Avsløringen
Du er en mannlig journalist. Du har et scoop. Du skal avsløre noe virkelig stort.
-Hva heter du?
-Anissa.
-Hvor gammel er du, Anisa?
-Åtte.
-Vet du hva som skal skje i dag, Anisa?
-Nei.
-Å nei.
Du vet hva som skal skje. Anisa skal tortureres og lemlestes for livet. Det er dette som er scoopet ditt. Det er dette som er din store avsløring. Riktignok vet alle at jenter ødelegges på denne måten. Men du, du har fått en skikkelig bra deal med torturistene. Du skal få skrikene hennes. Du skal få ta opp lyden når de skjærer jenta i stykker.
Det kommer til å bli rystende radio og tv. Skrikene. Vær så snill, slipp meg. Vær så snill, ikke gjør det, det gjør så vondt. Slipp meg, slipp meg. Hun skriker og skriker. De slipper henne ikke. Lille Anisa. Dette er nyskapende, fantastisk. Så autentisk. Lyden av ekte tortur. Lyden av et barn som lemlestes. Lyden av renskåret kvinnehat. Disse skrikene, denne ødelagte barnekroppen kan bli ditt store gjennombrudd. Du, den uredde journalisten som avslører tortur. Du sier: dette er forferdelig.
Så hvorfor tar du ikke lille Anisa i armene dine og løper av gårde? Hvorfor gjør du ikke det? Det finnes folk som vil beskytte sånne som henne, også i Somaliland. Hvorfor tilbyr du ikke å kjøpe henne fri? Du har råd til det, familien hennes er sikkert fattig. Du kan si tusen dollar nå, tusen dollar for hvert år dere lar være å skjære i stykker Anisa. Du kan si ti tusen dollar. Fordi Anisa er et menneske, ikke et stykke bedervet kjøtt.
Du kan ikke hjelpe alle torturofre, men hvis du vil, kan du redde det barnet som står foran deg nå. Og du er den eneste som kan gjøre det. Så hvorfor gjør du ikke det, hvorfor gjør du ikke noe som helst, hvorfor gjør du ikke hva som helst når du vet hva de skal gjøre mot Anisa?
Fordi du vil ha skrikene hennes. Det blir så bra radio og tv.
24 kommentarer:
Jeg satt akkurat og så på det. Men jeg valgte så å skifte kanal for å se et matprogram fra Sicilia. Var det feil av meg? Drøbak.
Skyter du ikke på pianisten?
Du Fjordfitte, nå kan du få gjøre en "journalistisk" bragd på ditt eget territorium. Hvor mange ganger har du beskrevet fitteskjæring i din blog ?
Hvem, når, hvor?
Marion: ukeslutt på lørdag + søndagsrevyen. Dette er skrevet på bakgrunn av ukesluttinnslaget.
A: ettersom jeg ikke er journalist ligger det sakens natur at jeg ikke driver med journalistiske bragder.
Men hvis jeg sto foran et barn jeg visste skulle tortureres og ødelegges for livet håper jeg at jeg ville ha vært menneske nok til å forsøke å redde barnet. Jeg håper jeg ville ha valgt det fremfor lydopptaket av skrikene hennes.
At jeg ikke har skrevet om tortur tidligere betyr forøvrig ikke at jeg ikke kan kritisere NRKs måte å forholde seg til torturofre på.
Ja, man skulle tro at alle som en teller. Ikke som soundbytes, men som folk. Det var det kvalmeste tv jeg har sett på lenge, men la oss ikke glemme at det er valgkamp, folkens. Og vi VET hvem som vil bruke denne lille perlen til å argumentere for tvungen underlivssjekk. Hege Storhaug? Noen Bedre?
Vel, jeg syns tvungen underlivssjekk er en god ide. Kan ikke skjønne at det skal være mer krenkende for jenter enn for gutter. Det sagnomsuste "dialog" virker i hvert fall ikke.
Men det måtte altså en journalistisk vri før du fant det opportunt å skrive om denne formen for fittebehandling i blogen din. Jeg (mann 50 år) er egentlig overrasket over denne taushet som er blitt utvist fra tilsynelatende oppegående "hvite" fitter i denne saken her helt siden Kadra (m/Gerhard Helskogs hjelp) fikk saken frem i lyset. Hadde ventet mere "trøkk" fra den kanten. Det er ingen nyhet journalisten i NRK har fremført! Det var bare virkemidlene som ble uvant.
