onsdag, august 09, 2006

Profet i eget hode

5 kommentarer:

Anonym sa...

Gaarder har et mot, tatt sin posisjon i betraktning du bare kan drømme om med din patetiske og lettvinte ironisering. Er det alkt vi unge har som protest/kritikk nå? Ironi, med unntak av hellige kuer som feminisme, homoseksuelle og innvandrere?..Roald Dahl måtte og betale dyrt for å ha påpekte jødenes krigsforbrytelser i forbindelse med forrige jødiske okkupasjon av Libanon 1982. Ja jødenes, det er ikke muslimer i Israel, eller en mekanistisk diktaturstat som begår overgrep uten konsensus, men et deltagende jødisk folk som dreper sivile i Libanon, igjen. Israel, den jødiske stat, påberoper sin legitimitet med utgangspunkt i bibelske myter og holocaust; en kunstig stat da storparten av befolkningen emigrerte/okkuperte landområdet til en daværende befolkning. Gaarder påpekte dette indirekte og direkte. Mens jøders organisasjoner deler ut kollektiv skyld i hytt og pine til etterkrigsgenerasjoner i Europa med sin moralske og økonomsike utpressing, påpekte Gaarder forbrytelser som finner sted nå, og som er totalt uakseptable. Historisk lidelse gir ingen, absolutt ingen rett til krigsforbrytelser og drap på barn nå! Du har vel en eller annen ironisk, relativistisk vri du kan komme med nå...Så greit liksom!

Anonym sa...

Herregud. Den norske "venstresiden" er en gjeng med patetiske åndsgnomer. Ja, Gaarder er jødehater og anti-semitt og mens dere satt i sirkel og runket hverandre med glidemiddel lånt av imperialistene så fortsatte bombene å falle på barn i Libanon.

Mennesker som deg gjør meg kvalm langt inn i marg og bein. Fjordfitte? Kan tenke meg du er veldig fornøyd med deg selv for å ha funnet på noe sånt.

Fjordfitte sa...

Autonom: ironisering? Jeg ironiserer ikke. Jeg misliker de antisemittiske forestillingene. Jeg misliker at Jostein Gaarder er så uvitende. Jeg misliker at nordmenn er så historieløse. Jeg misliker at jeg er borger i et land som ikke har tatt et oppgjør med sitt ivrige bidrag til Holocaust. Jeg misliker at Knut Rød ble frikjent fordi folkemord er greit så lenge du har venner i Arbeiderpartiet. Jeg misliker at det er akseptert å resirkulere den antisemittiske retorikken så lenge du er kulturkjendis og mener det godt.

Ironiserer jeg? Nei, så faen.

Anonym sa...

Ahh, den gode gamle moralske historiske holocaust utpressingen som gjør at Israel/jødene ( ja, det er jødenes krig som føres i Libanon, ikke en abstrakt statsmakt ) som eneste stat i verden kunne legalisere tortur, drepe 18000 mennesker under forrige okkupasjon, i tillegg til de tusener av andre de har drept og lemlestet siden 1948 og før.(Irgun drev terror bombing og drap på Palestinere før 1948 ) Atomvåpen ( Norge hjalp ivrig til ) har de og, så muligheten for at Israel plutselig skal kunne innvaderes er noe vrøvl, men den opprinneloige befolkning anerkjenner med rette ikke staten Israels legitimitet. Og hvorfor skulle de? Har de ansvar for holocaust? Nei. Skal de bøye av for tvilsomme bibelske myter som skal gi et folk som har røtter over hele kloden deres eget territorium?Nei.Hvorfor skal et folk, religion eller en kultur kunne få blankofullmakt til å bedrive krigsforbrytelser i nåtid grunnet fortidens lidelser? Det er det Gaarder påpekte. Jødene har lagt kollektiv skyld på Tyskalnd og Norges etterkrigsgenerasjoner, en arvesynd jeg som ikke-kristen absolutt ikke går med på å bære. Urett som skjer nå, bekjempes ikke ved å gråte over fortiden. Ta ansvar for nåtiden og fremtiden, for f...! Vær litt prinsipiell.

Fjordfitte sa...

Ah, den gode, gamle økseskaft-argumentasjonen. Så herlig at du benytter deg av det. En autonom spesialitet? Og så har jødene vært slemme mot deg! Pålagt deg kollektiv skyld osv. Gud, så leit.

For at du ikke skal misforstå: jeg har ikke sagt et ord om krigen i Libanon, så jeg aner ikke hvem du argumenterer mot her. Ditt eget autonome selv? Uansett - jeg støtter ikke krigen, jeg støtter ikke okkupasjonen av palestinske områder, jeg er sterkt kritisk til IDF og for den del den rasistiske og kvinnehatende israelske lovgivningen.

Det som opptar meg i denne saken er imidlertid intet av dette, men at Jostein Gaarder og hans mange likesinnede ikke er i stand til å kritisere det israelske regimets disposisjoner uten å henfalle til klassisk antisemittisme.

Dette er et problem som i aller høyeste grad tilhører nåtiden.