Femifobi i Dagbladet

Den fantastiske kvinneavisa Dagbladet feiret Kvinnens Egen Dag med blant annet klassisk pisspreik fra Kjetil Rollnes, et intervju med en *litt* dopa overklassekvinne som sa opp jobben for å "skrive barnebok" og trene på dagtid, mens forsørgeransvaret var outsourcet til ektemannen, barnepasset til en institusjon og husarbeidet til en polakk. Den velstående og sympatiske overklassekvinnen var opptatt av at feministene burde ha tatt ansvar for å gjøre feminismen mer attraktiv for sånne som henne.

Men det beste med kvinneavisas feiring av Kvinnens Egen Dag var kanskje kommentaren Brun feminisme av Marte Michelet. La oss se på noen av de mest problematiske påstandene i denne kommentaren:

Kampen for likestilling ble kuppet og redusert til en kamp mot islam

Som "bevis" for påstanden nevner Michelet to eksempler:
-BNP har laget en dum brosjyre, "lover å forsvare britisk likestilling" og partiets tilhengere har flere ganger banket opp tilfeldig forbipasserende muslimske jenter.
-en kanton i Sveits nektet to personer statsborgerskap pga hijab, før landets høyesterett avviste avgjørelsen som grunnlovsstridig. Det rasistiske Sveitsiske Folkepartiet gjorde et brakvalg og lover å kjempe for å endre grunnloven og forsvare "sveitsisk likestilling".

Tilfellene er beklagelige. Men de er selvfølgelig ikke eksempler på at "kampen for likestilling" er "kuppet og redusert til en kamp mot islam". Da er i så fall 9/11, 7/7 og annen terror utført i islams navn eksempler på at islam er kuppet og redusert til kamp mot sivile liv. En slik påstand ville uten tvil ha blitt stemplet som rasistisk og islamofob av Dagbladet.

Spørsmålet er hvorfor avisa tillater seg å være så uærlig og ondskapsfull i omtalen av feminisme. Hvis vi bruker Dagbladets egen standard må svaret være at Marte Michelet er femifob.

Med tanke på avisas generelt reaksjonære kjønnspolitikk - jfr "CV-spaltene" der Dagbladet regner navn på ektefelle/samboer/kjæreste og antall barn som viktig informasjon om kvinner, men ikke om menn - og Dagbladets nedrige omtale av for eksempel Susanne Sundfør er det ikke noe spesielt oppsiktsvekkende i dette. Det nye er at Marte Michelet har gitt kvinnehatet innpass på kommentatorsidene. Det er nytt, men ikke spennende. Føles vel mer gammelt og råttent, egentlig.

Det vi ser er at den generelle hetsen mot muslimer, basert på ideen om at de truer "vår" likestilling, nå fører til stadig flere direkte angrep på europeiske innvandrerkvinner, både fysisk og juridisk.

At rasistisk vold og hets øker er én ting. At rasistisk vold mot muslimske kvinner er basert på feminisme og ideer om likestilling er noe helt annet. Hvis dette er sant er det virkelig oppsiktsvekkende. Rasistiske voldsutøvere må ha gjennomgått en metamorfose av dimensjoner! Men hva denne meget interessante påstanden bygger på opplyser ikke Michelet. Det er antagelig fordi det ikke finnes noe materiale som viser at generell hets mot muslimer skyldes oppfatningen at "de truer "vår" likestilling", og således er kvalitativt ulik rasistiske angrep mot andre minoritetsgrupper.

Når man samtidig sementerer likestilling som en statisk vestlig "verdi" hindrer man også den nødvendige diskusjonen om kvinneundertrykkingen som fortsatt preger det hvite majoritetssamfunnet.

Det er litt uklart hvem Michelet mener "sementerer likestilling som en statisk vestlig "verdi"", men det kan virke som hun sikter til det hun så elegant kaller "Hege Storhaug-aktige aktører". Det er lett å være enig i at det er tåpelig å sementere likestilling - eller et hvilket som helst annet fenomen - som "en statisk vestlig "verdi"". Det er en grunn og kunnskapsløs måte å tenke på.

Men det er svært vanskelig å forstå at disse skulle hindre "nødvendig diskusjon" om forhold i majoritetssamfunnet. Det er rett og slett ikke sannsynlig at folk som tenker på denne måten er så mange eller har så stor innflytelse at de hindrer nødvendig diskusjon om kvinneundertrykking i det hvite majoritetssamfunnet.

Om Marte Michelet som kommentator i en av Norges største aviser eventuelt selv skulle føle at noen hindrer henne i å ta nødvendige diskusjoner er et personlig problem for henne og hennes arbeidsgiver. Dette kan åpenbart hindre Marte Michelet å skjøtte sitt viktige arbeid som kommentator på en tilfredsstillende måte. Å generalisere utfra eventuelle personlige evnemessige problemer på denne måten er uheldig. Det må karakteriseres som misbruk av kommentatorrollen.

Undertrykkingen av afghanske kvinner er like ille som før invasjonen, om ikke verre.

Dette står i følge Michelet å lese i "to nye rapporter". Siden hun ikke opplyser hvilke rapporter som viser dette, er det vanskelig å motsi den oppsiktvekkende påstanden.

Men allikevel: under Taliban var det forbudt for jenter å gå på skole, forbudt for kvinner å bevege seg ute uten teologisk korrekt vaktmann, forbudt for kvinner å ta lønnet arbeid, strenger straffer for kvinner som viste ansiktet, forbudt for kvinner å gå til en mannlig lege, osv, osv, osv. Jenter og kvinner var reelt sett fanger i egne hjem og fratatt de aller mest grunnleggende rettigheter og muligheter. De var degradert til undermennesker og slaver.

Selv om situasjonen i Afghanistan fortsatt er ekstremt vanskelig, og selv om den afghanske kulturen og religionen åpenbart er grunnleggende kvinnefiendtlig, er det ikke slik lenger. Det er sterkt beklagelig at Dagbladet i sin femifobi velger å desinformere om dette.

I Irak har invasjonen og den sekteriske volden ført til en vanvittig eskalering av overgrep og seksuell vold mot kvinner

Dette er riktig. Men det har naturligvis ingenting med feminisme eller likestillingsretorikk å gjøre. Det er relativt velkjent at det dypt religiøse og derfor anti-feministiske (jfr bistandspolitikken) Bush-regimet brukte demokrati, "krigen mot terror" og masseødeleggelsesvåpen som påskudd for invasjonen. Feminisme var aldri nevnt i som begrunnelse for invasjonen. Å knytte den katastrofale situasjonen i Irak til feminisme og likestilling er derfor uærlig og manipulativt.

Den mest kritiske utfordringen for dagens feminister bør være åpenbar: Vi må vriste likestillingsretorikken ut av hendene på de destruktive kreftene som misbruker den.

Vel, det er sikkert at misbruk av retorikk er et alvorlig problem, kanskje særlig blant femifobe og priviligerte journalister. Men den som tror at "misbruk av retorikk" er den mest kritiske utfordringen for dagens feminister må leve i en beskyttet boble langt bortenfor all virkelighet.