Dette er et svar på denne posten, men igjen ble det for langt for kommentarfeltet. Jeg tar det punktvis.
1) Er det rekti a meg å kalle Mihoe moraltante? Jeg oppfatter deg som moraltante i forhold til muslimske kvinner, ikke overfor andre. Det du skriver her ga meg inntrykk av at du opererer med en strengere og annerledes moralkodeks for muslimske kvinner enn for oss andre. Slik jeg forstår deg her mener du at muslimske kvinner ikke bør ytre seg på en provokativ måte, noe som må være spesielt leit for kunstnere og kulturarbeidere. Har ikke sett at du kommer med lignende formaninger til andre. Dessuten er det uhyre spesielt at du sammenligner en menneskerettighetsjurist i et asiatisk militærdiktatur med en norsk skribent/stunter bare fordi de har muslimsk bakgrunn og utfra dette kritiserer Shabana Rehman fordi hun ikke jobber like ”strategisk” som juristen. Ja, jeg mener dette er moraltantete, og dessuten en type svart-hvitt-tenkning om mennesker som for meg er uforståelig. Hvis dette legger debatten død igjen, så ok for meg.
2) Jeg mener det er forskjell på å sammenligne en tankegang, som var det jeg mente å gjøre, og å sammenligne deg direkte med en ”hvit amerikaner…”. Tankegangen jeg mener er uheldig: det er ikke noe vits i at jeg sier hva jeg mener om slavefarmen/kristne privatskoler/islam fordi jeg er hvit/ateist/ikke-muslim. Jeg kunne ha valgt et bedre eksempel.
3) Jeg vet at du modifiserte utsagnet "bidra til feministisk teori og finspisse argumentasjon og rettighetstenkning", brukte sitatet bare som kroneksempel på en bistandstenkning jeg syns er usympatisk. Men som du altså ikke står for, ok.
4) Jeg har ikke kalt deg rasistisk bistandsfeminist. Her er du enten hårsår eller ute etter å tillegge meg motiver jeg ikke har.
5) Når ble bistand et skjellsord? Vel, det er jo tydeligvis ikke det for alle. Personlig har jeg dessverre fått en overdose av den norske merkevaren bistand, nødhjelp og fred på jord som profesjon. Dette på tross av at jeg mener vi skal bruke penger på å utjevne forskjellene mellom nord og sør. Jeg har dessverre problemer med å skille mellom fredsmegling som profesjon, kristen misjon, en hvit bistandselite som lever grandiost med tjenerskap, kjører rundt i Jeep og "hjelper" de innfødte og generell idioti. Jeg har nok et litt sykt syn på bistand og bistandsarbeidere, det skal jeg medgi. Jeg vet jo at Leger uten grenser ikke passer inn i dette bildet, for eksempel.
6) Du sier: ”Jeg har overhode ingen tro på at norske feminister kan endre muslimske kvinners livsvilkår”.
Her mister du meg. Først: hvordan skiller du mellom norske feminister og muslimske kvinner? Det er fullt mulig å være begge deler. Dernest: hva mener du med ”muslimske kvinners livsvilkår”? Mulig jeg misforstår deg, men det virker som om du tror at muslimske kvinner utelukkende lever i en muslimsk virkelighet. Men muslimske kvinner lever både i Oslo, Paris og på den kurdiske landsbygda. Livsvilkårene er svært ulike.
Jeg forstår ikke hvem og hva du tenker på når du snakker om ”muslimske kvinners livsvilkår”. Mulig det er innlysende at du mener muslimske kvinner i Norge, og at ”muslimske kvinner” per definisjon ikke mener det samme som ”norske feminister”, i så fall: er du like opptatt av at norske feminister ikke kan endre livsvilkårene til andre grupper som ikke mener det samme som ”norske feminister”? Får vel understreke at dette er noe jeg lurer på, ikke et retorisk spørsmål.
Hvis du mener dette, ok, for meg er det bare en litt merkelig innfallsvinkel. Jeg er feminist av instinkt, jeg jobber ikke aktivt for å endre livsvilkårene til for eksempel kristne karrieremenn som nedprioriterer samvær med egne barn. Jeg tror jeg er en abstrakt feminist, mens du og Pakkepiken antagelig er mer praktiske feminister eller aktivister.
7) "Endringer må komme innenifra, med utgangspunkt i muslimske kvinner selv og den troen som de bekjenner seg til".
Ja, alle endringer må komme innenfra. Men igjen, hvem er de muslimske kvinnene du snakker om? Alle muslimske kvinner er ikke troende, og troen de bekjenner seg til varierer like sterkt som troen katolske kvinner bekjenner seg til.
