Blogg uten kommentarfelt er vel ikke er det helt store. Det er liksom noe autistisk over det. Men etter 2 år med blogging syns jeg inter-aktivitet er et temmelig oppskrytt konsept. Kommentarfeltet mitt ga meg etter hvert følelsen av å drukne i kvikksand på daglig basis. Du kommer aldri noen vei, du begynner på null hele jævla tiden fordi det konstant dukker opp folk som leter etter ”mening”, som skjønner nada av hva du driver med og som absolutt må gi uttrykk for dette. Når du har et kommentarfelt må du dessverre forholde deg til disse menneskene. Det blir uholdbart i lengden.
I tillegg kommer de markskrikerske typene som i stor grad har lykkes med å fremstille det som om blogging og såkalt borgerjournalistikk er samme sak. Eew! Eew! Dette er veldig leit og trist for meg som
a) ikke er interessert i sunn oppbyggelighet og som
b) mener journalistikk er et fag som skal utøves av noen som behersker det (nei, det er ikke interessant å høre fra folk som tror at Jonas Gahr Støre er folkevalgt).
Misoppfatningen om at blogging skal være meningsfylt og konstruktivt (velbekomme, bare la meg slippe) bidrar til at jeg drukner i kvikksanda fordi det fører til at jeg stadig vekk må stå til rette for at jeg ikke er en velmenende bistandsarbeider som blogger for freden, dialogen og den koselige sameksistensen. Det gidder jeg ikke mer.
Så er det antipsykopatene & co. Jeg har egentlig ikke hatt så mye besøk av dem, men selv svært lite antipsykopati er altfor mye. Det bare ødelegger alt. Å lage et regelverk direkte rettet mot antipsykopatisk virksomhet var også tidenes dårligste ide, det virket naturligvis bare ansporende. Det beste med å stenge kommentarfeltet var å se møteplagere som ”sykepleier” forsvinne fra Statcounter. Åh, det var fantastisk.
Jeg holder fortet ganske bra uten kommentarfeltet
Så er det min egen adferd, dvs den type diskusjoner jeg vikler meg inn i og den type tekster jeg er interessert i å skrive. Satire, ironi, parodi og spydigheter er naturligvis dårlige utgangspunkt for diskusjon, i alle fall når alle kan delta. Jeg vil ikke ha passordbeskyttelse, men jeg skriver allikevel ikke for alle, og jeg er ikke interessert i alle typer respons. Jeg syns folk burde holde kjeft litt oftere, særlig de som har lave evner. Det burde jeg kanskje ha tatt konsekvensen av på et tidligere tidspunkt. Jeg kunne også ha hisset meg mindre opp. Nei, det kunne jeg ikke.
Nå svarte jeg jo på kommentarer fordi jeg syns det var gøy. Eller ja, overveldende dødsgøy. Problemet var nok at jeg syns dette var for gøy for lenge. Brått ble tanken på å skulle svare på flere kommentarer, sitte å drøvtygge banaliteter sammen med the missing link direkte motbydelig. Å rote meg inn i diskusjoner med folk som tror jeg representerer Den norske kvinnen eller som ikke skjønner at å si at ”x er et symbol på undertrykkelse” ikke er det samme som å si at ”alle som bruker x er undertrykte” frister virkelig ikke lenger. Og å ha et kommentarfelt uten å delta selv er uaktuelt.
Av annet jeg kan betakke meg for kan nevnes at jeg etter en opptelling har kommet frem til at én person må ha vært innom her med minst sju ulike pseudonyme blogger. Holdninger til og årsaker til pseudonymitet varierer selvsagt. Det respekterer jeg. Samtidig skjønner jeg ikke hva vedkommende vil oppnå med dette, og det er en lettelse å stenge døra for denne type inter-aktivitet.
Det eneste aberet ved å stenge kommentarfeltet er at lesere ikke kan korrigere deg når du har misforstått noe, mangler kunnskaper om det du skriver om eller tråkker over akseptable grenser. Alt dette gjør man før eller senere (hvis man ikke er Drusilla (jeg tuller ikke, du er så voksen for alderen, D)) har jeg allerede gjort, kommer jeg til å gjøre igjen.
Derfor er blogg u/kommentarfelt reelt problematisk, og måten Google fungerer på gjør det til et større problem enn det burde ha vært. Har vurdert og forkastet ideen om å skru av Google blog search (en funksjon vi har i Blogger som kanskje ikke fins i WP!). Da kunne jeg likså godt begynt med fanzine og stensiler. Har også fundert på å plassere en åpen post i sidebar til klager o.a, men det er innlysende at det ikke ville fungere etter hensikten, så hva er poenget.
Den beste løsningen jeg har funnet så langt er min nye forside. I likes! (Og takk til Hjorthen og Avil for rørende omsorg. Der har du to lett paranoide typer!) Jeg har altså ikke blitt ”rapportert” til Google, dette fantastiske selskapet som samarbeider så nært med kinesiske sentralmyndigheter, det er en funksjon man velger i innstillinger. Tror ikke jeg kan finne noen bedre måte å signalisere at dette ikke er en blogg der alle skal med.
Ellers takker jeg for all ros og kjeft jeg har fått etter at jeg stengte kommentarfeltet. Folk er voldsomt entusiastiske, må jeg si. Det var en sweet surprise!
