torsdag, desember 07, 2006

Ting som har irritert meg denne uka

Aftenpostens kronikk-konkurranse
Jeg trodde jo egentlig at konkurransebidragene hadde kommet på trykk for lenge siden, ettersom det står så mye rart på de kronikksidene. Og hvem skulle trodd at kronikk-skribenter kunne synke særlig dypere enn han der samfunnsviteren fra Utsira? Ikke jeg! Men denne uka beviste vinneren i konkurransen, fast ansatt ”aktivist” Silje M. B. Ander at det er fullt mulig. Jeg siterer:

Så, kjære medieforvaltere, mediebrukere og medieutnyttere. Ikke konsentrer dere om fengende overskrifter i fete typer og frekke bokstavrim fulle av konflikter og tilspissede poenger. Vær tøffere! Verden stopper ikke ved svenskegrensen. Verden er nyansert og mangfoldig. Den kan ikke formidles korrekt gjennom snevre regler og oppskrifter.

Jammen bu hu, da! Er det mulig? Er det blogg eller avis? Er det fantasi eller virkelighet? Dette er jo som klippet ut av de mest emosjonelle politikkbloggene. Der skjelvende underlepper og salte tårer over verdens urettferdighet forvandles til søvndyssende bloggposter. Så idealistisk, så vakkert, så simpelthen mediekritisk! Så bu hu, altså, det er alt jeg kan si.

Duckert-saken
Ok at Duckert-saken er ganske kvalm, men det kvalmeste var Kåre Valebrokk som moralens vokter. Som Anne Aasheim påpekte er det merkelig at en mann som hvert år ”inviterer makt og kultureliten til sine private julebord” - og skryter av det - skal opphøye seg til kritiker her. Nå ser det ut til at MSM har lagt saken død. Det er både leit og uforståelig.

Siden så mange innad i MSM tydeligvis er så opptatt av ”pressens integritet” og slike ting bør vi nå få se en komplett omgangs- og venneliste for Kåre Valebrokk, Bernt Olufsen, John G. Bernander, Knut Olav Åmås, Bjørgulv Braanen, Alf van der Hagen, Trygve Hegnar og han der kvasi-aristokratiske typen i presseforbundet. (Jeg vil også vite hvem Håkon Moslet er venner med, mest fordi jeg lurer på om han har en sykelig relasjon med CC Cowboys, de Lillos og DumDum Boys.) Når vi har vurdert redacteurenes omgangskrets kan vi avsi en endelig dom over pressens integritet. Og da er det kanskje ikke bare Hege Duckert som må svare for seg.

Naive Norge/rare tv2
Vel, her er det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Her har så mye gått galt, både psykososialt og redaksjonelt. Denne leserbrevaktige "dokumentar"filmen var både uutholdelig pinlig og uutholdelig langtekkelig.

Langtekkelig: det skjedde absolutt ingenting. Fotografen snakket mye om drama og konflikter, og det verste året i livet hans, men merkelig nok hadde han valgt å ikke ta med noe av dette i filmen!

Flaut: figuren Christofer Owe, eller Christofer Blixh som han kaller seg i rulleteksten. Han har av dunkle årsaker valgt å fremstille seg selv som en både innpåsliten, insisterende og sosialt keitete mann. Det er ekkelt å se på! Lite hyggelig! Særlig når han interagerer med andre mennesker. Intervjuer han dem? Eller er det bare løst snakk med folk som har bestilt time i fotostudioet hans? Vet de at de er med i en "dokumentar"? Hva heter de egentlig? Hvorfor virker mange av dem så pinlig berørt når de svarer på spørsmålene han stiller?

Har de fått godkjent materialet før filmen sendes? Dette er jo tross alt ikke maktpersoner i samfunnet, men helt vanlige mennesker som ikke har gjort noe annet galt enn å forbarme seg over en mann som ikke fant seg til rette i sitt nye nabolag. Hvorfor sladdet han ansiktet til den norske jenta på hjemme alene-”festen”? Og hvorfor henger en så gammel mann sammen med tenåringer? På hvilken måte er disse guttene interessante for filmens tema, hvis den hadde noe tema?