For øvrig er vi på linje når det gjelder obligatorisk underlivssjekk i disse tider. Og godt er det
:)
Jeg har heller ikke sett at du har funnet det opportunt å skrive om tortur, A. Du måtte visst finne en marginal blogg å kritisere først. Det er da aldeles besynderlig med tanke på det engasjement du nå tilsynelatende utviser.
Jeg er også overrasket over tausheten om tortur og lemlesting som er utvist fra oppegående(?) kuker som deg, hvite som svarte, unge som gamle.
Jeg har ikke sett programmet, kanskje like bra, jeg driver og fordyper meg i traffiking for tiden og man kan bare ta så mye misogynistisk crap på en gang.
Jeg har mareritt om kvinner som blir voldtatt, banket og knekt i prostitusjonsskoleringssentre. Håper Jounalisten har mareritt om skrikene til jenta, og knivbladet som skjærer og skjærer.
Drittverden...
Jeg er nok enig med deg, og har ikke sett innslaget, men hvis vi antok at journalisten visste han neppe ville kidnappe barnet for å unngå dette, ville det være bedre om han ikke lagde reportasjen? Hvis tanken er at jo mer du befatter deg med problemet, jo mer forpliktet er du til å foreta 'krevende' handlinger, så blir vel fort konsekvensen at det er lettere å holde avstand og la stillheten råde? (Ok, det er mulig jeg ville sagt noe helt annet hvis jeg så dette ekle innslaget.)
tullerusk: Det er da en snurrig tankegang. Jeg syns det må være en grei regel at man ikke oppsøker situasjoner og grenseland der man vet at man ikke klarer å oppføre seg som et menneske. Journalister som ikke kan lage reportasjer om tortur uten lydopptak av offerets smerteskrik eller for den del bilder av seansen behøver etter min mening ikke å jobbe med emnet.
Jeg skal like å vite hva den voksne Anisa kommer til å tenke om reportasjeteamet som intervjuet henne før hun skulle inn i torturkammeret og ikke løftet en finger for å hjelpe henne.
Og hva hun syns om at skrikene hennes brukes som infotainment på norsk tv og radio, i tillegg til å legges ut på nett. Om noen har spurt henne om dette er greit. Jeg gjetter at ingen gadd å spørre om det.
Martine Votvik: jeg håper også at han har slike mareritt og at hvis han noen gang skulle få hakket i stykker pikken med en rusten ljå, at noen ville ta opp skrikene hans og legge de ut på YouTube. Sånn at vi virkelig kunne forstå hva han følte akkurat der og da. Tror det ville blitt veldig interessante opptak.
Dere skyter på pianisten! Ser dere ikke det?
Kadra via Gerhard Helskog var den som fikk gjort offentligheten oppmerksom på at jenter født og oppvokst i Norge ble utsatt for denne bestialske handlingen. Men utover oppmerksomheten rundt dette er det åpenbart at disse handlingene fortsatte som før som om ingenting hadde hendt.
Så får vi en mediareportasje enda en gang til om det samme problemet, denne gang er det ikke en imam som blir tatt i løgn, men denne gangen blir smerteskriket til et barn sendt utover eteren i det bestialiteten utføres. Nå må det vel skje noe! Dette må da få satt fart i saken slik at det kan stoppes, håper undertegnede A. og mange fler. Men, å nei da! Nå skal det avspores en gang til. Sist var det at en "stakkars" imam ble utsatt for skjult kamera, nå er det at journalisten ikke griper inn i handlingen og "redigerer" sin egen story, som er det fæle i denne historien. Ja, la oss bruke mye tid på det! La hele problemet med kjønnslemlestelse bli skjøvet unna teppet fordi det er så ubehagelig å snakke om, fordi det rører i multikultigryta på en ubehagelig måte! Det er viktigere å diskutere journalistikk!
Sannsynligvis vil ingenting skje denne gangen heller. I årevis heretter vil hundrevis av norske jenter med etnisk tilhørighet til andre kulturer fortsatt få sine kjønnsorganer beskjært til det ugjenkjennelige, enten i utlandet eller her i landet. Da vil det høyst sannsynlig en gang i en ikke så fjern fremtid komme en reportasje på riksdekkende tv som vil vise alt, både med lyd og bilde til. Det er visst det som må til. Desverre!
A- Tror du virkelig vi hjelper noen av disse jentene ved å tråkke på verdigheten og integriteten deres? Du koser deg sikkert med tanken på direktesendt tortur i beste sendetid på TV, men tror du den gjevne nordmann blir noe annet enn blasert, hardhudet, eventuellt pinlig selvrettferdig som følge av det?
