onsdag, oktober 17, 2007

"Jødesaken"

Jammen leiligheten var jo tom!

Den mannlige journalisten Arvid Bryne forstår ikke kritikken mot boka hans ”Vi sloss for Norge”, som handler om forsoningen og vennskapet mellom motstandsmannen Svein Blindheim og frontkjemper og nazist Bjørn Østring. Slik fremstiller han seg i intervju med Aftenposten:

-Jeg har intervjuet to personer. Det er ikke interessant hva jeg mener.

Så sier han:

-Jeg er forundret over måten jødesaken og spørsmålet om den okkuperte leiligheten blir presentert av kritikerne. Det overskygger alle de andre temaene. For eksempel landssvikoppgjøret; hele 93 000 ble arrestert og tiltalt for landssvik. Jeg mener at hele oppgjøret var på feil premisser og bygget på et lovverk som er i strid med Grunnloven.

Så Arvid Bryne har i alle fall en mening, han mener at landssvikdommen mot Bjørn Østring var grunnlovsstridig. For Arvid Bryne selv og Cappelen er dette kanskje ikke ”interessant”.

Men for alle med interesse for historien er det svært interessant at den journalisten som skriver denne boka, den journalisten som på klassisk norsk vis reduserer Holocaust til ”jødesaken” og som derfor(?) ikke gidder å ta seg bryet med å stille kritiske spørsmål til nazisten som flyttet inn i den ”eksproprierte” leiligheten til familien Laksov etter at de var sendt til eliminasjon, mener at landssvikdommen mot denne nazisten var grunnlovsstridig.

Det er uproblematisk å si at landssvikoppgjøret var grunnlovsstridig, særlig hvis man kan argumentere for dette. Det er kanskje også uproblematisk at en journalist som mener at nazistene ble utsatt for rettslige overgrep etter krigen skriver en skjønnmalende og ukritisk bok om en nazist og hans venn.

Men det er ikke uproblematisk at Cappelen gir ut en slik bok uten å klargjøre premissene den er skrevet under og forfatterens ståsted. Det er tvert imot særdeles problematisk.

En annen som har skrevet bøker er Knut Hamsun. Det finnes de som svært gjerne oppkalle en gate eller en plass til ære for ham. De sier:

Jammen han skrev jo så gode bøker.

18 kommentarer:

Drusillla sa...

Åh, hjelp. Det blir lissom litt perspektiv på "jødesaken" (jeg får vondt i magen) når man ser på lidelsene til nazister etter krigen?

Fjordfitte sa...

Å ja, stakkars. Men fint at de har en så perspektivrik venn i Arvid Bryne. Syns også det er interessant å få dette innblikket i hvordan han tenker. Han var jo en ganske sentral Dagblad-kommentator i årevis.

Admiral_Gringo sa...

Fascistoide trekk preger samfunnet Norge anno 2007.

Milton Marx sa...

Visst kan man med rette kritisere noen for å overta en leilighet etter noen som er sendt i døden i konsentrasjonsleir, men hva har Norge gjort relativt nylig?

I eks-Jugoslavia kunne man f.eks. se at serberne renset et område etnisk, med de virkemidlene som ble brukt i denne krigen, og så gjenerobrer kroatene det samme området, hvorpå at serberne flyktet - også til Norge. Ingrediensene har vi. Etnisk rensing, og overtakelse av de dreptes eiendomer. Blant de som kom til Norge, kunne enkelte vanskelig ha unngått å medvirke til krigsforbrytelser.

Det kom folk som hadde vært stridsvognkommandører i flere år. Hva hadde de skutt på? Det kom folk fra spesialstyrker og det kom folk som hadde årelang krigserfaring fra diverse militære enheter.

Det er ikke asylpolitikk jeg snakker, men moral. Er det ikke på tide å innse at vårt eget landssvikoppgjør står i grell kontrast med at vi ber andre, som virkelig har fått lide, om å forsone seg med sine bødler?

Hva ville nordmenn flest sagt om et land, hvis det hadde gitt asyl til Rinnan-banden? Ofrene til en del av de vi har gitt asyl, lever i fattigdom, mens gjerningsmennene lever med tilgang til de godene som et liv i Norge byr på.

Sammenlignet med enkelte av dem Norge har gitt asyl, var det jevne NS-medlem ganske uskyldsrent.

