onsdag, februar 21, 2007

Neurobiologi is not the only fruit

Kjære landsmenn! Lyckliga gatan! a) Det er kongens bursdag og b) det er problemer innad i Sverige! Det gjelder neurobiologien! The Swedes are fighting amongst themselves! I et svar til dette skriver professor i neurobiologi Annica Dahlström om forskjeller mellom kvinners og menns intelligens:

Männens kurva visar sig vara flackare, vilket ger intryck av att det finns fler män med låg intelligens men även fler med hög intelligens. Kvinnliga genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta män.

Personlig ville jeg nok ha sagt det slik:

Mannliga genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta kvinnor.

Eller: mannliga genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta män.

Eller: kvinnliga genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta kvinnor.

Eller: genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta människor.

Det er jo innlysende. Det er ikke akkurat rocket science, og heller ikke neurobiologi. Så hva er poenget? Jeg mistenker at det professor Dahlström forsøker å si er at det er færre kvinnelige enn mannlige genier. Jeg innrømmer at jeg gjetter nå. Det virker som om det ikke er så viktig med presise formuleringer i neurobiologien, så jeg er åpen for at hovedpoenget hennes kan være noe helt annet.

Det er i alle fall udiskutabelt at det er flere mannlige enn kvinnelige genier. Men er årsaken til dette hjernemessige kjønnsforskjeller? Tja. Det er selvsagt ingen tvil om at det er biologiske forskjeller mellom kjønnene. Det er antagelig heller ikke tvil om at geniers hjerner skiller seg fra ikke-geniers hjerner. Det jeg lurer på er hvordan man blir et geni eller la oss si ekstremt intelligent. Ingen er vel født genial, selv om mulighetene til å bli intelligent er til stede i større eller mindre grad allerede fra fosterlivet. Såvidt jeg vet er det vitenskapelig bevist at japanere generelt har høyere IQ enn andre nasjonaliteter, noe som er antatt å ha sammenheng med japaneres høye inntak av essensielle fettsyrer fra fisk - ikke at japanere som sådan er utstyrt med en annen type hjerne enn andre nasjonaliteter.

Spørsmålet blir derfor: hva er en hjerne? Og hvordan blir en hjerne det den er? Det virker som om professor Dahlström forveksler hjerne med skjebne, noe gitt. Hun skriver for eksempel:

Glöm inte att vi har en hjärna som formats under miljontals år av evolutionära tryck, där omhändertagandet av avkomman spelat den mest avgörande rollen. Det är därför vi i dag fortfarande har två typer av beteenden och två typer av hjärnor, som genererar dessa beteenden.

Vel, det var nytt for meg at menneskeheten har to typer hjerner og to typer adferd. Jeg trodde faktisk at mangfoldet var større enn som så. Ok, dette er muligens neurobiologiske fakta. Men hvordan menneskeheten har tatt seg av avkommet gjennom millioner av år, det vet vi faktisk svært lite om. Vi vet noe om de siste 2000/2500 årene. Lenger tilbake kan vi bare gjette, ikke vite. Det finnes ikke muntlige kilder, ikke skriftlige, ikke arkeologiske levninger, ikke neurobiologiske bevis som kan si noe sikkert om dette.

Om biologiske kunnskaper skriver hun at de berättar för oss vilka vi egentligen är; människor av kött, blod, gener och hormoner. Dessa verkligheter kan ingen blunda för.

Det kan så være, men det finnes også andre sider av virkeligheten, som professoren kanskje ikke blunder for, men i alle fall glemmer å nevne. Det er den sosiale delen. Ikke engang en professor i neurobiologi kan være bekjent av å overse den.

Det virker som om professor Dahlström mener hjernen er en slags statisk kjønnsdel, en skjebne vi får utdelt og som vi må avfinne oss med. Det er uforståelig for meg. Jeg er absolutt ikke professor i neurobiologi og jeg skal da ikke leke kvakksalver, men jeg trodde det var udiskutabelt at hjernen er en sosial muskel som endrer seg og utvikler seg etter hvordan den brukes. Som kan blomstre under de rette betingelsene og som kan visne hvis den ikke brukes. Noe som kanskje kan forklare hvorfor høy utdannelse og høy aktivitet ser ut til å være en slags vaksinasjon mot Alzheimer og hvorfor flerspråklighet ser ut til å ha samme funksjon.

Og hvordan du bruker hjernen har ikke bare med kjøtt, blod, gener og hormoner å gjøre. Hvordan vi får anledning til å bruke hjernen avgjøres såvidt meg bekjent først og fremst av sosiale forhold. Noe som vel er årsaken til at også dette er udiskutable fakta:

Svarta genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som vita genier.

Muslimske genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som judiske genier.

Nå finnes det de som mener svarte hjerner som sådan er annerledes enn hvite, og muslimske hjerner annerledes enn jødiske og at dette forklarer saken. Jeg gidder ikke å ta den diskusjonen. Jeg ser ikke på dette som ubehagelige neurobiologiske sannheter, men som en beklagelig sosial virkelighet. Så kan man innvende at forholdet svarte/hvite og muslimer/juder ikke kan sammenlignes med kvinner/menn. Noen tror for eksempel at kvinner og menn nå har like muligheter og at det beviser at de viktigste forskjellene mellom kjønnene er biologiske, ikke sosiale. At det er kvinners "omsorgsgen" og biologiske hang til underkastelse som er årsaken til at kvinners arbeid konsekvent nedvurderes og underbetales osv. Og altså at årsakene til at de fleste genier er menn er biologiske, slik professor Dahlström vil ha oss til å tro. For oss som tror at menneskene er noe mer enn kjøtt, blod, gener og hormoner finnes imidlertid en annen forklaring:

Det var i gymnasiet, och en lärare kom med den insinuanta gamla frågan om varför det inte har funnits någon kvinnlig Shakespeare och Beethoven. Han log, men bakom glasögonen triumferade blicken. Jag var sjutton år och svarslös. (....) Varför fanns ingen kvinnlig Shakespeare eller Beethoven? Det var långt senare som jeg förstod att frågan var både förlegad och ointelligent. Den var hämtad från 1800-talet, då kvinnors underlägsna intelligens ansågs bevisad av bristen på kvinnliga genier. Men hur skulle kvinnor mäta sig med en elit av män när de var omyndiga, outbildade, medellösa och instängda? En skapande eller forskande passion är alltid krävande, ofta asocial och många gånger tävlingsbenägen. Män kunde arbeta som besatta med att omvandla sine kunskaper till något nytt. Men kvinnor fick varken kunnskaper eller tid att omvandla dem, och de fick absolut inte vara besatta. Skulle de skriva fick det bli på ständigt avbrutna småstunder i vardagsrummet, fjärran från de manliga kollegernas studier, resor och stimulerande liv.

