Ei gjetarjente, nokre soldatar og ein mannleg historikar

Det var ein gong ei gjetarjente, ein veg og nokre soldatar. Titus Pullo tek ei mørkhåra kvinne bakfrå, opp langs eit eiketre, ein stad mellom Gallia og Italia. Krigskompisen hans og dei andre legionæreane sit på hesteryggen like ved. Dei gjespar demonstrativt og lurer på når han skal bli ferdig. Kvinna seier ingenting. Du får berre sjå det uttrykkslause andletet ein augneblink. Sola skin. Valdtekt? Tilfeldig gladsex?

Eg som spør er altså historikar Nils Rune Langeland, spynorskmannen i debatten. Eg skriv dette i Aftenpoften slik at du skal få eit innblikk i psyken min, eller sjuka, som det heiter på spynorsk. Eg tykkjer du er glad for det, for dette kan lære deg noko viktig om korleis mannlege historikarar tenkjar och resonnerar. Korleis me sjår på verda. Korleis me tolkar hendelsar. Korleis historia har blitt nedtegna. Korleis kvinner, menn og soldatar har fått sin plass i den. Kva som har blitt sagt, kva som har blitt fortidd. Kva me kallar sex, kva me kallar vald. Gjennom sjuka og fantasiene til meg, Nils Rune, får du eit snap shot av alt dette. Kvalmande? Kan so vere, men det er faktisk menn som meg som har forma historia inntil nyleg. Det er derfor sjuka mi er interessant for deg.

No skal me finne ut om dette var valdtekt eller gladsex. Me tek det systematisk. På bokmål, fordi me spynorskmenn i debatten er ein hundsa og latterleggjort minoritet som ikkje blir tatt seriøst. Grunn litt på det no, om du sjøl tilhøyrer majoriteten.

Dette taler for gladsex:
-alle er uskyldige til det motsatte er bevist, særlig soldater og legionærer som tar forbipasserende gjeterjenter bakfra mens kameratene ser på
-gjeterjenta sier ingenting, noe som beviser at hun ikke gjør motstand, noe hun selvsagt ville ha gjort hvis det var voldtekt
-ansiktet hennes er uttrykksløst, noe som beviser at hun ikke har smerter eller misliker å ha sex med mannen
-for mange er det ekstra pirrende å ha sex med tilfeldig forbipasserende mens kameratene hans/dine ser på
-det er velkjent at mange damer tenner på soldater
-sola skinner = happy times

Dette taler for voldtekt:
-egentlig ingenting

Hm? Kva seier du? Du vil mose trynet mitt med svære steinar? Du vil kløyve skallen min med kjøtøks? Du kjennar trong til å banke det glinsande, glattbarberte haudet mitt inn i ein murvegg om igjen og om igjen og om igjen til det ikkje er noko anna igjen av meg enn blodige slintrar og beinspissar? Og dette er noko du kallar gladvold? Du, eg må seie deg noko. Eg tykkjer du virkar heilt sinnsjuk.

Blogger in beta og Stat Counter

Er det noen som har klart å re-installere Stat Counter etter å ha oppgradert blogger?

Jeg klarer nemlig ikke det. Når jeg prøver å lime inn koden får jeg beskjed om at img ikke er closed properly med tags ””. Kan de mene dette?

href="http://www.statcounter.com/" target="_blank"><[HER STÅR DET IMG]
src="http://c20.statcounter.com

Men Stat Counter sier jeg må lime inn koden nøyaktig slik den er, så jeg kan vel ikke begynne å klusse med koden? Mener selv jeg har limt inn på riktig sted, rett over body og html helt nederst på siden.

Litt intranett

Ha ha! Ha ha ha! Ha ha ha! Du kan bare gratulere deg selv, for du må ha gjennomsnittelig 11,32 års skolegang for å lese Fjordfittas vanskelige blogg. Ja, tenk for det må du, og hvis du ikke har 11,32 års skolegang - gjennomsnittelig - så bare piss off.

