Spørsmålene Knut Storberget ikke vil svare på

Fordi han bor i et land der makthaverne bare svarer på bekvemme spørsmål

Hvorfor kortsluttet du en viktig samfunnsmessig debatt 48 timer etter at statsministeren lovet oss diskusjon og grundig saksbehandling?
I Stortingets spørretime 18.februar sa statsministeren at "vi skal ta den tiden vi trenger på den diskusjonen, før vi konkluderer" og at han inviterer "til en grundig og ordentlig saksbehandling" i spørsmålet om å islamisere politiuniformen. På pressekonferansen 20. februar sa du at du var overrasket over den massive motstanden forslaget møtte og over språkbruken i debatten.

Når du var overrasket over debatten – hvorfor valgte du å legge saken død så raskt?

Trakk du forslaget fordi du kom til at saksbehandlingen nå hadde vært grundig og ordentlig? Eller trakk du forslaget fordi du ikke likte språkbruken i debatten?

Mener du at vi fikk den tiden vi trengte på denne debatten?

Hvilken samfunnsmessig utvikling var det som foregikk i løpet av de 48 timene fra spørretimen onsdag til pressekonferansen fredag som fikk deg til ta standpunkt så abrupt? Er dette eventuelt noe som må holdes hemmelig av hensyn til det du kaller "prosessen"?

Har statsministeren autoritet innad i regjeringen?
Under blasfemiskandalen valgte du som justisminister å si takk og farvel til offentligheten og gjøre deg utilgjengelig for mediene. Du overlot til statsministeren og underordnede i departementet å forsvare den foreslåtte endringen i straffeloven, som i vanlige fall sorterer under justisministeren.

Deretter kortsluttet du islamiseringsdebatten 48 korte timer etter at statsministeren kunngjorde i Stortingets spørretime at dette er en viktig sak som fortjener grundig saksbehandling.

Hvorfor velger du som justisminister å underminere statsministerens autoritet på denne måten?

Mener du Ap-eliten er forankret i partiet og folket?
For alle som står politisk til venstre er arbeiderklassens massive velgerflukt fra Ap til FrP et grunnleggende politisk problem og generelt en stor bekymring. Motstanden mot å islamisere politiuniformen var åpenbart en stor overraskelse for dere i Arbeiderparti-eliten (med unntak av Libe Rieber-Mohn). Hvordan vurderer du regjeringens forankring i partiet? Og hva tenker du som sosialdemokrat om parti-elitens forankring i folket?

Har justisministeren et prinsipielt syn på politifolks rett til å utøve troshandlinger i tjenesten?
Du som justisminister har etter en kaotisk politisk prosess landet på at du nå ikke vil islamisere politiuniformen, samtidig som du sier at du hadde ønsket "mer prosess". Dessverre er det vanskelig å få tak i hva du egentlig mener om saken – forsåvidt om du i det hele tatt har et prinsipielt syn på politifolks ytringsfrihet og rett til å utøve troshandlinger i tjenesten. Er du istand til å redegjøre for ditt syn og hva det bygger på?

Er "konstitusjonelt ansvar" noe mer enn en bokstavkombinasjon?
Vi har hørt deg gjenta til det kjedsommelige at du "tar ansvar" for den politiske prosessen, men det er vanskelig å forstå hva dette innebærer konkret, om det innebærer noe i det hele tatt. For akkurat som mange mener at hijab bare er et tøystykke, mener jo mange at ansvar bare er en bokstavkombinasjon. Hva legger du som justisminister i begrepet "konstitusjonelt ansvar"?

Fjordfitte: -Aarebrot kan bli nødt til å trekke seg

Det er mye som tyder på at karrieren til Frank Aarebrot henger i en tynn tråd. Den verdensberømte eksperten og Arbeiderpartimannen kan antagelig bare redde seg ved å holde kjeft de neste ti åra. Og han må begynne NÅ, skriver Fjordfitte på sin blogg.

-Folk er nå så lei av Frank Aarebrot at dette kan bli en situasjon som kan utvikle seg videre. Dette kan bli dramatisk for Frank. Det kan vise seg at han har uttalt seg i flere saker han ikke veit noe om og da må han gå.

Avviser
Frank Aarebrot selv avviser at det kan være mulig at folk har fått nok av ham.
-Jeg er en flott gutt med en fantastisk utstrålig, sier den kjente bergenseren. Mine venner vet at jeg har god greie på det meste. Jeg tror at Helga Pedersen må trekke seg.

Fjordfitte mener dette svekker rikssynseren:
-Ja, i ganske stor grad. Både fordi det føyer seg inn i en rekke saker med overdrevet mediekjør og fordi kjønnsdimensjonen er så åpenlys, sier Fjordfitte, som i likhet med mange kritikere mener det er påfallende at kravet om ærlighet og dydighet rammer kvinnelige politikere og ledere i så stor grad, mens deres mannlige kollegaer slipper unna.