-Nina Burton, Den nya kvinnostaden

40 kommentarer:

abre sa...

Begrepet "intelligens" er ikke entydig definert. Det er klart at sosiale forhold har stor betydning for i hvilken grad man får utnyttet sitt potensial, dvs. hvor "flink", "kunnskapsrik" eller "klok" man blir.

Men hvis vi med intelligens forstår den egenskapen man forsøker å måle vha. en IQ-test, går jo dette nettopp på potensialet; altså evne til å tilegne seg kunnskaper. Og hvis jeg har forstått det riktig ser det ut til at:
-Kosthold har noe å si.
-Det er svært vanskelig å endre en persons IQ.
-IQ for et individ endrer seg svært lite gjennom livet.

Og i såfall er det riktig å si at genier (definert som mennesker med IQ > 140) er født genier.

Drusilla sa...

Dette synes jeg var en forbilledlig gjennomgang av fitta. At forekomst av genier skal være særlig interessant skjønner jeg ikke.

Noen tanker:
Essensielle fettsyrer fra fet fisk er key. (Renset) tran, tran, tran til gravide og til ammende mødre og særlig til barn med adhd-symptomer.

Det finnes rimelig massiv forskning som viser negative effekter fra "det lave forventningstyranniet"/pygmalion-effekten. Forskning viser for eksempel at barn som blir fortalt at intelligens er en foranderlig størrelse presterer bedre: Fordi de skjønner at innsats lønner seg, og hjernen utvikler seg gjennom innsats. Se for eksempel:http://www.forskning.no/Artikler/2007/februar/1170929649.31

Dette gjør seg gjeldende når det gjelder kjønn. Når man forteller jenter at det er genetiske grunner til at kvinner gjør det dårligere i matte - presterer de også dårligere. Og motsatt Se http://www.forskning.no/Artikler/2006/oktober/1161344503.55

At IQ ikke kan påvirkes stiller jeg meg også tvilende til. (Selv om man nok ikke kan bli geni). Det finnes flere studier som viser at iq kan påvirkes gjennom ulike former for intervenering. I Skotland fant man for eksempel at barn som fikk filosofiunderevisning i tidlig alder økte sin iq i gjennomsnitt med 6,5 poeng. http://thescotsman.scotsman.com/index.cfm?id=1032922003

I det hele tatt er det mye plastisitet i hjernen, særlig hos små barn. Her er det *way* mye uutnyttet potensial. Man kan ikke trekke konklusjoner før det er sammenlignbare forhold materielt, sosialt og kulturelt.

Forøvrig vil jeg påpeke at den svenske professoren også er kjent for sin påstand om at puppestørrelse og matematiske ferdigheter henger sammen. Bare så du vet hva du har å forholde deg til (d-cup= mye østrogen og no matte-kunnskap. Stakkars deg. Og meg).

*end rant*

Avil sa...

Psykogenetikk, eller "adferdsgenetik" som det heiter i DK der eg studerte, er eit noko betent fag i Vesten, og dei som syslar med det opptrer ofte som lett paranoide og vanskelege å ha med å gjere i offentleg debatt, med god grunn. Det har i fleire tiår vore lite greitt å seie at det er forskjellar mellom kjønn eller rasar når det kjem til kognitive evner eller andre feterte ferdigheitar.

Saken er at det fins forskjellar, dersom ein ser heile gruppa under eitt.

Men forskjellane mellom individ er så mykje større enn forskjellane mellom grupper.
Og som du glimrande påpeikar, her er det snakk om forskningsformidling, noko som er eit kjekt lite fag som grensar opp mot etikk, filosofi og politikk. Mellom anna.

Avil sa...

Om endring av IQ: Den gjengse definisjonen av IQ er at IQ er det ein IQ-test måler. Og den mest utbredte testen i dag er WAIS-III som ved hjelp av ei rekkje deltestar freistar lyse opp ei rekkje forskjellige sider ved den kognitive fungeringa hos testpersonen. Nokre av desse vert rekna som svært påverkelege av om personen er nervøs under testen, andre vert lite påverka. Nokre deltestar predikerer samla IQ temmelg bra, og dersom det er stort avvik mellom desse og samla resultat er det gjerne ein skade som er årsak. Nokre testar er påverkelege av utdanning, andre ikkje. Nokre er påverka av alder, andre ikkje. Osb.

Med andre ord, dei som testar IQ snakkar om eit samla tal som i seg sjølve seier lite anna enn at dette er det ein får til på desse testane. Profilen og det samla talet seier sjølvsagt noko om evneivå. Det var jo det som var meininga for dei som utvikla testen.

Fjordfitte sa...

Abre: hvor har du det fra at det er så vanskelig å endre en persons IQ? Som Drusillas linker viser er det jo slett ikke slik.

Hvordan forklarer du at det er så mange flere hvite enn svarte genier? Er det bare fordi vi er "født sånn"?

Avil: mener man innen adferdsgenetikken at disse forskjellene mellom "raser" og kjønn skyldes biologi?

Fjordfitte sa...

Drusilla: generelt har jeg en følelse av at prof. Dahlström har ganske mange svin på skogen.

Helga sa...

Grunnen til at humanistiske fag opererer med all den plagsomme kvalifiseringen av tid, rom, sammenheng, situasjon, perspektiv, er at kulturelle kategorier bare gir mening innenfor disse heller dodgy rammene. At sosiobiologene tror de kan drasse kulturen med seg inn i naturvitenskapen uten å måtte ta høyde for all tåka resten av oss må vasse gjennom på en daglig basis gjør at hele prosjektet er dødfødt i utgangpunktet.

Det er lenge, lenge siden vi alle fant ut om sproget, historien, situasjonen og alt det der. Jeg vet det er et plagsomt, ulent terreng, men å tro man kan glemme de siste to hundre års filosofiske utvikling fordi forskningen din også tar bruk av mikroskop hjelper dem virkelig ikke ut av det.

Det er veldig mange ting som irritirere meg også for øyeblikket, at tvangslobotomering har blitt et ansettelseskrav i størsteparten av norske aviser og alt det. Men når de lobotomerte og nypositivistene går inn i den uhellige alliansen sin får jeg en ubendig trang til å knipse noen på nesa. Hardt.

Fjordfitte sa...

Jeg mener du bør leve ut denne trangen, Helga.

abre sa...

