Kullsorte skyer henger over Europa

Pen, velkledd ungdom har tunge dager. Lusne dager. Ingenting er liksom noe morro mere nå. Ikke nye kasjmirjumpere. Ikke å trykke ned arbetarbarnen i skiten. Ikke engang St. Michael von Tetzchners nye bok Drypper av hat - en studie i moderat folkeskikk hjelper på de unges humør! En sky av mismot har spredd seg over Europa. Du har vel hørt siste nytt? Rektors åremålsstilling er utløpt! Ja, rektor skal fratre stillingen. Hvordan skal det nå gå med Selvfølgelighetsskolen! Hvordan skal en nå klare å bygge en sterkere bourgeois offentlighet? Hvem skal nå ta ansvar for å forsyne den politiske debatten med ubegrunnede dypsindigheter, totalt irrelevante sammenligninger og generelle plattityder!

Dager går. Uker går. Det er som om hele desember forsvinner i en sump av emosjonell oppløsning. Flere må holde sengen. Én måtte få intravenøst. Voldsomme gråtetokter på offentlig plass blir et alt vanligere syn. De sorte skyene vil ikke vekk. Europa er truet.

-Hva med fru Helleland fra Kvinneforumet, foreslo endelig en kjekk pike fra Øvre Singsaker. Straks stilnet gråten. Skyene trakk seg tilbake. Solen tittet frem. Bak skyene er jo himlen alltid blå. Pen, velkledd ungdom så på hverandre. Vekslet blikk, vet du. De var reddet! Bourgeoisiet skulle leve! At ingen hadde tenkt på det før. Fru Helleland var jo en riktig tungvekter innen faget. Dessuten var hun kjent som en aldeles vidunderlig foredragsholder, en som virkelig hadde noe på hjertet. Hvis det var noen som kunne føre rektors arv videre måtte det være henne, Høirefruenes ubestridte lederskikkelse. Pen, velkledd ungdom pustet lettet ut. Steg opp fra sine sykeleier. Plasket litt i badekaret for å fjerne stanken av sykdom.

Nu kunde julen komme, følte de. Nu kunde Jesusbarnet få sprelle i krybben sin. De fattige kunde kanskje få en slant, de også. Kanskje en liten pebernøt i alle fall.

Selvfølgelighetsskolen kårer en vinner

Kristin Clemets Selvfølgelighetsskole og Hochschule für Plattitüde avd. Bahnhof Zoo (die größte Hochschule für Plattitüde in der Welt) setter bourgeois ungdom på skolebenken. Resultatet kan bli en sterkere bourgeois offentlighet. Nå har disse to skolene arrangert stilkonkurranse. Elevene kunne velge mellom disse spennende stiloppgavene:

Høires Kvinneforum – et flott tiltak
Den moderne familie: ett subjekt, ikke individer med ulike interesser
Glasstaket: FrPernes møte med Journalisthøiskolen
Valgfrihet - gode eller onde?

Vinneren av hele konkurransen ble Fjordfitte! Selv om hun bare går på skolen på grunn av de gratis rekesmørbrødene. Hennes interessante og tankevekkende stil om valgfrihet er gjengitt her.

Skjellsordet valgfrihet
Hvorfor er valgfrihet regnet som et gode i noen sammenhenger og ikke i andre? Hvorfor, hvorfor? Jeg kan bare ikke forstå det. Det er simpelthen ikke til å holde ut. Det er heller ikke logisk. Enten er valgfrihet et gode eller så er det ikke det. Hvorfor kan ikke kommunistene få det inn i knollen?

Ta forplantningslære. Noen foreldre ønsker ikke at døtrene deres skal ha kjennskap til forplantningslære og kroppens funksjoner, i alle fall ikke så tidlig som i tolvårsalderen. Dette burde vi som samfunn respektere. Foreldre må naturligvis ha valgfrihet på dette området, ettersom familien er ett subjekt, aldri individer med kryssende interesser. Men i dag er det omtrent bare den modige doktor Bjørn Hofmann, ekspert i medisinsk filosofi, som kjemper for valgfrihet i dette spørsmålet. Det er virkelig trist.

Så har du rettssystemet. Flere undersøkelser blant britiske muslimer har vist at et flertall ønsker at shariadomstoler skal opprettes i Storbritannia. Vår mann i SV, Reza Rezaee, har foreslått det samme i Norge. Dette er voksne, kunnskapsrike mennesker som vet hva de vil. Men de har i dag ikke den valgfriheten de ønsker! Tenk at det skal være slik!

Vi har jo valgfrihet når det gjelder pumps, armbåndsur, kremkaker og sepe. Hva i alle dager er det da som gjør valgfrihet så forkastelig og kontroversielt på andre områder? Finnes det noen god begrunnelse eller er det bare gammel vane??

