søndag, april 27, 2008

Andre akt

Nora og den filippinske au-pairen (egentlig svart ansatt papirløs husholderske, men Helmers foretrekker den mer sosialt aksepterte betegnelsen au-pair) Mary Ann diskuterer børnene.

NORA. Si meg, Mary Ann, det har jeg ofte tenkt på – hvordan kunne du orke å forlate ditt børn for å bo med fremmede?
MARY ANN. Det måtte jeg jo, når jeg skrev kontrakt med Helmers.
NORA. Jo, jo. Men at du ville det?
MARY ANN. Når jeg fikk en så god plass? En fattig pike må være glad til.
NORA. Å, jeg vet ikke. Jeg kunne aldri... Men savner du ikke noen ganger din lille datter der nede på Filippinene? En mor gjør vel det?
MARY ANN. Jo, men hun er så stor nu, at hun ikke trenger sin mor like meget som før. Dessuten har jeg jo båret frem Ivar, Emmy og Bob, så de føles nesten som mine egne.
NORA (blidt). Men det er de jo ikke. Det var mine egg og Torvalds sæd, ikke sant?
MARY ANN (beskjemmet). Yes, ma’am.
NORA (klapper den andre på hodet). Å, jeg er så glad for at vi to har et så nært forhold. Vi kan snakke om alt, vi. Det er virkelig deilig!
MARY ANN. Yes, ma’am.

Nora minner Mary Ann på at hun må huske å rydde i Emmys klesskap

Torvald får SMS fra Chris. Han ber Torvald fortelle Nora om Røkke-saken. Chris mener det bare er et tidsspørsmål før saken er på forsiden av VG. Hvis Torvald ikke comes clean to Nora er han fortapt. Han kommer til å bli skilt og miste kontakten med barna og bli uføretrygdet sånn som Chris. Chris vet det, for sånn har det gått med ham selv og alle gutta på Botsen. Det er statistisk bevist at menn klarer seg dårligere enn kvinner etter en skilsmisse, advarer han.

Torvald blir irritert og tar seg i å ønske at barndomsvennen aldri hadde dukket opp. Denne kvisearrede, uføretrygdede blandingsmisbrukeren må da ha bedre ting å foreta seg enn å plage ham, Torvald, med alt sitt pjatt. Han tar seg en tur på kontoret for å ordne med dekk-situasjonen i Norge. Plutselig er Krogstad der. Hun vil vite om Torvald har snakket med Nora. Det har han ikke. Krogstad blir forbannet og truer ham. Torvald sier han vurderer selvmord. Han forklarer Krogstad at Nora sikter mot en statssekretærstilling. Han kan overhodet ikke risikere at hun får vite noe. Krogstad ler ondt og illevarslende og kjører ned til byen i sin skotskrutete Porsche.

Senere på ettermiddagen diskuterer Helmers hva de skal ha på seg i morgendagens middag i Kristiania Forum. Nora bekymrer seg over at Torvald har lagt seg ut etter forrige skreddersøm og at han, med sin dysleksi og generelt lave kunnskapsnivå ofte skjemmer henne ut overfor viktige venner. Torvald lover å passe munnen sin i selskapet. Men innvendig er han bitter over at konen ser ut til å ha glemt sin ungdoms idealer om likhet og brorskap. Solidaritet med mørke og mystiske skoletapere er tydeligvis ikke in lenger.

Parets trofaste venn, kjønnsforsker Dr Rank kommer innom. Han føler seg krank som vanlig. Han frykter spredning til vitale organer. Mens Torvald ornamenterer skjegget og barberer brystkassen diskuterer de mannens vanskelige stilling, middelklassekvinnens iboende elitisme og nederdrektighet og om Ranks fars dårlige sædkvalitet er årsaken til Ranks skjebne. Ranks far var jo en forferdelig usunn type som både røkte og drakk og satte til livs enorme mengder bearbeidede kjøttfarseprodukter og junk, og aldri spiste han frukt eller grønt, og han trimmet heller aldri. Rank forteller at han alltid har elsket Torvald. Torvald skriker til. De som har tatt badstu sammen og vokset hverandres rygger. Og så har Rank hele tiden gått og siklet etter ham. Disgusting! Hvis gutta i dekkbransjen får vite dette er det ute med ham, det er i hvert fall sikkert. Han får Rank til å sverge på å holde tett om sin brennende kjærlighet.

Hvor høyt elsker du meg egentlig, spør Torvald nysgjerrig. Mer enn alt, sier Rank, mer enn livet selv. Torvald funderer på om han kan få Rank til å ta på seg skylden for Røkke-affæren på en eller annen måte. Rank kan for eksempel si at han har forfalsket Torvalds signatur og hacket seg inn på den sveitsiske kontoen hans. Tross alt, hvis man elsker noen mer enn livet selv, vil man vel gjøre alt for den personen, særlig hvis man allikevel har spredning til vitale organer.

fredag, april 25, 2008

På oppdrag for ytringsfriheten!