Jeg har det fra en del news-debatter med psykologer (samt skumlesing av artikler linket derfra). Det begynner å bli noen år siden, men se f.eks. http://groups.google.no/group/no.general/browse_frm/thread/b3d416a93cb74f0b/f32bd7db0b51664b?lnk=st&q=intelligens+endre&rnum=4&hl=no#f32bd7db0b51664b)

Min kjennskap til temaet er altså tilfeldig og overfladisk. Men jeg har hele tida oppfattet det som "common knowledge" at IQ er vanskelig å endre. Resultatene Drusilla viser til virker derfor oppsiktsvekkende.

Når det gjelder forskjeller i IQ mellom svarte og hvite, er det ihvertfall en del forskere som mener at biologiske forskjeller kan spille en viktig rolle (man har forsøkt å sammenligne grupper med ellers mest mulig like forhold). Men siden debattene alltid drukner i rasismebeskyldninger, er det vanskelig for en lekmann å følge med.

Drusilla sa...

Dette blir muligens off-topic. Men la meg bare:

Hjernen har en bemerkelsesverdig evne til å endre seg også etter fødselen, men timing er avgjørende. Dess tidligere, dess bedre. Se Shore (1997)

Hjernen forandrer seg som effekt av at man anvender den. Martin Ingvar ved Karoliska Institutt har for eksempel sett på hjerneforskjeller hos analfabeter og literate. Mer om Martin Ingvar her.

Arvelige egenskaper kan endres gjennom miljøet. Den sterke veksten i befolkningens kroppslengde de siste par hundre år,illustrere dette.Poenget er at dersom en egenskap lar seg endre gjennom miljøpåvirkning, så kan den endres gjennom å endre miljøet. Eksempelvis:

- Gravide som tar omgega 3 får barn som skårer høyere på iq-tester ved fire års alder enn kontrollgruppen.

- Babyer som fikk fettsyrer hadde høyere problemløsningsevne enn andre babyer (og pb-løsning er relatert til iq).

- Språkstimulering i tidlig alder gir resultater iform av høyere leseskår ved 16 års alder.

- Igjen: Det å bli fortalt at det er genetiske årsaker til ulik intelligens, fører til lavere innsats og lavere prestasjoner. Dette antakelig fordi man oppfatter at gener er upåvirkelige og at det er en determinisme i spill.

*end occupation av kommentarfelt*

Habben sa...

Forekomst av genier i Norge er sikkert vesentlig det, men mye viktigere er forekomsten av, og hvordan vi skal dyrke fram intelligente mennesker. Vi er helt avhengige av disse folka Bl.a i næringslivet, spesielt med tanke på at vi i stor grad må basere oss på å eksportere ekspertise siden vi er et høykostland og ikke kan konkurrere på pris i særlig stor grad.

Både i barnehage og skole benyttes Howard Gardners teori om de åtte intelligensene for på en mer korrekt måte å kartlegge hva som er barnets sterke, og ikke fullt så sterke sider. Spørsmålet blir om man allerede på dette nivået skal begynne å bygge opp under en elite, eller om eliten skal skape seg selv på en mer naturlig/tilfeldig måte.

I mange år har vi hatt den sosialistiske likhetsskolen, som nok er et forsøk på å tvinge fram holdninger i folket om at alle mennesker har lik verdi. Resultatet ble vel at norske elever sakte men sikkert har blitt svakere, spesielt i realfagene.

Slik jeg ser det, er det disse tingene som er viktige å vurdere, ikke om menn er i flertall når det gjelder genier.

Hvis jeg husker riktig *og der er ikke sjansen så veldig stor* så er det vel en teori om at det er mutasjoner som ofte har vært årsaken til kvantesprang i den menneskelige utviklingen.

Det finnes enkelte som mener at Einstein hadde Asperger syndrom, noe som i så fall forklarer hans evne til å fordype seg så inn i kveldssangen i et tema/felt.

Der våkna guttungen, og det kan kanskje være like greit, før jeg roter meg alt for langt ut på viddene her.

Marion sa...

(Jeg må virkelig huske på å gi ham den tranen hver dag, hva-er-det-du-GJØR-MOT-MEG-blikkene til tross.)

En professor jeg hadde en gang spurte oss (fjorten mellomfagsstudenter i internasjonal politikk, høye inntakskrav) en gang om vi, på samme måte som ham, fikk frysninger nedover ryggen ved intellektuelle erkjennelser? Om vi hadde øyeblikk av teoretisk klarhet som var så sterke at vi kjente det fysisk?

Ikke denne jenta, i hvert fall. Og enda mindre nå. Tvert imot befinner jeg meg i motsatt ende av skalaen, intellektet mitt er kun tilstede i korte blaff, jeg skjønner ikke Serbiaspøker på Nytt på nytt og jeg må få venninner til å forklare meg med teskje hvorfor det er betenkelig at John Holmes blir sjef for OCHA. Jeg tenker at dette har en hel del med barn og hvorvidt man får dem å gjøre. Kanskje det handler om hormoner. Kanskje det bare er meg. Eller kanskje, jeg er utbildad og myndig og bemidlet, kanskje det handler om at intellektet er innestengt i en byssanlullende, bleieskiftende, døgnåpen matforsyningsstasjon. Til vanlig har jeg en liste, av og til som et worddokument og av og til i hodet mitt, med ting jeg lurer på. Der står det ikke lenger ting som: Hvordan er prosedyregangen for søknad om EU-medlemsskap, der står det ting som: Har Bæ bæ lille lam flere vers (har den det?) Er dette for varmt/kaldt? Får du nok mat?

Og det var dagens ikke-babyrelaterte tidsbruk :)

Fjordfitte sa...

Marion: er det ikke dette som kalles ammetåka da? Og er ikke det viktigste at mor får i seg de riktige fettsyrene? Så ordner vel morsmjælka resten?

Habben: tviler sterkt på at grunnen til at norske elever er svake i realfag er at den ”sosialistiske likhetsskolen” har forsøkt å tvinge fram holdninger i folket om at alle mennesker har lik verdi. At den norske skolen er kunnskapsforaktende (iaf i min skoletid) skyldes vel en blanding av generell norsk anti-intellektualisme og troen på at det er like fint å være flink i matte som å være dårlig. Jeg skjønner heller ikke hva som er så galt med å mene at alle mennesker har lik verdi. Men jeg er jo et produkt av den sosialistiske likhetsskolen.