Frank Aarebrot på sin side kan bekrefte at de mannlige statsrådene i den rød-grønne regjeringa aldri har jugd i politikken eller tatt noen snarveier i byråkratiet. Mannlige næringslivsledere har heller aldri behandlet sine medarbeidere dårlig eller mobbet noen, stadfester Franken.

Ikke bare Frank!
-Folk er drittlei av at statsråder må gå av hele tiden. Derfor ligger skinnhellige kommentatorer og eksperter tynt an nå. Så dette gjelder ikke bare Frank, advarer Fjordfitte. Det virker som om flere av våre rikssynsere og kommentatorer er i samme situasjon. De prater for mye, og det de sier er sjelden særlig interessant for andre enn dem selv.
-Seriøst?
-Ja, sier den erfarne bloggeren kort.
-Men hvordan i all verden kan det ha seg? Trenger ikke vi nordmenn ekspertkommentatorer som minner oss på at politikk først og fremst handler om ærlighet, sanndruelighet og en sunn livsstil?
-Joda. Men folk tar det faktisk for gitt at politikere juger, særlig om alvorlige saker. We get it, liksom.
-Er det sant? I’m deeply shocked. Jonas Gahr Støre har vel aldri jugd?
-Nei, nei, det sier jo seg selv. Vår Jonas er unntatt fra de politiske tyngdelovene som felte Gerd-Liv, Manuela, Åslaug og den type folk. Jonas Gahr Støre har aldri jugd, aldri gjort vennetjenester, aldri nektet å svare på kritiske spørsmål fra journalister, aldri skitnet til hendene sine i det hele tatt. Han har heller aldri vært overlegen mot noen. Att på til er han utenriksminister! What a man!
-Enig. Hva med Jens Stoltenberg, har han jugd?

Innavl i embetsmannsstanden?
Fjordfitte trekker på det. Blir stille noen sekunder. Ser seg diskret rundt før hun svarer.
-Det blir en litt annen sak. Ingen i min familie er narkomane! I hvert fall ikke hvis vi hopper over de reseptbelagte legemidlene. Men søstera til Stoltenberg jr er jo junkie. Tenk så dysfunksjonelt. Dette kan ha genetiske årsaker.
-Vi snakker dårlig arvemateriale?
-Ja, nettopp.
-Innavl i flere generasjoner?
-Meget mulig.
-Søskenbarnekteskap?
-Kan ikke se bort fra det! Du vet, embetsmannsstanden har aldri likt å menge seg med folk som ikke vet hvordan de skal spise sjøkreps. Det kan derfor være at Jensemann har jugd en gang eller to i løpet av karrieren.
-Tror du han må trekke seg hvis det blir oppdaget?
-Tror ikke det.

Ja og nei i Ramin-Osmundsen-saken

-Ja, det er en heksejakt når MSM maser og maser og pisker og pisker og når "politiske kommentatorer" i alle varianter får gjenta og gjenta og gjenta at statsråden er sterkt svekket og blah blah.
-Ja, Ramin-Osmundsen har brutt Janne-reglene.
-Ja, Arne Strand burde virkelig pensjonere seg.
-Ja, Kyrre Nakkim burde begynne på Rimi.
-Nei, Bunnpris.
-Nei, det burde ikke være nødvendig å legge frem komplett regnskap over alle treff når en har sagt at en er bekjente og har møttes i formelle og uformelle sammenhenger.
-Nei, det er ikke en "avsløring" at å møtes "formelle og uformelle sammenhenger" også betyr hyttebesøk og middager på dyre restauranter.
-Ja, det er stor forskjell på å "reise til Lofoten sammen" og å besøke en som bor i Lofoten når en er der av andre årsaker.
-Ja, det er mistenkelig at Hjort Kraby gjenopptok søknaden dagen etter middag i juristnettverket.
-Nei, det er naturligvis ikke tilfeldig at Hjort Kraby er datter av Pål Kraby, NAF-bossen.
-Ja, det finnes et norsk aristokrati.
-Ja, for noen mennesker er det naturlig å invitere til mottagelser i eget hjem. Se ovenfor.
-Ja, det må bli slutt på å ta inn politiske amatører i regjeringen. NÅ!
-Ja, det må bli slutt på at direktørvennene til Jens har klippekort i regjeringen. NÅ!
-Nei, ok, først må folk slutte å stemme AP. Tough one!
-Ja, når Valla er borte danser Jens på bordet. Dains, dains, dains oppå bore', tenker Jens.
-Ja, det er synd på Ramin-Osmundsen fordi hun ikke innvandret til det norske samfunnet, men til det norske aristokratiet. Hun har naturligvis ikke forutsetninger for å vite at de spillereglene som gjelder der ikke gjelder ellers i samfunnet, og slett ikke for svarte kvinner.
-Ja, jeg er glad for at det ikke ble noe av min planlagte post Bye, bye, Helga Pedersen, Manuela er den nye Gro (basert på uttalelsen "Da jeg skulle engasjere meg politisk var det helt naturlig for meg å velge Norges største parti").

