Casual Friday

Som blogger ser jeg det naturligvis som min oppgave å jobbe for en mye bedre og mer rettferdig verden, bidra til bedre ressursforvaltning, legge til rette for verdig og velmenende debatt samt å bringe det siste fra det globale og nasjonale nyhetsbildet. Men nå er det casual Friday og tid for oppsummering.

Øystein Djupedal-favorittfadesekonkurransen der Øystein Djupedal naturlig nok konkurrerte med seg selv slik idealet er i SV-skoorn, viste at dokker i rosa tyllkjoler-fadesen var den aller mest populære Øystein Djupedal-fadesen!

For å hedre vinneren av Øystein Djupedal-fadesekonkurransen er det ingenting som er mer naturlig enn noen flotte bilder av dokker i rosa tyllkjoler. Håpet er at dette skal gjøre det lettere for jenter å kjenne seg igjen på denne arena.

Som ansvarlig arrangør tar jeg resultatet til etterretning selv om det var litt skuffende at Øystein Djupedals homohetskampanje ikke vant fram. Jeg ville trodd at dette var en såkalt forretningskritisk sak for SV. Ved nøyere ettertanke har jeg kommet til at grunnen til at homohetsen ikke nådde opp er vårt syn på trøndere. Trønderen er jo vår egen edle ville. Alle nordmenn som går amok på fly er for eksempel trøndere, gjerne nord-trøndere. Dette er noe alle vet og stilltiende aksepterer. Vi forventer rett og slett ikke det samme av trøndere som av andre. De har sin kultur og vi har vår. Derfor er det så vanskelig å sette inn hjelpetiltak. Det kan være nedverdigende og virke mot sin hensikt. Selv tror jeg dialog kan være nøkkelen. Litt hets mot folkgrupp får vi tåle i mellomtiden.

Til ære for Øystein, vår kjære kunnskapsminister, vil jeg også introdusere et nytt uttrykk i det kjære språket vårt, norsk. Vi har jo allerede å ta en Bondevik, som betyr å ta seg noen ekstra feriedager når man føler for det og å ta en Valla, som betyr å stikke av når du har fucka opp.

Nå kan vi også ta en Djupedal , som betyr å gå rett til sengs, eventuelt å gå rett til sengs etter å ha sjikanert ungdommer og kids i fylla. Eventuelt å bli sendt rett til sengs av en overordnet. Overraskende nok er det sterke likheter mellom å ta en Bondevik, en Valla og en Djupedal. Noe som viser at vi alle bare er mennesker.

Til slutt litt om Tonje Steinsland. Er det bare meg eller er det generell enighet om at hun er helt ustyrtelig morsom? Jøss, jeg har ledd av de trailerne hennes hele uka.

Omsorgen for kvinnesaken

Det er visst veldig populært å føle omsorg for kvinnesaken nå for tiden. Spesielt blant ikke-feminister. Dette syns jeg er rørende og fantastisk og fint. Det ikke-feministene er spesielt opptatt av er at kvinnesaken ikke skal være for elitistisk, snever og middelklasseaktig. Ikke-feministene frykter at dette kan skade kvinnesaken! Ødelegge for den viktige kvinnesaken. De roper et varsku! Av omsorg for oss. Feminster, pass dere! Feminster, tenk dere om! Feminister, er dere verdige nok?

Jeg mener vi bør lytte til ikke-feministene. Ta til oss advarslene. Granske vår engasjement. Mange ikke-feminister er jo veldig påleste og kloke folk som er voldsomt kompetente på kvinnesak. Og de vil bare vårt beste.

Ikke-feministene mener såvidt jeg forstår at det er kjønnslemlestelse, analfabetisme, tvangsekteskap og menn som nekter kona å lære norsk som er den virkelige kvinnesaken. Jeg tror også de mener at norske feminister har misforstått det meste innen kvinnesak, dette i skarp motsetning til dem selv, de omsorgsfulle ikke-feministene.

Som sagt er jeg veldig glad og rørt over omsorgen og engasjementet fra ikke-feministene.

Tenk at de er så opptatt av kvinnesaken og kvinners rettigheter. Jeg forventer selvsagt ikke at dette er noe ikke-feministene selv skal jobbe med eller ta ansvar for. Det må naturligvis være feministene og den såkalte kvinnebevegelsens ansvar. Fordi det gjelder kvinner og da er det naturligvis kvinnebevegelsen som må ta ansvar. Det er logisk, ikke sant? Kvinnebevegelsen kan ikke forvente at ikke-feministene skal holde på med sånt som innlysende er kvinnebevegelsens ansvarsområde, nemlig kvinner. Vi kvinner må huske på at det er forskjell på kvinnesak og menneskesak.


