Hvorfor, Fjordfitte?

Jeg valgte helt selv å bruke BH
Mitt valg om å bruke BH tok jeg da jeg var rundt 15. Prøver å glemme hvordan det begynte, for den første jeg kjøpte var en fugly Sloggi-topp som fort fant sin rettmessige plass i søpla. (NB: i søplekassa, ikke i forbrenningsanlegget.) Nå er BH en helt naturlig del av meg. Faktisk i den grad at jeg aldri går uten, bortsett fra når jeg er fyllesjuk eller solbrent. Men nå frykter jeg fremtiden. Er det hemmelige politiet etter meg?

Jeg opplevde et overgrep og ingen beskyttet meg
Mange lurer på hvorfor det er farlig å brenne BH. Det er fordi brenning av BH utløste kraftig sinne og uro hos meg, Fjordfitte. Jeg opplevde det som et overgrep der ingen ville stoppe brenning av BH. Og ingen ville beskytte stakkars meg.

Budskapet bak brenning av BH har jeg ikke engang maktet å forholde meg til. Det syns jeg blir for mye jobb, altså. Så jeg får nøye meg med å skrape litt på overflaten og la ting henge i luften på en sånn gråtkvalt måte.

Jeg vet sannheten om BH
Da Lillsnippan spurte meg hvorfor de onde feministene brente BH kunne jeg ikke svare. Og det er ikke fordi jeg er tjukk i nøtta. Neida. Det er fordi det naturligvis er umulig å forestille seg at noen kan mene noe annet enn det en selv mener, eller at et så nydelig og ærbart plagg som BH kan ha ulik symbolverdi for ulike mennesker.

Jeg vet sannheten om BH, nemlig. Dessuten øker mitt behov for – vel, litt arkitektur etter hvert som tiden går. Dette vil du selv erfare når du blir eldre, du dumme, lille struttejente som ikke vet sannheten om BH.

Jeg kjempet for min ytringsfrihet
Mitt behov for å ytre meg fikk en stopper da jeg prøvde å få et innlegg på trykk. Jeg har kjempet og kjempet og har hatt gjentatte henvendelser til tre forskjellige aviser. Jeg visste ikke at det faktisk var umulig å komme på trykk. Er det virkelig så populært å skrive innlegg i MSM?? Seriøst, er det noe folk driver med hele tida liksom? I don’t think so! Alle har da blogg, så vidt jeg vet. Og de som ikke har blogg bruker jo Twitter.

Mailet tre aviser, ble utbrent
Jeg har følt på kroppen hvordan det er å ikke bli hørt. Jeg har blitt totalt utmattet av mitt forsøk på å få frem mitt budskap. Ja TENK DET, for man kan faktisk bli TOTALT UTMATTET av å maile og skrive leserbrev. Særlig når man mailer det samme innlegget til tre forskjellige aviser!

Jeg frykter at mange ikke vet om dette, så jeg er stolt over at jeg er den første som snakker offentlig om dette problemet. Jeg ber spesielt om at alle som jobber med psykisk helsevern er oppmerksomme på fenomenet. Det er viktig å være frisk.

Føler meg utrygg mitt eget land
Helt siden kvinnens egen dag, vår kjære 8. mars, har jeg ikke funnet roen i mitt eget hjem, i mitt eget land. Og så var det jo det med at jeg ble totalt utmattet. Og på toppen av det hele går jeg rundt og frykter å bli arrestert av etterretningsvesenet. Hvorfor? Fordi én syrisk innvandrer tente på et tøystykke mens hun ble pepret med snøballer av en fiendtlig mobb.