Andre akt

Nora og den filippinske au-pairen (egentlig svart ansatt papirløs husholderske, men Helmers foretrekker den mer sosialt aksepterte betegnelsen au-pair) Mary Ann diskuterer børnene.

NORA. Si meg, Mary Ann, det har jeg ofte tenkt på – hvordan kunne du orke å forlate ditt børn for å bo med fremmede?
MARY ANN. Det måtte jeg jo, når jeg skrev kontrakt med Helmers.
NORA. Jo, jo. Men at du ville det?
MARY ANN. Når jeg fikk en så god plass? En fattig pike må være glad til.
NORA. Å, jeg vet ikke. Jeg kunne aldri... Men savner du ikke noen ganger din lille datter der nede på Filippinene? En mor gjør vel det?
MARY ANN. Jo, men hun er så stor nu, at hun ikke trenger sin mor like meget som før. Dessuten har jeg jo båret frem Ivar, Emmy og Bob, så de føles nesten som mine egne.
NORA (blidt). Men det er de jo ikke. Det var mine egg og Torvalds sæd, ikke sant?
MARY ANN (beskjemmet). Yes, ma’am.
NORA (klapper den andre på hodet). Å, jeg er så glad for at vi to har et så nært forhold. Vi kan snakke om alt, vi. Det er virkelig deilig!
MARY ANN. Yes, ma’am.

Nora minner Mary Ann på at hun må huske å rydde i Emmys klesskap

Torvald får SMS fra Chris. Han ber Torvald fortelle Nora om Røkke-saken. Chris mener det bare er et tidsspørsmål før saken er på forsiden av VG. Hvis Torvald ikke comes clean to Nora er han fortapt. Han kommer til å bli skilt og miste kontakten med barna og bli uføretrygdet sånn som Chris. Chris vet det, for sånn har det gått med ham selv og alle gutta på Botsen. Det er statistisk bevist at menn klarer seg dårligere enn kvinner etter en skilsmisse, advarer han.

Torvald blir irritert og tar seg i å ønske at barndomsvennen aldri hadde dukket opp. Denne kvisearrede, uføretrygdede blandingsmisbrukeren må da ha bedre ting å foreta seg enn å plage ham, Torvald, med alt sitt pjatt. Han tar seg en tur på kontoret for å ordne med dekk-situasjonen i Norge. Plutselig er Krogstad der. Hun vil vite om Torvald har snakket med Nora. Det har han ikke. Krogstad blir forbannet og truer ham. Torvald sier han vurderer selvmord. Han forklarer Krogstad at Nora sikter mot en statssekretærstilling. Han kan overhodet ikke risikere at hun får vite noe. Krogstad ler ondt og illevarslende og kjører ned til byen i sin skotskrutete Porsche.

Senere på ettermiddagen diskuterer Helmers hva de skal ha på seg i morgendagens middag i Kristiania Forum. Nora bekymrer seg over at Torvald har lagt seg ut etter forrige skreddersøm og at han, med sin dysleksi og generelt lave kunnskapsnivå ofte skjemmer henne ut overfor viktige venner. Torvald lover å passe munnen sin i selskapet. Men innvendig er han bitter over at konen ser ut til å ha glemt sin ungdoms idealer om likhet og brorskap. Solidaritet med mørke og mystiske skoletapere er tydeligvis ikke in lenger.

Parets trofaste venn, kjønnsforsker Dr Rank kommer innom. Han føler seg krank som vanlig. Han frykter spredning til vitale organer. Mens Torvald ornamenterer skjegget og barberer brystkassen diskuterer de mannens vanskelige stilling, middelklassekvinnens iboende elitisme og nederdrektighet og om Ranks fars dårlige sædkvalitet er årsaken til Ranks skjebne. Ranks far var jo en forferdelig usunn type som både røkte og drakk og satte til livs enorme mengder bearbeidede kjøttfarseprodukter og junk, og aldri spiste han frukt eller grønt, og han trimmet heller aldri. Rank forteller at han alltid har elsket Torvald. Torvald skriker til. De som har tatt badstu sammen og vokset hverandres rygger. Og så har Rank hele tiden gått og siklet etter ham. Disgusting! Hvis gutta i dekkbransjen får vite dette er det ute med ham, det er i hvert fall sikkert. Han får Rank til å sverge på å holde tett om sin brennende kjærlighet.

Hvor høyt elsker du meg egentlig, spør Torvald nysgjerrig. Mer enn alt, sier Rank, mer enn livet selv. Torvald funderer på om han kan få Rank til å ta på seg skylden for Røkke-affæren på en eller annen måte. Rank kan for eksempel si at han har forfalsket Torvalds signatur og hacket seg inn på den sveitsiske kontoen hans. Tross alt, hvis man elsker noen mer enn livet selv, vil man vel gjøre alt for den personen, særlig hvis man allikevel har spredning til vitale organer.