Ta nå en mann som Frank Aarebrot.

En omsorgsfull, norsk ekspert som har et bankende hjerte for kvinnesaken. Jeg forventer naturligvis ikke at professor Aarebrot skal bruke tiden sin på å arbeide mot kjønnslemlestelse, analfabetisme og kulturelt betinget kvinnehat. Det må være min jobb, fordi det er kvinnesak og jeg er kvinne. Da må jeg ta ansvar for andre kvinner. De er tross alt mine medsøstre. De er ikke Franks medsøstre! Han er faktisk mann. Og da er det ikke så lett for ham å holde på med kvinnesaker, det skjønner jo alle vel. Jeg mener Franks rolle i dette er ekspertens, den uhildede sakkyndiges rolle. Frank kan fortelle oss hva som er den virkelige kvinnesaken og vi kan lytte til Frank. Så kan vi gjøre sånn som Frank sier, fordi Frank vil vårt beste og Frank har omsorg for kvinnesaken.

En vanlig dag på jobben…

... i headhunterbyrået Sløkket. Sjefen i byrået, Frank Apeskrott, har innkalt til idemyldring.

-Folkæns, oljeselskapet Tjommi AS har bedt om våre tjenester. De trenger en ny styreformann. E det nokken forslag?
-Hva med Gunn Wærsted?
-Nei, hon har ikke bakgrunn fra off shore.
-Hva med Grace Reksten?
-Nei, hon har ikke jobbet seg opp.
-Hva med Anette Olsen?
-Nei, hon har ikke engang vært på en oljeplattform.
-Hva med Hermann Friele?
-Ja! No snakker vi, dere. God ide!
-Men Frank, han har da ikke bakgrunn fra off shore?
-Nei.
-Og han har vel ikke jobbet seg opp?
-Nei.
-Har han i det hele tatt vært på en oljeplattfrom?
-Nei.
-Så hvorfor…
-Han e mann!

Koselig konkurranse! Hvilken Øystein Djupedal-fadese er mest populær?

Hva er det egentlig med Øystein Djupedal? Hva er det med denne typografen, denne flotte, karslige trønderen som klamrer seg fast på toppen av utdanningsdepartementet? Hans temperament? Hans engasjement? Hans politiske raffinement? Noe må det være, for når jeg tenker på Øystein Djupedal skjer det noe inni meg. En forvandling, en transformasjon. Når jeg tenker på Øystein Djupedal blir jeg en iskald og hjerterå høyredame. Jeg føler trang til å skyte små hundevalper og sparke dem etterpå. Jeg begynner å snakke riksmål av ren forfjamselse. Nei, ikke riksmål - dansk! Nei, ikke dansk - tysk. Nei, ikke tysk heller. Øystein Djupedal gjør meg simpelthen så fortumlet av forakt at jeg begynner å snakke retoromansk. Bare for å være ekkel! Jeg kan ikke stoppe, kan ikke beherske meg, mister kontrollen. Viljeløst skylles jeg av gårde på en blåsvart høyrebølge, en tsunami av formørkede hjerter. En tsunami utløst av Øystein Djupedal. Lurer på om han har samme virkning på andre. Vel, jeg kan ikke psyko-analysere hele befolkningen, men vi kan i hvert fall ha en koselig konkurranse. Vi kan finne ut hvilken Øystein Djupedal-fadese som er mest populær.

	Hva er din Øystein Djupedal-favorittfadese?
	Trusler om homohets i 2005
	Trusler om at Snorre Valens politiske karriere vil få en brå slutt
	Skolen må bli mer maskulin!
	Dokker i rosa tyllkjoler må inn i skolen! For at jenter skal kjenne seg igjen.
	Andre Øystein Djupedalfadeser (vennligst spesifisér)
free counter

Willy Pedersen revisited

Trine Rjukan liker jeg. Endelig har det dukket opp en person som har noe å si, som ikke bare er interessert i å smøre trynet sitt utover alle steder. Det er litt av en overraskelse når du har vent deg til kaklinga fra oppmerksomhetssjuke karer som John Christian Elden, Brynjar Meling, Tor Erling Staff, Cato Schiøtz, Carl Erik Grimstad og resten av apeberget.