Det gjøres oppmerksom på at Selvfølgelighetsskolen og Hochschule für Plattitüde ikke kan ta ansvar for denne stilen, da juryjobben var outsourcet. Hvis noen mot all tenkelig formodning skulle være misfornøyd med kvaliteten på vinnerbidraget, måten teksten er strukturert på eller oppgitt over totalt irrelevante sammenligninger må de ta kontakt med juryformannen.

Kristine Moody gjesteforeleser om det demokratiske eksperiment

... og Fjordfitte hever brynene

Bloggers rejoice! The Moody is back! Hun skal gjesteforelese på Kristin Clemets Selvfølgelighetsskole hver fredag frem til valget. Mat for Mons, heter forelesningsrekken hennes. Men før hun entrer podiet gjør The Moody seg noen betraktninger om styre og stell. Hvorfor maser folk så fælt om disse valgene, undrer hun. Fornuft og handlekraft må vel tross alt være viktigere enn valgdeltagelse? Så børster hun bort noen usynlige parasitter fra sin stilige, brune silkebluse og sier:

Det demokratiske eksperimentet har nå rullet og gått så lenge at det ikke lenger er mulig å si kategorisk at stemmerett bereder grunnen for velferd og fred.
Ingen har noensinne sagt at stemmerett alene bereder grunnen for velferd og fred. Det er allikevel ingenting som tyder på at fravær av stemmerett øker sjansene for fred og velferd.

Dette er et smertelig tap for vår virkelighetsforståelse.
Nei, det er ikke det. Vi er mange som ikke deler ikke din virkelighetsforståelse. Vi føler ikke noe tap.

Men slik er det.
Du gir deg ikke.

Ingen har gjort mer for sin befolkning de siste tyve årene enn det grovt undertrykkende regimet i Kina.
Vel, det er åpenbart at du med denne ubegrunnede dypsindigheten tenker på økonomisk vekst, ikke politiske friheter, borgerretter eller lignende. Det er greit å mene at økonomisk vekst er et gode, men det er knapt det eneste eller viktigste gode et regime kan tilby sin befolkning. Ingen har dessuten gjort mer for å ødelegge vår tids viktigste informasjonskilde (nettet) med sensur og ufrihet eller for å øke ødeleggelsen av planeten enn regimet i Kina. Det må tas med i beregningen når dette undertrykkende regimets innsats skal vurderes.

Demokratiske (og sosialistdominerte) India tilbyr sine innbyggere langt dårligere offentlige tjenester (se undersøkelsen til Asian Development Bank) [enn Kina].
Og demokratiske og sosialistdominerte (ifølge norsk høireside er jo sosialdemokratene sosialister) Norge tilbyr sine innbyggere langt bedre offentlige tjenester enn både det autoritære Kina og det ikke-sosialistiske USA.

Irak og kanskje Afghanistan vil ende som fryktelige eksempler på katastrofal innføring av folkestyre.
Det er mulig. Men det betyr ikke at folkestyre som sådan er en dårlig ide, eller at disse landene ikke bør endre seg og legge til rette for demokrati. For eksempel endte den USA-ledede invasjonen av Irak med total katastrofe. Det betyr vel aldri at USA-ledede invasjoner som sådan er en dårlig ide? Vel, jo, det er mye som tyder på det. Det var et dumt eksempel. Innføring av pasientskade-erstatning i Irak og Afghanistan vil sikkert også ende i et totalt kaos. Men det er nok mest fordi disse landene for tiden er vandrende katastrofer på alle plan.

Og så er det alle de i beste fall besynderlige valgresultatene som selv korrekt gjennomførte avstemninger gir:
Det finnes ikke objektive mål på hva som er ”besynderlige valgresultater”, selv om det er besynderlig for deg at noen ønsker en annen samfunnsutvikling enn det du gjør.

Tyrkerne har nettopp øket sin oppslutning om AKP, som ikke kan få bragt landets sosiale normer raskt nok tilbake til forrige århundre-skifte.
Det tyrkiske valgresultatet er besynderlig for deg og det skal vi ta på alvor.

Samtidig bør vi spørre oss om hva slags kunnskaper du har om det tyrkiske samfunnet. Er det i det hele tatt riktig at AKP vil gjeninnføre det døende osmanske rikets sosiale normer? Kan det være slik at de som har stemt på AKP har gjort det av helt andre grunner enn partiets forhold til sosiale normer. Kan det være at AKP kan vise til økonomisk vekst og stabilitet, og at dette er en velgermagnet i et fattig land med tradisjon for militærkupp.

Kan det være at mange tyrkere uansett har et annet syn på sosiale normer enn Kristine Moody, fordi de har en helt annen kultur, en helt annen historie. Hvis det er slik, og dette får betydning for landets valgresultat, er det i så fall besynderlig? Nei, det er ikke det. Det er fullstendig ubesynderlig.