I dag gjorde jeg noe jeg ikke trodde var nødvendig i Norge i 2008: jeg demonstrerte for ytringsfriheten! Sammen med AUF, SU, RU og Arena X deltok jeg i en viktig demonstrasjon foran Oslo Rådhus for å forsvare retten til ytringsfrihet i 17. mai-toget: Flaggfrihet er ytringsfrihet.

Det var ikke så mange som kom, og det ble også gjort til et poeng av de tilstedeværende medier. Det er nesten ingen som vil gå med AUF-fanen i 17. mai-toget. Litt skuffende! Men for meg fullstendig irrelevant. Så lenge det finnes én person, én person, én eneste jævla person sier jeg deg som ønsker å holde en annen fane enn det norske flagget (eller samiske, eller FN-flagget) i hånden i barnetoget på 17. mai, skal jeg forsvare vedkommendes rett til å gjøre det. Fordi flaggfrihet er ytringsfrihet.

Når Oslos 17. mai-komité tar til orde for at politiske paroler og AUF-faner ikke er velkommen som en del av 17. mai-toget i hovedstaden, er det nødvendig at noen, nemlig den fabelaktige Fabian Stang, setter komiteens arbeid til side og bestemmer selv. Det er også nødvendig at noen, nemlig vi som forstår at ytringsfrihet er flagg- og parolefrihet, tar bladet fra munnen og forsvarer Grunnlovens verdier. Her er den aldeles rørende appellen jeg holdt i anledning demonstrasjonen:

" Flaggfrihet er ytringsfrihet! 17. mai er en flott dag, en unik dag. Vi feirer dagen med glade barn i alle fasonger og klesdrakter, som vifter med flagg, spiser pølser og is, og roper hurra for Norge. Noen barn ønsker også å rope hurra for AUF og framfylkingen, noen barn ønsker å rope hurra for Sverige, noen ønsker å rope hurra for Tyskland, noen barn ønsker å rope hurra for Fabian Stangs demokratiske innstilling. Skal da ikke disse barna få uttrykke sin tilhørighet og sin glede på 17. mai? Skal vi rive disse ungene ut av toget med makt og slenge dem brutalt på glattceller bare fordi de vil uttrykke sin stolthet for sitt egentlige hjemland eller for foreldrenes politiske ståsted?

Nei, sier jeg, nei! Det er en skam og en skjensel å kaste gråtende skolebarn inn på mørke glattceller på barnas egen dag. Hvis ikke barn får lov til å si og gjøre nøyaktig som de lyster i 17.mai toget mister jo hele dagen sin betydning. Da kan vi bare avlyse ytringsfriheten dah. Tenk på stakkars Wergeland! Han vil vri seg panisk i sin grav! Ja, hvis ikke skjelettet hans har gått i oppløsning for lenge siden dah. Det vet jo ikke jeg noe om, jeg er jo ikke patolog heller.

Det finnes absolutt ingen argumenter for å forby politiske paroler i 17. mai-toget. 17. mai er grunnlovsdagen våres. Og grunnloven handler om politiske friheter! Og demokratiet står og faller på politisk deltagelse! Og så skal man forby politiske paroler og faner i selveste 17. mai-toget!? Hvor åns kan man bli dah?

Flaggfrihet er ytringsfrihet!"

torsdag, april 24, 2008

Dukkehjemmet, første akt

Dekk-kongen Torvald kommer fornøyd hjem til sitt velsignede Lykkebo med massevis av pakkenelliker og nye saker til SUVen. Torvald og hans kone, den feterte advokat Nora Helmer krangler godmodig om hans lettsindige forhold til penger og forbruk.

Den polske vaskehjelpen melder at en gjest spør etter Torvald. Det er Chris Ali Linde, hans gamle venn fra drabantbyen. Det har tydelig gått nedover med Chris siden sist, men nå er han i hvert fall løslatt. Chris spør om Torvald kan skaffe ham en jobb i dekkbransjen. Torvald lover å prøve og forundrer seg høylytt over hvor vellykket og heldig han selv er, og hvor sliten og gammel Chris virker. Chris er enig. Det er ikke lett å være uføretrygdet blandingsmisbruker. Da sier Torvald at alt sannelig ikke har vært så lett for ham heller, for eksempel møtte Nora veggen for noen år siden og selv har han hvitvasket 100 millioner kroner for Kjell Inge Røkke mot et vederlag på kun 10 mill. Chris blir sjokkert, og frykter at barndomsvennen har tatt seg vann over hodet.

