torsdag, september 10, 2009

Rosehip meal or powder

oven and oven trays
wooden hammer or similar
coffe grinder
mesh sieve

Top and tail rosehips with a small knife.
Scrub your hands.
Clean rosehips in cold water.
Dry gently with tea towel and/or let air dry.
Spread in single layers on oven trays.
Sort by size if you can be bothered.
Dry at around 40ºC (100ºF) with the door ajar.
Hips will be dry in 10-24 hours, depending on size.
Check on them from time to time because rosehips have individual needs.
Let trays change place a couple of times to ensure even conditions.
They are ready when they are hard, wrinkled and a deep, beautiful red.
Discard blackened and dark ones – or pulverize and use for peeling.

Wrap dried rosehips in a tea towel.
Crush with a wooden hammer or suitable heavy object.
If you have a super strong grinder this probably isn’t necessary, but your average coffee grinder can’t grind whole rosehips.
One option is to cut them in half before drying, but I don’t recommend because it takes forever + whole rosehips will store better than halved ones.
Pulverize crushed hips in a coffee grinder or grain mill.
Sift in a mesh sieve to get rid of seed bits.

Store dried, whole rosehips in a cool, dark place.
If dried and stored correctly rosehips will last indefinitely (almost).
Only grind as much meal as you’ll need the next couple of weeks.
Store in tightly closed glass jar.
Keep rosehip meal away from light, heat and oxygen.

How to enjoy
Add to tea (not too hot) or soup for a nutritional boost.
Mix rosehip meal with homemade yoghurt and serve with cloudberry jam.
Make a carotene smoothie with butter, egg yolks, yoghurt, sharon and rosehips.
Use in no knead bread, 1 table spoon per bread. Meal must be soaked or very finely ground.

And why?
Mainly because it’s so much less work than making purée! But also because dried rosehips are unbelievably beautiful. When you see them, you’ll know it is the right thing to do. And because it’s food bordering on medicine. And it’s anti-inflammatory. And because native Americans used rosehips meal in pemmican. And it’s free. And organic. And because the taste of homemade rosehip meal is vastly superior to any of the stuff you can buy.

Beta carotene
Vitamin C

onsdag, september 09, 2009

Rosehip purée

First, shoot your hare.
Top and tail rosehips with a small knife.
Scrub your hands (you’ll know why).
Clean rosehips in cold water.
Dry gently with tea towel and/or let air dry if not cooking immediately.
Store in fridge (1-2 days) or freezer if not cooking immediately.
ALWAYS, ALWAYS top, tail and clean rosehips before freezing, or you’ll end up throwing them away.
In the freezer: store rosehips away from dill if you don’t like dill scented hips

rosehips, no more than 3 liters
100-200 ml sugar per liter raw rosehips (see below)
(½-1 t lemon juice, freshly squeezed)

3 saucepans: one for the hips, one for sterilizing jars, one for the purée
slotted spoon
large wooden spoon
some other spoons
metal sieve
small canning jars (150-350 ml)
canning funnel
enough time

Cover hips with water, bring to a boil.
Let simmer, covered, for 2,5-3 hours depending on size and fleshiness. Rosehips are very individual!
Stir sometimes, they mustn’t burn.
Add more water as necessary.

Place metal sieve over a pan or bowl.
When cooked (soft enough for you to squash them), put a handful of hips in sieve using the slotted spoon.
Press hips with a large wooden spoon or a tablespoon – see what fits your hands best.
The purée will fall into the bowl, or scrape it off.
Put seeds aside – don’t discard.
Let rosehips continue to simmer as you press.

Use a passe vite if you’ve got one. It will still be a lot of work, because you have to keep scraping the seeds out, and this is very time consuming, but it's not as physically straining as pressing through a sieve.

Wash your hands.
Wash jars and lids.
Sterilize jars and lids.
Sterilize canning funnel + spoon.
Bring purée to a boil with sugar (and lemon juice).
Stir, it mustn’t burn,
and make sure the sugar is dissolved.
Drain jars upside down on clean towels.
Pour or ladle purée into piping hot jars.
Fill jars to the top, air encourages mould.
Crush air holes with a small spoon.
Clean jar rim if you make a mess.
Close jars immediately.
Place jars on wood until cold.
Store in a cool, dark place.