Jalla med Jens & Jonas

eller en helt vanlig dag i Arbeiderpartiet
Kan du telle alle bøttene i kottet?

Gå ikke glipp av den nydelige historien om da Jens & Jonas og ungen til Gro (Knut) var på møte i bøttekottet hjemme hos ungen til Gro (Knut).

Mamman til Knut var ikke tilstede. Ikke pappan til Jens heller. Familien til Jonas er ikke med i gjengen.

Pølsekludring, et høyrehåndsarbeid

Ordliste for Kjell

Alt det maset om kvinner i styrene. Herregud kvotering. Herregud sånn var det ikke før i tida. Menn blir aldri kvotert inn i styrene. Ta Kjell Bjørndalen. Han har fått plass i Statoil-Hydro-styret. Kjell er en veldig flott kar som er høyt kvalifisert. Faktisk er Kjell den som er aller best kvalifisert for styreplassen. Det var jo derfor han fikk den! Hva trodde du? Det er bare én ting homeboy ikke kan: arbeids-språket i styret. Men det er en detalj. I Norge er vi ikke så nøye på sånt. Spør en hvilken som helst innvandrer som har søkt jobb i Norge. Manglende språk-kunnskaper har aldri vært noe drawback her til lands. Dessuten sies det at Kjell skal lære seg engelsk nå. Kjell, jeg vil gjerne hjelpe deg litt på vei. Solidaritet og håndslag er jo viktige verdier i samfunnet vårt. Her har du en ordliste med grunnleggende gloser:

olje: oil
gass: gas
hæ?: wot?
tuller du?: are you joking?
fordi jeg fortjener det: because I deserve it
tradisjon: tradition
er ikke: is not
korrupsjon: corruption
Arbeiderpartiet: la famiglia
Stoltenberg-familien: the Stoltenberg famiglia
Harlem-familien: the Harlem famiglia
Gerhardsen-familien: the Gerhardsen famiglia
like muligheter: equal opportunities
åpenhet: transparancy
samhold: omertà
meritokrati?: meritocracy?
slutt å tull: don't be daft
jeg er bedre kvalifisert enn: I am better qualified than
Kaci Kullmann Five: Kaci Kullmann Five
hvem lurer jeg?: who am I kidding?
samma for meg: as if I care

En vanlig dag på jobben…

... i headhunterbyrået Sløkket. Sjefen i byrået, Frank Apeskrott, har innkalt til idemyldring.

-Folkæns, oljeselskapet Tjommi AS har bedt om våre tjenester. De trenger en ny styreformann. E det nokken forslag?
-Hva med Gunn Wærsted?
-Nei, hon har ikke bakgrunn fra off shore.
-Hva med Grace Reksten?
-Nei, hon har ikke jobbet seg opp.
-Hva med Anette Olsen?
-Nei, hon har ikke engang vært på en oljeplattform.
-Hva med Hermann Friele?
-Ja! No snakker vi, dere. God ide!
-Men Frank, han har da ikke bakgrunn fra off shore?
-Nei.
-Og han har vel ikke jobbet seg opp?
-Nei.
-Har han i det hele tatt vært på en oljeplattfrom?
-Nei.
-Så hvorfor…
-Han e mann!

Konspiranoia

Først en innrømmelse. Jeg tilhører høyresiden innad i Arbeiderpartiet og jeg deltar i den nøye regisserte og godt timede kampanjen mot stakkars Valla som noen har planlagt i et bøttekott på Youngstorget. Akkurat nå sitter jeg faktisk inne i bøttekottet og tar regi av den formidable edderkoppmannen Kjetil Try. Da var det avklart. Her er det som egentlig skjedde, ditt dumme nek:

Stakkars, stakkars Valla er altså utsatt for en nøye planlagt kampanje som Stoltenberg, Yssen og Try står i spissen for. Denne konspirasjonen ble iverksatt for å ødelegge for stakkars Valla som er Norges mektigste kvinne, men ikke så mektig at man ikke kan knuse henne til støv gjennom å fremsette helt grunnløse påstander uten rot i virkeligheten. Og påstandene fra Yssen, advokat Reiss-Andersen, Øystein Mæland og Erna Ansnes er selvfølgelig helt grunnløse og mangler rot i virkeligheten.