Landssvikoppgjøret etter krigen var kun mulig fordi landssvikerne var så få. Hadde nazi-styret vart 30 år, hadde ingen snakket om å straffe NS-medlemmer - for de ville vært for mange. Da hadde det kun vært en vei: forsoning.

Marina sa...

Får meg til å lure på hva den norske grunnloven sier om å sende folk til avliving i andre land kun basert på deres etniske eller politiske tilhørighet?
Det er visst litt for lenge siden jeg leste den boka...

Fjordfitte sa...

Milton: hva er poenget ditt? Det er da innlysende at alle europeiske oppgjør etter 2. v.k står i relativt grell kontrast til landenes politikk i dag. Hvis våre samfunn ikke var radikalt endret siden den tid, ville det vært svært trist. Dødsstraff, internering av ”tyskertøser”, diagnostisering av ”tyskerunger” som evneveike osv er heldigvis fjernt fra dagens Europa.

Det er god grunn til å være kritisk til den norske fredsmegler-industrien, men ikke med utgangspunkt i et krigsoppgjør som ligger 60 år tilbake i tid. At ”vi”, i betydning den norske fredsindustrien, i dag ber andre om å handle annerledes enn vi gjorde dengang er naturligvis ikke kritikkverdig. Det er normal samfunnsutvikling.

Hvordan og i hvilken grad ”vi” ber andre om å ”forsone seg med sine bødler” er ellers noe jeg - og antagelig også du - har lite kjennskap til. Uansett er det stor forskjell på reell forsoning og tilslørende, ahistorisk toleranse-pjatt av typen Arvid Bryne og Hamsunplass-folkene holder på med.

Håper virkelig det ikke er den type ”forsoning” norske fredsmeglere reiser rundt med.

Milton Marx sa...

Kan vi da ikke bare la de gamle nazistene gå i fred? Kan vi ikke bare si at Hamsun var en stor forfatter, og hylle han for det. Kan vi ikke legge avskyen på hylla? Frodømmelsen blir litt snodig når vi bevilger andre, som gjerne har gjort langt verre ting, politisk asyl fordi de er forfulgt. Vel nok har vi forhåpentligvis ikke "Eichmann'er" eller "Mengele'er" innenfor grensene, men vi har temmelig sikkert folk som har gjort mer kritikkverdige ting enn å overta en leilighet etter at eieren var drept.

Writer'n sa...

Hamsun var en stor tilhenger av de multikulturelle samfunnene i Kaukasus. Særlig ble han fascinert av muslimene. Ellers var det vel først og fremst engelskmenn han hatet, og tyskere han trykket til sitt bryst. Sikkert fordi tyskerne skrøt av ham, mens engelskmennene ikke så på ham som noe stor forfatter. Større var han nok ikke.

Hydra sa...

milton marx skriv: "..men vi har temmelig sikkert folk som har gjort mer kritikkverdige ting enn å overta en leilighet etter at eieren var drept."

Du får det til å høyrast ut som ein heilt tilfeldig situasjon. Litt slik "neimen, sjå her har vi ein tom leileghet etter ein jødisk familie som tilfeldigvis ikkje kan bu her lenger, stakkar, og her har vi ein nazist utan leileghet". Sjølvsagt bør mannen få flytte inn utan å måtte finne seg i å bli kritisert for det etterpå. Det seier seg sjølv.

Fjordfitte sa...

Milton: igjen er det vanskelig å forstå hvilken virkelighet du forholder deg til. FYI:

1) Gamle nazister får gå i fred.
2) Hamsun er hyllet som en stor forfatter, han er vel generelt regnet som Norges største forfatter gjennom tidene.

Dette bør du kjenne til selv om du bor i utlandet.

Ovenstående betyr imidlertid ikke at ”gamle nazister” (eller deres talsmenn) skal være fritatt for kritiske spørsmål. Det betyr heller ikke at Knut Hamsun må hedres med gater, plasser eller statuer, det er ikke noen rettighet for noen. Forfatteren Hamsun er hyllet. Men Hitleristen Hamsun (som såvidt jeg vet ikke syns han hadde noe å unnskylde) må faktisk tåle fordømmelse og avsky. Ellers havner vi i det totale relativistiske helvete. Og dit har ikke jeg tenkt meg.

Det er for øvrig vittig at dere som snakker så høyt om forsoning overhodet ikke ser ut til å være interessert i selv å forsone dere med krigsoppgjøret.