Abre: jeg tviler ikke på at ”en del forskere” mener at biologiske forskjeller kan spille en viktig rolle for forskjeller i IQ mellom svarte og hvite. Det jeg lurer på er hvem disse forskerne er og om det finnes forskning som backer opp disse synspunktene eller om det er ren politikk. Mitt inntrykk er nemlig at slike forskere alltid har en politisk agenda og generelt har veldig mye rart for seg. Jfr professor Dahstrøm med "pappor kan skada barnen" og bryststørrelse-mattematikk-linken.

Drusilla: bra okkupasjon!

Habben sa...

Resultatet av likhetsskolen er at de flinke elevene ikke har blitt utfordret intellektuelt fordi det har vært fy-fy å differensiere. At det ikke er så farlig å være flink lenger, kan ha noe med å gjøre at landet og foreldrene for den saks skyld er såpass rike at det ikke er nødvendig å bli god.

At alle mennesker har lik verdi er så elementært at det ikke skulle være nødvendig å sette igang skolepolitiske programmer som bare gjør elever likegyldige og dårligere enn hva de egentlig evner.

abre sa...

En oversikt over hvem forskerne er og hva de mener finner du f.eks. her. Det finnes forskning som backer opp både dette synspunktet og det motsatte, så ren politikk er det jo ikke.

Det er imidlertid ingen tvil om at politisk agenda ofte rotes sammen med fortolkning av forskningsresultater. Det er det som gjør dette så vanskelig å følge med for oss som ikke selv er fagfolk.

Men det er jo ikke bare den ene siden som har en agenda. Det er akkurat like uvitenskapelig å avvise mulige forskningsresultater fordi de er ubehagelige. Og jeg vil tro at det er dette siste som er vanligst her til lands. I en kultur der likhetsidealet står svært sterkt vil det være flere som ønsker at vitenskapen skal støtter opp at vi er like enn det motsatte, og argumentene for likhet vil være langt lettere å selge.

Habben sa...

Abre: Det er vel få områder der forskjellen på teori og praksis er større enn i skolepolitikk.

Norske elever har blitt dårligere og vi nærmer oss bunnen av dem vi bør sammenligne oss med. Dette er et faktum.

Årsakene er nok langt mer nyanserte enn bare skolepolitikk. Nå virker det som om det åpnes for differensiering i større grad i skolen, det betyr en dreining mot elitetenkning. Det blir nye gevinster men også nye problemer. Jeg tror likhetsskolen har utspilt sin rolle og derfor er det desto viktigere å fokusere på holdninger som angår menneskets verdi. Elitetenkning som ikke blir balansert er ufyselige greier.

Fjordfitte sa...

Abre: selvfølgelig er det uvitenskapelig å avvise forskningsresultater fordi de er ubehagelige. Men hvorfor tror du det er vanligst her til lands? Det er noe jeg aldri har lagt merke til. Syns det blir vel spekulativt å påstå at det er slik bare fordi likhetsidealet står sterkt i vår kultur.

Når det gjelder kritikken mot for eksempel The Bell Curve gikk det så vidt jeg husker på at det var dårlig forskning, ikke først og fremst at resultatene var ”ubehagelige”.

Syns også det er merkelig at de som er tilhengere av biologiske forklaringer på IQ-forskjeller og geni-rater har det med å beskylde kritikere for å være ”politiske korrekte”, ikke tåle ”ubehagelige sannheter” osv. Som Dahlström så forutsigbart skrev i sin replikk:

Vad är det som är så farligt med dessa resultat beträffande vår biologi att de kräver ostrukturerade och illa genomtänkta angrepp? De anses fortfarande, i dag liksom som när jag började föreläsa för tio år sedan, vara så obekväma att man vill stoppa denna kunskap, som man anser inte vara politiskt korrekt i Sverige

Vel, jeg syns ikke biologismen er farlig eller ukorrekt, jeg syns bare det er så ufattelig innlysende at et menneske er mer - mye mer - enn kjøtt, gener, blod og hormoner. Derfor har jeg problemer med å ta forskning som ikke tar hensyn til dette seriøst.

Aslak sa...

Det ingen har nevnt er disse undersøkelsne som Dahlstrøm henviser til faktisk tar hensyn til forskjeller i oppvekst, utdanning osv. Juster for dette finner man at kurvene for menn og kvinner ser litt forskjellig ut. Er enig at biologisk determinisme er forenklet og simplistisk. Men å si at biologi ikke har noen betydning virker for meg like forenklet og simplistisk.

abre sa...

"Abre: selvfølgelig er det uvitenskapelig å avvise forskningsresultater fordi de er ubehagelige. Men hvorfor tror du det er vanligst her til lands?"

Fordi en slik agenda (i favør av likhet) er langt mer utbredt enn det motsatte, og er lettere å selge i media.

http://www.humanistforlag.no index.php?ID=Artikkel&ID2=Vis&counter=16

"Det er noe jeg aldri har lagt merke til."

Man legger vel mest merke til det man er opptatt av. Jeg for min del har lenge irritert meg over at realfag blir møtt med synsing og følelser, og har kanskje blitt ekstra var på alt som kan ligne på slikt.

Jeg har f.eks. inntrykk av at hver gang noen skriver en artikkel om IQ, rykker det ut noen som påpeker at det er farlig å fokusere på forskjeller, at det finnes "mange typer intelligens", at man ikke nødvendigvis er et klokt menneske bare fordi man scorer høyt på en IQ-test, osv. Det er til og med konstruert begreper som "EQ", slik at ingen skal framstå som mindre intelligente enn andre. Slikt får bred dekning, og folk flest ser ikke forskjell på virkelig vitenskap og godt formulert synsing.

http://www.forskning.no/Artikler 2003/desember/1071139468.75
http://www.dagbladet.no/kultur 2006/08/01/472731.html
http://www.grendel.no/misc/2006/08 intelligens_og_rare_mennesker.php#more

Klart, forskere kan også ha en agenda. De har også meninger som kan farge det det sier. Men hvorvidt forskningen deres holder faglig mål, er noe som kan vurderes helt uavhengig av hvem forskeren er og hva hun står for. Vitenskapelige resultater imøtegås med vitenskap. Da avdekker man konklusjoner som er dårlig underbygd, momenter som er oversett, eller om noe bør undersøkes nærmere. Og noen ganger viser det seg at forskningen ikke holder mål overhodet (og kanskje egentlig bare er propaganda).

Men den debatten man finner i norske avisdebatter og blogger er sjelden vitenskapelig. Den er et uttrykk for hva folk synes, f.eks. om hva forskerne sier. Det er holdninger og følelser. Moral og politikk. Og det blir noe annet. Dette sier noe om hva man vil, men ingenting om hva som er sant. Men fagfolk siteres jo, med linker. Slik vi gjør her. Og så må vi, som lekfolk, velge hvem vi skal tro på. Og mitt råtips er at den som har størst interesse av et bestemt resultat er minst troverdig.