Idag kommenterer hun Willy Pedersens tøvete voldtektskronikk i Aftenposten, der poenget var at voldtekt ikke "rammer blindt", og at kvinner derfor må passe seg, mens menn ikke må passe seg, fordi det er kvinners ansvar å passe på at menn ikke blir overgripere:

Pedersen har et helt bestemt og tradisjonelt fokus når han retter det mot offeret. I stedet for å rette søkelyset mot offerets væremåte og hennes alkoholvaner, kunne kronikkens overskrift ha vært: "Alkohol skaper voldtektsmenn". Resultatene av undersøkelsen kunne blitt presentert på en slik måte at ingen var i tvil om at det var overgriperen som måtte ta sine forholdsregler. (...) Pedersen refererer til at mange av jentene i undersøkelsen hadde betrodd ham at voldtekten aldri ville ha skjedd dersom de ikke hadde vært fulle. Det kommer an på ørene som hører hvordan man tolker dette utsagnet og hva man velger å formidle videre: jenters medansvar for voldtekten - eller den selvbebreidelse og skyldfølelse som utsagnet også må sees som et uttrykk for.

Dette fikk meg til å tenke litt på denne Willy Pedersen. Hvem er han igjen? Er det samme man som for en tid tilbake hadde forsket på "ungdom og seksualitet" og kommet frem til at mange jenter syns det var veldig spennende og erotisk å være sammen med gutter som hundset søstrene sine og behandlet dem dårlig? Hvorfor dette skulle være spennende og erotisk for disse jentene forble uklart. Det kunne nesten virke som om det var fri fantasi fra den mannlige forskerens side. Var det kanskje han som syns dette var spennende og erotisk? Forskningen ga ikke noe svar. Men om forskningen sviktet, var det ikke noe å si på formidlingsviljen. Det ble fine oppslag.

Jo, jeg tror det er samme mann! Det syns jeg det er spennende å tenke på! Det er spennende å tenke på hva slags mann Willy er og hvordan han tenker om kjønn, om kvinner og om menn. Han forsker på det, så han må jo tenke på det. Påvirker det han tenker forskningen hans på noe vis? Eller legger han sine private tanker helt til side når han hengir seg til den objektive og nøytrale forskningen? Vel, jeg spørger kun. Det er også spennende å tenke på at Willy er professor. Hvordan blir man professor? Se hvor språklig riktig pronomenet "man" er her, ettersom det først og fremst er menn som blir professorer. Man skulle nesten tro at det å være mann var en slags kvalifikasjon i den sammenheng. Men nei, nei, nei, sånn er det vel ikke. Det er vel bare å søke stillingen og så får man den hvis man er best kvalifisert. Ikke noe snikk-snakk på den måten.

Så Willy, menn som Willy, karer som Willy. De som er best kvalifisert. Hva vet vi egentlig om dem. Fins det noen forskning på dem? Det er forskning jeg ville ha vært veldig interessert i å fått formidlet. Det ville ha vært spennende og viktig ettersom de er naturlige autoriteter i vårt samfunn, de får spalteplass og oppmerksomhet. Og derfor makt og innflytelse. Folk tror på det de sier. Fordi de er kvalifisert. Fordi vi leker meritokrati. Noen antropologer må da ha gjort feltarbeid på disse mennene. Observert dem, lyttet til dem, skaffet seg tillit, systematisert informasjonen. Funnet svar på spørsmålet jeg må stille meg idag: Willy Pedersen, er du symptomet eller problemet?

Litt om norsk kultur

(...) gutters problemer oppleves mye mer dramatisk enn jenters. Selv med små forskjeller i jenters favør erklæres nasjonal katastrofetilstand, mens små forskjeller i gutters favør oppfattes som at likestilling er nådd. 40% kvinner i politikken er "kvinneregjering", mens 40 % menn blant studenter i høyere utdanning betyr at kvinnene har tatt helt over.

-Professor Harriet Bjerrum Nielsen, Dagbladet 15.07.07

Hei MSM

I anledning "sex-sjokket" dere har boltret dere i de siste dagene er det noe jeg ønsker å ta opp. Det er deres forhold til bloggere. Men først litt om forskjellen mellom sex og overgrep. Ja, MSM, det er en forskjell. Tenk om dere kunne lære det! Jeg vet at det blir forferdelig mye arbeid for dere, og at hundrevis av medarbeidere må sendes på etterutdanning og kurs, men jeg mener det er verdt prisen. Hvorfor? MSM, fordi dere er de viktigste premissleverandørene i vårt samfunn. Mer enn noen andre bestemmer dere hva vi som samfunn snakker om og hvordan. Det er bare derfor jeg bryr meg. Det er ikke for å plage dere stakkars underbetalte redaktører og journalister med ekstra-arbeid eller unødvendig pugging. Ja ja, nok dagdrømming.