Dette er matematisk og vitenskapelig bevist. Gå hit hvis du ikke tror meg. Ha ha! Fant denne sykt kule testen via Iskwew. Og nå kan du och jag nikose oss med de objektive resultatene av den komparative analysen:

Bloggens andel komplekse ord, ord med 3 stavelser eller mer:
Jeg vinner hele kalaset, og det betyr at DU også gjør det, hvis du er fast innringer. Ha ha! Se på dette.

Fjordfitte: 18,36 %
Fra Balkongen: 16,9%
Hjorthen: 13,6%
Undre: 13,3%
Drusilla: 12,74%
Mihoe: 12,6%
Lindkvist: 12,47%
Iskwew: 10,5 %

Ikke bare det, jeg er også en klar vinner når det gjelder ord med 4 stavelser eller mer, noe som såvidt jeg kan skjønne er et tegn på et ubegripelig høyt niveau, menneskelig og kulturelt. Jeg har nemlig 594 slike ord av totalt 6570, mens Hjorthen har 631 av 15480 totalt. Lindkvist har 192 av 4480 og Drusilla 224 av 4450. Mihoe har 122 av 2229, noe jeg syns virker som et merkelig resultat, siden jeg er overbevist om at hun har skrevet mye mer. Men kan matematikken ta feil?

Så er det 3 forskjellige lesbarhets-indekser, og jeg (og derfor DU) vinner 3 av 3. Ha ha!

Gunning Fog:
Denne indeksen sier grovet regnet hvor mange års utdannelse du trenger for å lese tekstene. Ha ha!

Fjordfitte: 11,32
Fra Balkongen: 10.49
Hjorthen: 9,68
Drusilla: 8,61
Mihoe: 8,49
Undre: 8,41
Iskwew: 8,33
Lindkvist: 8,32

Flesch:
Jo høyere tall, jo lettere er det å forstå innholdet. Det anbefales å ligge på 60-70.

Fjordfitte: 57.93 Ha ha! It's hilarious!
Fra Balkongen: 63,14
Hjorthen: 69,48
Undre: 71,32
Mihoe: 71,91
Drusilla: 72,09
Lindkvist: 72,47
Iskwew: 76.07

Flesch-Kincaid:
Denne indeksen beskriver noe av det samme som Gunning Fog, altså antall år på skolen du trenger for å forstå innholdet.

Fjordfitte: 7,65
Fra Balkongen 6,78
Hjorthen: 6,20
Drusilla: 5,45
Lindkvist: 5,40
Mihoe: 5,38
Undre: 5,24
Iskwew 5,22

P.S Hvis det er noe galt eller tallmessig unaturlig i denne posten, så er det fordi jeg har klipt og limt masse fra Iskwews tekst, og fordi jeg er skikkelig, skikkelig tallblind. Jeg trodde for eksempel at jeg hadde tapt Flesch-Kincaid-indeksen fordi 7,65 jo ser ut som et mye lavere tall enn 6,78.

P.P.S Hvis du føler at du ikke passer inn som leser her kanskje du forsøke deg på den mer folkelige Wall Street Journal? Den trenger du nemlig bare 11 års skolegang for å lese.

P.P.P.S Etterpå sjekket jeg dessverre den abdiserte lottens blogg. Nå angrer jeg, men i den vitenskapelige etterrettelighetens navn må jeg ta med at lotten er den egentlige vinneren av Flesch-indeksen med en lesbarhet på 55.06, og dessuten 21,36 % ord med 3 stavelser eller mer.

Ting som har irritert meg denne uka

Aftenpostens kronikk-konkurranse
Jeg trodde jo egentlig at konkurransebidragene hadde kommet på trykk for lenge siden, ettersom det står så mye rart på de kronikksidene. Og hvem skulle trodd at kronikk-skribenter kunne synke særlig dypere enn han der samfunnsviteren fra Utsira? Ikke jeg! Men denne uka beviste vinneren i konkurransen, fast ansatt ”aktivist” Silje M. B. Ander at det er fullt mulig. Jeg siterer:

Så, kjære medieforvaltere, mediebrukere og medieutnyttere. Ikke konsentrer dere om fengende overskrifter i fete typer og frekke bokstavrim fulle av konflikter og tilspissede poenger. Vær tøffere! Verden stopper ikke ved svenskegrensen. Verden er nyansert og mangfoldig. Den kan ikke formidles korrekt gjennom snevre regler og oppskrifter.

