onsdag, februar 28, 2007

Når høyrefolka endelig kommer til orde

Alle syns vel at det er fryktelig leit at nesten ingen Høyre eller Frp-velgere ønsker å ta journalisthøgskolen eller jobbe i media. For det er det som er grunnen til at de samme Høyre og Frp-velgerne bruker så mye tid på å syte og bære seg over at nesten ingen journalister stemmer Høyre eller FrP. Tenk å få slippe det maset. Tenk så hyggelig det ville ha vært. Men hei, vi har jo levd i et fritt land helt siden 9. april 1945. Det ville liksom ikke føles rett å tvinge høyrefolka til å ta jobber de ikke vil ha. Så vi må kanskje forsone oss med at så lenge vi lever i et fritt land vil mediene være preget av de folka som faktisk vil jobbe der. Men så var det dette med høyresidens problemstillinger og vinklinger da. Det er da synd at de aldri kommer til uttrykk i den enspora, norske medieoffentligheten. Så det er fint at det i alle fall fins én høyremann som vil bidra til å øke mangfoldet i det offentlige ordskiftet og glede oss med høyresidens spennende og interessante vinklinger, nemlig Hallgrim Berg. Slik gikk det da han ville zkape debatt:

De mest beinharde motstandarene av [demokrati] er de islamske Sunniane (…) I dag er dei inne i nær seksti land og er like fanatiske som Wahhabiane, sine ideologiske søskenbarn: anti-vestlige, anti-moderne, anti-kristne, anti-jødiske.

Så jeg vet ikke. Men det er akkurat som om det ville vært bedre å være spart for høyrefolkas bidrag til debatten.

tirsdag, februar 27, 2007

I enkelte kulturer

Nytt fra Kuksure Tidende:

Fouzia Hashi forteller at i enkelte kulturer er det kvinner som får ansvaret for voldtekt. Det kan være nok at de har gått alene, eller kledd seg utfordrende.

Ja, slik er det faktisk i enkelte kulturer. For eksempel i Aftenpostens redaksjon.

fredag, februar 23, 2007

Dagbladet veileder DEG - verken mer eller mindre

NYTT FRA DAGBLADET! HITTIL UKJENTE FAKTA OM DET NORSKE SPRÅK AVSLØRES!

Øverst på svartelista står ordet neger. Knapt noen i Norge vil i dag offentlig si eller skrive neger for å betegne en person med mørk hudfarge som opprinnelig stammer fra Afrika sør for Sahara. Selv om altså ordet i seg selv er nokså nøytralt; det er kommet til oss fra de sjøfarende portugisere på 1500-tallet via latin, og betyr svart - verken mer eller mindre.

Dette sto altså å lese i Dagbladet i går under overskriften Språklig veiledning. Jeg personlig må nå rette en takk til denne gnistrende gode kvinneavisa. Fordi jeg nå har lært noe virkelig oppsiktsvekkende nytt om språk. Jeg har lært at et ord store deler av befolkningen mener er rasistisk og krenkende "i seg selv" er "nokså nøytralt". Vi som oppfatter dette som et særdeles lite nøytralt ord tar altså feil. Fordi det finnes en fasit på hva ord betyr "i seg selv"! Og så jeg har lært at et ord, i dette tilfellet neger, bare har én betydning - verken mer eller mindre. Et ord har ingen bibetydninger, ingen undertoner og ingen historie. Det er som om språket er avviklet og erstattet med matematiske formler. Det er jo fantastisk, nærmest helt utrolig. Ja, faktisk akkurat det - ikke til å tro.

onsdag, februar 21, 2007

Neurobiologi is not the only fruit

Kjære landsmenn! Lyckliga gatan! a) Det er kongens bursdag og b) det er problemer innad i Sverige! Det gjelder neurobiologien! The Swedes are fighting amongst themselves! I et svar til dette skriver professor i neurobiologi Annica Dahlström om forskjeller mellom kvinners og menns intelligens:

Männens kurva visar sig vara flackare, vilket ger intryck av att det finns fler män med låg intelligens men även fler med hög intelligens. Kvinnliga genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta män.

Personlig ville jeg nok ha sagt det slik:

Mannliga genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta kvinnor.

Eller: mannliga genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta män.

Eller: kvinnliga genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta kvinnor.

Eller: genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta människor.

Det er jo innlysende. Det er ikke akkurat rocket science, og heller ikke neurobiologi. Så hva er poenget? Jeg mistenker at det professor Dahlström forsøker å si er at det er færre kvinnelige enn mannlige genier. Jeg innrømmer at jeg gjetter nå. Det virker som om det ikke er så viktig med presise formuleringer i neurobiologien, så jeg er åpen for at hovedpoenget hennes kan være noe helt annet.