Du skjønner, de snedige bakmennene i bøttekottet kalkulerte iskaldt med Vallas akilleshæl - hennes forhold til virkeligheten. Bakmennene visste at grunnløse påstander uten rot i virkeligheten ville få stakkars Valla til å gå fullstendig fra konseptene og glemme alt som heter jus, etikk, arbeidsgiveransvar og spilleregler i arbeidslivet. De visste at hun som toppleder er så svak på krisehåndtering og så inderlig i sitt engasjement for fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen og øh... spillereglene i arbeidslivet at hun ville måtte svare med å offentliggjøre fortrolige opplysninger fra medarbeidersamtaler, opplyse at LO mener dette er et eksempel til etterfølgelse for andre arbeidsgivere og deretter gå i hi. Det vi trengte i konspirasjonen var derfor bare tre ingredienser:

1) Noen helt grunnløse påstander uten rot i virkeligheten
2) VG
3) Gerd-Liv Valla, fagforeningsleder

Ingrediens 1 og 2 er egentlig ikke så viktige, de er bare rekvisitter i dramaet Valla. Mange toppledere har selvfølgelig måttet forsvare seg mot grunnløse påstander i VG. Det er jo på sett og vis en del av lederjobben, og alle vet at det blåser på toppene og alt det der. Krisehåndtering er noe toppledere og maktpolitikere stort sett tar seriøst. Men ikke stakkars Valla! Ikke Norges mektigste kvinne! Ikke Norges superstatsminister! Det er derfor det er så latterlig lett å konspirere mot henne. Du trenger ikke rot i virkeligheten. Du trenger ikke å anstrenge deg noe særlig. Du bare løfter lillefingeren så varlig, så listig og så vikler stakkars Valla seg frivillig inn i et finmasket nett av løgner og taushet. Og der blir hun hengende og sprelle.

So far, so good. Men Valla slo tilbake. Hun er jo en player. Hun er faktisk ingen pusekatt slik hun har prøvd å få folk til å tro de siste dagene. Etter forrige torsdags massive fadese skjønte Valla at hun var blitt rundlurt, at hun var offer for en konspirasjon. Hun måtte gjøre noe. Hun spilte Tønne-kortet.

Slik gjorde hun det: hun trakk seg ganske enkelt seg tilbake og sa ikke et ord på en uke. Slik eskalerte hun helt bevisst det som i utgangspunktet kunne ha vært en fillesak og karrieredödare for Yssen til en massiv krise for henne selv, for LO og for Arbeiderpartiet. For hver dag som gikk uten at LOs leder ville uttale seg økte trykket. For hver dag økte spekulasjonene. For hver dag økte skandalen. Alt dette visste Valla og staben hennes. De satt rolig i Folkets Hus og ventet på at Tore Tønnes venner skulle dukke opp i avisene. Man skulle begynne å snakke om heksejakt. Man skulle minne om at medietrykket kan bli for sterkt. Man skulle huske på at det bare er så mye et menneske kan tåle. Man skulle få sympati med stakkars Valla. Og konspirasjonsteoretikerne ville naturlig nok komme på banen. Slik ville Valla røyke oss ut.

Etter at Tønne-vennene hadde gjort jobben sin var det klart for å møte pressen igjen. Da var det bare for stakkars Valla å agere "sterkt preget" og gråtkvalt. Teaterfaglig gjorde hun en strålende innsats. Det var så ille at jeg måtte snu meg vekk flere ganger. Særlig når hun fikk spørsmål om Yssen, da bevret det faretruende. Det så ut som om hele dama skulle rakne. Bare rene politikkspørsmål fikk henne til å glemme rollen sin. Da smilte hun og svarte klart og greit.

Hvordan vet jeg at dette var spill? Nettopp fordi vi i bøttekottet vet at påstandene Yssen kom med var grunnløse og ikke hadde rot i virkeligheten. Når vi vet dette vet vi også at Vallas handlemåte er kalkulert spill. Et spill som går ut på å bygge opp en massiv krise, en mediestorm uten like og så hanke inn sympatien og konspirasjonsteoriene i den andre enden. Det er nemlig ingen som reagerer så sterkt og hemningsløst på grunn av grunnløse påstander uten rot i virkeligheten. Det er ingen som må gå i hi en hel uke på grunn av grunnløse påstander. Grunnløse påstander får ikke folk til å gå bananas. Grunnløse påstander er ikke nok til at toppledere setter hele organisasjonens troverdighet på spill. Hvis det altså ikke er kalkulert spill. Uansett innhold er grunnløse påstander en fillesak. Det er bare påstander det er hold i som er farlige. Det er bare påstander det er hold i som virkelig kan vippe folk av pinnen.

Det som bekymrer oss er at ikke alle forstår dette. Det som bekymrer oss er at Valla har outsmarted oss noe så jævlig.