Jammen bu hu, da! Er det mulig? Er det blogg eller avis? Er det fantasi eller virkelighet? Dette er jo som klippet ut av de mest emosjonelle politikkbloggene. Der skjelvende underlepper og salte tårer over verdens urettferdighet forvandles til søvndyssende bloggposter. Så idealistisk, så vakkert, så simpelthen mediekritisk! Så bu hu, altså, det er alt jeg kan si.

Duckert-saken
Ok at Duckert-saken er ganske kvalm, men det kvalmeste var Kåre Valebrokk som moralens vokter. Som Anne Aasheim påpekte er det merkelig at en mann som hvert år ”inviterer makt og kultureliten til sine private julebord” - og skryter av det - skal opphøye seg til kritiker her. Nå ser det ut til at MSM har lagt saken død. Det er både leit og uforståelig.

Siden så mange innad i MSM tydeligvis er så opptatt av ”pressens integritet” og slike ting bør vi nå få se en komplett omgangs- og venneliste for Kåre Valebrokk, Bernt Olufsen, John G. Bernander, Knut Olav Åmås, Bjørgulv Braanen, Alf van der Hagen, Trygve Hegnar og han der kvasi-aristokratiske typen i presseforbundet. (Jeg vil også vite hvem Håkon Moslet er venner med, mest fordi jeg lurer på om han har en sykelig relasjon med CC Cowboys, de Lillos og DumDum Boys.) Når vi har vurdert redacteurenes omgangskrets kan vi avsi en endelig dom over pressens integritet. Og da er det kanskje ikke bare Hege Duckert som må svare for seg.

Naive Norge/rare tv2
Vel, her er det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Her har så mye gått galt, både psykososialt og redaksjonelt. Denne leserbrevaktige "dokumentar"filmen var både uutholdelig pinlig og uutholdelig langtekkelig.

Langtekkelig: det skjedde absolutt ingenting. Fotografen snakket mye om drama og konflikter, og det verste året i livet hans, men merkelig nok hadde han valgt å ikke ta med noe av dette i filmen!

Flaut: figuren Christofer Owe, eller Christofer Blixh som han kaller seg i rulleteksten. Han har av dunkle årsaker valgt å fremstille seg selv som en både innpåsliten, insisterende og sosialt keitete mann. Det er ekkelt å se på! Lite hyggelig! Særlig når han interagerer med andre mennesker. Intervjuer han dem? Eller er det bare løst snakk med folk som har bestilt time i fotostudioet hans? Vet de at de er med i en "dokumentar"? Hva heter de egentlig? Hvorfor virker mange av dem så pinlig berørt når de svarer på spørsmålene han stiller?

Har de fått godkjent materialet før filmen sendes? Dette er jo tross alt ikke maktpersoner i samfunnet, men helt vanlige mennesker som ikke har gjort noe annet galt enn å forbarme seg over en mann som ikke fant seg til rette i sitt nye nabolag. Hvorfor sladdet han ansiktet til den norske jenta på hjemme alene-”festen”? Og hvorfor henger en så gammel mann sammen med tenåringer? På hvilken måte er disse guttene interessante for filmens tema, hvis den hadde noe tema?

Jeg tar med tre høydepunkter etter hukommelsen:

Jeg hadde vel aldri trodd at livet mitt skulle bli slik. At jeg skulle høre naboene krangle på et språk jeg ikke forstår!

I dag har naboene mine laget mat to ganger. Jeg kjenner lukten. Av karri, chili … og hva de nå har oppi maten sin.

