Liten guide for deg som vil bli politi

Hvis du oppfatter dette som et religiøst symbol bør du ikke søke tjeneste i det norske politiet

Hva er politiet?
Politiet er en av få yrkesgrupper som utøver statens voldsmonopol. Ellers i samfunnet er vold og frihetsberøvelse kriminelt og uakseptabelt. Voldsmonopolet setter særskilte og strenge krav til yrkesgruppene som forvalter det.

Politiet skal ikke gjenspeile befolkningen
Opptakskravene til Politihøgskolen kan oppleves som strenge og urettferdige. Kravene omfatter blant annet plettfri vandel, studiekompetanse, karakter 3 eller bedre i norsk hovedmål, førerkort klasse B, gode svømmeferdigheter, god helse, bestått krevende fysisk test. En majoritet av befolkningen er dermed utelukket fra politiyrket. Dette er fordi politistyrken skal være kompetent, ikke et speilbilde av befolkningen.

Politifolk har ikke ytringsfrihet i tjenesten
I Norge har vi både ytringsfrihet og trosfrihet. Men disse frihetene er verken absolutte eller uten begrensninger. Norske politifolk har verken ytringsfrihet eller handlefrihet i tjenesten. Ideologier som innebærer at ideologiske plikter eller troshandlinger må utføres i arbeidstiden er således ikke forenlig med å tjenestegjøre i politiet.

Politifolk får ikke være seg selv i tjenesten
Politifolk i tjeneste representerer ikke seg selv, ikke sin ideologi, ikke sin hjemstavn eller andre preferanser. Politifolk i tjeneste representerer statsmakten. Vi kan kreve at personer som utøver statens makt skiller mellom sin private og sin offentlige rolle, at de fremstår som såkalt nøytrale i forhold til private preferanser.

Nøytralitet er en kulturell konstruksjon
Det finnes ingen fasit på hva som er nøytral og hva som er ladet fremferd. Dette er konstruksjoner som varierer fra land til land. Norge er et sekularisert, kristent land med en tusenårig kristen historie. Det preger staten og befolkningen på vondt og godt. Den historiske bakgrunnen er også avgjørende for hvordan vi konstruerer nøytralitet i dette samfunnet.

Mange med tilhørighet til subkulturer og minoriteter vil erfare at de har et helt annet syn på hva som er nøytralt, hva som er ladet og hva som er diskriminerende enn det majoritetsbefolkningen har. I demokratier henter statsmakten sin legitimitet hos folket. Derfor må de som utøver statens makt forholde seg flertallets syn på hva som er rett og galt, hva som er nøytralt og hva som er ladet.