Valla-gate

Syns vi hadde en beklagelig formsvikt med Vetle Lid Larssens døllorama i går, men i dag er vi right back on track. Forbundsleder Sture Arntzen ledet fint an i Standpunkt i går kveld, der han viste en imponerende evne til ikke å forholde seg til virkeligheten i det hele tatt. Særlig falt jeg for det der med at denne saken er helt spesiell, fordi det dreier seg om ”to sterke personer”, som om sterke personer ikke kan trakassere eller bli trakassert eller som om det fritar LO-lederen fra det lovverket alle andre norske arbeidsgivere må forholde seg til.

Så til dagens formtopp:

-Æ har mektige vænna!

I love! I adore! Dette er jo bare århundrets replikk, eller rettere sagt forrige århundres replikk, ettersom nyhetsdekningen om forholdene innad i Arbeiderpartiet ligger så mange år på etterskudd. Vi må vel også tenke litt på at høiresidens veldig, veldig seriøse politiske kommentator Olav Versto ”gjennomgikk saken” i 1997 og ”konkluderte” med at Valla hadde rett.

Jeg ønsker med dette å rette en personlig takk til LO-leder Valla. Olav Versto, du har også bidratt til tidenes underholdningssak, så du får også en liten takk, på tross av at du skriver såpass mye dumt.

Patriot? Ring Pølsa

-Høyres partikontor! Æ meine, det e Erna... æ meine, det e Pølsa!
-Det er Fitta.
-Koffor du ring?
-Det gjelder troskapsløftet.
-Du ring for å sverg troskap til lain og folk?
-Not so much. Jeg ringer for å klage.
-E du fra Somalia? Ha du lovlig opphold i lainnet? Plei du å stå opp om morran? E du i fast arbei? Syns du æ e pen? Syns du det e bra at æ står fram og sier at æ prrioriterer pollitikken foran samvær med pølseungan? E æ fin på håret?
-Jeg ringer for å klage på troskapsløftet, Pølsa.
-Ait det va?
-Jeg skjønner ikke poenget med å avgi et løfte som bare er tomme ord. Jeg skjønner ikke hva "troskap til Norge og det norske samfunnet" betyr. Jag bare fatter det ikke. Jeg tåler ikke ordet troskap. Det er så lummert og sentimentalt. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal love å støtte demokratiet og menneskerettighetene når man bor i et demokratisk land. Jeg trodde meningsfrihet var selve poenget med demokratiet. Jeg skjønner ikke hvorfor nye borgere skal love å respektere landets lover, når ingen andre gjør det og de juridiske konsekvensene av lovbrudd ikke avhenger av opplesing av vers. Dessuten er jeg er ansvarlig overfor min egen samvittighet, ikke trusselen om straff. Jeg ville aldri ha avgitt et slikt løfte. Troskapsløftet krenker meg estetisk og logisk.
-Æ skjønn itj ka du mein. E du mot demmokratiet og menneske-rettighetan? E du ei krimminell fitte?
-Pølsa. Fokusér.
-E du itj gla i lainnet ditt?
-Definitivt ikke på den glorete, syke måten troskapsløftet ditt oppfordrer til.
-Æ må snakk med E-tjenesten. Hold linja.
-Bi så litt! Jeg har også et spørsmål om de somaliske asylsøkerne som skal returneres.
-Ja! E itj det bra og hærlig?
-Sikkert. Jeg bare lurer på hvordan dere kan si at det er trygt for asylsøkere å returnere til Somalia når de staute, norske politi-tjenstemennene som eskorterer dem ikke engang tør å dra inn i landet?
(Klikk)
-Pølsa? Pølsa?

...
(Portrett stjålet fra Tiram.)
(Unnskyld til alle trøndere for dette. Spesielt unnskyld til Saccarina.)

Bizarro World

Som norsk statsborger lover jeg troskap til Norge,
og det norske samfunnet,
og jeg støtter demokratiet
og menneskerettighetene
og vil respektere landets lover.

Eh, ellers takk. Pølsa, du skjønner, jeg ble så kvalm da jeg leste det dumme, lille verset fokusgruppa di v/dr juris Ulfstein har klart å hoste opp. Jeg ble så veldig, veldig kvalm, og så fikk jeg vondt i hodet. Jeg prøvde å le, for det er jo litt morsomt, litt George Bush type morsomt, litt Immigrant Success Stories morsomt. Ja, men jeg klarte det ikke.

Først måtte jeg kaste opp, og så måtte jeg legge meg ned. Jeg fikk så ekle bilder i hodet. Bilder av friske, kjernesunne Mädchen, gutter i turnsko og lykkelige familier samlet rundt radio-apparatet. Alle hadde kornblondt hår og blå øyne. De var enkle mennesker, lettlurte og hardt arbeidende. De koste seg med tanken på at de fremmede skulle love troskap til landet. De følte det var noe betryggende og riktig med troskapsløftet. Det var rent og pent, og det var noe alle kunne forstå. Det var ikke rotete og kaotisk som søplete bygater. Nei, det var et enkelt og ryddig lite vers som satte skapet på plass.
-Land og folk, tenkte de enkle, men lykkelige menneskene foran radio-apparatene, land og folk må være ett.
Så spiste de opp kremkakene sine. Det var noe technicolor og plakatkunst-aktig over bildene i hodet mitt, litt Harald Damsleth. Ja, du skjønner hvor jeg vil, Pølsa, du er jo både minister og for pen til å være feminist og derfor veldig intelligent og smart.