Instant seed soup
Mix seed mass with water.
Whisk, bring to a boil.
Let boil gently until the pulp dissolves from the seeds.
Add sugar to taste,
Be generous, the seeds are bitter.
Pour into sieve, press as before if necessary
(sometimes I do this twice).
Serve with whipped cream.

On sugar
Sugar is necessary for taste and as a preservative. I have been using 100 ml sugar per liter raw hips, but I’m thinking of increasing the amount, as I’ve found I’ve been adding some sugar to my teas and soups. Sugar content is a matter of taste, but I would say that 100 ml sugar per liter raw hips is the bare minimum.

As I understand it lemon juice is meant to prevent moulding. But if you're using a lot of sugar I think you can skip the lemon.

How to enjoy and maximize nutritional benefits
Use rosehip purée as a base for soup or tea.

Always serve rosehip soup with whipped cream or some other source of saturated fat from grass fed animals, or you’ll be wasting the carotenoids. Remember that low fat dairy makes humans infertile.

If you feel you are coming down with something, add a little vodka and cream or butter to your daily dose of rosehip tea. This way you can go through the winter without getting a cold even once! It's true, it's been tested on humans.

tirsdag, september 08, 2009

Rosehips 101

Fruits intended for preservation should be gathered in the morning, in dry weather, with the morning sun upon them, if possible; they will then have their fullest flavour, and keep in good condition longer than when gathered at any other time. Until fruit can be used, it should be placed in the dairy, an ice-house, or a refrigerator. In an icehouse it will remain fresh and plump for several days. Fruit gathered in wet or foggy weather will soon be mildewed, and be of no service for preserves.
-Mrs Beeton’s Book of Household Management

You’ll need
a fine, sunny day
good shoes (you’ll be climbing)
padded bra because THORNS HURT
heavy jeans, ditto
long sleeves
no knit wear!
cup or jug
plastic bags, food grade
small knife
when you’re done: comfrey salve or raw honey is good for healing cuts and scrapes. And you will be cut and scraped.

When to pick
Pick rosehips when they are bright red, hard, shiny and smooth. DO NOT wait until the first frost. The first frost rule is a complete myth, a complete fabrication. Someone must have got rosehips confused with medlars or fruits picked for the seeds. It’s true that frost increases sugar content, so if that’s what you’re after just put them in the freezer. But don’t expect to find good rosehips after the frost.

Rosehips are very individual and they don’t all ripen at the same time. Reconnaissance is key. Note which bushes ripen at what dates so you don’t have to reconnoitre so much next year.

You must heed Mrs Beeton’s advice about the weather. If it rains, don’t bother.

What not to pick
Soft, shriveled, black specked, green striped. Cut them open with your knife to check if they don’t look right. Pulp should be bright orange, clean, very pretty.

I only pick Rosa caninas, the oval ones. Apparently Rosa rugosas, the round ones, are edible too, but they just don’t appeal to me. (For petals I prefer rugosas, but that’s for another season.)

Where to find
I find that the best rosehips grow close to the sea. Anything from at the beach to three kilometers away is good. Seaside hips are generally bigger, brighter and over all healthier and more beautiful than forest hips. I’m not sure if it’s the soil or salty winds, but rosehips and the sea definitely belong together.

Places to look are seaside resorts, along beaches, old cottages, old farms and gardens. Always ask permission before picking someone else’s hips. They will say yes. Because they just don’t have it in them to say no. And because they’ll think that you are Original Eve.

If cottage holders are absent, leave a note for them to mark an X if they'll let you pick their hips. If they haven't found the note, they are probably on holiday in Toscana, and we can assume that you are justified in reaping what they have sowed. Trespassing on wealthy people’s properties is a bit of a treat too, especially on sunny days. Don’t be shy! But don’t be mean, either.

NB: it’s important to know if rosehips have been sprayed with poisons and pesticides. They probably haven't, but only the owners can tell you.