Det er i alle fall udiskutabelt at det er flere mannlige enn kvinnelige genier. Men er årsaken til dette hjernemessige kjønnsforskjeller? Tja. Det er selvsagt ingen tvil om at det er biologiske forskjeller mellom kjønnene. Det er antagelig heller ikke tvil om at geniers hjerner skiller seg fra ikke-geniers hjerner. Det jeg lurer på er hvordan man blir et geni eller la oss si ekstremt intelligent. Ingen er vel født genial, selv om mulighetene til å bli intelligent er til stede i større eller mindre grad allerede fra fosterlivet. Såvidt jeg vet er det vitenskapelig bevist at japanere generelt har høyere IQ enn andre nasjonaliteter, noe som er antatt å ha sammenheng med japaneres høye inntak av essensielle fettsyrer fra fisk - ikke at japanere som sådan er utstyrt med en annen type hjerne enn andre nasjonaliteter.

Spørsmålet blir derfor: hva er en hjerne? Og hvordan blir en hjerne det den er? Det virker som om professor Dahlström forveksler hjerne med skjebne, noe gitt. Hun skriver for eksempel:

Glöm inte att vi har en hjärna som formats under miljontals år av evolutionära tryck, där omhändertagandet av avkomman spelat den mest avgörande rollen. Det är därför vi i dag fortfarande har två typer av beteenden och två typer av hjärnor, som genererar dessa beteenden.

Vel, det var nytt for meg at menneskeheten har to typer hjerner og to typer adferd. Jeg trodde faktisk at mangfoldet var større enn som så. Ok, dette er muligens neurobiologiske fakta. Men hvordan menneskeheten har tatt seg av avkommet gjennom millioner av år, det vet vi faktisk svært lite om. Vi vet noe om de siste 2000/2500 årene. Lenger tilbake kan vi bare gjette, ikke vite. Det finnes ikke muntlige kilder, ikke skriftlige, ikke arkeologiske levninger, ikke neurobiologiske bevis som kan si noe sikkert om dette.

Om biologiske kunnskaper skriver hun at de berättar för oss vilka vi egentligen är; människor av kött, blod, gener och hormoner. Dessa verkligheter kan ingen blunda för.

Det kan så være, men det finnes også andre sider av virkeligheten, som professoren kanskje ikke blunder for, men i alle fall glemmer å nevne. Det er den sosiale delen. Ikke engang en professor i neurobiologi kan være bekjent av å overse den.

Det virker som om professor Dahlström mener hjernen er en slags statisk kjønnsdel, en skjebne vi får utdelt og som vi må avfinne oss med. Det er uforståelig for meg. Jeg er absolutt ikke professor i neurobiologi og jeg skal da ikke leke kvakksalver, men jeg trodde det var udiskutabelt at hjernen er en sosial muskel som endrer seg og utvikler seg etter hvordan den brukes. Som kan blomstre under de rette betingelsene og som kan visne hvis den ikke brukes. Noe som kanskje kan forklare hvorfor høy utdannelse og høy aktivitet ser ut til å være en slags vaksinasjon mot Alzheimer og hvorfor flerspråklighet ser ut til å ha samme funksjon.

Og hvordan du bruker hjernen har ikke bare med kjøtt, blod, gener og hormoner å gjøre. Hvordan vi får anledning til å bruke hjernen avgjøres såvidt meg bekjent først og fremst av sosiale forhold. Noe som vel er årsaken til at også dette er udiskutable fakta:

Svarta genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som vita genier.

Muslimske genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som judiske genier.

Nå finnes det de som mener svarte hjerner som sådan er annerledes enn hvite, og muslimske hjerner annerledes enn jødiske og at dette forklarer saken. Jeg gidder ikke å ta den diskusjonen. Jeg ser ikke på dette som ubehagelige neurobiologiske sannheter, men som en beklagelig sosial virkelighet. Så kan man innvende at forholdet svarte/hvite og muslimer/juder ikke kan sammenlignes med kvinner/menn. Noen tror for eksempel at kvinner og menn nå har like muligheter og at det beviser at de viktigste forskjellene mellom kjønnene er biologiske, ikke sosiale. At det er kvinners "omsorgsgen" og biologiske hang til underkastelse som er årsaken til at kvinners arbeid konsekvent nedvurderes og underbetales osv. Og altså at årsakene til at de fleste genier er menn er biologiske, slik professor Dahlström vil ha oss til å tro. For oss som tror at menneskene er noe mer enn kjøtt, blod, gener og hormoner finnes imidlertid en annen forklaring:

Det var i gymnasiet, och en lärare kom med den insinuanta gamla frågan om varför det inte har funnits någon kvinnlig Shakespeare och Beethoven. Han log, men bakom glasögonen triumferade blicken. Jag var sjutton år och svarslös. (....) Varför fanns ingen kvinnlig Shakespeare eller Beethoven? Det var långt senare som jeg förstod att frågan var både förlegad och ointelligent. Den var hämtad från 1800-talet, då kvinnors underlägsna intelligens ansågs bevisad av bristen på kvinnliga genier. Men hur skulle kvinnor mäta sig med en elit av män när de var omyndiga, outbildade, medellösa och instängda? En skapande eller forskande passion är alltid krävande, ofta asocial och många gånger tävlingsbenägen. Män kunde arbeta som besatta med att omvandla sine kunskaper till något nytt. Men kvinnor fick varken kunnskaper eller tid att omvandla dem, och de fick absolut inte vara besatta. Skulle de skriva fick det bli på ständigt avbrutna småstunder i vardagsrummet, fjärran från de manliga kollegernas studier, resor och stimulerande liv.

-Nina Burton, Den nya kvinnostaden

tirsdag, februar 20, 2007

Kvinneligheten denne uka: lydighet, konformitet og passiv læring

Leste jeg i Dagbladet i går:
Bråk og uro i klasseromet kan ofte være uttrykk for at gutter blir provosert av den feminine læresituasjonen, mener Kåre Heggen, professor i Volda.

Han mener også dette:

-Skolen har tradisjon for å legge vekt på egenskaper som lydighet, konformitet og passiv læring. Det er egenskaper som gjerne scorer høyt i aktiviteter som lesing, lytting og reproduksjon av kunnskap - og som passer bedre for jenter enn gutter.

Og vår alles kjære utdanningsminister, vår kjære Herr Rosa Tyllkjole himself, Øystein Djupedal er som vanlig opptatt av kjønns-stereotypier:

-Framover blir det en stor utfordring å sørge for at skolen i større grad tilpasses guttene. Vi må lage en mer maskulin arena, slik at gutter føler større gjenkjennelighet enn de gjør i dag. (...) Det bør ikke være noe i veien for å bruke mer av det moderne tidas språk - som data og action - i stedet for de mer klassiske virkemidlene.

Her hadde jeg tenkt å argumentere mot dette fjolleriet, men så viste det seg at jeg ikke gadd.

Det jeg lurer på er om det virkelig har foregått et backlash eller om lommer av det norske samfunnet - som for eksempel utdanningsdepartementet og SV - bare har stått bom stille siden 1950. Jeg heller vel mest mot det siste alternativet.

Jeg lurer også litt på hvorfor "den gnistrende gode kvinneavisa" Dagbladet gjør dette mot meg. Gjør de det for leke VG og være irriterende eller er det for å være greie sånn at jeg skal få noe å blogge om? Jeg skjønner at det ikke er Dagbladets feil at utdanningsministeren og den mannlige professoren er nuts, men jeg fatter bare ikke hvordan det er mulig å lage en sånn sak og i tillegg skrike ut over hele førstesida -SKOLEN ER FOR FEMININ uten å stille disse folka ett, eneste kritisk spørsmål.

...

På villstrå

søndag, februar 18, 2007

Bu-hu feministpolitiet

Bu hu! Bu hu hu! Hvorfor skal vi kvinner alltid være så strenge mot hverandre? Bu hu. Hvorfor skal vi kvinner kontrollere hverandre hele tiden? Hvorfor skal vi alltid være kvinne verst? Det er så leit å trist atte. Det ville jammen være mye bedre om vi kvinner kunne være enige om saker og ting i stedet for å kritisere hverandre og sånne fæle ting. For det føles litt kneblende.

Ja, sånn er det hvis vi skal tro filmregissør Eva Dahr, som sier dette i Dagbladets papirutgave etter kritikken av rollefiguren Ida i Mars og Venus:

-Det er tydelig at feministpolitiet har vært på ferde her. Det er voldsomt hvordan vi kvinner skal kontrollere hverandre. Dette forminsker jo mulighetene til mangfold av kvinneroller i filmene. Det er jo et mylder av muligheter, men man blir litt kneblet av slik kritikk.

På hvilken måte slik kritikk kan forminske mulighetene til mangfold av kvinneroller i film eller i det hele tatt være kneblende er noe jeg personlig ikke er istand til å forstå, men ok da. Det er sikkert innenfor det Berthold Grünfeld kaller normalvariasjonene å mene at litt kneblende at det finnes kvinner som har andre oppfatninger enn en selv.

Som kvinne burde jeg kanskje hjelpe og støtte stakkars Eva Dahr i denne saken. Eva Dahr, min medsøster, er sikkert en sterk og flott kvinne. Noe annet ville vel være uhørt i norsk film. Såvidt jeg vet er alle kvinner innad i norsk film sterke og flotte. Selv om de sjelden bærer en film, selv om de nesten aldri får hovedroller, selv om de stort sett er redusert til WAG. Kvinner i norsk film er altså litt som muslimske kvinner, og de er jo som kjent utrolig sterke og flotte.