Sakfører Linn Krogstad fra BA-HR ringer på. Hun vil snakke med Nora. Idet hun er vei ut stopper Torvald henne. Han vil vite hva hun og Nora snakket om.
KROGSTAD (listig). Noe BA-HR-relatert.
TORVALD (nervøst). Du har vel ikke glemt avtalen vår?
KROGSTAD (kjølig). Det kommer an på.
TORVALD. Kommer an på? Vi var jo sammen om dette.
KROGSTAD. Mulig det, men jeg vil ha en høyere stilling innad i BA-HR. Du må snakke med Nora for meg.
TORVALD. Umulig! Umulig! Hun er i jo permisjon for å skrive børnebok og trene på dagtid. Dessuten hører hun aldri på meg. Bare snakker meg etter munnen og lar meg styre fjernkontrollen for at jeg skal tro jeg er sjefen i Lykkebo.
KROGSTAD (insisterende). Men du vet at hun fortsatt er den egentlige sjefen der nede. Hvis du ikke hjelper meg, forteller jeg alt.
TORVALD. Da går du og Røkke med i dragsuget. Du er like innblandet i ”Whitewater” som meg.
KROGSTAD (foraktelig). Ditt nek! Jeg er jurist, du er bilmekaniker -
TORVALD (avbryter). DEKK-KONGE!
KROGSTAD (fortsatt foraktelig):... bilmekaniker med lese- og skrivevansker. Tror du virkelig det er noen ting som knytter meg til den affæren?
Torvald stirrer stumt og skrekkslagent på henne.
TORVALD (sakte). Jeg vet jo hva som skjedde
KROGSTAD. Og hvem tror du mediene vil finne mest troverdig? Dessuten er Elisabeth Skarsbø Moen en av mine beste venninder. (Ler iskoldt og går)

Nora kommer ut av sitt arbeidsværelse. De krangler om penger, Torvalds stadige nye biler, hans generelle overforbruk og infantile kosthold. Nora anklager ham for å feile på disse områdene og flere andre og sier at hun ikke orker fete, uformelige menn med livsstilsdiabetes og dårlige tenner. Hun frykter at hun kan bli frigid hvis ikke Torvald slanker seg, slutter å røyke, begynner å lese skjønnlitteratur og følge med i samfunnsdebatten. Torvald føler at hun ikke respekterer ham som mann, og ringer gråtende sin kjære venn Dr Rank for å diskutere den vanskelige mannsrollen. Rank trøster Torvald etter beste evne og lover å komme på besøk så fort som mulig

onsdag, april 23, 2008

Det virkelige dukkehjemmet

Lykkebo

Personene

Advokat Helmer, pt i permisjon fra BA-HR for å skrive børnebok og trene på dagtid

Torvald, hennes mann, dekk-konge

Chris Ali Linde, uføretrygdet blandingsmisbruker, Torvalds gamle venn

Sakfører Krogstad, Helmers innpåslitne venninne og kollega fra BA-HR

Dr Rank, bekymret kjønnsforsker

Mary Ann, den filippinske au-pairen

Den polske vaskehjelpen

Ivar, Emmy og Bob, Helmers børn

Et bybud

torsdag, april 17, 2008

Frøken Fitteland 2008

Hjertelig aldeles velkommen til Frøken Fitteland 2008! Som jeg håper vil foregå i verdighetens tegn. Alle husker vel skandalen fra i fjor, da Lothiane avslørte at "Frøken" Runar hadde vært gift! NOE SOM ER DISKVALIFISERENDE I DENNE KONKURRANSEN. Vel, her er årets deltagere:

*Little Shop of Horrors, kjent fra TVNorge
*Vår flotte honnørdeltager, Kristin Spitznogel, som er kjendis og "sexolog"
*Per Heimly, en trivelig liten tykksak med stirrende øyne
*En veldig tynn dame med langt hår, som jeg ikke husker hva heter.
*Tror det er med en annen mann også, men jeg husker ikke helt.

Som dere ser er to runner ups fra i fjor som har fått en ny sjanse i år. Flott at dere ikke gir dere selv om dere drar på åra, jenter!

De som dessverre ikke rakk opp i konkurransen i år var Jan Thomas, Fabian Stang, Anders Grønneberg, Peter Vollset, Joacim Lund og Tom Stalsberg. De røyk ikke ut bare fordi de hadde dårlig teint. Her skortet det både på sjarm, ydmykhet, bon ton og vanlig folkeskikk. Men verst av alt var kanskje at de ikke hadde jobbet med sin maskulinitet. Og da har man ingenting i denne konkurransen å gjøre.

Som vanlig er jeg hoveddommer. Nytt av året er at jeg har fått med meg tre flotte meddommere, nemlig Lena Lindgren fra boulevardpressen, Mathias Fosse fra Scientologikirken og Vendela – the supermodel. Lena skal vurdere om deltagerne er smellvakre, gjennomsnittelige eller stygge. Hun skal også vurdere deltagernes "star quality" (kort sagt hvor tjukk eyelinerstreken er + noen kriterier som er Lenas forretningshemmeligheter).