NB: beware that communicating with farmers can be difficult. Farmers are settled people and wary of nomads and wanderers, such as our selves. And you never know what poisons they spray their fields with. And they sure don’t want to tell you. Because they think you are a curious, thieving gypsy.

Do I have to deseed rosehips?
No! That’s insane. Don’t do that, unless you are making marmalade.

Isn’t it too much work?
No! Just make sure you’re not doing it all in one day. And don’t make marmalade.
Day 1: pick and clean. Don’t pick more than six litres per day, because cleaning is quite time consuming. Now rest.
Day 2: (not necessarily the day after) make purée or syrup. Never make purée of more than three liters at a time.

Rosehip purée
Rosehip meal

fredag, september 04, 2009


Tenketanken Fugleunge får en ny medarbeider

Det er ingen motsetning mellom å være en suksessfull og velrespektert akademiker og å ivareta sin femininitet og kvinnelige mystikk, fremholder Trine Lise Taekwondo Froland, som selv lykkes med begge deler.

Det er en glede for meg å kunne annonsere at Tenketanken Fugleunge har fått en ny medarbeider: Trine Lise Taekwondo Froland – Taekwondo blant venner. Taekwondo er kantonesisk og betyr ”Hun som Vet alt og Derfor ikke behøver å Begrunne sine Påstander”.

Mange har vært opptatt av at tankevirksomheten ved vårt velrenommerte senter har ligget brakk i det siste. Det skyldtes blant annet at mannsforskeren D… (som vi her har anonymisert av hensyn til hennes egen sikkerhet pga det skjerpede trussebildet i det militante feminaztiske miljøet) beskyldte oss for å ha tvunget henne til å drikke Lipton Gul Pose-te (NOE SOM ER PUR LØGN! da vi for det meste drikker Peach Canei på kontoret) og lurt henne til å lese de samlede skriftene til søsknene Hans og Unni Rustad. På toppen av det hele sa D… opp sin stilling i Fugleunge og begynte hos vår konkurrent, Tenketanken Twatter!! Og der har du et nymotens forum som vi for vår del overhodet ikke tar seriøst.

Men nå er endelig mannsforskningen på skinner igjen. Trine Taekwondo har solid faglig bakgrunn fra Kristin Clemets Hochschule für Plattitüde, avdeling Hamburg og fra det velrenommerte Norsk Institut for Manns Forskning. Hun vil i tiden fremover arbeide spesielt med å gjenreise mannsidealet, og vi har allerede planlagt en rekke foredrag, kronikker og Kaggebøker som vi skal ryste - ja, RYSTE! - offentligheten og akademia med.

Vi tør love en begivenhetsrik høst for alle som har et hjerte for det tradisjonelle mannsidealet og for de akademisk betonte leserbrev.

onsdag, september 02, 2009

Er du en ekte mann? Ta den OBJEKTIVE testen og finn det ut

Thomas S. Kuhn viste på 1960-tallet hvor lite objektiv mye av forskningen er! I Vitenskapelige revolusjoners strukturer påpeker han at akademias dominerende oppfatninger i realiteten bygger på en rekke ideologiske antagelser!

Nå er tiden overmoden for å ta ett oppgjør med ideologiske antagelser. Tiden er inne for objektivitet, analyse og paradigmeskifte. Som kjent er jeg jo mannsforsker. Derfor har jeg i samarbeid med min eksterne konsulent, "religionshistoriker" og femilogiker Hanne Nabintu Herland, utarbeidet et objektivt vitenskapelig verktøy der vi kan teste om en person er en ekte mann, om han er i overenstemmelse med mannsidealet.

1) Er du villig til å drepe i krig?
2) Beskytter du de nasjonale interesser?
3) Har du en sterk seksualitet?
4)* Verner du kvinner og barn?
5) Er du til å stole på?
6) Er du preget av ærlighet?
7) Er du preget av integritet?
8) Er du preget av hardt, inntektsbringende arbeid?
9) Har du noen fiender?
10) Har du gått i krigen for å drepe dem?