Pølsa, vær så snill å si meg at dette verset bare er en vond drøm og at jeg kommer til å våkne snart.

Pølsa?

Pølsa?

Min partipolitiske karriere

Ring, ring.

-Det er Fitta.
-Det er Ole.
-Hvem?
-Ole.
-Ja vel. Men hvem er du?
-Ole! Fra AUF!
-Hm?
-Ja, jeg lurer på hvorfor du ikke kom på møtet.
-Hvilket møte?
-Du har jo meldt deg inn i Nordstrand AUF. Vi hadde møte i går.
-Å. Du, det der var bare tull, assa. Det var noen venninner som tullemeldte meg inn.
-Vil du ikke være medlem, da?
-Nei takk. Jeg vil ikke det. Jeg vil ikke være medlem i AUF. Jeg vil ikke ha noe å gjøre med Arbeiderpartiet i det hele tatt.
-Å nei. Samma det.
-Ok.
-Ha det.
-Ha det.

Uenig? Ring Jonas

Fra Dagbladet: Ap-opprørerne fikk særlig pepper for at de hadde gått ut i media og kritisert utenriksministeren og regjeringens linje. Utenriksministeren selv ønsket å fremheve at motstanderne var marginale.
-De to-tre stykkene som uttalelser (sic) i avisene, de bruker den måten. De titalls andre som sender meg sms-er og snakker med (sic) på telefonen, de uttrykker seg på en annen måte, sier Støre.

Her er ministeren inne på noe viktig. Når man diskuterer politikk i det offentlige rom uttrykker man seg på en annen måte enn man gjør i private telefonsamtaler. Slik gikk det da jeg ringte Jonas Gahr Støre:

-Det er Jonas.
-Det er Fitta.
-Hvorfor ringer du?
-Jeg er uenig i deler av norsk utenrikspolitikk.
-Akkurat. Er du en av oss?
-Hva mener du?
-Er du medlem av Arbeiderpartiet?
-Jeg vet ikke. Jeg ble tulle-innmeldt i AUF når jeg gikk på gymnaset.
-Den gang da, hver gang når.
-Whatever.
-Ja vel. Betalte du kontingenten?
-Nei. Men jeg skjønner jo at jeg var en god inntektskilde allikevel. For alt jeg vet er jeg fortsatt medlem i AUF.
-Ikke umulig. Men den saken er ute av verden, vet du. Vi har gjort opp for oss.
-Har dere?
-Absolutt. Anders Hornslien gikk i fengsel, såvidt jeg husker.
-Hm.
-Så hvilke deler av norsk utenrikspolitikk er du uenig i, Fitta?
-Ta nå dette med Saudi-Arabia, et sinnsykt og perverst land.
-Jeg ville nok ikke ha uttrykt meg på den måten.
-Sikkert ikke. Men hvorfor har vi diplomatiske forbindelser med en stat som nekter kvinner og homofile de mest grunnleggende rettigheter?
-Det er da innlysende. Vi kan ikke bryte kontakten med alle vi er uenige med. Faktisk er det nettopp dem vi er mest uenige med det er viktigst å ha dialog med.
-Så dere er i dialog med saudiske myndigheter om kvinners og homofiles rettigheter?
-Dette er svært delikate emner.
-Er det?
-Å ja. Du vet, kvinner... og homofile. Sånt er delikat. Det er ømtålig. Det er kulturelt vanskelig. Vi kan ikke komme her og tro at vi vet bedre enn alle andre. Vi må vise respekt.
-Og dialogen?
-Det viktigste er å lytte.
-Men Joe?
-Ja?
-Erik Solheim.
-Jeg vet, jeg vet. Men no worries. Jeg lar ham baske rundt en stund.
-Hvor lenge?
-Det tar den tiden det tar. Du må la byttet komme til deg. Du sitter urørlig, du venter. Når tiden er inne, når byttet blotter strupen, da går du til angrep.
-Er det slik du skal gjøre det?
-Ja. Det er best slik.
-Skal du rive ham i filler eller bare bli kvitt ham?
-Jeg gjør det som er nødvendig.
-Ok.
-Det var flott at vi kunne ta dette over telefonen, du. Det er så lettvint og moderne med telefoni og teletjenester. Og uenighet og meningsutveksling hører jo ikke hjemme i avisene.
-Nei?
-Nei. Så tusen takk for at du ringte meg, Fitta. Det er noe jeg setter veldig stor pris på at folk gjør når de er uenige i deler av norsk utenrikspolitikk.
-Ingen årsak, Joe. Kan jeg ringe deg flere ganger?
-Ja visst. Men husk å ringe før klokken sytten null null. Da går jeg hjem for å spise torsk eller grøt.
-Ok. Ha det.
-Ha det.