Men er Ida i Mars og Venus sterk og flott? Jeg veit ikke, for feel good-filmer er alltid feel bad for meg. Produsent Silje Hopland Eik sier dette:

-Hvorvidt Ida er en sterk kvinne handler ikke om hva slags musikk hun hører på eller om hun er god på å bygge IKEA-møbler.

Tenk på det, jenter og girls. Det er jo fantastiske nyheter. Det er usikkert hva som er mest oppsiktsvekkende, disse nye opplysningene om kvinners styrke eller at folk i 2007 fortsatt sitter og jabber om "sterke kvinner" på denne måten.

KAN NOEN SI MEG HVA EN STERK KVINNE ER?

SKRIV INN TIL FJORDFITTE HVIS DU HAR FILLA PEILING PÅ HVA DET ER

Tilbake til produsent Eik:
-Vi har prøvd å lage en kvinne folk kan kjenne seg igjen i.

Og det er akkurat det som er problemet. For å lage en kvinne "folk kan kjenne seg igjen i" er selvsagt noe helt annet enn å skape en troverdig person. En kvinne folk - folk flest? - kan kjenne seg igjen i er tydeligvis et slags Frankensteins monster lappet sammen av angivelig kvinnelige trekk, som å ikke kunne skru sammen møbler selv om man er arkitekt, som å være hjelpeløs rent praktisk - så sjarmerende! så søtt! så typisk! å, vi kvinner altså! - og ha rævva musikksmak.

Hvem er det egentlig som kjenner seg igjen i en sånn kvinne? Ikke jeg. Det eneste jeg kjenner igjen her er det mannlige blikket.

fredag, februar 16, 2007

NOKAS-dommen - explain it to me!

Jeg skjønner ikke noe særlig av NOKAS-dommen, må jeg si. For eksempel dette:

For Schumann vil det på bakgrunn av hans tidligere dommer kunne sies at det foreligger gjentakelsesfare. Han har forstraffer som i så måte kan vektlegges, jf straffeloven § 39c nr 1 siste punktum. Lagmannsretten er dog under noen tvil kommet til at en lengre tidsbestemt straff vil være tilstrekkelig til å verne samfunnet i det gjentakelsesfaren for alvorlig kriminalitet ikke vurderes som kvalifisert, dvs nærliggende vurdert i dag ut fra en tidshorisont på ca 10 -13 år frem i tiden. Hans alder på løslatelsestidspunktet vil være et moment i denne vurderingen.

Den siste setningen betyr vel på vanlig norsk at alderen ikke er det eneste momentet i vurderingen. Hva er de andre momentene? Hvorfor redegjøres det ikke for dette? Er det meningen at jeg skal sitte og gjette meg frem?

Anywayz. Om 13 år er Schumann 53 år. Men han skal vel ikke sone mer enn 2/3 deler av straffen? Det er ca 8,5 år. Dessuten får han varetektsfradrag på 1258 dager, ca 3,5 år. Hvordan matematikken er her skjønner ikke jeg, men hans alder ved løslatelsestidspunktet kan da umulig være så mye som 50. Han vil såvidt jeg forstår være minst 6 år yngre enn William Pettersen var da han deltok i NOKAS-ranet – noe han nå er dømt til 4 års fengsel for. Når denne høye alderen ikke hindret William Pettersen i å delta i alvorlig kriminalitet – hvorfor er det annerledes i Kjell Alrich Schumanns tilfelle? Explain it to me!

torsdag, februar 15, 2007

Jakten på kvinneligheten eller synet av høyhælte sko i snø

Among the nomads of the Pontic Steppe, women were at times powerful: not in the condescending, male sense of silky persuasiveness in beds or over cradles, but directly. They ruled; they rode with armies into battle; they died of arrow-wounds or spear-stabs; they were buried i female robes and jewellery with their lances, quiver and sword ready to hand. In their graves, a dead youth sometimes lies across their feet. A man sacrificed at the funeral of a woman?
-Neal Ascherson, Black Sea

Well, those were the days. Men det er andre tider nå. Det er kuksure tider nå. Som side 22 i Aftenpostens morgennummer 14. februar illustrerer på en fryktelig lei måte. Der har den kvinnelige journalisten May Britt Brøyn, en kollega av bizarro-feministen Hilde Haugsgjerd, når jeg tenker meg om, skrevet en kuksur artikkel kalt Jakten på den feminine, en artikkel som er så rævva og innforjævlig at den ikke er tilgjengelig på nett. Egentlig har Drusilla sagt alt jeg hadde tenkt å si om denne saken, men vi kan da koste på oss å repetere høydepunktene, bare for å minne oss om at verden ikke går fremover, men tvert imot sitter fast i den hengemyra som er 1950-tallet, og at hvis du har lyst å slenge dritt om kvinner har du forsatt carte blanche i norske medier.