Så til omtalen av bloggerne. Det er særlig to artikler som plager meg. Den usedvanlig moraldryppende Farvel til folkeskikken og og Kuksure Tidenes alltid så oppdaterte og givende spalte MEDIEBLIKK i dag ved den kompetente nettmedie-eksperten Kathrine Aspaas.

Først Dagbladet, som med utgangspunkt i ovennevnte "sex-sjokk" frykter at bloggere betyr farvel til folkeskikken:

Skal bloggere, forumdeltakere og wikiskribenter være hevet over alminnelige krav til faktaverifisering, etikk og personvernhensyn - for ikke å snakke om alminnelig folkeskikk? (…) Men det gjør det ikke mindre problematisk at bloggere, wikiskribenter og andre publiserer navnene på nettet. (…) Nettet er nemlig ikke frikoblet fra spillereglene i samfunnet forøvrig. Å mene noe annet, er å ta fra bloggere, wikiskribenter og andre frie publisister et ansvar de har rett og plikt til å forvalte.

Dette presterte altså den gnistrende gode kvinneavisa Dagbladet å lire ut av seg samme dag som de selv og MSM-tvillingen VG har sakens hovedperson på forsida. Av plasshensyn gidder jeg ikke å utdype hvor uforståelig bekymringen for bloggernes forhold til etikk og folkeskikk er i denne sammenheng. Nevner bare kort at VG og Dagbladet er to av landets mest leste aviser og at de er strategisk og iøyenfallende plassert i hver bidige kiosk og butikk i hele Norges land. Disse to avisenes forsider og innhold styrer i stor hva nordmenn snakker om. Dette i skarp motsetning til bloggernes virksomhet som er marginal og uvesentlig på nasjonalt plan.

Hvis jeg skulle velge et adjektiv for å oppsummere Jan Omdahls bekymringer tror jeg valget ville ha falt på skinnhellig.

Nettmediekommentator Aspaas på sin side mener at "Troll må temmes" og gjengir noe som visstnok er en samtale som har rullet og gått ”i blogger og nettaviser” i snart to døgn. Hun kan opplyse at det i begynnelsen gikk livlig for seg med navn på de påståtte overgriperne før ”usikre redaksjoner og bloggere” tok truslene om anmeldelse på alvor. Ja vel, dette har ikke jeg fått med meg, på tross av at jeg leser en del blogger. Men det er jo så utrolig mange blogger der ute, så man kan ikke få med seg alt. Fint da at man kan lese i den spennende spalten MEDIEBLIKK hva som egentlig har foregått. Men synd at vi ikke får vite hvilke blogger, eller for den del hvilke nettaviser, dette gjelder. Siden jeg mener å ha ganske god oversikt over norske blogger (bortsett fra VG og Dagbladets egne husblogger, som aldri har blitt en del av det norske bloggmiljøet) er jeg oppriktig nysgjerrig på hvem dette gjelder. Derfor er det veldig irriterende at nettekspert Aspaas ikke kan gjøre rede for hvem hun sikter til.

Med unntak av blåbloggeren VamPus som inntil nylig mente det var greit å publisere stjålne nakenbilder - kanskje fordi den private eiendomsretten ikke omfatter stjålne nakenbilder - er det mitt inntrykk at norske bloggere er ytterst forsiktige med å legge ut sensitiv informasjon eller krenke personvernet. Det er for eksempel ikke bloggere som har drevet denne saken siden mandag klokka 12, gjort den til førstesidestoff og snakkis. Det har MSM greid helt på egen hånd.

Hvis jeg skulle velge et adjektiv for å oppsummere dagens MEDIEBLIKK ville jeg nok ha valgt tullete.

Som vanlig når MSM omtaler blogger og bloggere sitter jeg med følelsen av at de ikke har den fjerneste anelse om hva de skriver om, at de bare sitter og dikter opp et eller annet de syns høres passende moralsk og opphøyet ut og at de regner med at det finnes så mange blogger der ute og så få som har oversikten over disse bloggene at de sitt på det tørre uansett hva de påstår. Jeg kan rett og slett ikke finne noen annen forklaring på MSMs entydig negative og fordømmende omtale av blogger og bloggere, som først og fremst utmerker seg ved at de aldri, aldri kan vise til konkrete poster når de kritiserer blogger. De kan bare komme med genrelle og ubegrunnede påstander om oss. De kan nærmest si hva som helst. Og det er bare så enormt irriterende.