Ja: 1 pistol
Nei: 0 pistoler
Vet ikke, noen ganger, kanskje: 1/8 pistol
500 ekstrapistoler og 1 skalp fra Belgisk Kongo for ja på spm 1) og 10)

*Hvis svaret på spm 4) skulle kollidere med spm 1), 3) og/eller 10) kan du i tråd med den tradisjonelle mannsrollen bare hoppe over spm 4)

0 pistoler: du er ikke en ekte mann, du er tusseladd
1/8 – 1 pistol: ikke du heller, du er ødelagt av slemme feminister med STYGGE UNDERBUKSER
1-499 pistoler: ikke du heller, you need to try harder, altså
500 pistoler eller mer + en skalp fra Belgisk Kongo: du er en ekte mann
1000 pistoler eller mer + to skalper fra Belgisk Kongo: du er jo mannsidealet personifisert. Gratulerer!

Neste gang i serien: er du en ekte kvinne? (Din kone/husholderske/slavinne kan få ta testen selv hvis hun er ferdig med husarbeidet, har lagd middag og tilfredsstilt deg seksuelt.)

søndag, august 30, 2009

Once we were wifman and werman

Woman: late O.E. wimman, lit. "woman-man," alteration of wifman, a compound of wif "woman" (see wife) + man "human being" (in O.E. used in ref. to both sexes; see man).

Man: O.E. man, mann "human being, person," from P.Gmc. *manwaz (…). Sense of "adult male" is late (c.1000); O.E. used wer and wif to distinguish the sexes, but wer began to disappear late 13c. and was replaced by man.

Knut-Olav Åmås, mannen bak Åmås-paradigmet, sier du trenger en rustning for å delta i det offentlige ordskiftet. Han mener ikke en fysisk rustning. Men klær skaper folk. Så hva skal du ta på deg? For menn er det enkelt og uinteressant. For kvinner er det vanskelig, forvirrende. Det er som om de ikke vet hvor de har havnet og hva de skal gjøre der.

Er de på jobb? Er de på fest? Er de på date? Er de gjester i et amerikansk talk show? Er de fremmedkulturelle gjestearbeidere? Mister de seg selv hvis de tar skikken der de kommer?

Kvinner strever med å finne sin plass i offentligheten. De finner seg ikke til rette i et system der en pur ung gutt automatisk blir til Rybak, mens erfarne kvinnelige politikere blir til Siv og Erna. De latterliggjøres, tas ikke alvorlig, får hatmail og trusler i langt større grad enn menn. Utseendet og det intime er alltid et tema. På privaten, i det intime og fortrolige har kvinner på mange måter overtaket, der strever mange menn. De tar ikke signalene, skjønner ikke kodene, vet ikke helt hvordan de skal gjøre det. Så sitter de der og lurer på hva som gikk galt.

Lytt til erfarne fjellfolk, heter det. Det er et godt råd. Men stadig er det noe som vil hindre kvinner og menn fra å lære av hverandre. Kanskje er det stemmen i speilet, the patriarchal voice of judgement som trykker deg ned, som lurer deg og vil deg vondt, som vil ha deg til å tro at kvinner som lærer av menn blir til menn, og menn som lærer av kvinner blir til kvinner. Du må være en ekte kvinne, en ekte mann, slik taler patriarken i speilet.

En helt ekte kvinne. (Foto: privat.)

For noen kvinner er det maktpåliggende, en slags kampsak å være private og personlige i offentligheten. På den ene siden er det medievirkelighetens og kvasifeminismens pervertering av Carol Hanisch' The personal is political. På den andre siden er det bare et gammelt mønster i ny drakt.

For kvinner er det gammelt nytt at det private er offentlig. I den mannlige gudens rike er kvinners seksualitet per definisjon et offentlig anliggende. Å være privat, intim i offentligheten er fortsatt en mønstergyldig måte å være kvinne på.

Vi går i usynlige fotspor, det er umulig å la være.

Her crime: her sex. Her sex: her crime.

Den som vil være privat i offentligheten bør huske dette: familiarity breeds contempt.

Norges finansminister stiller til politisk debatt i minikjole og knallrøde, gøyale barnesko. Ved siden av sitter den politiske konkurrenten i heldekkende, tråkiga langbukser og stilige voksensko. Hvorfor er det slik?

Sko for en finansminister?