May Britt Brøyn, den kvinnelige journalisten:
Etter mange år på barrikadene med kamp for likestilling og rettferdig lønn, er kvinnene i gang med en ny kamp: å ta tilbake sin egen kvinnelighet - som ble borte et sted på veien. For til tross for en "kvinnefrigjøring" som har gjort kvinnen både selvstendig og sterk, er hun idag på mange måter fortsatt ikke fri. Ikke fri i forhold til sitt eget kjønn og sin egen kvinnelighet.

Sara Fossum, mastergradstudent i kvinnelighet:
-Under frigjøringskampen har den sosialrealistiske kvinnen mer enn noen gang tilegnet seg mannlige egenskaper for å nå frem. Og hun har mistet mye av kvinnen i seg underveis

"Trendanalytiker" Ole Petter Nyhaug:
Ja, jenter under 29 år svarer rett ut at de mener likestillingen har gått for langt, sier Nyhaug. Og han mener å registrere at jentene ikke bare er blitt mer opptatt av kvinnelighet. De er blitt så bevisste på sin egen kvinnelighet at de bruker den strategisk for å oppnå sine mål.

Klesdesigner Nora Farah:
-Tenk deg bare synet av en lekker høyhælt sko i snø - så kvinnelig! Det så vi aldri tidligere - alle var så praktiske. I dag velger mange kvinner å fryse bitte lite grann for kvinneligheten.

Filmskaper og reklamemann Stein Leikanger, eller den anerkjente film og reklamemannen Stein Leikanger, som Brøyn kaller ham:
Jeg kan ikke komme på mange filmer de siste 20 årene som hyller den myke, feminine kvinneligheten, eller kvinnen som en erotisk, sensuell, feminin, mystisk og besnærende skikkelse. (...) Vi er i en læringsprosess, men foreløpig er det langt igjen til kvinnene vi finner hos Bergman, Fellini, Truffaut eller Almodovar.

Nå kan du velge om du vil le eller gråte eller si opp abonnementet. Selv foretrekker jeg å ta en nærmere titt på trendanalytikeren som har funnet ut at jenter er blitt "så bevisste på sin egen kvinnelighet at de bruker den strategisk for å oppnå sine mål". Her har vi han:Det som plager meg er at trendanalytiker Ole Petter åpenbart ikke er særlig opptatt av sin mannlighet. Dette er jo ingen erotisk, sensuell, maskulin, mystisk eller besnærende skikkelse - så langt derifra. Jeg ser ikke her en mann som feirer sin mannlighet eller bruker mannligheten sin bevisst for å nå sine mål. Jeg ser bare en slesk, feit gubbbe med en ustelt ragg kjønnshår midt i trynet. Sosialrealistisk kanskje, men akk så lite sensuelt. Dessuten gjemmer han mannligheten sin i en praktisk *grøss* flagrende gevant som fremfor å fremheve mannekroppen, skjuler den. Når jeg ser sånne gubber som dette så tenker jeg at de sikkert drømmer om unge jenter som "bruker kvinneligheten strategisk". Jeg tror de drømmer om det så mye at de tror at unge jenter har sagt at det er sånn. Så når de ser en søt jente, kanskje kledd i singlet, føler de at det er bevist. Sånn gjør feite, sleske gubbers egen psykiatri til analyse - og hvis de er riktig heldige kommer det på trykk også. Bare spør Jan E. "Singlet" Hansen. Og Paven. Og så mange, mange andre. Men nok om det already.