"Syns det blir vel spekulativt å påstå at det er slik bare fordi likhetsidealet står sterkt i vår kultur."

Jeg påstår ikke at det er slik. Jeg sier hva jeg tror. Slik du gjør.

"Når det gjelder kritikken mot for eksempel The Bell Curve gikk det så vidt jeg husker på at det var dårlig forskning, ikke først og fremst at resultatene var ”ubehagelige”."

Nja, noe av kritikken gikk ut på at boka nørte opp om rasisme.

Men det er klart: man sier ikke at "dette tror jeg ikke på, for det er så ubehagelig". Man kaller det alltid for dårlig forskning. Men akkurat når det gjelder "The Bell Curve" var mye av kritikken rent faglig, så i det tilfellet er det sannsynlig at det faktisk var dårlig forskning.

"Syns også det er merkelig at de som er tilhengere av biologiske forklaringer på IQ-forskjeller og geni-rater har det med å beskylde kritikere for å være ”politiske korrekte”, ikke tåle ”ubehagelige sannheter” osv."

Når det gjelder genier synes jeg ikke dette er det minste merkelig. Disse skiller seg ofte ut fra de er veldig små. Jeg synes det er "ufattelig innlysende", for å bruke dine ord, at dette er medfødt. Jeg vil påstå at man må være godt motivert, og ha en god porsjon fantasi, for å kunne se bort fra biologiske forklaringer i slike tilfeller.

Når det gjelder intelligens generelt, er det forsåvidt heller ingen faglig uenighet om hvorvidt dette henger sammen med biologi. Uenigheten dreier seg om i hvilken grad andre faktorer også spiller inn. Så kan man jo spørre: hvis intelligens henger sammen med biologi, hvorfor avviser man da uten videre at forskjeller i intelligens henger sammen med biologi?

"jeg syns bare det er så ufattelig innlysende at et menneske er mer - mye mer - enn kjøtt, gener, blod og hormoner. Derfor har jeg problemer med å ta forskning som ikke tar hensyn til dette seriøst."

Hvis du med "mer" mener miljø, er jeg enig: det er innlysende. Og hvis jeg noengang hadde kommet over forskning som ser helt bort fra miljø som forklaringsfaktor på hvorfor er vi er som vi er, ville jeg også hatt problemer med å at ta den seriøst. Men noe sånt har jeg aldri sett.

Jeg er imidlertid ikke i tvil om at mange menneskers oppfatning av vitenskapelige resultater avhenger av hvordan de gjerne vil at verden skal se ut. Uttrykket "politisk korrekt" blir imidlertid bare hersketeknikk, og misser uansett poenget. Jeg synes det er mer konstruktivt å snakke om paradigmer: ny kunnskap erkjennes sprangvis, fordi rådende normer og tankesett fungerer som et filter på ny informasjon. Og stemningen i Europa de siste 50 - 60 år har definitivt ikke vært i favør av biologiske forklaringer, for å si det sånn.

Avil sa...

Min gamle forelesar Helmut Nyborg brukte eit år på å fore oss med artiklar. For å vere ærleg trur eg han har sitt på det tørre med temmeleg mykje av det han snakkar om. Faktisk mellom anna fordi han er rekna som særdeles kontroversiell, og motsett forskarar som seier det alle vil høyre, har forskninga han samlar og brukar som kjelder vore forsøkt torpedert frå mange hald.

http://da.wikipedia.org/wiki/Helmuth_Nyborg

Cassanders sa...

Avil,
Jeg tror du vil ha stor glede av å lese Edge-intervjuet med Helena Cronin (Hun har bl a. skrevet "The Ant and the Peacock").
http://www.edge.org/3rd_culture/cronin/cronin_index.html

Cassanders
In Cod we trust

Avil sa...

*klypper, limer og klikkar*

Cassanders sa...

Fjordfitte,
Jeg synes ikke de svenske motdebattantene til Dahlstrøm virker spesielt troverdige. De har tydeligvis problemer med å finne relevant literatur selv rett foran nesen sin.

Angående deres punkt 1) gjorde jeg et søk på Google Scholar:
"verbal communication, neurological sexual differences".
Dette ga ca 3920 treff med bl a. denne: http://www.bbsonline.org/Preprints/OldArchive/bbs.geary.html

Jeg gjorde et nytt søk på "stressor induced prenatal testosterone level". Det ga 306 treff, med denne som nr 4:
N. D. Nosenko1 and A. G. Reznikov1

(1) Academy of Medical Sciences of Ukraine, Komissarenko Institute of
Endocrinology and Metabolism, Kyiv, Ukraine


Abstract This review considers published data and results of the authors'
studies of prenatal (maternal) stress-induced disturbances in the sexual
differentiation of monoaminergic systems in sexually dimorphic brain
regions. The significant role of glucocorticoid hormones as crucial
humoral factors mediating the above effects of prenatal stress is emphasized.
The involvement of enzymes, providing synthesis and metabolic transformations
of biogenic monoamines in the brain, in modifications of the prenatal
stress-related hormonal/transmitter imprinting of the developing brain is
discussed in particular.
prenatal stress - sexual differentiation of the brain - biogenic monoamines - ontogenesis
--------------------

Jeg føler ikke behov for å forsvare Annica Dahlstrøms tanke om fedres egnethet , -som fedre:-) men andre deler av kritikken virker dårlig fundert.

For øvrig, det kan godt tenkes at jeg har misforstått deg, men det virker ikke som du helt har fått med deg hva Annica Dahlstrøm forklarer om fordelingen av "intelligens" hos henholdsvis menn og kvinner.

Hennes poeng er at frekvensfordelingen av egenskapene (Hva det nå er IQ-testene måler) har høyere *kurtosis* for menn enn for kvinner. Kurtosis sier noe om fasongen på normalfordelingskurven. Dette betyr at av f.eks 100 000 målte menn, vil en finne fler med høy score OG fler med lav score enn for kvinner. Frekvensfordelingskurven er altså LAVERE i sin klokkefasong.
Hos kvinner finner en færre med veldig høy IQ score OG færre med lav score. Normalfordelingskurven er altså "høyere" i sin klokkefasong.

Hvis du synes dette er veldig trist fordi du mistenker at det IQ-testene måler tross alt har noe med intelligens å gjøre, får du trøste deg med at det (som sikkert mange vil mistenke) finnes mange flere skikkelig teite menn enn kvinner.