Mathias skal vurdere deltagernes personlighet ved hjelp av et stensilert hefte som han har. Mathias’ fagekspertise er personlighet og personlig utvikling. Så er han da også en av Norges mest tillitvekkende og sjarmerende menn. Alle kan ha noe å lære av Mathias’ vinnende vesen og varme smil! Mathias har også ansvaret for security and surveillance. Og han er ikke redd for å ta i et tak. Så hvis dere psycho bitches fra Ottar og Kvinnefronten dukker opp for å lage KVALM og ØDELEGGE for normale folk som OSS får dere ta konsekvensene SELV.

Vendela the supermodel skal vurdere om deltagerne er sexy eller vulgære (da er det RETT UT), noe som tydeligvis er en vanskelig balansegang for enkelte, særlig for de yngste. Det er tydeligvis ikke alle som har skjønt at dette IKKE er en lurvete PORNO-KONKURRANSE. NEI, dere skal IKKE drive å jukke på oss i fagjuryen som kåte bikkjer. Dere skal IKKE skjemme dere ut på foto sjut. Dere skal IKKE henge rundt i Tollbodgata. Vendela og Grace Kelly gjorde aldri det. Lær av dem. Og dere skal IKKE posere for Vi Menn eller lignende. Vi skal ikke ha useriøse og horete deltagere som driver med nakenbilder. Hvis det dukker opp bilder av brystvortene deres er det RETT UT. Dette er en seriøs konkurranse for hele familien! Dere kan vise alt annet av puppen (fortrinnsvis må dere jo vise en del kropp for at vi skal kunne vurdere dere), men IKKE selve strålekransen. ER DET FORSTÅTT! Dere kan heller ikke vise fitta på bilder. Må jeg virkelig spell it out? Rompeballene - ja. Lår og skinker - ja. Strekkmerker - nei. Celluliter - selvfølgelig ikke. Kjønnshår - NEI! NEI!! Vi er IKKE en sånn konkurranse. For å vinne må du være deg selv, ha en personlighet og utstråling og ikke være vulgær. Og fjerne kroppshåret før du viser deg frem.

I dag har vi hatt undertøysdag og foto sjut i Frøken Fitteland. En flott opplevelse for deltagerne! Foto sjut er jo alle jenters drøm, som du vet. Deltagerne har posert for oss i fagjuryen i nydelig undertøy fra Lindex (for å uttrykke sin personlighet fikk de velge selv om de ville ha lakserosa eller gusjegult). Vi i fagjuryen ga klar beskjed om at alle har litt å jobbe med. Det er visst ikke akkurat kremen av norsk ungdom som har meldt seg på i år. Noen av dere virker forunderlig lite ambisiøse. Hvorfor har dere meldt dere på egentlig? Bare for å elge dere innpå Mathias? Her var det både bingoarmer, fleskevommer, ustelte neglebånd og splittede hårtupper. Dette er utrolig skuffende.

I Sør-Amerika er jo misskonkurranser big business og alle pene jenters drøm. HVORFOR kan det ikke være sånn i Fitteland også? Hvorfor er det bare plain janes og folk med uren hud som som melder seg på? Jeg fatter det ikke. Vi kan ikke SPARKLE frem utstråling, folkens. Og photo shop funker ikke på tv. Og vi er en konkurranse som sendes på tv.

På grunn av den lave kvaliteten på råmaterialet er det derfor fortsatt mulig å melde seg på. Dette vil være en opplevelse for livet og du vil treffe mange spennende gutter og jenter (og jurymedlemmer) som kanskje vil bli dine venner for livet! Et kriterium som jeg har glemt å nevne er at dere ikke kan være lesbiske - vi er ikke en SÅNN konkurranse, men det er selvfølgelig helt ok å være bifil. Spesielt for dere jenter, da.

lørdag, april 12, 2008

Kven skulle trudd

Alle juger, men noen er hvitere enn andre

En undersøkelse foretatt for SKUP viser at 25 % av norske journalister mener det finnes rasistiske holdninger hos kollegaer. Kven skulle trudd!?

fredag, april 11, 2008

Fjordfittegarantiene

Politisk garanti
Jeg ser meg ikke som et naturlig statsministeremne, og garanterer at jeg vil ikke promotere meg selv eller smiske med andre i denne sammenheng.

Oprah and all that crap-garanti
Jeg garanterer at jeg skal kjempe mot Tommy Olssonskolen, dens disipler og pjatterisme. Dessuten skal jeg sørge for at skolen får tilbake sitt rette navn, nemlig Bjørn Gabrielsenskolen. Er det virkelig bare jeg som husker de sinnsvake film-anmeldelsene Bjørn Gabrielsenskolen forpestet samfunnet med før i tiden? Var det virkelig bare jeg som pustet lettet ut da vedkommende skoleleder fikk ny jobb?