Miniklær er for den unge kroppen, barnet. Heldekkende klær er for den aldrende kroppen, den voksne. Fargerikt, morsomt, oppsiktsvekkende tøy er for blikkfang og pauseinnslag. Misogyn tildekking er for kjønn og kjøtt. Kjedelig, praktisk, nøytralt tøy er for den som eier blikket, den som ikke gjør kroppen til et diskusjonstema.

Slik gjør noen seg store og mektige, og andre seg små og svake.

Buksereglene: kroppslig ydmykelse satt i system.

Ingen vil være kjønnsløse, det er et sunt og naturlig instinkt. Når kvinner kler seg kvinnelig aspirerer de mot den unge kroppen, barnerollen. Når menn kler seg mannlig aspirerer de mot voksenrollen. Dette rollespillet er hentet fra soverommet og andre private rom, der den allvarsamma leken utspiller seg. Det fungerer ikke like bra i det offentlige rommet, der det er noe annet som står på spill, der meningsmotstandere skal møtes på like fot. Du kan spørre deg om "Kristin" og "Foss" møtes på like vilkår.

Et flott arbeidsantrekk for politikere, journalister og næringslivsledere!

I valgkampen møter vi Nina Owing og Atle Bjurstrøm i rollen som profesjonelle, som politiske journalister. Owing kler seg noen ganger i vanlig arbeidsantrekk, men jevnt over følger de – og gjestene – det velkjente mønsteret fra settingen Amerikansk Talkshow med (Aldrende) Mannlig Programleder. Mennene kler seg i heldekkende og uinteressant tøy, kvinnene pynter seg i fargerikt, ”morsomt” tøy og miniklær. Menn stiller opp for å snakke og bli lyttet til, kvinner tar jobben med å underholde visuelt. Og det er mye å more seg over, det er sikkert. TV er et visuelt medium, så ingen skal være i tvil om at det som foregår er nøye uttenkt og regissert. Det er også mye å undre seg over, så som mysteriet Atle Bjurstrøm.

Ung, kjøttfull og generelt smokin’ hot er han langt bedre egnet til å vise frem kroppen enn den eldre makkeren. Allikevel er HAN fullstendig tildekket og strengt tilknappet i hver eneste sending, mens HENNES aldrende og naturlig nok noe mer skrukkete kropp stadig er på display i miniklær og sjenerøse utringinger. Her er det noe som skurrer veldig. Her er det noe som bare ikke stemmer.

Regelen er enkel og universell: ungdom er skjønnhet, alderdom er sykdom og død. TV påtvinger samfunnet en falsk, rigid regel: kvinner er vakre, menn er stygge. Kvinner er blikkfang, menn eier blikket.

Og hva med meg? Hvordan skal JEG ivaretas oppi alt dette? Jeg er ikke til pynt, min rolle er seerens. Jeg har visse behov som skal tilfredsstilles. Men jeg anerkjennes ikke som seer. Hvorfor er det slik?

I blame patriarchy.

casino online Web polls

mandag, august 24, 2009

Kvinner & klær

A real girl
Who's that girl? Og hvem henvender hun seg til?

Et nytt element har dukket opp i valgkampen: cocktailkjoler. Mange cocktailkjoler! Dertil pumps. Glamorøst er det, men hvis du er litt mer kjøtt hos slakteren og ost i ostebutikken-typen er det naturlig å spørre seg hva cocktailkjoler og pumps har å gjøre i en norsk valgkamp i 2009.

Menn går i dress og slips, så hvorfor skulle ikke kvinner gå i kjole? Vel, cocktailkjoler og høye pumps er rett og slett ikke arbeidsantrekk, det tilsvarer snarere smoking enn dress. Og jeg har aldri sett en mannlig journalist eller politiker gå på jobb i smoking. Straks hører du ropet fra folkedypet: Hvorfor må kvinner være akkurat som menn? Hva er galt med å være stolt av sin kvinnelighet og å pynte seg for mannen sin? Hvorfor ble vinkjelleren smadret? La oss prøve å finne det ut.