Det finnes tusen bedre måter å fremme denne saken enn å klistre det misshandlede kjønnet og fortvilelsen til en usamtykkende jentunge opp til allmenn beskuelse. Og du kan begynne i dag, viss du bryr deg så jævlig mye, så kan du faen meg begynne i dag.
OK. Da venter vi spent på å få høre om disse "tusen bedre måter" som vil virke. Kan vi få de 10 første?
A: det er korrekt oppfattet at denne teksten handler om presse-etikk og om hvordan NRK oppfører seg i møte med et torturoffer, hvordan personer som tilsynelatende er motstandere av tortur unnlater å gripe inn når et barn som tortureres roper hjelp meg, hjelp meg fordi de vil ha opptak av skrikene hennes.
Når du syns at dette er en avsporing og å skyte på pianisten er det vanskelig å forstå at du bruker så mye tid på denne avsporende teksten på denne marginale nettsiden.
”Nå må det vel skje noe! Dette må da få satt fart i saken slik at det kan stoppes, håper undertegnede A. og mange fler. Men, å nei da! Nå skal det avspores en gang til”, føler du.
Vel, som Votvik sier bør du da gjøre noe selv og ikke sløse bort tiden din på å jamre her.
Ifølge din egen logikk må jo det være å skyte på pianoet.
Takk. Jeg så ikke reportasjen. Den gikk på TV omtrent 19:15 - så jeg rakk akkurat å skru over idet Tigerungen kom inn. Men jeg hørte om den, og skjønner ikke at han klarte å lage den. Eller at han kan få de skrikene ut av hodet.
Eg kjem i tankar om biletet av den sultdøyande ungen og gribben. Han som tok biletet vann gjeve prisar, og så tok han livet sitt.
Journalistar som oppsøkjer det verste som fins, born som døyr eller vert lemlesta, må ha eit helvete med seg sjølv. Særleg om repotasjane deira ikkje endrer ein dritt. Då vert det jo berre fælt på alle måtar, både å ha vore der og "dekka hendinga" utan å gripe inn, og deretter å tjene pengar på tragedien, og bidra til "verdas forråing" utan å endre noko som helst for nokon. Anna enn at verda kanskej blei bittelitt verre.
Samstundes hender det jo at slike grusomme reportasjar nettopp får det til å vrenge seg i magen på ein slik måte at folk stemmer på dei som gidd gjere noko med barnetortur.
La oss håpe det.
Verkeleg.
Ja, la oss håpe det, selv om jeg for min del tviler på at overgrepsporno kan gjøre noe fra eller til
når meget velinformerte ansvarlige myndigheter og de flotte miljøene det gjelder hittil ikke har vært villige til adekvat handling. Kan snuff endre på det?
Men heldigvis finnes det mennesker som moren din. Jeg mer tro på slike som henne.
Eg har og mest tru på slike som eg og deg og mor mi.
Jeg mener at hvis det skal være underlivssjekk, så må det gjelde alle. Jeg tror ikke at det alene hjelper mot lemlestelse av somaliske jenter, sosiale problemer må løses med sosialt arbeid. Til gjengjeld er jeg for underlivssjekk av alle jenter, hvis helsepersonell da har meldeplikt mht alle typer overgrep som kan oppdages på denne måten.
Nei, det finnes ingen tiltak som hjelper alene. Heller ikke ”sosialt arbeid” hjelper alene.
Man kan kanskje kalle kjønnslemlestelse et ”sosialt problem” fordi dette kroppslige overgrepet begrunnes kulturelt og religiøst. Men lemlesting er også et fysisk problem.
Da kan man ikke lukke øynene for den delen av kroppen som skjæres istykker, eller late som om jenters underliv – i skrikende motsetning til gutters - er så ”vanskelig”, ”farlig” og skummelt at det ikke engang kan undersøkes av helsepersonell.
Motstandere av helseundersøkelser snakker alltid så høyt om stigmatisering. Jeg skjønner ikke hva som er mer stigmatiserende enn denne holdningen til jenters underliv.
At norske myndigheter og lege og gynekologforeningen har slike kvinnehatende holdninger er skammelig og uakseptabelt. Jeg syns det er ganske innlysende at det er dette som er årsaken til at overgrepene vedvarer.
Det er disse holdningene som gjør at myndighetene er så bakpå at de i 2007 driver med tulle-tiltak som ”informasjons-stand på Gardermoen”. Herregud, det er så latterlig at jeg ikke kan tro det.