Kroppsvasksgaranti
Jeg garanterer at jeg ikke skal offentliggjøre mine rutiner hva angår personlig hygiene, hårfjerning og lignende.

Romangaranti
Jeg garanterer at jeg ikke skal skrive Den Store Norske Innvandrerromanen. Jeg skal heller ikke plage andre med snakk om Den Store Norske Innvandrerromanen.

Kjønnsmaktgaranti
Jeg garanterer at jeg så ofte som mulig skal omtale personer som mannlig ditt og datt, og kun i ytterste nødsfall som kvinnelig ditto. Dette er for øvrig svaret på en utfordring fra Forum Blikktromme og vil fungere som en balanserende hersketeknikk i en ellers ekstremistisk offentlighet.

Rett pronomengaranti
Jeg garanterer at jeg ikke skal misbruke pronomenet ”vi”. Således skal jeg aldri skrive ”vi” når jeg egentlig mener ”jeg”, ”dere” eller ”de der”. Skal også kjempe mot andres pronomen-misbruk ved leilighet.

Grapefruktdiett OG kakeoppskriftgaranti
Jeg garanterer at jeg ikke blir sjokkert over ”paradokser” i ukeblader og abortloven. (Hva?? Kakeoppskrifter OG grapefruktdietten? Alarm! Så forvirrende! For kvinner! Hva? Begynner virkelig livet i 13.uke? Hva! Hva!)

Z-z-z-garanti
Jeg garanterer at jeg ikke skal skrive for å zkape debatt.

Alfabetgaranti
Jeg garanterer at smiley og emoticons ikke er en del av det latinske alfabetet.

Ånsgaranti
Jeg garanterer at jeg vet forskjellen på å skrive om viktige emner og å skrive viktige tekster. Jeg kan garantere deg at jeg ikke skal være trumpete eller bebreide deg for at jeg skriver uviktige tekster.

Garantien er gyldig fra nå og ut neste stortingsperiode.

torsdag, april 03, 2008

Porr, horor och feminister

Petra Östergren
Porr, horor och feminister
Pocketförlaget


Den tidligere radikalfeministen Petra Östergren tegner i denne boka et overveiende positivt bilde av porno og sexsalg – og et entydig negativt bilde av feminister (unntakene er henne selv og et par andre). Dette bygger hun på det hun hele tiden refererer til som sin forskning, noe jeg stusser litt over. No offence, men det virker som om forskning på svensk er det vi kaller å gjøre research. Forskningen hun har bedrevet er å se en del pornofilmer (antall filmer og materialets eventuelle representativitet uavklart, blader og nett utelatt), gå på noen strippeklubber, samtaler med et tjuetalls sexselgere* gjennom flere år (vad de själv tyckte prostitutionen innebar, hur de tyckte att de behandlades i samhället och varför, (...) vad de själv ville föra fram) og en kritisk og interessant gjennomgang av en del svensk prostitusjons”forskning” (med betydelige innslag av manipulasjon) fra 70-tallet som skal ha dannet grunnlaget for landets politikk på området.

Som en motvekt mot nevnte ”forskning” er det ting hun ikke ville berøre i samtalene med sexselgerne, som traumer og oppvekstvilkår: lika lite som jag forsökt få fram uppgifter om Inger Segelstöms eller Gudrun Schymans eventuella svåra uppväxt och privatliv har jag inte gjort det med sexsäljarnas.

Det er forsåvidt et godt poeng, og det har antagelig lettet kommunikasjonen med informantene, som i stor grad gir uttrykk for å være lei av nedlatende forståsegpåere fra bistandsindustrien. På den andre siden mener Östergren at forestillingen om årsakssammenheng mellom for eksempel seksuelle overgrep i barndommen og valget å selge sex er en dum feministisk myte. Det kan så være, men denne myten kan i alle fall ikke motbevises eller avsløres ved simpelthen å hoppe over temaet slik Östergren gjør i sin forskning.

I den grad dette er forskning er det altså kvalitativ forskning. Jeg skjønner poenget med en slik tilnærming til personer, men ikke til pornografisk materiale, som jeg syns hun har en banal og rotete tilnærming til. Utenfor den spesielle, svenske subkulturen Östergren har tilhørt (et slags krisesenter-selvforsvarsmiljø med anstrøk av sekt) er det virkelig ikke en nyhet at seksuelle skildringer ikke er misogyne i seg selv eller at pornografien er mangfoldig og uensartet. Selvfølgelig er pornografien mangfoldig, men er det det som kjennetegner den? Er den mer ensartet enn uensartet, har den en viss slagside knyttet til maktforhold? Når seksualisert vold mot kvinner er en så viktig del av mainstream underholdning, som film, tv-serier og skjønnlitteratur - er pornografien forskånet fra det underliggende tankemønsteret? Det er dette som er interessant, og det er spørsmål som ikke kan besvares med Östergrens lett dunkle forskningsmetode.