Kan dere ikke snart slutte å gnage på fortiden, hvis forsoning er så viktig for dere?

Kan dere ikke bare forsone dere med at staten Norge ikke kan hedre genocide og fascistiske regimers støttespillere med gater, plasser og statuer?

Slutter meg ellers til Hydras kommentar.

Milton Marx sa...

Det jeg er ute etter er ikke å glorifisere gammelnazistene, eller å kritisere oppgjøret etter krigen (for man visste vel egentlig ikke bedre), men at nordmenn av i dag tar en titt i speilet, slik at deres moralske indignasjon ikke blir en skrikende dissonans til statens faktiske handlemåte.

Har du snakket med noen som har vært med i krigen i Jugoslavia? Har du snakket med noen som forsvarer nedslakting av sivile? Har du snakket med noen som når du nevner de nedslaktningene som foregikk, ikke har annet forsvar enn at de andre var like ille? Har du sett noen inn i øynene mens de forsvarer etnisk rensing og drap av kvinner og barn, og som du vet har slåss 4-5 år i krigen i Jugoslavia? Det har jeg. Det blant annet denslags som er gitt asyl - av og til på humanitært grunnlag. Hvordan kan vi kritisere Argentina, Brasil, den katolske kirken og alle som bidro til at mordere ikke måtte stå tilrette etter krigen, når vi selv bevilger asyl til folk som har gjort temmelig mange forferdelige ting, nettopp fordi de ikke skal stå tilrette. Vist er de forfulgte, men hvorfor?

Det er jo som å gå i harnisk over en simpel lommetjuv, mens man gir straffefrihet til Nokas-gjengen.

Og det er vel egentlig også på tide at vi innser at det norske folks lidelser var begrensede under krigen, når vi ser sivilbefolkningens lidelser i resten av verden både under 2. verdenskrig og i dag?

Jeg kommer fra en plass hvor tyskerne virkelig hadde soldater og militære styrker. Ved enkelte anledninger var det både 20 og 30.000 mann på stedet. Et sted hvor det var fangeleire med russere, og hvor mange deltok i både de lengstvarende kampene vi hadde på norsk jord og etterfølgende sendte etteretningsinformasjon til London som, bortsett fra det som ble sendt fra Rjukan, kanskje var noe av den militært mest betydningsfulle informasjonen som ble sendt fra norsk jord. Hvordan er det å vokse opp på et slikt sted?

Vi som var født 20 år etter krigen, hadde okkupasjonen langt inne i ryggmargen. Gud som vi hadde lidd! Vi visste hvem som hadde vært nazister, og hva den enkelte hadde gjort. Vi visste hvem som hadde turt å være oppkjeftige mot tyskerne, og hvem som krøyp - 20 år før vi ble født! Vi vokste opp med at restene av tyskernes konstruksjoner skulle bli turistattraksjoner, og trodde det var interessant - helt til vi oppdaget at Norge hadde sluppet svært billig. At en norsk bunkersruin var ca. like interessant som en hvilken som helst bakketopp i Belgia.

I dag bor jeg i et tidligere militærdiktatur. Regimets håndlangere var så mange at de i dag sitter som den demokratisk valgte regjeringen. Noriegas mest lojale kvinner og menn er ministre.

Slik kunne det ha gått i Norge også. "Rinnanbanden" kunne ha havnet i en demokratisk valgt regjering! For det som skjer i slike regimer, er at den eneste muligheten for en fremtid ligger i å samarbeide med regimet. Har du ikke partiboka i orden, får du ikke jobb, og vil du beholde jobben, må du fra tid til annen gjøre noe dritt. Til sist sitter man der med halve befolkningen som er skitne på nevene - og når det er ståa, kan "the bad guys" faktisk vinne demokratiske valg. Slik gikk det ikke i Norge, men det skyldes først og fremst at nazistyret ble kortvarig.

Hadde det vart lenger, ville rettsoppgjøret ha blitt akkurat like illusorisk som det ble i etterkant av regimene i Chile, Argentina og Sør-Afrika.

Anonym sa...

Milton Marx har et poeng

Polakkene har nå vist ved hjelp av demokratiske valg at de ikke gidder å søtte politikere som på død og liv skal ta oppgjør med hver eneste judas og Qvisling.

Livet må gå videre uten at de retthaveriske får oppfyllt sine våteste drømmer.