I alle land finnes lassevis med eldre menn på tv (og i offentligheten generelt), få eldre kvinner, men påtagelig mange yngre kvinner. I motsetning til sine mannlige kollegaer forsvinner de etter hvert. De blir for gamle, for stygge, mister posisjon, sannsynligvis også selvtillit. På norsk tv finnes derfor ikke én kvinne på alder med Christian Borch og Einar Lunde. Deres jevnaldrende har vært der, men er sjaltet ut for lengst. Ingen eldre kvinner får ”høvdingstatus” på samme måte som selvforelskede fjols som Erik Bye eller Jahn Otto Johansen, det sier seg selv.

Å se kvinner på tv er ofte ubehagelig, også når de ikke kjører cocktailparty retrokarneval-stilen. Oftere enn menn virker de usikre og mangler naturlig autoritet. Gjennomgående er det slående at de er særdeles merkelig kledd, i den grad at man blir sittende og fundere over det. Bortsett fra den obligatoriske og ikke alltid like heldige leppestiften og rougen har de ingen enkel uniform slik menn har. Du kan få inntrykk av at de er mer opptatt av å kle seg ”personlig” og lekkert (vel…) enn å være profesjonelle.

Sist det var ubehagelig å se kvinner på tv var torsdagens valgsending på NRK der to dresskledde menn (F Jacobsen, K Nakkim) satt fullstendig avslappet og samtidig struttende av selvtillit og naturlig autoritet, én kvinne (K Storvik) strunk og skolepikeaktig i en slags struttekjole fra femtitallet (why, why?) og én (N Owing) påtagelig anspent og ille til mote i en pinlig lårkort (ikke minst rar!), uformelig ullkreasjon og skyhøye fetishsko. Åpenbart brukte hun en del energi på å organisere beina sånn at underbuksa ikke skulle synes. Kanskje hun hadde gjort en bedre innsats som programleder hvis hun hadde sluppet å tenke på det. Kanskje hun og andre kvinner på hennes alder ikke behøvde å gå ut på dato så fort hvis de prøvde å lære litt av hvordan menn kler seg og ter seg.

Aldri ser du menn opptre på tv eller på andre offentlige arenaer på den måten. Aldri behøver du å sitte og bli flau av menn som de ikke skjønner hvordan de skal kle seg, hvordan de kan gjøre seg selv bedre enn de egentlig er, hvordan de skal gi seg selv autoritet. Oftere og oftere må du sitte og syns synd på kvinner fordi de gjør seg til fjollete småpiker eller skumle Baby Janes.

Den mannlige dressen er et genialt konsept som gjør menn mange tjenester og som forenkler menns liv og lagnad. Dressen fremhever det distinkt mannlige: den flate brystkassa, de brede, trygge skuldrene. Slipset, som tilsynelatende ikke har noen funksjon, gjør jobben som diskret og allestedsnærværende fallossymbol. Et litt slapt og flagrende fallossymbol kanskje, men dog. Ikke rart menn som våget å kaste slipset fikk så mye tyn fra sine konservative medbrødre.

Det finnes stygge og umoderne dresser, men det er et faktum at alle menn ser bra ut, så jævlig bra ut i dress. Menn blir mer mandige, mer menn i dress. Dressen er demokratisk og inkluderende, den forener menn på tvers av alder og utseende, til en viss grad også klasse. Den er like flatterende for de velbygde som for de mindre velbygde. Den er både praktisk og elegant. Langermet skjorte, blazer og langbukser skjuler stygg hud, arr, svette, ragg, valker, flesk og komplekser. Dressen gjør smågutter til menn samtidig som den er snill mot en aldrende kropp.

Menneskekroppen er vakker, ja, men den er også problematisk, ofte en kilde til fortvilelse. Kroppen er heller ikke alltid så presentabel, særlig etterhvert som man blir gammel nok til å inneha viktige posisjoner. Da er man enten blitt for fleskete eller for skranten til at det lønner seg å vise kropp. Den som blottstiller kroppen er mer sårbar for alderen, går fortere ut på dato, trenger sterkere rygg, kjemper mot uunngåelig forfall, vet det er en tapt sak, må stadig bruke mer tid og ressurser på konservering, preparasjon og damage control. Menn skjult i dress er frie fra dette.