Derimot nevner hun en studie fra Australia der landets 50 bestselgende pornofilmer er analysert. Studien viste at kvinnorna var aktiva, hade kontroll och inte porträtterades som sexobjekt utan som aktiva sexuella agenter. (Hvordan mennene ble fremstilt er dessverre ikke opplyst, kanskje fordi leseren forventes å ta det for gitt at menn portretteres som subjekter.) Jeg skjønner ikke hvorfor ikke Östergren i sin forskning har gått systematisk til verks på samme måte. Inntrykket er at dette er en tidligere ekstremist som overveldes av at hun har tatt feil, og derfor vil gjøre bot ved å fokusere på det positive, fremfor å være systematisk og etterrettelig. Om ”gangbang” skriver hun for eksempel at det inte ska översättas med ”gruppvåldtekt”, utan snarare med gruppsex där en persons njutning står i fokus. Men om dette er ideal eller realitet i pornobransjen går hun ikke inn på.

Den falne kvinnen
Det jeg hadde mest utbytte av, og som jeg oppfatter som den minst lettvinte og generaliserende delen av boka, var avsnittene om horestigmaet og den falne kvinnen, ideer som selvfølgelig ikke er forbeholdt anti-feminister. La oss se på noen godbiter:

Hun ser brukt ut, syns bloggeren Spindellett. Hun bør holdes ansvarlig på nett, mener psykologistudenten HvaHunSa.

Det finns en underliggande politisk logik som underordnar kvinnor i forhållande till män, menar sociologen Gail Pheterson. Nyckeln till denna logik är horstigmaet, en social kontrollmekanism som drabbar alla kvinnor och som ständigt gör dem vaksamma på sitt beteende. Kvinnor vet om att kvinnor i den ”dåliga” och ”fallna” kategorien blir betraktade som paria, utstötta ur den sociala gemenskapen och utsätts för straff och sanktioner. Andra kvinnor skyr henne och hon ”tilhör” ingen man som kan beskydda henne.

På grund av kulturella föreställningar som finns om mannlig sexualitet och kvinnlig försvarslöshet har kvinnor tvingats till ett köpslåande som fått konsekvenser både för privatlivet och den feministiske sexualpolitiken. (...) om kvinnor er ”bra” det vill säga sexuellt försiktiga, beskyddar män dem. Om de däremot inte är bra kan män förgripa sig på dem och bestraffa dem.
Jfr det høye antallet nordmenn som mener en kvinne er medansvarlig for voldtekt hvis hun går ute alene, har hatt sex med mer enn én mann eller går i såkalt voldsoppfordrende tøy.

Trots att många kvinnor anser att denna ordning är orättvis, ologisk eller kvinnoförnedrande så är de ändå styrde av den, menar Vance. Jfr den kvinnelige avisredaktøren som stadig kjørte forbi kvinnelige fotgjengere når hun tok taxi hjem sammen med mannen sin, og derfor følte det nødvendig å advare kvinner mot å være ute på kveldstid uten noen til å passe på dem.

Östergrens informanter har glede og personlig tilfredsstillelse av å selge sex, og mener problemet for sexselgere er omgivelsenes - og særlig feministers - holdning. De må holde sin virksomhet skjult eller risikere sosial utfrysning og fordømmelse - formodentlig ikke bare fra feminister. Det vi (dvs jeg) vanligvis forestiller oss mange sexselgere er utsatt for, som vold fra kunder eller følelsesmessige skadevirkninger ser ikke ut til å ha forekommet. Östergren mener derfor at kvinnorörelsens negative holdning til sexsalg dels skyldes en generelt sex-negativ kultur og dels forestillingen om den falne kvinnen og kvinners personlige erfaring med horestigmaet: Horstigmats smittande kvalitet förklarar varför inte flere feminister vill ta sig an prostitutionsfrågan ur sexsäljarnas perspektiv.

Ettersom boka ikke gir noe svar på om Östergrens informanter utgjør et representativt utvalg (hun intervjuer for eksempel ingen øst-europeere eller ungdommer, som jeg ville trodd utgjør en stor del av markedet, gateprostituerte og junkier har hun bevisst utelatt pga tidligere overfokusering på disse) er det vanskelig å vite om utvalgets erfaringer er typiske eller atypiske, eventuelt noe spesielt for situasjonen i vårt alltid så velordnede naboland. Derfor vet jeg ikke om horestigmaet og sex-negativitet er hele svaret på prostitusjonens dårlige omdømme. Men selvfølgelig er det noe i det. Feminismen jo i like stor grad som andre –ismer belemret med politisk daukjøtt og moralister, og som flere kan bevitne er avskyen mot den falne kvinnen, den uforsiktige kvinnen, den dårlige rollemodellen alive and kicking også blant folk som kaller seg feminister.