En parallell: jeg er for selvbestemt abort. Jeg mener denne retten bør gjelde alle kvinner, også de katolske kvinnene, uansett hva Paven og den mannlige guden sier. Mange ”katolske kvinner selv” er mot abort. Men det får ikke meg til å endre syn på retten til selvbestemt abort, eller føle meg unyansert og skandinavisk arrogant. Jeg syns ikke jeg ser verden i svart-hvitt fordi ”katolske kvinner selv” mener noe annet enn meg i viktige spørsmål. Riktignok syns jeg synd på alle barna og tenåringene i Latin-Amerika som må bære frem barn pga Paven og den mannlige guden, men det gir meg ikke noe behov for å endre katolikkenes livsvilkår. Er dette arroganse i seg selv? Ja, kanskje.
8) Du møter ofte påstander om at norske feminister er navlebeskuende. Ja, enig i dette, jfr 8. mars i år. Slik jeg oppfatter det er det to påstander om norske/vestlige feminister som jevnlig fremkommer i offentligheten:
a) de er navlebeskuende/arrogante/bortskjemte/selvopptatte
b) de er sykt kulturrelativistiske islamhorer
Begge deler kan selvsagt være riktig i enkelttilfeller (bortsett fra at jeg ikke helt vet hva islamhore er) og begge deler er like latterlig som generell påstand. Disse påstandene kommer dessuten oftest fra anti-feminister. Skal man ta slike påstander seriøst? Bare hvis man gidder. Man kan like lite uttale seg om ”norske feminister” som gruppe som om ”muslimske kvinner”. Særlig i dette landet, hvor jeg oppfatter at feminisme er en helt individuell greie og den organiserte feministiske virksomheten ligger brakk - muligens fordi en feministisk forståelse har bredd seg til samfunnet generelt. For Fett-redaksjonen fortoner det seg kanskje annerledes, men selv blir jeg alltid svært forvirret når folk snakker om "kvinnebevegelsen", igjen jfr 8. mars 2006. Hvem faen er kvinnebevegelsen?
Er jeg en navlebeskuende feminist? Sannsynligvis. Men jeg tar ikke det så tungt! Uten at det kommer klart frem på denne blogg, definerer jeg meg som tilhenger av demokratiet og rettsstaten i like stor grad som jeg definerer meg som feminist. Jeg jobber ikke aktivt for demokratiet og rettsstaten, og det kunne ikke falle meg inn i halvsøvne å dra rundt som valgobservatør eller spre demokratiet i diktaturer. Jeg tror dette gjelder mange andre som støtter demokratiet også. Allikevel møter vi så godt som aldri beskyldninger om å være navlebeskuende og bortskjemte demokratitilhengere. Men slike beskyldninger rettes gjerne mot feminister.
Jeg tror dette har sammenheng med en tradisjonell forestilling om at kvinner (og derfor feminister) bør være ekstra snille, gode og oppofrende og at de ikke må sluntre unna omsorgsarbeidet og de praktiske oppgavene. Jeg sier ikke at du Mihoe tenker slik. Jeg sier bare at det er påfallende at feminister ikke kan drive med fri tenkning uten å møtes med beskyldninger om å være navlebeskuende og selvopptatte. Og det er veldig useriøst og kleint, uansett hvor lavt nivået på min frie tenkning er.
9) Du spør meg hvordan "norske feminister kan bidra til at undertrykkingen av muslimske kvinner opphører".
Men er ”muslimske kvinner” undertrykt? Noen er det, andre ikke. Som du selv sier: ”jeg kan fortelle at jeg har møtt uttallige muslimske kvinner som verken oppfatter seg selv eller fremstår som undertrykt av det muslimske patriarkatet”. Nettopp. Det finnes ingen generell enighet om hva som er undertrykking og alle muslimer lever ikke på samme måte.
Jeg mener at hijab er et symbol på kvinneundertrykking, en som bruker hijab mener ikke det. Jeg mener flerkoneri, ulike skilsmisselover for menn og kvinner, halv arverett for kvinner osv er uttrykk for kvinnehat, en kvinne som mener dette er rett islam vil mene noe annet. Jeg syns det er uheldig at tilsløring av kvinner og småjenter brer om seg i samfunnet, for andre er det uproblematisk. Mitt poeng: som feminist er jeg mer interessert i å si hva jeg mener enn aktivt å forsøke å endre måten andre folk tenker/lever på eller deres syn på seg selv. Jeg syns det er uproblematisk at en kvinne i ansiktskamuflasje mener at hun ikke er undertrykt. Men jeg syns ikke ansiktskamuflasje er uproblematisk.
Jeg har altså ikke noe svar på hvordan norske feminister kan bidra til at undertrykkingen av muslimske kvinner (eller kristne menn låst i en uheldig mannsrolle) opphører. Men jeg mener det er helt grunnleggende at man opererer med samme standard overfor muslimske kvinner som overfor alle andre. Det innebærer blant annet at man ikke setter opp en strengere moralkodeks for dem enn for oss, ikke formaner dem om ikke å ytre seg provokativt, og definitivt ikke sammenligner jurister i asiatiske militærdiktaturer med kulturarbeidere i demokratiske stater!
