Jakten på kvinneligheten eller synet av høyhælte sko i snø

Among the nomads of the Pontic Steppe, women were at times powerful: not in the condescending, male sense of silky persuasiveness in beds or over cradles, but directly. They ruled; they rode with armies into battle; they died of arrow-wounds or spear-stabs; they were buried i female robes and jewellery with their lances, quiver and sword ready to hand. In their graves, a dead youth sometimes lies across their feet. A man sacrificed at the funeral of a woman?
-Neal Ascherson, Black Sea

Well, those were the days. Men det er andre tider nå. Det er kuksure tider nå. Som side 22 i Aftenpostens morgennummer 14. februar illustrerer på en fryktelig lei måte. Der har den kvinnelige journalisten May Britt Brøyn, en kollega av bizarro-feministen Hilde Haugsgjerd, når jeg tenker meg om, skrevet en kuksur artikkel kalt Jakten på den feminine, en artikkel som er så rævva og innforjævlig at den ikke er tilgjengelig på nett. Egentlig har Drusilla sagt alt jeg hadde tenkt å si om denne saken, men vi kan da koste på oss å repetere høydepunktene, bare for å minne oss om at verden ikke går fremover, men tvert imot sitter fast i den hengemyra som er 1950-tallet, og at hvis du har lyst å slenge dritt om kvinner har du forsatt carte blanche i norske medier.

May Britt Brøyn, den kvinnelige journalisten:
Etter mange år på barrikadene med kamp for likestilling og rettferdig lønn, er kvinnene i gang med en ny kamp: å ta tilbake sin egen kvinnelighet - som ble borte et sted på veien. For til tross for en "kvinnefrigjøring" som har gjort kvinnen både selvstendig og sterk, er hun idag på mange måter fortsatt ikke fri. Ikke fri i forhold til sitt eget kjønn og sin egen kvinnelighet.

Sara Fossum, mastergradstudent i kvinnelighet:
-Under frigjøringskampen har den sosialrealistiske kvinnen mer enn noen gang tilegnet seg mannlige egenskaper for å nå frem. Og hun har mistet mye av kvinnen i seg underveis

"Trendanalytiker" Ole Petter Nyhaug:
Ja, jenter under 29 år svarer rett ut at de mener likestillingen har gått for langt, sier Nyhaug. Og han mener å registrere at jentene ikke bare er blitt mer opptatt av kvinnelighet. De er blitt så bevisste på sin egen kvinnelighet at de bruker den strategisk for å oppnå sine mål.

Klesdesigner Nora Farah:
-Tenk deg bare synet av en lekker høyhælt sko i snø - så kvinnelig! Det så vi aldri tidligere - alle var så praktiske. I dag velger mange kvinner å fryse bitte lite grann for kvinneligheten.

Filmskaper og reklamemann Stein Leikanger, eller den anerkjente film og reklamemannen Stein Leikanger, som Brøyn kaller ham:
Jeg kan ikke komme på mange filmer de siste 20 årene som hyller den myke, feminine kvinneligheten, eller kvinnen som en erotisk, sensuell, feminin, mystisk og besnærende skikkelse. (...) Vi er i en læringsprosess, men foreløpig er det langt igjen til kvinnene vi finner hos Bergman, Fellini, Truffaut eller Almodovar.

Nå kan du velge om du vil le eller gråte eller si opp abonnementet. Selv foretrekker jeg å ta en nærmere titt på trendanalytikeren som har funnet ut at jenter er blitt "så bevisste på sin egen kvinnelighet at de bruker den strategisk for å oppnå sine mål". Her har vi han:Det som plager meg er at trendanalytiker Ole Petter åpenbart ikke er særlig opptatt av sin mannlighet. Dette er jo ingen erotisk, sensuell, maskulin, mystisk eller besnærende skikkelse - så langt derifra. Jeg ser ikke her en mann som feirer sin mannlighet eller bruker mannligheten sin bevisst for å nå sine mål. Jeg ser bare en slesk, feit gubbbe med en ustelt ragg kjønnshår midt i trynet. Sosialrealistisk kanskje, men akk så lite sensuelt. Dessuten gjemmer han mannligheten sin i en praktisk *grøss* flagrende gevant som fremfor å fremheve mannekroppen, skjuler den. Når jeg ser sånne gubber som dette så tenker jeg at de sikkert drømmer om unge jenter som "bruker kvinneligheten strategisk". Jeg tror de drømmer om det så mye at de tror at unge jenter har sagt at det er sånn. Så når de ser en søt jente, kanskje kledd i singlet, føler de at det er bevist. Sånn gjør feite, sleske gubbers egen psykiatri til analyse - og hvis de er riktig heldige kommer det på trykk også. Bare spør Jan E. "Singlet" Hansen. Og Paven. Og så mange, mange andre. Men nok om det already.

