Iffit Qureshi ikke kalte Shabana Rehman kokosnøtt. Jeg må beklage at jeg feilsiterte! (For å være litt ansvarsfraskrivende vil jeg si det var Aftenpostens forside som messed with my mind ved å reklamere for Tanweer/Sultans kronikk med et bilde av Shabana Rehman og spørsmålet Er hun en kokosnøtt?).

Qureshi kalte derimot Ayan Hirsi Ali kokosnøtt. Det like ille, og fortsatt rasistisk. Men hun har altså ikke kommet med rasistiske beskrivelser av Shabana Rehman. Det er hyggelig.

Selvfølgelig handler kokosnøttbegrepet om hudfarge, hva handler det ellers om? Hvorfor kaller hun ikke Hege Storhaug kokosnøtt, hvis hudfarge er irrelevant?

Hvis du har rett i at Qureshi mener Shakil Rehman har ”internalisert de rasistiske holdningene i storsamfunnet” bør hun begrunne dette. Er han rasist fordi han ikke mener det samme som Qureshi? Og er storsamfunnets rasisme nødvendigvis verre enn minoritetssamfunnets rasisme? Kastesystemet, preferanse for lys hud og forakt for mørkere hud lever som kjent i beste velgående blant norsk-pakistanere. Ja, majoritetens rasisme rammer åpenbart annerledes enn minoritetenes, men tankegangen er den samme.

Får ikke personer innenfor innvandremiljøene ”vekt blant politikere” (og er ikke Shakil Rehman en del av innvandrermiljøet?)? Seriøst??? Hva med KiM, MIRAsenteret, Islamsk råd, Ressurssenteret for pakistanske barn, OMOD, African Youth, Pakistansk studentforening, osv, osv? Hva med Saira Khan, Afshan Rafiq, Aslam Ahsan, Khalid Mahmood, avdøde Rubina Rana, Zahid Mukhtar, Krishna Chudasama, Rita Kumar, Nadeem Butt, Nita Kapoor, Chiku Ali og utallige andre med politisk innflytelse som har helt andre innfallsvinkler enn Rehman og Storhaug?

Jeg tviler dessuten på at Shakil Rehman har ”vekt blant politikere”, og er det virkelig riktig at han og Hege Storhaug har kommet med skrekkhistorier om kjønnslemlestelse? La oss i så fall ikke glemme at kjønnslemlestelse og andre former for tortur faktisk er skrekkhistorier.

Det du sier om at ingen i vårt samfunn vil akseptere fokus på skrekkhistorier forstår jeg ikke helt. Hvis det er mediene du tenker på så er det da et overveiende fokus på vold, tragedier, Stein Erik Hagen og andre dårlige nyheter.

Anonym 3/Ø.M
”Norske voldsmenn får hjelp. Vi er klar over at de er syke og trenger behandling - de er utenfor samfunnet - de blir gitt psykiatrisk hjelp og støtte osv”. Jøss da, hvis dette hadde vært sant ville det vært fantastisk. Spørsmålet er om du bør spøke så lettsindig om et så alvorlig emne.

Du mener Shakil Rehman er en ”trigger-happy guttunge som jobber som servitør som har hverken utdannelse eller arbeidserfaring innenfor dette området”. Ja vel. Kan du ikke forholde deg til argumentene han fremsetter i stedet for å komme med personkarakteristikker? Personlig syns jeg det er naturlig at servitører og andre uten høyere utdanning deltar i samfunnsdebatten. Det ville være svært trist hvis avisenes debattsider var forbeholdt en sosio-økonomisk elite eller om vi skulle degenerere til et samfunn der det er ok å latterliggjøre andre pga sosial klasse eller utdanningsnivå. Det kan heller ikke være galt at Shakil Rehman bruker sine personlige erfaringer i debatt, det gjør alle i større eller mindre grad.

Jeg tviler ikke på at Iffit Qureshi er en varm og morsom person. Det er jeg også. Og George Bush! Det er kanskje ikke veldig relevant i denne sammenhengen. Det er forøvrig ingen motsetning mellom å være konservativ muslim og å være intelligent, morsom og varm, slik du insinuerer.

Samtiden-artikkelen du nevner er problematisk på så mange måter. Den er definitivt skrevet av en person i skyttergraven og er preget av både selvmotsigelser og fordommer som ikke problematiseres, men viderebringes uten snev av motforestillinger. Er det nyanser? Øh, nei, det er jo ikke det.

Det er selvfølgelig ikke noe feil med å forslå at vi skal ”komme i dialog med minoritetene som jobber innenfor miljøene” - det er bare å slå inn vidåpne dører. Denne dialogen har allerede eksistert i minst 25 år, det går ikke an å komme i år 2006 og late som om en finner opp kruttet ved å si ”dialog”.