10) Jeg har ikke anført Sobia Khan og brudeselvmorderne som sannhetsvitner om islam slik du har oppfattet. I posten du tenker på finnes så vidt jeg kan se verken ordene ”islam” eller ”religion”, så jeg skjønner ikke hvor du tar det fra. Jeg snakker utelukkende om kultur/ukultur. Og selv om jeg mener man ikke kan skille sylskarpt mellom religion og kultur bør det være klart at jeg her ikke uttaler meg om islam.
Dessuten tror du jeg mener dette: ”Den muslimske kvinnen, som tror på den mannlige guden, er og blir undertrykt”. Men det mener jeg ikke, har heller ikke sagt det. Jeg mener det er en klar forskjell på å si at ideen om den mannlige guden er årsaken til (eller for å være mer nøyaktig bidrar til) strukturelt og dyptgående kvinnehat og å si at alle kvinner (eller menn) som tror på den mannlige guden er undertrykt. Hvis noen ikke ser denne viktige nyanseforskjellen vet jeg ikke hva jeg kan gjøre med det. Men jeg skal da ikke beskylde noen for å se ting i svart-hvitt!
Rosemarie Køhn kan tjene som kroneksempel på kvinne som tror på den mannlige guden. Hun er vel ikke undertrykt. Derimot er det mulig at hun var diskriminert tidligere, jeg har i alle fall hørt at det var en viss form for motstand innad i den religiøse gruppen mot at hun skulle bli biskop, noe som visstnok skulle ha sammenheng med at hun var kvinne og ikke mann og at den mannlige guden hadde sagt bla bla bla. Er åpen for at jeg feiltolker historien på dette punkt og at de kristne kvinnene selv har oppfattet situasjonen helt annerledes.
11) Vi forstår begrepet multikulturalisme på helt forskjellige måter. Jeg skiller mellom et multikulturelt samfunn (=bra) og multikulturalisme som ideologi (=dårlig), og jeg trodde det var vanlig å gjøre dette skillet. Hvis man (som deg?) forstår multikulturalisme som ”en fjord der mange kulturer holder til” er jeg selvsagt for. Men jeg syns det er et viktig poeng at seriøse kritikere av multikulturalismen som ideologi oppfatter begrepet omtrent som jeg har skissert, et eksempel er Yasmin Alibhai-Brown i The Independent.
12) Hvem er multikulturalistene? Her er det er opplagt et problem at jeg kan navngi dem i like liten grad som Pakkepiken kan navngi imperialismefeministene. Jeg oppfatter at dette har vært en samfunnstrend på 70 og 80-tallet. Jeg kan ikke gi enkeltpersoner eller grupper skylden for at kun én sigøyner har fullført gymnaset, jeg kan bare konstantere at det er slik. Jeg mener dette er et stort problem, om ikke i kvantitet, så i kvalitet. Det samme gjelder barn av innvandrerforeldre som kunne forsvinne uten at noen slo alarm eller etterlyste dem, verken skolen, politiet eller barnevernet. Her har foreldrenes kollektive rettigheter til å utøve sin kultur åpenbart gått på bekostning av barna. Og ganske mange enkeltpersoner og institusjoner innad i myndighetene må over ganske lang tid ha ment at det var greit. Hvorfor?
13) ”Hverdagsrasistene”. Ja da, jeg møter også mange hverdagsrasister, eller bare rasister som jeg foretrekker å kalle dem. Jeg møter selvfølgelig også nordmenn som gjerne kaller muslimer kvinneundertrykkende mens de selv er anti-feminister på sin hals. Jeg oppfatter imidlertid ikke dette som "feministdiskurs" eller feministisk argumentasjon. Og selv om man i denne sammenhengen gjerne kan si at det personlige er politisk, syns jeg ikke det er så interessant å diskutere hva sullikene i nærmiljøet lirer av seg. Hvis det er slike ytringer du/dere tenker på er vi både uenige i hva som kan karakteriseres som ”feministdiskurs” og hva som er interessant å diskutere. Jeg trodde nemlig at vi diskuterte det offentlige ordskiftet. Det var derfor jeg spurte Pakkepiken om hvem hun tenkte på utover Hege Storhaug.
Alt i alt: du oppfatter meg som dogmatisk og en som ser verden i svart-hvitt. Som jeg har forsøkt å vise mener jeg du på mange punkter har misforstått meg totalt, noe som må bety at jeg slett ikke er en utmerket retoriker. Det er meget trist! Og det blir vel neppe noe bedre etter dette!
***
En rettelse til pkt 10: ser at jeg i nevnte post knyttet fenomenet søsterdrap til ”muslimske/asiatiske kulturer”, når jeg burde ha skrevet nord-afrikanske, arabiske, asiatiske kulturer, som såvidt jeg har forstått er de kulturene der søsterdrap er et kjent fenomen. Uansett syns jeg det er drøyt (kanskje til og med svart-hvitt) å forstå dette som at jeg anfører avdøde Sobia Khan som ”sannhetsvitne om islam”.