Fjordfitte: En gang i tidenes morgen (relatert til 8. mars 2006) reagerte jeg på at det i den anledningen stort sett bare ble levert likegyldigheter fra feministisk hold, i en tid hvor flere kvinner enn noen gang får livet helt eller delvis ødelagt av religiøs undertrykkelse. Det fikk jeg på pukkelen for av deg. Du ville ha deg frabedt å bli instruert om hva du skulle skrive om, hvis jeg forstod deg rett.
Jeg skrev faktisk også en post om det: Skål kvinnefronten! Gratulerer med 8. mars - og klin endelig med en ayatolla.
Visst har jeg lest mange ting i bloggen ding, og visst vet jeg at du verken lovpriser burkaen eller religiøs kvinneundertrykkelse. Derfor undrer det meg at du tar journalisten så hardt. Det ville jeg trodd passet bedre for dem som er triste for at diskusjonen igjen har kommet frem i lyset, når den burde vært feid inn under gulvteppet for lengst.
Etter at jeg skrev den ovenfor nevnte posten, har så vidt jeg kan skjønne ca 200 eller kanskje enda flere jenter blitt sendt fra Norge til utlandet for å bli omskåret.
Jeg vil håpe og tro at journalistens motiv for å lage reportasjen, som jeg ikke fikk sett, var å redde flest mulig fra en slik skjebne. Han kunne redde 1, eller han kunne bidra til å stanse denne trafikken fra Norge. I så tilfelle ville han redde flere ved å levere en sterkest mulig reportasje, enn hvis han bare kjøpte fri den ene jenta og gikk sin vei. Jeg mener at journalisten bør få støtte for det han har gjort, for det er trolig en repportasje som vil merke han for livet. Jeg er jaggu ikke sikker på at jeg ville vært sterk nok til å lage en slik reportasje. Jeg ville nok grabbet tak i jenta og løpt - akkurat som du.
Så langt har det jo vært slik at ethvert utspill om kjønnslemlesting har blitt avfeid med at "her løper man FRPs ærend". Når saken har vært omhandlet på document.no, så har man bortforklart hele greia med at det var document som var avsenderen. Er den som retter søkelyset på en skamplett politisk ukorrekt nok, så skal skampletten på det nærmeste forsvares eller bortforklares. Eller som det er skrevet ovenfor (så skal vi la være å filosofere over om det er sant at alt som står foran "men", som regel er løgn): Det var det kvalmeste tv jeg har sett på lenge, men la oss ikke glemme at det er valgkamp, folkens. Og vi VET hvem som vil bruke denne lille perlen til å argumentere for tvungen underlivssjekk. Hege Storhaug? Noen Bedre?
Jeg synes kort og godt du er far out når du angriper journalisten i dette tilfellet. Alle mindre kraftige virkemidler har jo så langt med stort hell blitt tiet i hjel.
For meg er ethvert menneske er et mål i seg selv, ikke et middel for andres velbefinnende. Det er kanskje matematisk riktig at man kan redde mange ved å ofre én på snuff-alteret, men jeg syns allikevel at fremgangsmåten er umenneskelig og uetisk.
Det er verdt å merke seg at NRK aldri har og aldri ville ha behandlet en voksen mann på samme måte som de behandlet åtte år gamle Anisa. Dette fordi en voksen mann er regnet som verdifull i seg selv, i motsetning til lille Anisa som (i NRKs øyne) først og fremst er et middel i den gode saks tjeneste.
Når det gjelder din skuffelse over 8. mars 2006 er det antagelig symptomatisk at jeg, den intelligente feministen, syns 8. mars er noe stort tull, mens du, den tilbakestående neandertaleren, er veldig opptatt av denne dagen.
Tror ikke jeg har andre forslag til deg enn at du får ta ansvar for verdig og riktig 8.mars-markering selv. Hvis du begynner å jobbe med saken allerede nå klarer du kanskje å komme opp med noe som ikke er fullstendig bonkers innen mars neste år.
Ellers er det helt riktig at jeg ikke er interessert i dine oppfatninger om hva jeg bør skrive om. Jeg er egentlig litt imponert over at du ser ut til å ha fått med deg dette, Milton. Well done!
Det er vel ikke akkurat snuff-filmer med mannlige aktører det har manglet på i nyhetsbildet, er det?
Jeg er imidlertid litt kritisk til å vise denslags likevel. Vi skulle jo nødig ha barn som leker omskjæring så snart de er ferdige på skolen.
Bruker man ikke ekstreme virkemidler, bagatelliseres det som skjer, og alt bortforklares og forklares i en slik grad at ingenting skjer. Og går man til det ekstreme, så er det ikke uproblematisk, det heller.
Peace and love!
Legg inn en kommentar