Der kvinner må velge mellom autoritet, komfort og sex appeal når de kler på seg er mannens heldekkende dress unik fordi den tilbyr alt dette samtidig.

Det er viktig å forstå at å dekke til mannskroppen i dress er noe helt annet enn misogyne tildekkingsregler basert på det omnipotente mannlige førerprinsippet, der kvinner (kvinnekroppen) styres av og er en funksjon av menns tilstedeværelse eller fravær, mens menn (mannskroppen) er uavhengig av kvinners tilstedeværelse.

Misogyn tildekking bygger på ideen om menn som seksuelle rovdyr uten selvkontroll og kvinner som byttedyr, agn, kjøttstykker. Der byttedyret alltid må skjule seg for rovdyret, er rovdyret aldri truet av byttedyret. Byttedyr som ikke gjemmer seg er fair game, slik er logikken.

I misogyne systemer er idealet frihet for menn og kontroll over kvinner. Selvkontroll er mest effektivt, det stikker dypere. Kvinner som oppfatter seg selv og sine døtre som vandrende byttedyr, som i fullt alvor hevder at misogyni er feminisme så lenge det er frivillig, er patriarkatets og kvinnehatets virkelige heltinner.

Kledd i dress er mannekroppen, med unntak av hode og hender også tildekket og tilknappet, men det er en helt annen form for tildekking. Det er tildekking på kroppens egne premisser, uavhengig av kvinners tilstedeværelse. Det er en tildekking som har praktiske og estetiske årsaker, som ikke har rot i en syk ide om menn som bytte og kvinner som overgripere.

Ingen oppfatter strengt tildekkede menn i dress som usexy, ingen kommer på tanken at de skjuler ”sin mannlighet”, at de ikke er ekte menn, er umaskuline eller lignende. Ingen menn klager over mannsdiskriminering fordi det er uakseptabelt og utenkelig å opptre på Stortingets talerstol eller i andre formelle sammenhenger kledd i shorts og kortarma. Ingen krever at menn til enhver tid og ved enhver anledning må få kle seg i minibukser og være ultraglamorøse. Stadig nye generasjoner kvinner opplever dette som en viktig kampsak.

Hele tiden ales det opp nye kvinnekull som aldri kan legge fra seg kjønnet, kvinneligheten (definert som et pyntet og pent utseende), som ikke vil skille mellom det offentlige og formelle og det private og uformelle, mellom det å være profesjonell og det å være (attraktiv for det motsatte) kjønn.

Nytt med den multikulturalistiske ideologien, som i sin natur er misogyn, er kvinner som krever retten til å skjule ansiktet i alle sammenhenger, fordi de utelukkende ser seg selv som kjønnsorgan. Det er den samme tankegangen - bare farligere og mer pervers – menn er mennesker, kvinner er kjønn, aldri fri fra kjønnet.

For menn er dette en ikke-sak. De behøver ikke engang å ta diskusjonen. Også menn kan ha komplekser og kropper som oppleves som problematiske, men for menn generelt er det like selvfølgelig å skjule kroppen i formelle sammenhenger som å blottstille den i uformelle.

Menn behøver ikke å være private i offentligheten. De behøver ikke å ta med seg kroppen overalt. De behøver ikke være (attraktive for det motsatte) kjønn i formelle sammenhenger. De kan være profesjonelle uten å bli oppfattet som hengehoder. De kan være seksuelt attraktive uten at noen forveksler mannlighet med utseende. Og uansett hvor attraktive de er blir de aldri beskyldt for å være lause, horete, nymfomane, for å be om å bli voldtatt. Heller ikke blir de beskyldt for å være uekte menn hvis de problematiserer utseendefiksering og forbrukermentalitet eller for å være bitre hvis de syns klær og sko er kjedelig og uinteressant.

Dette handler egentlig ikke om dressen, selvfølgelig, men dressen gjør at menn kan legge fra seg kroppen hjemme, samtidig som mannskroppen fremheves og forbedres. Den dresskledde mannen er både frigjort fra kroppen og konge i den.

Forvist til cocktailkjoler, miniklær eller heldekkende, hatefulle slør er det en luksus kvinner bare kan drømme om.