Jeg tar med tre høydepunkter etter hukommelsen:

Jeg hadde vel aldri trodd at livet mitt skulle bli slik. At jeg skulle høre naboene krangle på et språk jeg ikke forstår!

I dag har naboene mine laget mat to ganger. Jeg kjenner lukten. Av karri, chili … og hva de nå har oppi maten sin.


Og det beste av alt, helt ut av det blå og uten antydning til begrunnelse:

Vi får vel bare venne oss til det, at Norge som selvstendig kulturnasjon kommer til å opphøre… blah blah blah… muslimsk flertall... blah blah blah…

Til slutt litt om Thomas Hylland Eriksen, den feirede professor og forskningsleder for kulturell kompleksitet. Han hadde i hvert fall ikke fått godkjent materialet og det er tydeligvis noe han tar VELDIG tungt. I leserinnlegg i Dagbladet skriver han:

”Ingen har bedt oss om tillatelse til å bruke snutttene han rakk å filme før vi oppdaget hva han holdt på med, verken før eller etter seminaret. Hadde de så gjort, ville svaret ha vært nei”.

Men hvorfor det? Hylland Eriksen hadde jo selv gitt tillatelse til at Owe/Blixh kunne filme seg selv på talerstolen under seminaret på Culcom. Og ettersom han understreker at han, Thomas Hylland Eriksen, ikke er en formalistisk eller mistenksom person, skurrer det aldri så lite at han ikke ville tillate filmsnuttene vist.

Er seminar på Culcom hemmelige møter for privatpersoner? Nei, det kan ikke stemme. Er det fordi professor Thomas ikke er enig med Owe/Blixh i saker og ting at han ikke ville tillatt filmsnuttene vist? Det er å så fall en besynderlig holdning fra en forskningsleder for kulturell kompleksitet. Er det kulturell kompleksitet å være enig med eller likt av Thomas Hylland Eriksen?

Prins Ari av Akersgata
Finnes det en større ikke-sak enn Ari Behn? Ja, kanskje Hans Martin Ferner eller hva han heter om han lever eller er død. Han med Ferner Jacobsen, snobbebutikken med de sjtøgge klæra. Men Ari, dah. Ari vil på tv. Ari vil i avisa. Ari vil debatt! Ari vil at alle skal snakke om Ari og tenke på Ari og vite hva Ari stemmer og mene noe om den spennende og sjarmerende Ari, den frie og kontroversielle Ari. Jeg vil ikke tenke på Ari, men nå må jeg det fordi han tukler med de uskrevne reglene for vår statsform. Og da tenker jeg at ingen tror at Ari ville ha giftet seg med Märtha hvis hun var en vanlig jente fra Asker som het Haraldsen til etternavn. Derfor syns alle litt synd på Märtha. Jeg også!

Men den sympatien stikker ikke så veldig dypt, og jeg vil ikke vite mer om de folka enn jeg må. Jeg vil ikke vite hva de stemmer eller hvordan de tørker seg i rompa. Og jeg vil ikke at MSM skal gå rett på Aris ”debatt”limpinne hver gang han trenger oppmerksomhet som kjendis. Norske redaksjoner har alltid visst ting om kongefamilien de ikke har skrevet. De har alltid visst hvem som er litt harde på flaska, hvem som har nedsatt intelligens og hvem som har problemer i ekteskapet. Men de har ikke gjort noe ut av det. Slik bør det fortsette! På tross av Ari Behn og på tross av at det ikke er noen hemmelighet at han pleier å tørke seg i rompa si.

7 kommentarer:

saccarina sa...

Jeg tror at Hylland Eriksen reagerer på sammenhengen når utdrag fra seminaret blir presentert. Det blir for lavverdig. Akkurat som Monsen ikke ønsker å bli omtalt på Hjorthens blogg.