Her er resten av spørsmålene vi ikke får noe svar på, og som den kvinnelige journalisten May Britt Brøyn ikke klarte å stille fordi hun er så kuksur eller fordi hun er en dårlig journalist eller kanskje bare fordi hun er en helt vanlig kvinnehater som har en helt vanlig dag på jobben:
Hvem er denne kvinnen det er snakk om hele tiden? Det bor ca 3,3 milliarder kvinner (korrigert for gynocid - jeg er usikker på tallene) på jorda. Hvem av dem er det egentlig snakk om her?
Hvis "kvinnen" ikke er fri i forhold til sitt eget kjønn - er "mannen" det?
Er noen mennesker helt frie?
Blir vi eventuelt friere i forhold til vårt eget kjønn av å lese Aftenposten?
Hvem eller hva er den sosialrealistiske kvinnen?
Hvor kan hun påtreffes?
Hvilke studier viser at hun har mistet kvinnen i seg?
Hvorfor er synet av en høyhælt sko i snø så kvinnelig for Nora Farah?
Er det fordi det er forbundet med lidelse og en viss fare for beinbrudd?
Er det den forsiktige, trippende gangen man får av høye hæler på is?
Eller fordi man ikke kan løpe fritt eller gå stødig i pumps i snø?
Er det fordi man trenger noen å støtte seg på - som en eldgammel benskjør dame med anoreksi?
Er dette i så fall den samme "kvinneligheten" som i snørte føtter?
Hva er så jævla kvinnelig med det?
Hvem er disse jentene under 29 som mener at likestillingen har gått for langt?
Hvilke studier viser dette?
Hvor mange ble spurt, og hvor mange av dem syns likestillingen har gått for langt?
Hva ligger i at "likestillingen har gått for langt"?
Ønsker disse jentene for eksempel enda større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn?
Har trendanalytikere økonomiske og faglige ressurser til å gjennomføre seriøse studier?
Eller går "trendanalyse" ut på å høre litt rundt blant venner og kjente?
Hvor og hvordan har Ole Petter "registrert" at "jentene ikke bare er blitt mer opptatt av kvinnelighet. De er blitt så bevisste på sin egen kvinnelighet at de bruker den strategisk for å oppnå sine mål"?
Hvilken metode er brukt for å registrere dette?
Jenter har blitt mer opptatt av kvinnelighet enn hva?
Hvordan er kvinnelighet definert her?
Hva betyr det nøyaktig å bruke sin egen kvinnelighet strategisk for å oppnå sine mål?
Betyr det å ligge seg til topps?
Betyr det å vise puppene til dørvakta?
Eller underbuksa, hvis han foretrekker det?
Betyr det å flørte med potensielle mannlige arbeidsgivere, for eksempel overvektige, sjuskete trendanalytikere på jobbintervju?
Hvor mange norske filmer har vi sett de siste 20 åra som hyller den maskuline mannligheten, eller mannen som en erotisk, sensuell, maskulin, mystisk og besnærende skikkelse? Selv har jeg til opplysning ikke sett én!
Er det ikke også veldig langt igjen til mennnene vi finner hos Bergman, Fellini, Truffaut eller Almodóvar i norske filmer?
Fnnes det i det hele tatt norske filmskapere som når Bergman, Fellini, Truffaut eller Almodóvar til tærne?
Ikke det?
Ikke engang den anerkjente filmskaperen Stein Leikanger?
Finnes det ingen grenser for hvor mye skit Aftenposten kan smøre utover sidene sine?
Ikke det?
Så alt er som før altså?

Prinsesse Lea har ”brukt sin kvinnelighet” Aftenposten-style
mens Mihoe lurer på hva Hilde Haugsgjerd vil si
og... Pike Mot Samtiden er tilbake! På jakt etter den tenkende journalist

mandag, februar 12, 2007

Enhver tosks rettighet

Ring, ring

-Ingen kommentar!
-Riksadvokat Busch, antar jeg?
-Tjommi! Så hyggelig. Hvordan går det? Hvordan kan jeg hjelpe deg?
-Jeg ringer om niqab-forbudet, riksadvokat.
-Okei.
-Det er opprørende!
-Okei.
-Det er tydelig at argumentene fra Lars Gule om at niqab ødelegger undervisningen er en ensidig teoretisk forestilling fra en person som aldri har brukt niqab i arbeidssituasjonen. Jeg er norsk bankraner og jeg har brukt en variant av niqab gjennom en lang og innbringende yrkeskarriere. Jeg har aldri hatt noen problemer med å kommunisere med folk i arbeidssituasjonen. Snarere tvert imot, faktisk. Jeg har opplevd at ansiktskamuflasje kan lette kommunikasjonen. Mimikk er overvurdert.
-Dette er interessante perspektiver. Flott å få høre fra dem det gjelder.
-Ja, dette er noe som virkelig opptar meg, riksadvokat. Det er viktig at vi norske menn står skulder ved skulder med kvinner fra minoritetsgrupper og støtter enhver kvinnes rettighet til selv å velge sin klesdrakt!
-David, utviklingen din gleder meg. Det virker som om du er på vei til å bli rehabilitert. Kanskje det ikke blir nødvendig med forvaring.
-Ja, jeg har god tid til å tenke her inne. Jeg føler at jeg har blitt mer reflektert og at jeg har et mer nyansert syn på tingene. Da jeg var yngre så jeg liksom alt i svart-hvitt. Nå er jeg blitt opptatt av kvinnerett.
-Så fantastisk.
-Forbud mot kamuflasje er et tilbakesteg for kvinners frigjøring. Hvor ble det av friheten, riksadvokat? Friheten til å kle seg slik man ønsker?
-Jeg noterer!
-Og en ting til, Busch. Vet du hva forslaget til Lars Gule minner meg om?
-Fortell!
-Det minner meg om det psyko jævla forbudet mot å være kledd i finlandshette i banklokaler og på flyplasser.
-Du sier ikke det.
-Det er akkurat det jeg sier! Det er jo ytterst få menn som bruker finlandshette i banklokaler eller i arbeidssituasjonen. Da er det oppsiktsvekkende at det er forbudt. Snakk om å gjøre en fjær til fem høns! Hvorfor skal noe være forbudt når det er uvanlig for faen? Det er jo nuts. Det ække rekti! Dessuten bruker de fleste av oss finlandshette av fri vilje. Det er aldri tvang med i bildet, riksadvokat. Og mannsretten er også noe som opptar meg, riksadvokat. Vi menn bør ha rett til å kle oss som vi vil. Det er undertrykkende for menns rettigheter at kvinnfolk skal bestemme hva vi menn kler oss i.
-Naturligvis, David, naturligvis. Merkelig at ingen har tenkt på dette før, rent ut sagt besynderlig. Jeg skal ta det opp med Killengreen ved første anledning. Vi kan jo ikke ha det slik i samfunnet vårt.
-Så godt at vi forstår hverandre, riksadvokat. Det er en annen sak jeg gjerne vil ta opp også.
-I'm all ears! Som du vet!
-Det er noen av gutta her inne som rett og slett sitter fengslet på grunn av klesdrakten sin.
-Du tuller, David! Her i Norge, her i rettsstaten vår? Det er da forferdelig! Det er helt klart i strid med FNs menneskerettigheter.
-Jeg tuller ikke, mister. Noen av gutta liker å gå nakne langs Akersælva. De trives med å gå uten undertøy og dyre moteplagg, kanskje bare med en beige trenchcoat som beskyttelse mot kulden. Så blir de taua inn og hetsa av purken. Selv om de de går kledd slik helt frivillig og har et bevisst forhold til sin egen seksualitet. Skal det være sånn a? Hvor ble det av friheten, riksadvokat? Friheten til å kle seg slik man ønsker?
-David, takk for dine innspill. Du har så flotte og viktige tanker, syns jeg. Jeg er så utrolig imponert over utviklingen din og fremgangen du viser som menneske.
-Ok, riksadvokat. Vi snakkes!
-Det gjør vi. Du vet at du alltid kan ringe meg, David.
-Nuss, nuss!
-Nuss, nuss!

