Uenig? Ring Jonas

Fra Dagbladet: Ap-opprørerne fikk særlig pepper for at de hadde gått ut i media og kritisert utenriksministeren og regjeringens linje. Utenriksministeren selv ønsket å fremheve at motstanderne var marginale.
-De to-tre stykkene som uttalelser (sic) i avisene, de bruker den måten. De titalls andre som sender meg sms-er og snakker med (sic) på telefonen, de uttrykker seg på en annen måte, sier Støre.

Her er ministeren inne på noe viktig. Når man diskuterer politikk i det offentlige rom uttrykker man seg på en annen måte enn man gjør i private telefonsamtaler. Slik gikk det da jeg ringte Jonas Gahr Støre:

-Det er Jonas.
-Det er Fitta.
-Hvorfor ringer du?
-Jeg er uenig i deler av norsk utenrikspolitikk.
-Akkurat. Er du en av oss?
-Hva mener du?
-Er du medlem av Arbeiderpartiet?
-Jeg vet ikke. Jeg ble tulle-innmeldt i AUF når jeg gikk på gymnaset.
-Den gang da, hver gang når.
-Whatever.
-Ja vel. Betalte du kontingenten?
-Nei. Men jeg skjønner jo at jeg var en god inntektskilde allikevel. For alt jeg vet er jeg fortsatt medlem i AUF.
-Ikke umulig. Men den saken er ute av verden, vet du. Vi har gjort opp for oss.
-Har dere?
-Absolutt. Anders Hornslien gikk i fengsel, såvidt jeg husker.
-Hm.
-Så hvilke deler av norsk utenrikspolitikk er du uenig i, Fitta?
-Ta nå dette med Saudi-Arabia, et sinnsykt og perverst land.
-Jeg ville nok ikke ha uttrykt meg på den måten.
-Sikkert ikke. Men hvorfor har vi diplomatiske forbindelser med en stat som nekter kvinner og homofile de mest grunnleggende rettigheter?
-Det er da innlysende. Vi kan ikke bryte kontakten med alle vi er uenige med. Faktisk er det nettopp dem vi er mest uenige med det er viktigst å ha dialog med.
-Så dere er i dialog med saudiske myndigheter om kvinners og homofiles rettigheter?
-Dette er svært delikate emner.
-Er det?
-Å ja. Du vet, kvinner... og homofile. Sånt er delikat. Det er ømtålig. Det er kulturelt vanskelig. Vi kan ikke komme her og tro at vi vet bedre enn alle andre. Vi må vise respekt.
-Og dialogen?
-Det viktigste er å lytte.
-Men Joe?
-Ja?
-Erik Solheim.
-Jeg vet, jeg vet. Men no worries. Jeg lar ham baske rundt en stund.
-Hvor lenge?
-Det tar den tiden det tar. Du må la byttet komme til deg. Du sitter urørlig, du venter. Når tiden er inne, når byttet blotter strupen, da går du til angrep.
-Er det slik du skal gjøre det?
-Ja. Det er best slik.
-Skal du rive ham i filler eller bare bli kvitt ham?
-Jeg gjør det som er nødvendig.
-Ok.
-Det var flott at vi kunne ta dette over telefonen, du. Det er så lettvint og moderne med telefoni og teletjenester. Og uenighet og meningsutveksling hører jo ikke hjemme i avisene.
-Nei?
-Nei. Så tusen takk for at du ringte meg, Fitta. Det er noe jeg setter veldig stor pris på at folk gjør når de er uenige i deler av norsk utenrikspolitikk.
-Ingen årsak, Joe. Kan jeg ringe deg flere ganger?
-Ja visst. Men husk å ringe før klokken sytten null null. Da går jeg hjem for å spise torsk eller grøt.
-Ok. Ha det.
-Ha det.