Aktuelt, men konfidensielt

Konfidensielt

Jeg er glad for å kunne meddele at Fitta Kommunikasjon AS har fått en ny klient: retorikk-ekspert Jens E. Kjeldsen, heretter Klient. (Vi bruker ikke døpenavn, da dette er et konfidensielt oppdrag.) Alle leste vel morgenavisen, så det burde være unødvendig å rekapitulere Klients behov. La meg bare kort konstantere at Klients integritet og karriere henger i en tynn tråd.

Klient har uttrykt særlig fortvilelse over siste setning i Aftenpostens lille leder: "Aftenposten vil for sin del søke andre intervjuobjekter enn personer som både avkler sitt fag og tar livet av sin integritet i en og samme operasjon". Klients virksomhet er avhengig av adgang til media, og at han fremstår som seriøs og troverdig, tenk Platon, Gamle Høyre og Aftenposten i fullformat. Tenk gråmelert ullvest over lyseblå skjorte, mørke benklær og blankpussede, svarte lærsko.

Ifølge vår eksterne konsulent er det Katrine Aspaas som står bak dette makkverket av en "leder". En ordvalgsanalyse bekrefter at buzz wordet ”kvinnediskriminering” peker på Aspaas som den skyldige.

Vi i ledelsen har allerede diskutert hvordan vi skal gripe dette an. Vi tror på i første omgang å knuse Aspaas' troverdighet ved å spread the word i bransjen at hun er enten nymfoman eller lezbo mannshater. Beslutning vedr dette tas i løpet av dagen. Glenn André foreslo at vi skulle gå for ”surpromp”, men det er jo useriøst. Glenn har nå bestemt seg for å tilbringe litt mer tid med familien.

Anyways. Vår analyse viser at kjerneproblemet for Klient er at dette gjennom en spill over effekt kan skade Jens (heretter Lille Far) Stoltenbergs image som Norges mest ærlige og troverdige politiker. Lille Far skal fremstå som en rederlig statsmann som ikke bruker skitne tricks. Hvis dette imaget blir skadelidende er Klient virkelig i deep shit. Analysen viser det. Så vår hovedoppgave blir nå å ivareta Lille Fars image og distansere ham fra denne skiten. Vi må få folk til å tro at Lille Far er livsfjern og naiv og ukjent med bruken av tricks. Dette bør ikke by på særlige problemer.

Vi har også hatt anonym kontakt med kretsen rundt umin, heretter Tsarevitsj. Kretsen har et meget sterkt ønske om at hans image ikke skal plettes på noe vis. Jeg kan ikke understreke hvor viktig dette er for Klients integritet.

Media er alltid ute etter en syndebukk. Folkens, dere vet hvordan de hyenene fungerer. Vår jobb nr 1 blir å sørge for at denne syndebukken ikke kan knyttes til Lille Far eller -vitsj. Tenk Dick Cheneys Dick Cheney, eller helst lenger nede i hierarkiet. Problemet vårt er de mange, sterke og uoversiktelige båndene internt i AP-konglomeratet. Vi må ta høyde for sviger-familie-kjærlighet-vennskap og hyttenaboskapsbånd, bånd som kan gå et par generasjoner tilbake i tid, og som ikke er allment kjent. Vi leter altså etter det svakeste ledd. Når vi har funnet personen er mye gjort. Vedkommende vil helt sikkert la seg ofre av hensyn til Lille Far og -vitsjen, og et konsept som kalles ”Solidaritet”. Vi på vår side gjør lurt i å hinte om at lederjobben i utenrikskomiteen glimter i det fjerne. Disse antydningene skal være dulgte, og ikke knyttes til Lille Far eller
-vitsjen.

Mer senere.

(usign.)

Jonas - en rask analyse

Ifjor protesterte jeg mot at Morgenbladet kåret Jonas Gahr Støre, utenriksminister og sosialdemokrat til en av 10 norske überseksuelle menn. Nå angrer jeg. Min protest bygget mest på at Jonas virker uflidd - ja, rett og slett litt uvasket. Barberkniv og hårkur er visst ikke noe for vår Jonas. Dette har ikke endret seg. Joe er framleis like ustelt og derfor ingen liste-topp.

Men nå har han vist andre, mer sjarmerende sider av seg selv. Han er altså ikke bare uvasket, halv-autistisk og dyster. Jeg ser nå at Jonas har vilje til makt. En veldig sterk vilje. Det er noe wagnersk og uimotståelig over dette.