Hvis du tar deg bryet med å lese Helena Cronin (URL i svaret til Avil) vil du se at en slik tendens med høyere kurtosis ( større spredning i egenskapen) finnes for en hel bråte med egenskaper hos menn i forhold til hos kvinner.

Cassanders
In Cod we trust

Avil sa...

Eg fann ikkje anna enn litt onfo om dama og reklame for å kjøpe boka, Cassanders!

Anonym sa...

Info, ikkje onfo. Unnskyld.

Cassanders sa...

Du verden !
Dette latterlige, -ja nærmest avsindige misforhold må vi rette på ØYEBLIKKELIG!

Bla deg nederst på siden. Der finner du headeren
"Getting Human Nature Right
A Talk with Helena Cronin"
Les avsnittet og
klikk på Continued.....

Voila!
Cassanders

Fjordfitte sa...

Aslak: jeg tviler ikke på at undersøkelsene er justert for forskjeller i oppvekst, utdanning osv. Men jeg tillater meg å tvile på at kvinner og menn, eller for den del svarte og hvite, møtes på samme måte i samfunnet og reelt sett har samme levekår/muligheter. Alle studier viser vel at jenter og gutter møtes helt forskjellig allerede fra spebarnstiden av, at vi tolker jentebabyers gråt som om de er lei seg og må trøstes og dulles med og at guttebabyers gråt tolkes som uttrykk som aggresjon. Svensk forskning viser at barnehagepersonal konsekvent forskjellsbehandler gutter og jenter: gutter oppmuntres til å ta for seg og være individer, jenter formanes om å ta ansvar for gruppen og sette egne behov tilside. Skulle så gjerne hatt den linken nå, men finner den ikke igjen. Så er det den populære forestillingen om at jenter lykkes på skolen fordi de er passive og konforme, mens gutter lykkes fordi de er dyktige eller ambisiøse. Og sånn fortsetter det. Og som Drusilla peker på er det vitenskapelig bevist at denne typer forventninger er selvoppfyllende.

Abre: enig i at man legger mest merke til det man selv er opptatt av og også i at likhetstanken står svært sterkt i Norge. Men det er sært at du bruker begrepet EQ som eksempel på dette. Er ikke dette et begrep, en (selvhjelpsbok)industri og fjas tilpasset featuresidene som oppsto i det langt mindre sosialdemokratiske USA? Og har ikke EQ hatt like stor suksess og fått like bred dekning der borte som her? Hva beviser det liksom?

Jeg syns for øvrig ikke det er så dumt å peke på at det finnes andre former for intelligens enn den som kan måles gjennom IQ-tester (dette er muligens en språklig selvmotsigelse, men la gå). Blant annet fordi alle medlemmene av MENSA-klubben virker så utrolig retarderte og halv-autistiske. Vet det ikke er så fint å si, men det er jo sant!

Jeg ser ikke bort fra biologiske forklaringer på genier. Det er vel innlysende at Mozarts musikalitet var medfødt, selv om han også var ekstremt heldig med omgivelsene. Spørsmålet er hvem vi regner som genier - det finnes jo ingen entydig fasit på dette – og viktigst i mine øyne: hvem som får anledning til å utvikle evnene sine, hvem som blir klappet frem og hvem som direkte og indirekte får beskjed om å ta litt mindre plass (og til sist hvem som går i glemmeboka og hvem som får plass i historiebøkene). Kaspar Hauser var kanskje født like genial som Mozart, men hva så? Hvis du hadde testet hjernen hans i voksen alder er det lite trolig at den genialiteten hadde kommet til syne.

Jeg mener at å være et geni også er en sosial konstruksjon, for å bruke det uttrykket. Når for eksempel høyere studier har vært forbeholdt vestlige menn i århundrer sier det seg selv at ”teoretiske genier” oftest vil være vestlige menn. Noe annet ville faktisk være oppsiktsvekkende. Det samme gjelder på det musikalske området, det er bare få år siden Wiener-filharmonikerne nedlot seg til å ansette kvinner. De ville orkesterets beste og trodde altså at kvinner var dårligere musikere enn menn. Så har vi Øystein Rottem som stadig oppdaget mannlige forfattergenier, men aldri noen kvinnelige. Kan det være noen tvil om at siste to eksempler handler om kjønnsroller og de forventningene vi har til menn/kvinner?

Såvidt jeg forstår tar hjerneforskningen ikke hensyn til at vi lever ulike liv. Mulig jeg tar feil, men jeg har trodd at Dahlstrøm og co. forsker på voksne menneskers hjerner. Og det er altså innlysende for meg at hjernen ikke er en blank slate, men et produkt av stimuli og det livet vi har levd. Og vi (kvinner/menn, svarte/hvite)lever ikke like liv, selv om man justerer for oppvekst og utdanning. Hvis hjerneforskningen er utført på nyfødte har jeg tatt feil og er selvsagt villig til å akseptere at forskjellene som fremkommer er biologiske.

Cassanders: skjønner ikke hvorfor du tror jeg syns det er trist at IQ-tester måler intelligens eller at jeg ikke har fått med meg hva Dahlström sier om intelligens, spesielt fordi jeg siterte henne slik: Männens kurva visar sig vara flackare, vilket ger intryck av att det finns fler män med låg intelligens men även fler med hög intelligens.

Jeg trodde det var allmennkunnskap at menn fremstår som ”det ekstreme kjønn” på mange skalaer, det siste som har vært oppe er vel dette med hvem som får barn/partner, at noen menn rett og slett faller utenfor og at andre får to eller tre kull, mens dette er mer jevnt fordelt blant kvinner. Så vidt jeg forstår er dette med at én gruppe menn faller utenfor en nyere utvikling (siste 20-30 år?), så også her har jeg vanskelig for å tro at årsakene til kjønnsforskjellene er biologiske. Kan være ønsketenkning fra min side, selvfølglig.

Fjordfitte sa...

PS Abre: "andre former for intelligens enn den som kan måles gjennom IQ-tester" er for eksempel musikalitet. Tviler på at "musikalsk intelligens" kan måles gjennom IQ-test.

Cassanders sa...

Fjordfitte
Etter å ha sitert Dahlstrøm sier du videre:
............
Personlig ville jeg nok ha sagt det slik:

Kvinnliga genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta män.

Mannliga genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta kvinnor.

Eller: mannliga genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta män.

Eller: kvinnliga genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta kvinnor.

Eller: genier finns givetvis, men är inte så frekvent förekommande som smarta människor.

Etter denne omdefineringen av hva hun sier, *gjetter* du på at hun mener at det finnes flere mannlige enn kvinnlige genier.