Det finnns också en förväntan på att den falna kvinnan ska uttala ånger och gör hon det har hon mycket att vinna.

Feminister = radikalfeminister = svikere?
Jag brukar säga att först var det svartrockarna, sen vitrockarna och sen rödstrumparna. Där kyrkan skuldbelade oss och läkarna sjukdomsförklarada oss gör kvinnorörelsen båda delarna.
Lilian Andersson


Dette sitatet oppsummerer både hvordan Östergren og sexselgerne omtaler feminister. Det er liksom ingen ende på all jævelskap feministene har stelt i stand for sexselgere. Jeg kan skjønne at sexselgerne er entydig negative til feminister, siden vi snakker om personlige erfaringer, jeg er mer skeptisk til Östergrens fremstilling (og utvalg) av feminister, som må kunne kalles nattsvart. Et annet eksempel på hvordan hun tenker: feminism [kan] också handla om att kvinnor kväser det som inte anses passande, (…) feminister finns ju i dag innom byråkratin. For å låne hennes egne ord: Det er då det kan kännas lite hopplöst att diskutera vidare. Faktisk!!

Jeg fatter at poenget med debattbøker er å polemisere og til dels mane frem skremmebilder av motparten, men for min del blir det litt over kill. Er den svenske kvinnorörelsen virkelig så gjennomført klein eller er det bare den rollen den tildeles på den gode, gamle måten?

Et annet spørsmål, som Östergren også stiller, er om dette i det hele tatt dreier seg om feminisme eller om svensk dogmatisme og væremåte. Skyldes den svenske sexkjøpsloven (radikal)feminisme eller generell svensk moralisme? Så vidt jeg skjønner går Östergren for det første fordi hun har møtt så mange sprø (radikal)feminister, men jeg går for det siste, for jeg har faktisk møtt veldig mange merkelige og opphengte svensker.

Svensken er jo ofte litt spesiell som type.

Jeg syns det er påfallende at både Petra Östergren og Liv Jessen har bakgrunn fra et såkalt radikalfeministisk miljø, noe de får mye polemikk ut av. Desto mer irriterende er det at de verken definerer hva radikalfeminisme er, eller problematiserer hvor innflytelsesrik eller marginal radikalfeminismen er/har vært. Utfra det de skriver skjønner jeg at radikalfeminisme er noe skikkelig crazy og guffent og de har dårlige personlige opplevelser å vise til. Men jeg får ikke svar på om denne ideologien har hatt noen som helst relevans utenfor de spesielle og ganske små miljøene Östergren og Jessen har tilhørt.

Dessverre er det fristende å spekulere i om dette er personer som først og fremst trekkes til det ytterliggående og aktivistiske, og om det kan være litt hipp som happ hvor de ender opp. For eksempel skriver den omvendte radikalfeministen Östergren:

En del skiljer mellan ”påtvingad” och ”frivillig” prostitution. Den uppdelingen kan man i och för sig göra, men det är lite förenklad. För finns det verkligen något som är helt och hållet ”frivillig” när det kommer till lönearbete och livsval? (...) Uppdelingen gör också att just tvång i prostitution blir skiljt från annat påtvingad arbete, om det så handlar om att arbeta med jordbruk, i hem eller på fabriker.

Jeg er nok av dem som har et litt forenklet syn på prostitusjon. For jeg syns definitivt at "just tvång i prostitution" er noe helt annet og verre enn andre typer tvang/slavearbeid/livegenskap (som er ille nok i seg selv). Jeg kan heller ikke forstå hvordan sex kan sammenlignes med arbeid generelt. Dette synet deler også flere av sexselgerne i boka. De gir uttrykk for at å selge sex bare passer for ”sterke” personer og er såpass spesielt at det ikke kan sammenlignes med vanlig arbeid, selv om det er noe de personlig trives med. Prostitusjonsforskeren Östergren er altså mer avantgardistisk eller radikal i sin tilnærmning til sexsalg enn mange av de sexselgerne hun har intervjuet. Det er jo interessant.

Forskningsnytt: arbeiderklassekvinner passer bedre til å selge sex!
Mens Östergren er sterkt kritisk til prostitusjonsutrederen Inga-Britt Törnell som mener menn passer bedre til å selge sex enn kvinner (män anses ha störra förmåga att isolera sexuella aktiviteter som enskilda händelser medan kvinnor är mera känslomässigt involverade och därmed mer sårbara), har hun ingen innvendinger mot den norske sosiologen May-Len Skilbreis teori om at arbeiderklassekvinner passer bedre til å selge sex enn middelklassekvinner, ettersom arbeiderklassekvinner kan ha et mer instrumentelt forhold til sex.