Og det beste av alt, helt ut av det blå og uten antydning til begrunnelse:

Vi får vel bare venne oss til det, at Norge som selvstendig kulturnasjon kommer til å opphøre… blah blah blah… muslimsk flertall... blah blah blah…

Til slutt litt om Thomas Hylland Eriksen, den feirede professor og forskningsleder for kulturell kompleksitet. Han hadde i hvert fall ikke fått godkjent materialet og det er tydeligvis noe han tar VELDIG tungt. I leserinnlegg i Dagbladet skriver han:

”Ingen har bedt oss om tillatelse til å bruke snutttene han rakk å filme før vi oppdaget hva han holdt på med, verken før eller etter seminaret. Hadde de så gjort, ville svaret ha vært nei”.

Men hvorfor det? Hylland Eriksen hadde jo selv gitt tillatelse til at Owe/Blixh kunne filme seg selv på talerstolen under seminaret på Culcom. Og ettersom han understreker at han, Thomas Hylland Eriksen, ikke er en formalistisk eller mistenksom person, skurrer det aldri så lite at han ikke ville tillate filmsnuttene vist.

Er seminar på Culcom hemmelige møter for privatpersoner? Nei, det kan ikke stemme. Er det fordi professor Thomas ikke er enig med Owe/Blixh i saker og ting at han ikke ville tillatt filmsnuttene vist? Det er å så fall en besynderlig holdning fra en forskningsleder for kulturell kompleksitet. Er det kulturell kompleksitet å være enig med eller likt av Thomas Hylland Eriksen?

Prins Ari av Akersgata
Finnes det en større ikke-sak enn Ari Behn? Ja, kanskje Hans Martin Ferner eller hva han heter om han lever eller er død. Han med Ferner Jacobsen, snobbebutikken med de sjtøgge klæra. Men Ari, dah. Ari vil på tv. Ari vil i avisa. Ari vil debatt! Ari vil at alle skal snakke om Ari og tenke på Ari og vite hva Ari stemmer og mene noe om den spennende og sjarmerende Ari, den frie og kontroversielle Ari. Jeg vil ikke tenke på Ari, men nå må jeg det fordi han tukler med de uskrevne reglene for vår statsform. Og da tenker jeg at ingen tror at Ari ville ha giftet seg med Märtha hvis hun var en vanlig jente fra Asker som het Haraldsen til etternavn. Derfor syns alle litt synd på Märtha. Jeg også!

Men den sympatien stikker ikke så veldig dypt, og jeg vil ikke vite mer om de folka enn jeg må. Jeg vil ikke vite hva de stemmer eller hvordan de tørker seg i rompa. Og jeg vil ikke at MSM skal gå rett på Aris ”debatt”limpinne hver gang han trenger oppmerksomhet som kjendis. Norske redaksjoner har alltid visst ting om kongefamilien de ikke har skrevet. De har alltid visst hvem som er litt harde på flaska, hvem som har nedsatt intelligens og hvem som har problemer i ekteskapet. Men de har ikke gjort noe ut av det. Slik bør det fortsette! På tross av Ari Behn og på tross av at det ikke er noen hemmelighet at han pleier å tørke seg i rompa si.

Angående det norske språk

1) Skal ikke dra opp negerdebatten igjen, men bare én ting: de folka som fortsatt mener at neger er et nøytralt ord – hvor har de egentlig vært de siste tjue åra? Hvor i den vide verden har de faktisk oppholdt seg, og kan de ikke bare dra tilbake dit?

2) Jeg har tidligere gått inn for at det sterkt misvisende ordet glamourmodell bør byttes ut med implantatmodell. Men nå har jeg et mye bedre forslag: det bør heller hete protesemodell. Da får vi en tiltrengt understrekning av de medisinske og tragiske sidene ved fenomenet, illeluktende sykehuskorridorer og den slags.

3) I det siste har jeg merket meg at blogg har erstattet caffe latte som generelt skjellsord blant folk flest og i MSM. Så jeg proklamerer herved at vi er den nye caffe latte!