Her er resten av spørsmålene vi ikke får noe svar på, og som den kvinnelige journalisten May Britt Brøyn ikke klarte å stille fordi hun er så kuksur eller fordi hun er en dårlig journalist eller kanskje bare fordi hun er en helt vanlig kvinnehater som har en helt vanlig dag på jobben:
Hvem er denne kvinnen det er snakk om hele tiden? Det bor ca 3,3 milliarder kvinner (korrigert for gynocid - jeg er usikker på tallene) på jorda. Hvem av dem er det egentlig snakk om her?
Hvis "kvinnen" ikke er fri i forhold til sitt eget kjønn - er "mannen" det?
Er noen mennesker helt frie?
Blir vi eventuelt friere i forhold til vårt eget kjønn av å lese Aftenposten?
Hvem eller hva er den sosialrealistiske kvinnen?
Hvor kan hun påtreffes?
Hvilke studier viser at hun har mistet kvinnen i seg?
Hvorfor er synet av en høyhælt sko i snø så kvinnelig for Nora Farah?
Er det fordi det er forbundet med lidelse og en viss fare for beinbrudd?
Er det den forsiktige, trippende gangen man får av høye hæler på is?
Eller fordi man ikke kan løpe fritt eller gå stødig i pumps i snø?
Er det fordi man trenger noen å støtte seg på - som en eldgammel benskjør dame med anoreksi?
Er dette i så fall den samme "kvinneligheten" som i snørte føtter?
Hva er så jævla kvinnelig med det?
Hvem er disse jentene under 29 som mener at likestillingen har gått for langt?
Hvilke studier viser dette?
Hvor mange ble spurt, og hvor mange av dem syns likestillingen har gått for langt?
Hva ligger i at "likestillingen har gått for langt"?
Ønsker disse jentene for eksempel enda større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn?
Har trendanalytikere økonomiske og faglige ressurser til å gjennomføre seriøse studier?
Eller går "trendanalyse" ut på å høre litt rundt blant venner og kjente?
Hvor og hvordan har Ole Petter "registrert" at "jentene ikke bare er blitt mer opptatt av kvinnelighet. De er blitt så bevisste på sin egen kvinnelighet at de bruker den strategisk for å oppnå sine mål"?
Hvilken metode er brukt for å registrere dette?
Jenter har blitt mer opptatt av kvinnelighet enn hva?
Hvordan er kvinnelighet definert her?
Hva betyr det nøyaktig å bruke sin egen kvinnelighet strategisk for å oppnå sine mål?
Betyr det å ligge seg til topps?
Betyr det å vise puppene til dørvakta?
Eller underbuksa, hvis han foretrekker det?
Betyr det å flørte med potensielle mannlige arbeidsgivere, for eksempel overvektige, sjuskete trendanalytikere på jobbintervju?
Hvor mange norske filmer har vi sett de siste 20 åra som hyller den maskuline mannligheten, eller mannen som en erotisk, sensuell, maskulin, mystisk og besnærende skikkelse? Selv har jeg til opplysning ikke sett én!
Er det ikke også veldig langt igjen til mennnene vi finner hos Bergman, Fellini, Truffaut eller Almodóvar i norske filmer?
Fnnes det i det hele tatt norske filmskapere som når Bergman, Fellini, Truffaut eller Almodóvar til tærne?
Ikke det?
Ikke engang den anerkjente filmskaperen Stein Leikanger?
Finnes det ingen grenser for hvor mye skit Aftenposten kan smøre utover sidene sine?
Ikke det?
Så alt er som før altså?

Prinsesse Lea har ”brukt sin kvinnelighet” Aftenposten-style
mens Mihoe lurer på hva Hilde Haugsgjerd vil si
og... Pike Mot Samtiden er tilbake! På jakt etter den tenkende journalist