Denne teorien har Skilbrei kokt ihop etter å ha gjort feltarbeid på et såkalt massasjeinstitutt der de fleste massøsene hadde arbeiderklassebakgrunn og lest forskning om hvordan tjeier använder kvinnlighet och sexualitet i skolmiljö. Forskningen skal ha vist at arbeiderklassejenter har et mindre romantisert forhold til kjærlighet og sex enn middelklassejenter. Oversatt til prostitusjonsutrednings-svensk kan vi altså si at arbetarkvinnor anses ha störra förmåga att isolera sexuella aktiviteter som enskilda hendelser, medan medelklasskvinnor är mära känslomässigt involverade (romantiserar sex) och därmed mer sårbara.

Middelklassekvinnen slik vi kjenner henne.

Östergren knytter denne teorien til sin observervasjon at kvinnor med medelklassbakgrund verkar oftare se prostitution som et extraknäck under en viss tid av sitt liv, som under studietiden , mens kvinnor med mindre priviligerad bakgrund oftere uppfattar prostitutionen som et heltidsarbete. Mens Skilbrei erkjenner at arbeiderklassen er mer sårbar på arbeidsmarkedet, er Östergren ikke interessert i det økonomiske sporet. Det er øyensynlig det frie individuelle valg og de personlige (om enn klassebestemte) verdier som gjelder, ikke hvordan sosioøkonomisk status gir muligheter og begrensinger. Hvis dette er tilstanden i folkhemmet er det jo bare å gratulere.

Om det er lignende skiller mellom middelklassemenns og arbeiderklassemenns forhold til seksualitet problematiseres ikke. Men det er kanskje bare fordi vi ikke snakker om menn på den måten i vår kultur. Jeg kan i alle fall ikke huske én eneste diskusjon om middelklassemenn vs arbeiderklassemenn, mens det er standard å sette middelklassekvinner og arbeiderklassekvinner opp mot hverandre i alskens sammenhenger. Og resultatet er som vi vet at middelklassekvinner fremstår som temmelig nedsnødde og bornerte, i motsetning til de ekte og flotte arbeiderklassekvinnene. Som Östergren så forutsigelig skriver om arbeiderklassekvinnene: Sex för dem är heller inte så märkvärdigt.

Det forblir uklart om de økonomiske klassenes ulike seksualmoral også gjelder kjøp av sex. Hvis det er slik at sexhandel er et utrykk for arbeiderklassens avslappede og instrumentelle forhold til sex og feministers motstand et uttrykk for middelklassens romantisme, er da også kjøperne først og fremst fra arbeiderklassen? Eller er det slik at sex er en tjeneste arbeiderklassen passer til å tilby og middelklassen (og overklassen) passer til å benytte seg av? Vel, Östergrens forskning går dessverre ikke inn på dette interessante emnet.

Etnisk bakgrunn er heller ikke problematisert, på tross av at en høy andel av sexselgere i Vest-Europa har etnisk minoritetsbakgrunn, og på tross av at den en informanten med minoritetsbakgrunn er den definitivt mest entusiastiske sexselgeren. Med Skilbreis metode må vi nødvendigvis spekulere i om de innfødtes seksualmoral skiller seg fra for eksempel albaneres og afrikaneres og om sistnevnte har et mer instrumentelt, mindre romantisk forhold til sex. Men Östergren utelater altså det etniske perspektivet, noe jeg opplever som en svakhet ved forskningen hennes.

Inntrykket jeg sitter igjen med er gjennomgående at Petra Östergren driver med rosemalende liksomforskning for å oppveie for tidligere svartmalende liksomforskning. Man kan jo sympatisere med utgangspunktet, og som debattbok har den sikkert fungert etter hensikten, men utover det er det naturligvis vanskelig å få noe ut av Östergrens forskning når det virker som om hun først og fremst er ute etter å misjonere og overbevise, altså bevise, ikke motbevise sine teorier (porno = bra, selge sex = bra, feminister = dårlig). Allikevel er Porr, horor och feminister en artig og interessant bok som jeg absolutt kan anbefale, spesielt ettersom en kopi av det svenske forbudet mot kjøp av sex ser ut til å være på trappene. Og dessuten, la oss støtte den kundevennlige og sympatiske svenske bokbransjen så ofte vi kan, slik at den kan vokse og blomstre. Til latterlige 58 kroner er dette selvfølgelig et røverkjøp.

*En viktig definitionsfråga är vad den som säljer sex ska kallas och om det är ett arbete eller inte att sälja sex. (…) Många menar att termen prostituerad antyder passivitet, att något görs med kvinnan, inte att hon gör något själv. Hon är prostituerad. Det går att jämföra med andra benämningar, man säger inte ”sjuksköterskad” eller ”gruvarbetad” eller ”advokatad”. "Prostituerad" atyder också en identitet eller ett slags socialt och psykologisk drag hos kvinnor. Det är något hon är, inte något hon gör.

tirsdag, april 01, 2008