Ja det er akkurat det hun gjør. Men det er altså en rimelig konklusjon ut fra dataene hun henviser til, ikke ut fra din radbrekking av dem.

Cassanders
In Cod we trust

Habben sa...

Musikalitet kan vel enkelt og greit måles i hvor lenge en person kan huske en tone, eller rekker av toner?

Fjordfitte sa...

Cassanders: poenget mitt var at det er fullstendig innlysende for oss alle at det fins færre genier enn smarte mennesker. Jeg skjønner ikke hvorfor en professor i neurobiologi må bruke spalteplass på å fortelle oss dette.

Hvis det hun vil frem til er at det er færre kvinnlige genier enn mannlige syns jeg hun bør skrive det. Det er alltid best med presise formuleringer. Det gjelder også for neurobiologer som populariserer sin forskning, ja, kanskje spesielt for dem.

abre sa...

Fjordfitte:
Joda, EQ kommer vel fra den amerikanske selvhjelpsbok-industrien. Den kan likevel trekkes fram som eksempel på at "det er jo så mange måter å være smart på", liksom, og dermed brukes som argument for at vi ikke er så forskjellige likevel. Men kunnskapsforakt er jo ikke begrenset til sosialdemokratier, og den er antakelig enda sterkere i USA (jfr. Darwinisme-debatten).

"Jeg syns for øvrig ikke det er så dumt å peke på at det finnes andre former for intelligens enn den som kan måles gjennom IQ-tester (dette er muligens en språklig selvmotsigelse, men la gå)."

Etter hva jeg har skjønt er det meningen at scoren på en IQ-test skal korrelere best mulig med det vi kaller intelligens generelt. Eller egentlig: med en del sosio-økonomiske faktorer som man mener henger sammen med det å være smart. Dette betyr ikke at alle vi oppfatter som smarte vil score høyt, eller at alle som scorer høyt oppfattes som smarte. IQ er ikke et perfekt mål.

Når det gjelder MENSA-medlemmer har jeg litt det samme inntrykket som deg. Men for å ta dem litt i forsvar: svært smarte mennesker blir ofte ensomme, og de aller fleste trenger å omgås mennesker som har noe til felles med en selv. Og jo mer man skiller seg ut fra folk flest, jo større behov har man kanske for et slikt fellesskap, og jo merkeligere kan dette fellesskapet synes for andre. MENSA og IQ er bare ett eksempel blant mange.

Om entydig definisjon av "geni": Nei, i dagligtale er ikke dette entydig definert. I psykologien er det såvidt jeg vet nokså greit definert som en person som har IQ på mer enn 140 (eller deromkring, det avhenger litt av testen). Og igjen: dette garanterer ikke eksakt samsvar med virkelig genialitet (eller det vi måtte oppfatte som dette), men en svært høy IQ betyr stor sannsynlighet for at man framstår som veldig smart, og vise versa. Dette gjelder også musikalske mennesker, da musikalitet henger sterkt sammen med intelligens generelt. Istedenfor "mange typer intelligens" tror jeg det er riktigere å si at intelligens kan gi seg ulike utslag. De aller fleste musikere, komponister og forfattere, og andre kreative mennesker som regnes som dyktige, vil score høyt på en IQ-test.

Men selvsagt har miljøet mye å si for hvor godt man får utviklet evnene sine, og dermed: i hvilken grad vi oppfatter og omtaler mennesker som smarte. Til nå har det imidlertid vært en vanlig oppfatning at det har nokså lite å si for intelligensen, slik man forsøker å måle den med IQ. Men resultatene Drusilla viste til tyder på at det kanskje ikke er så enkelt.

Jeg skriver for øvrig under på alt du sier om kjønnsroller og ulike forventninger.

"Såvidt jeg forstår tar hjerneforskningen ikke hensyn til at vi lever ulike liv."

Hvis den er seriøs, gjør den jo det. Det er jo ikke sånn at ting enten skyldes biologi eller miljø. Dette er innvevd i hverandre.

Cassanders sa...

En særdeles nærliggede forklaring er vel at et slikt klart utsagn (selv om det er underbygget) ville skaffe henne et par årsverks arbeid med å besvare mer eller mindre velfunderte innlegg slik som det du linket til.

Cassanders
In Cod we trust

Avil sa...

Øystein Rottem genierklærte Selma Lønning Aarø.

lotten sa...

Jeg husker at Øystein Rottem (til min overraskelse)unnet Selma Lønning Aarø prisen for beste debutroman på Cappelen, og at han mente at "Vill ni åka mera" var hennes litterære gjennombrudd- men fant det virkelig sted noen genierklæring?
Dette er trossalt mannen som hevdet at det ikke var noen kvinnelig forfatter i Norge som var kvalifisert til å hevde seg i den litterære toppen.

Cassanders sa...

Avil,
Det var jo hyggelig for henne. Jeg synes hun skriver godt, men jeg vet ikke helt om jeg ville "genierklære" henne:-).
Jeg har for øvrig pussig nok en slags følelse av at "genierklære" uttrykker noe annet en å bedømme noen som geni......???

For øvrig; fant du frem til Helena Cronin?

Cassanders
"Half the lies they tell about me are true"
S.Gorn's Compendium of Rarely Used Clichés

Avil sa...

Han brukte kanskje ikkje geni-ordet. Eg hugsar berre at han var overstrøymande begeistra. Det er veldig rart at han er borte.
ds
Eg skal prøve igjen med Cronin når eg ikkje sit med laptopen mellom ungar som ser barnetv og kryp over meg og heile tida ber meg om å google sebraer.
:)

Fjordfitte sa...

Abre: ja, det er udiskutabelt at biologi og miljø er innvevd i hverandre. Men jeg trodde at det vi diskuterte her var forskningsresultater som viser at det er biologiske årsaker til at de mest geniale blant menneskene oftest er (hvite/vestlige) menn. Såvidt jeg skjønner: dere tror på det fordi ”forskningen viser det” og dere mener å ha grunn til å stole på forskningen. Jeg tviler fordi
a) det strider mot alt jeg tror på i utgangspunktet
b) jeg stoler ikke uten videre på forskningsresultater (jfr Sudbø et al.)
c) disse resultatene er så beleilige for nettopp dem som har hatt bukta og begge endene i århundrer at jeg må le

Tanken om en høyere rase og et sterkere kjønn er faktisk bare noen tiår unna. I Sveits fikk kvinner stemmerett en gang i forrige uke, for eksempel. Disse ideene forsvinner selvsagt ikke uten videre, selv om noen nordmenn føler de lever i et politisk korrekt sosialistisk likhetsdiktatur. For meg er det innlysende at disse ideene dukker opp igjen i forskjellige tidsmessige varianter, uten at jeg snakker om konspirasjoner. Jeg tror heller det går på ubevisste mønstre, noe som sikkert høres ut som mumbo-jumbo i dine ører.