søndag, februar 04, 2007

The Flavourist

The place reminded me of Willy Wonka's chocolate factory. Wonderful smells drifted through the hallways, men and women in neat white lab coats cheerfully went about their work, and hundreds of little glass bottles sat on laboratory tables and shelves. The bottles contained powerful but fragile flavor chemicals, shielded from light by the brown glass and the round plastic caps shut tight. The long chemical names on their little white labels were as mystifying to me as medieval Latin. They were the odd-sounding names of things that would be mixed and poured and turned into new substances, like magic potions.
...

The beverage lab is full of brightly colored liquids in clear bottles. It comes up with the flavor for popular soft drinks, sport drinks, bottled teas, and wine coolers, for all-natural juice drinks, organic soy drinks, beers, and malt liquors.
...

The small and elite group of scientists who create most of the flavor in most of the food now consumed in the United States are called flavorists. The draw upon a number of diciplines in their work: biology, psychology, physiology, and organic chemistry. A flavorist is a chemist with a trained nose and a poetic sensibility. Flavors are created by blending scores of different chemicals in tiny amounts, a process governed by scientific principles but demanding a fair amount of art. In an age when delicate aromas, subtle flavors, and microwave ovens do not easily coexist, the job of the flavorist is to conjure illusions about processed food and, in the words of one flavor company’s literature, to ensure "consumer likeability". The flavorists with whom I spoke were charming, cosmopolitan, and ironic. They were also discreet, in keeping with the dictates of their trade. They were the sort of scientists who not only enjoyed fine wine, but could also tell you the chemicals that gave each vintage its unique aroma.
...

A firm called Red Arrow Products Company specializes in smoke flavors, which is added to barbecue sauces and processed meats. Red Arrow manufactures natural smoke flavor by charring sawdust and capturing the aroma chemicals released into the air. The smoke is captured in water and then bottled, so that other companies can sell food which seems to have been cooked over in fire.
...

Grainger had bought a dozen small glass bottles from the lab. After he opened each bottle, I dipped a fragrance testing filter into it. The filters were long, white strips of paper designed to absorb aroma chemicals without producing off-notes. Before placing the strips of paper before my nose, I closed my eyes. Then I inhaled deeply, and one food after another was conjured from the glass bottles. I smelled fresh cherries, black olives, sautéed onions, and shrimp. Grainger’s most remarkable creation took me by surprise. After closing my eyes, I suddenly smelled a grilled hamburger. The aroma was uncanny, almost miraculous. It smelled like someone in the room was flipping burgers on a hot grill. But when I opened my eyes, there was just a narrow strip of white paper and a smiling flavorist.


