Bizarro World

Som norsk statsborger lover jeg troskap til Norge,
og det norske samfunnet,
og jeg støtter demokratiet
og menneskerettighetene
og vil respektere landets lover.

Eh, ellers takk. Pølsa, du skjønner, jeg ble så kvalm da jeg leste det dumme, lille verset fokusgruppa di v/dr juris Ulfstein har klart å hoste opp. Jeg ble så veldig, veldig kvalm, og så fikk jeg vondt i hodet. Jeg prøvde å le, for det er jo litt morsomt, litt George Bush type morsomt, litt Immigrant Success Stories morsomt. Ja, men jeg klarte det ikke.

Først måtte jeg kaste opp, og så måtte jeg legge meg ned. Jeg fikk så ekle bilder i hodet. Bilder av friske, kjernesunne Mädchen, gutter i turnsko og lykkelige familier samlet rundt radio-apparatet. Alle hadde kornblondt hår og blå øyne. De var enkle mennesker, lettlurte og hardt arbeidende. De koste seg med tanken på at de fremmede skulle love troskap til landet. De følte det var noe betryggende og riktig med troskapsløftet. Det var rent og pent, og det var noe alle kunne forstå. Det var ikke rotete og kaotisk som søplete bygater. Nei, det var et enkelt og ryddig lite vers som satte skapet på plass.
-Land og folk, tenkte de enkle, men lykkelige menneskene foran radio-apparatene, land og folk må være ett.
Så spiste de opp kremkakene sine. Det var noe technicolor og plakatkunst-aktig over bildene i hodet mitt, litt Harald Damsleth. Ja, du skjønner hvor jeg vil, Pølsa, du er jo både minister og for pen til å være feminist og derfor veldig intelligent og smart.

Pølsa, vær så snill å si meg at dette verset bare er en vond drøm og at jeg kommer til å våkne snart.

Pølsa?

Pølsa?