Jeg mener ikke å beskylde de som tar disse forskningsresultatene for biologiske sannheter for rasisme. Jeg syns bare det er naivt inntil det religiøse å kjøpe dette med begrunnelsen ”det er jo forskning”. Som om det ikke finnes lassevis av dårlig forskning, fingert forskning og forskning som bevisst eller ubevisst reproduserer eksisterende fordommer. Som du selv sa blir det til syvende og sist et spørsmål for hva vi velger å tro, eller hva vi mener er mest sannsynlig.

Det er nytt for meg at det har vært en ”vanlig oppfatning” at miljøet har nokså lite å si for intelligensen. Jeg har i hvert fall aldri hatt den oppfatningen. Men jeg har heller aldri trodd at IQ-tester slik vi kjenner dem virkelig kan måle intelligens. Jeg syns det er innlysende at slike tester er monokulturelle og reproduserende. Bare ett eksempel: analfabeter vil nødvendigvis komme dårligere ut enn lesekyndige. Jeg kan derfor ikke skjønne annet enn at IQ-tester slik vi kjenner dem først og fremst måler en spesiell type kunnskap, selv om MENSA-klubben selvsagt hevder noe annet. Det er også nytt for meg at musikalitet henger sterkt sammen med høy IQ. Er dette virkelig dokumentert?

Tilbake til Dahlström. Det jeg fortsatt ikke skjønner med hjerneforskningen hennes er at det virker som om den tar utgangspunkt i at hjernen er noe uforanderlig og rent biologisk, noe jeg rett og slett ikke tror kan være riktig. Så lenge man forsker på voksne menneskers hjerner kan jeg ikke skjønne hvordan man kan ”justere for” levd liv og ulike stimuli. Det ville ha vært hyggelig hvis vi fikk vite hvordan dette ble gjort. (Det er sikkert ikke særlig vanskelig å forklare hvis man selv er genial hjerneforsker.) Hvis forskningen var utført på nyfødtes hjerner skulle jeg som sagt ikke ha protestert på at forskjellene som fremkommer er biologiske.

Cassanders sa...

Fjordfitte,
den internasjonale "nature vs nurture" debatten er ofte en selsom studie i demagogi. En av de store problemene er at "biologister" tillegges meninger de IKKE har.

Det er svært få oppegående naturvitere som tror eller hevder at "genene styrer alt". En vet i dag alt for mye om betydningen av genregulering (slå av og på gener) -som i stor grad handler om "miljø" (i vid betydning av ordet).
Grad av arvelighet (også av kompliserte, og til dels ufullstendig forståtte egenskaper som *intelligens*) er ganske så godt kartlagt gjennom longitudinale studier av eneggede og toeggede tvillinger, samt studier av adopterte.

Det er heller ingen oppegående naturvitere som hevder at vår hjerne er "arvelig fiksert", i betydning at enkeltindividene ikke kan utvikle,- eller for den del sløve den.

Cassanders
In Cod we trust

abre sa...

"Såvidt jeg skjønner: dere tror på det fordi ”forskningen viser det” og dere mener å ha grunn til å stole på forskningen."

Som jeg nevnte, finner jeg det innlysende - rent intuitivt - at genialitet er medfødt. Jeg synes det virker tilsvarende naturlig at intelligens varierer noe mellom befolkningsgrupper, på samme måte som andre biologiske trekk. Mitt utgangspunkt er altså det samme som ditt: jeg har tendens til å tro på det som stemmer med det jeg tror/vet fra før. Dette tror jeg de fleste gjør, i mangel på nærmere informasjon. Det jeg ville fram til er at det er meningsløst å kritisere et forskningsresultat utfra egne verdier og holdninger.

(Jeg ser her bort fra Dahlströms artikkel om fedre, hvor hun også gjør verdivurderinger, noe som naturligvis ikke har noe med vitenskap å gjøre).

Ellers finner jeg det ikke rimelig å fortolke slike forskningsresultater som et utslag av tradisjonelle maktstrukturer. Dette er jo ikke gamle forestillinger som er holdt i hevd, snarerer tvert om; etter at det i flere tiår tid har vært nesten tabu å si slikt, begynner det nå å bli enighet om at biologiske forskjeller har større betydning enn man har trodd tidligere.

"Men jeg har heller aldri trodd at IQ-tester slik vi kjenner dem virkelig kan måle intelligens."

Hvis IQ-tester slett ikke målte intelligens, tror jeg faktisk at psykologene ville sluttet å bruke dem. Såpass tillit har jeg til fagfolk.

"Jeg syns det er innlysende at slike tester er monokulturelle og reproduserende. Bare ett eksempel: analfabeter vil nødvendigvis komme dårligere ut enn lesekyndige."

De er ikke kulturelt nøytrale, nei, og derfor kan man ikke uten videre sammenligne IQ for individer fra to forskjellige kulturer.

"Det er også nytt for meg at musikalitet henger sterkt sammen med høy IQ. Er dette virkelig dokumentert?"

Nei, der var jeg nok litt kjapp. Beklager. Men det er altså meningen at IQ skal være et mål på intelligens i alminnelighet, ikke bare de spesifikke ferdighetene man bruker på selve testen, og jeg har blitt fortalt at bl.a. kreativitet korrelerer med IQ. Men nå fant jeg denne som antyder at denne korrelasjonen bare er signifikant for barn.

"Tilbake til Dahlström. Det jeg fortsatt ikke skjønner med hjerneforskningen hennes er at det virker som om den tar utgangspunkt i at hjernen er noe uforanderlig og rent biologisk, noe jeg rett og slett ikke tror kan være riktig."

Nei, nyere forskning tyder på at hjernen kan være mer plastisk enn tidligere antatt.

"Så lenge man forsker på voksne menneskers hjerner kan jeg ikke skjønne hvordan man kan ”justere for” levd liv og ulike stimuli."

Vel, jeg vet ingenting om forskningsprosedyrene for nevrobiologer.

Men det finnes jo metoder for å sin noen om hva som varierer med miljøet, og hva som er uavhengig av det. Det er vel nokså vanlig å sammenligne grupper med hverandre som har henholdsvis forskjellig eller mest mulig lik bakgrunn. Cassanders nevnte også forskning på tvillinger og adopterte.

Jeg vil tro at slike studier i det minste danner noe av rammen for nevrobiologenes egen forskning.