-Eric Schlosser, Fast Food Nation

... en bok som er riktig trivelig lesning for oss som har boikottet McDonalds siden 80-tallet. Men nok om det. Jeg er jo godt igang med verdens beste tv-serie, men nå kunne jeg tenke meg å vinne en Oscar, og da må jeg lage en film. Og da føler jeg at flavouringbransjen kaller. Tror ikke det finnes noen film om denne bransjen, noe som er litt merkelig all den tid vi snakker om en altomfattende og omnipotent bransje som vår tid kommer til å bli husket for, en bransje og en teknologi ingen av oss kan unnslippe. Filmen skal hete The Flavourist, eller The Flavorist hvis amerikanerne insisterer og flaks for meg er det ingen andre filmer som heter det. Den skal minne litt om The Hudsucker Proxy, bare at den er helt annerledes og veldig now. Den skal ha mindre bruntoner, mer pastell og masse hvitt og en fryktelig mørk undertone. Jeg skal ansette Coen-brødrene for å fikse det. Jeg vet ikke helt hva den skal handle om, men det gjør ikke noe. Jeg vil bare ha an elite group of charming, cosmopolitan, ironic and discreet flavourists som svever rundt i åpne, lyse laboratorier og produserer sensoriske løgner som hele verden tror på. Foreløpig har jeg tre varianter av historien:

-love story: en snill, ærlig og ulykkelig mann innleder et forhold til the flavourist, en vinkjenner som fremstår som sjarmerende, verdensvant, diskret og ironisk, men som viser seg å være inkarnasjonen av flavouringbransjen, altså hun er patologisk løgner, kanskje psykopat og hele kjærlighetshistorien er et luftig bedrag. Den snille mannen dør av kjærlighetssorg.
-drama/gresk tragedie: en person, fortrinnsvis en armener eller en pontisk greker, som egentlig vil bli parfymør havner i flavouringbransjen, gjør suksess, men blir overmodig og det ender med en enorm matskandale der hundretusener, kanskje millioner mennesker dør av forgiftning pga en ørliten, men fatal feilbedømming i laboratoriet.
-thriller: en flavourist blir funnet drept i laboratoriet, saken har politiske implikasjoner og corporate business ønsker ikke oppmerksomhet om saken. Siden Bush-regimet er gjennomkorrupt og kristent legges det lokk på saken. Men en ærlig ateist i FBI sender inn en under cover-agent. Agenten løser saken, men blir forført av bransjen og innser at vi faktisk er det vi spiser og at samfunnet akkurat som maten er basert på løgn og bedrag og våger derfor ikke å avsløre morderen i frykt for at sannheten vil utløse ragnarok i ferdigmatbransjen og i det globale samfunnet som helhet, særlig USA.

Denne filmen skal selvsagt være AromRama. Og her snakker vi ikke om sånne lusne skrape og lukte-kort, men uncanny, almost miraculous smells som fyller kinosalen. Akkurat den biffen stoler jeg på at bransjen selv ordner.

Litt mer om Frode, Truls og Bjarne

I mitt utrettelige arbeid med å tilføre litteraturhistorien sterke og flotte mannsskikkelser har jeg boret dypere i psyken til Frode, Truls og Bjarne. Her er resultatet.

Tobarnsfaren Frode er gift med professor Hedda Hylland Johansen eller førsteamanuensis Runa Blinding. Han er impotent, muligens som en ettervirkning av at kona tvang ham til å sterilisere seg.

Truls er samboer uten kontrakt med justisminister Stoltenfelt. Han forsørget henne gjennom jusstudiene, men etter at barna kom har han jobbet deltid. Han gjennomgikk en personlig krise da hun ble justisminister og han begynte å bekymre seg for pensjonspoengene. Dette resulterte i parterapi og selvrealisering. Han begynte først på keramikk, men fant seg etterhvert til rette i nudistforeningen.

Bjarne Daltorp, eller Bjarne T. Daltorp som han egentlig heter, er sønnen til Tilde Trøtterud. Noe som kanskje kan forklare hvorfor han er så fucka up seksuelt og intellektuelt og hvorfor han stadig havner i voldelige situasjoner han ikke kan kontrollere, men som gir sterk skyldfølelse. Bjarne T. Daltorp er sterkt preget av sin barndom i skiftende hippie-kollektiver der teoretisk marxisme og tilgjort frigjorthet var viktge bestanddeler. Han har i flere år hatt et av og på-forhold med sin barndomsvenninne Tonje Stemland jr, som har en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hun mishandler ham jevnlig emosjonelt og tidvis fysisk, men Bjarne forstår ikke dette fordi hun på gode dager er svært sjarmerende og vittig. En gang anmeldte han henne for frihetberøvelse (innesperring i en kjellerbod), men anmeldelsen ble henlagt av Oslo Politikammer grunnet manglende bevis. Bjarne har forresten en flott hårmanke og rødlig skjegg.