Jeg gjetter at Jonas ikke er noen fan av Kristin Halvorsen. Halvorsen er fnisete, ekkel og folkelig. Det er kvalmt. Dessuten tafser hun på folk. Jeg gjetter at hun ikke tafser på Jonas. Det er som om noe stopper henne. Kanskje den stumme, dannede forakten Jonas utsondrer.

Jonas sier at SV's kritikk av regjeringens utenrikspolitikk er "forfriskende". Det er Joe-speak for sinnsvakt og utilgivelig. Du må sannsynligvis være SVer for ikke å skjønne det.

Viljen til makt gjør Jonas til jeger. Ah, denne urgamle mannsrollen. Kjøtt og død, det er jegerens métier. Lenge sitter jegeren urørlig. Han venter på at byttet skal komme til ham, la seg lure ut av stillheten. Taust og tålmodig venter han. Helt til han plutselig og uten forvarsel angriper. Når angrepet kommer er det massivt og dødelig. Det staves slik:

Dear Condi

***

En mann sitter ved et bord. Han spiser med god appetitt. Han har nedlagt byttet selv og latt kjøttet steke i sitt eget fett. Jonas heter han, og når han har spist seg mett tørker han seg forsiktig rundt kjeften med et stykke damask. Nå er han regjeringens nummer to.

Mina klarer brasene!

Mina Gerhardsen var en helt vanlig jente som tilfeldigvis var barnebarn av ex-statsminister Einar Gerhardsen og datter av ex-statsråd Tove Strand og Rune Gerhardsen, leder i Arbeiderpartiets bystyregruppe.

Mina jobbet som politisk rådgiver for Jens Stoltenberg, som var sønn av ex-utenriksminister, ex-fredsmegler, ex-Københavnambassadør, ex-Røde Kors president Thorvald Stoltenberg og statsminister.

Men nå var Oslo by var i knipe. En terrortruet og fiendtlig utseende ambassade hadde klort seg fast like ved Kongens slott. Denne ambassaden hadde tatt for seg av fortauet rundt og skapt en skremmende miniatyr av God's own country midt i Oslo. Byens borgere var forbannet - naturlig nok, ettersom det å få en bombe i hodet ikke var noe å trakte etter.

Mina likte ikke situasjonen. Hun lurte på hva hun, Mina, kunne gjøre for å redde byen sin. Mina følte et spesielt ansvar i denne saken, ettersom hun, bortsett fra å være en helt vanlig jente, altså også var politisk rådgiver for selveste statsministeren, og dessuten tredje generasjons sosialdemokrat i solid maktposisjon. Statsministeren, som bare var andre generasjons, trengte all den hjelpen han kunne få, det var sikkert. Mina tenkte seg grundig om. Plutselig kom hun på noe! Pappa - Rune Gerhardsen! Han jobbet jo nede i bystyret. Og det var jo bystyret som skulle avgjøre saken.

Lynraskt fikk Mina frem telefonen fra vesken. Slo et nummer. En av pappas kollegaer svarte. Mina presenterte seg som den hun var, forklarte saken og sa hyggelig adjø før hun la på. Slo et nytt nummer. Gjentok prosedyren. Og igjen, og igjen. Morten, en sosialdemokrat som nylig var blitt tatt inn i varmen igjen etter at den mektige Bjarne var ute av bildet, og self made man Jonas, Jens' og Gros nære venn, som nå var blitt utenriksminister, gjorde det samme. Det var nok ikke fritt for at mange nede i bystyret ble glade for at disse tre høyt plasserte sosialdemokratene brukte av tiden sin til å ringe dem og snakke litt.
-Sosialdemokrati i praksis, tenkte Mina rørt og smilte for seg selv.

Minas politiske strategi viste seg å være en genistrek. Det ble flytting! Byen var reddet, og Eero Saarinens vakre bygg kunne igjen beskues i sin fulle prakt. Som en bonus var landets viktigste allierte fornøyd, og de hadde jo heller aldri ønsket å være til bry. Den hyggelige Mr Schillinger inne på ambassaden hadde sendt ekstra varmer tanker til Mina, Morten og Jonas. Kanskje også til Tom, en av pappas kollegaer, og hun der Ane i Venstre som heldigvis steppet inn da Jennie fikk magekramper akkurat på årets viktigste dag. Men alt det der var ikke noe Mina tenkte så mye på.

For livet gikk videre. Og alltid var det noen urokråker som skulle lage trøbbel. I avisen sa en anonym sosialdemokrat nede i bystyret at Minas henvendelse hadde vært "underlig". Mina rynket brynene. Hvorfor kunne ikke personen stå åpent frem og presentere seg i avisen? De levde jo tross alt i et ærlig sosialdemokrati der åpenhet og transparens var viktige ingredienser.

Mina sukket lett. Men hun var egentlig ikke lei seg. For hun hadde klart brasene!