Georg Johannesen sa en gang: "Marx sa at historien gjentar seg to ganger, første gang som tragedie, annen gang som farse, men han glemte tredje gang. Da gjentar historien seg på norsk."

Fjordfitte sa...

Anonym: jeg kan anbefale deg
Drusillas post og den første kommentaren fra Avil for en lettfattelig innføring i hva dette dreier seg om.

Milton: Det er et stort mysterium at du setter ”moralsk indignasjon” opp mot ”statens faktiske handlemåte”. Det er vanskelig å forstå hvorfor du skulle oppfatte det som problematisk at det er dissonans mellom disse.

Etter Nürnbergoppgjøret trodde jeg det var en selvfølge at ens moral styres av ens egen samvittighet og ikke av ”statens faktiske handlemåte”.

Merker meg at du altså ikke er interessert i å forsone deg med fortidens krigsoppgjør, men fortsetter å mase om hvis om atte dersom atte. Kan ikke si at jeg er overrasket over dette, det er vel snarere karakteristisk.

Milton Marx sa...

FF: Det her handler ikke om krigsoppgjøret, men om at det er unison enighet i Norge (hvis vi ser bort fra innvandringsmotstandere) om at folk som har gjort pokker så mye verre ting enn både Hamsun og denne pågjeldende gammelnazisten, skal få asyl.

Jeg påpeker at offentlighetens avsky overfor gammelnazistene ikke går godt sammen med at den norske staten faktisk beskytter langt verre pakk, og at det er snodig at kritikken av gammelnaziene kan få en slik plassering i pressen uten at noen ser den i en større sammenheng. Jeg synes man skal slutte å gnåle om dette - i alle hvis man mener det er greit å fø på langt verre folk via skatteseddelen.

Men her kommer vi altså ikke lenger, bortsett fra at vi kan konstatere at vi er uenige.

Reino sa...

Jeg la inn to utrolig interessante, morsomme og poengterte kommentarer til denne posten, men de kom ikke ut til folket. Er dette en slags spøkelsesblogg eller?

Fjordfitte sa...

Hm. Dette kjenner jeg ikke til, faktisk. Kanskje det skyldes totalitære tendenser, sensur og slike ting? "Sykepleier" og "Anonym Nissemann fra Hordaland" var jo mye utsatt for dette. Tenk at det også skulle ramme Reino!!

Konrad sa...

Det er jo flere ting oppe til debatt på en gang.

Landssvikoppgjøret som i prinsippet omfattet alle NS-medlemmer var antaklig tvilsomt både juridisk og moralsk. Særlig sammenlignet med alle villige medhjelpere tyskerne fant i Norge.

Jeg er enig med Fjordfitte at det problematiske er premissene for Brynes bok. Dan Laksov sier til Aftenposten 17.okt: "Nettopp som et bilde på hvordan norske nazister så på jødenes eiendeler som sine, og ikke ventet at de skulle vende hjem igjen, er et håndkle fra Laksovs leilighet stilt ut på Holocaust-museet i Oslo. Familien Østring hadde brodert en Ø på alle hvitevarer, håndklær og sengetøy som lå igjen i leiligheten familien Laksov hadde måttet forlate i all hast. I boken "Vi sloss for Norge" påstår Østring at han ikke visste at leiligheten egentlig tilhørte jøder og at det ikke var noe inventar i leiligheten."

Det at Østrings påstander blir stående uimotsagt i boken er svært problematisk og gir inntrykk av at Bryne tar dem for god fisk, som fakta.

Hamsun opptrådte på alle måter som overbevist nazist, selv om han personlig kanskje ikke anrettet så mye skade. Som Hamsun sa etter et besøk i Tyskland under krigen: "Dersom regjeringen har funnet det hensiktsmessig å innrette konsentrasjonsleire, så har de sikkert sin gode grunn."

Værre var det med politisjefen som samlet sammen jødene på oppdrag fra tyskerne. Han fikk også fin jobb i Justisdept etter krigen.

Anonym sa...

Selvføgelig skrev han fantastiske bøker. Men du avslører deg selv gang på gang ved å analysere datiden i nåtidens lys.

Ingen likte jøder dengang og sterilisering av tilbakestående var praksis i de fleste land.

Østring ønsket nok å kjempe mot kommunismen, som da var en trussel i mange land.

En ideologi du sikkert liker....