Så mye som jeg hater, virkelig hater, å være enig med Kjetil Rolness om noe, så hadde han et par poenger i det han skrev om at Harry ikke var invitert i Dagbladet 25. nov.

"Dokumentaren" er en forbrytelse mot den gode smak, det kan alle se. Jeg foreslår minst ti års sikring.

VamPus sa...

Er det ikke noe suspekt med et menneske som ikke får noen treff på Google i 2006 - men leverer "dokumentarer" til TV2. Finnes Christofer Owe? (dagens konspirasjonsteori) - Ellers var jeg enig med deg i alt. Skal ikke la det bli en vane :-)

lotten sa...

Jeg skal aldri mer forville meg inn til TV2 og deres såkalte dokumentarer, siden dette er første gangen jeg har snakket til en TV-skjerm siden jeg var et lite barn som svarte Hallomannen at ja, jeg venter på Barne TV.
Etter å ha måpet meg gjenom dette makkverket av en dokumentar og kommet til øyeblikket hvor den manipulative Owe med den innsmigrende, lave og feminine stemmen satt og filmet sine personlige forstyrrelser, mens han hevdet at en representant fra den onde storfamilien nedenunder (de som plaget stakkars Owe med fremmed matlaging og høylytte stemmer) hadde truet med å knuse kneskålene hans- hørte jeg meg selv si: Ja, knus kneskålene hans.
Jeg satt forøvrig og ventet på at et Vigrid-flagg skulle falle ut fra skapet hans idet han bekjente sine innerste følelser til amatørkamerat sitt.
Nå lurer jeg bare på en ting: Er TV2 egentlig en nærtv-kanal?

Fjordfitte sa...

Saccarina: ja, antagelig, men det er allikevel uforståelig at en forskningsleder i kompleksitet setter sine personlige preferanser i høysetet på denne måten.

Vampus: yo!

lotten: enig i alt dette. Og det er vel endel som tenker at tv2 her viste sitt sanne ansikt.

Anders H sa...

Jeg tror Christofer heter Blix-et-eller-annet. Ikke Owe, det er bare covernicket hans.

Manfred sa...

Alle som lurer på hvem denne Owe er:

Min lille google-etterforskning avslører følgende: Christofer Owe er registrert på foto.no fra 2004, med adresse på Bærums allerbeste vestkant. Ingen bilder. Han er på ei takkeliste i en utgivelse av Landsrådet for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner ("Zino Mer") for å ha hjulpet til med videoproduksjon, i forbindelse med et større prosjekt for barn og ungdom som handler om flerkultur. Kuriøst nok figurerer organisasjoner som African Youth og andre immigrantorganisasjoner og -aktører på den samme lista. Han er også å finne i Brønnøysundregistrene, under Christofer Owe Fotostudio (eller noe sånt). Navnet Christofer Owe dukker også opp i noen andre, helt utypiske sammenhenger. En av dem var ledsaget av et bilde, som etter ansiktstrekkene å dømme er faren hans. Adressen hans er den samme som den som er registrert på foto.no.

Mitt inntrykk er at herr jeg-representerer-den-kneblede-majoritet Owe kommer fra en mildt sagt beskyttet oppvekst blant fiffen i Bærum. Drabantbylivet på Oslo øst er sikkert utrolig skremmende for slike følsomme sinn (jeg mener, han har aldri sett en kebab før, og forteller undommene at han ikke vet hva hasj er!?). Men når han skal selge budskapet sitt, så snakker han ikke om høyblokker og mangel på fritidsklubber - det er jo bare såååå 80-tall - men om utlendingene. Stakkars Owe har sett fire drabantbygutter klaske på hverandre en kjedelig lørdagskveld og konkludert med at den aggressive maskuliniteten er i ferd med å få fotfeste i Norge.

Anonym sa...

Håkon Moslett har ingen venner.