MSM, hvis dere syns jeg her har vært generaliserende inntil det absurde i min omtale av MSM skyldes det at dere er hårsåre og oppblåste og at dere ikke ser verdien av generell babling og synsing om dere selv uten konkrete eksempler. Forresten, jeg hadde med tre konkrete eksempler så her har dere noe å lære.

Dette var altså litt gratis etterutdanning fra meg til dere. Lykke til videre og på forhånd takk.

Vennlig hilsen Fjordfitte

Hanne Nabintu-dukken!

Barbie er gammeldags og umoderne! Barbie har gått av moten. Fordi Barbie-dukken var en dum og overfladisk dukke som spilte på sex og ikke viste respekt for kvinnen. Nå er det Hanne Nabintu-dukken som gjelder! Hanne Nabintu-dukken er et ironisk og flertydig leiketøy for det 21. århundre. Denne dukken passer både for søte smågjenter og gamle kvinnehatende mannssjåvinister fra alle kulturer.

(Foto: privat)

Her ser du Hanne Nabintu-dukken! Er hun ikke søt? Vi som har produsert Hanne Nabintu-dukken er glade for å kunne annonsere at dukken er et sunt og normalt leiketøy som foreldre trygt kan la gutter og gjenter leike med. Fri leik med Hanne Nabintu-dukken vil ikke føre til tidlig pubertet eller usunne interesser. Tidlig og konsekvent tilvenning til Hanne Nabintu-dukken kan trolig forhindre at små gjenter ødelegges av dekadent, vestlig feminisme, begynner med BH-brenning, drikker øl og annet svineri. Foreldre: introdusér Hanne Nabintu-dukken så tidlig som mulig i din datters liv!

Hanne Nabintu-dukken er en multikulturell og intellektuell dukke som tar opp i seg det beste fra alle kulturer, nemlig blind respekt for mannlige autoriteter og klassiske feminine dyder som brunkrem og bleika hår. Hanne Nabintu-dukken har et klassisk, amerikansk pageant-smil og et ubehagelig, stirrende blikk. I god stil har hun barbert bort øyenbrynene og tegnet dem opp et stykke opp i panna. Hun er vulgært sminket og har solariumsfarget hud. Håret er platinablondt og tuppert og litt vannstoffhyperoksid-pistrete. Det virkelig spennende og nye med Hanne Nabintu-dukken er at hun visuelt sett kommer rett ut av pornoindustrien, mens hun verbalt sett er en gammelmoralist med et flammende anti-feministisk budskap. Tenk på ironien, da! Tenk på flertydigheten!

Hanne Nabintu-dukken kan både smile, snakke og skrive kronikker. Trykk på magen til Hanne Nabintu! Da sier hun ting som dette:

-En jevnlig utskiftning av sexpartnere gjør at barna må vokse oppp uten mannlige forbilder

-Kvinnefrigjøringens forvrengte mannssyn har skapt fiendskap mellom kjønnene

-Feminismens nådeløse brekkstang har ført det vestlige samfunnet inn i et verdiras.

Hanne Nabintu-dukken har en yndig og bebyaktig stemme som står godt til budskapet hennes. Takket være Marit Larsen som har lest inn replikkene! Lytt og lær av Hanne Nabintu-dukken! Etter hver replikk får du høre en fortryllende, småpikeaktig latter. Du kan trykke på repeat for å høre den trillende latteren om igjen og om igjen og om igjen, hvis du syns du aldri får nok.

Du kan også få dukken til å gråte. "Simone de Beauvoir" og "jeg liker å gå på bar" er ord og uttrykk som lokker frem sår og hjerteskjærende barnegråt. Også andre ord gjør dukken lei seg. Prøv deg frem! Det er gøyalt å leike. Du kan selvfølgelig trykke på repeat hvis du vil høre den såre gråten om igjen.

Trykk på stumpen til Hanne Nabintu-dukken! Da skjer det noe spennende! Ut av rektum kommer en papirremse med en ferdigskrevet kronikk du kan sende inn til avisen! Der står det ting som dette:

-Kvinnefrigjøringen har tilgjengeliggjort den "frigjorte kvinnen" som tilfeldig sexobjekt for nær sagt enhver mann som måtte prøve seg.

-Er det rart at afrikanere voldtar når de kommer til Norge og erfarer hvor lite verdifull en kvinnes seksualitet er i den vestlige kulturen?

-I et land som i tiltagende grad preges av normoppløsende tilstander
sitter kvinnen beruset og alene på barer om natten i miniskjørt - og tror hun er fri!

Dette er en gøyal og litt ”voksen” aktivitet for små gjenter. Skrive i avisen liksom.

Kjøp Hanne Nabintu-dukken i dag! Du vil ikke angre!