Så er det USA og dets lave valgdeltagelse. Er det holdbart, som europeiske medier gjør, å konstant latterliggjøre amerikanernes opplysningsnivå, bibeltro og navlebeskuelse og samtidig mene at de siste 45 prosent av de stemmeberettigede i USA ville gitt landet en bedre president?
Det er for det første høyst uklart om ”europeiske medier” mener disse 45 prosentene ville gitt USA ”en bedre president”. Her tror jeg dessverre du fordreier virkeligheten, kjære Moody. Det er mer riktig å si at mange demokratitilhengere, ikke bare i Europa, mener vedvarende lav valgdeltagelse (som vi vet følger et sosialt mønster, mer enn individers frie valg) er uheldig, fordi demokratitilhengere sjelden ønsker styreformen oligarki.

For det andre er det uklart om europeiske medier konstant latterliggjør amerikanernes opplysningsnivå, bibeltro og navlebeskuelse. Dette kan imidlertid måles. Hvis vi kan bli enige om hva ”konstant” betyr.

(Vi bør også finne ut om det finnes medier innad i USA som latterliggjør befolkningens opplysningsnivå, bibeltro og navlebeskuelse og om dette er problematisk. Og om det finnes medier i USA som latterliggjør andre lands befolkning samtidig som de mener at disse landene bør bli mer demokratiske. Hvis det er slik, kan det rett og slett være slik mediene fungerer i frie samfunn?)

Det er for det tredje uklart hvorfor det ikke skulle være holdbart å være kritisk til sider ved det amerikanske samfunnet og samtidig mene at landets lave valgdeltagelse er et demokratisk problem. Tvert imot kan det være særdeles holdbart å mene at lav valgdeltagelse er et resultat av kulturelle aspekter som lavt opplysningsnivå eller sosial skjevhet, og da en skjevhet en ikke ser som et gode. Men hvis man av ulike grunner mener at lav valgdeltagelse er uproblematisk eller til og med fordelaktig er denne tankegangen sikkert uholdbar.

Det er ikke Stanford-professorene i politisk filosofi som holder seg hjemme når det er presidentvalg over dammen.
Nei, akkurat. Da er vel lav valgdeltagelse uproblematisk, da. Siden smarte folk stemmer uansett. Og fattigpakket ikke gjør det.

Gå og stem den 10. september, hvis du tror enkelte av politikerne som stiller kan gjøre bygda di til et bedre sted å bo. Men ikke stem fordi noen forteller deg at det er en forbasket plikt.
Jeg driter tynt i hva du gjør 10. september så lenge du ikke forventer at demokratiet er en rettighet uten forpliktelser. Og så lenge du gjenkjenner en spade når du ser en.

Kristin Clemets Selvfølgelighetsskole

Velkommen til Kristin Clemets Selvfølgelighetsskole eller Kristin Clemet Hochschule für Plattitüde som min tyske skole heter.

Først må dere skrive under på en taushetserklæring, slik at sosialistene ikke får snusen i hvordan vi intellektuelle tungvektere på høiresiden tenker og resonnerer. For å si det som det er, det ville ikke være heldig.

Tema for første leksjon er mitt yndlingsfag, nemlig Ubegrunnede Dypsindigheter. Dette er noe vi skal jobbe mye med her på Selvfølgelighetsskolen, fordi det er selve livsgrunnlaget for politikken vår. Dere må regne med at sosialistene blir mugne av Ubegrunnede Dypsindigheter. Det er fordi sosialistene ikke respekterer annerledes tenkende. Det var jo derfor de anla GULag-arkipelet.

Dagens Ubegrunnede Dypsindigheter går som følger:

Velferd er en individuell opplevelse, ikke et system.

En krone mer på statens hånd kan føre til mindre velferd enn om den forble på private hender.

Fantastisk, ikke sant? For å utdype ytterligere kan jeg fortelle dere at det geniale med Ubegrunnede Dypsindigheter er at man ikke behøver å begrunne dem.

Vel, nok læring for én dag. Vi skal jo også ha tid til vanlige aktiviteter som å snyte på skatten og overholde foreldelsesfristen. Leksen til neste gang er å skrive et leserbrev - eller essay som vi gjerne kaller det - til aftenavisen om at det er et demokratisk problem at ingen journalister i vårt ulykkelige land vil stemme FrP. Hvis dere allerede har skrevet dette essayet ti tusen ganger før kan dere skrive om farene ved nynorsk.

Neste gang på selvfølgelighetsskolen skal vi få besøk av en spennende gjesteforelser, en Høirekvinne som faktisk behersker flere fremmedspråk. Tenk på det, dere. Hun skal forelese om det demokratiske eksperimentet som har rullet og gått en stund nå. Hun skal også ta opp myten om at mange høirefolk har temmelig brune underskjorter.

Blau und Stolz

Alle burde ta seg en dag som blåblogger. Tenke litt på hvor genocide sosialistene er osv og ta opp dette på bloggen sin. Samtidig vise hvor freshe og individuelle vi blåbloggere er og hvor gode vi er på personlig hygiene. Vi blåbloggere er nemlig det. Er det noe vi tar alvorlig så er det hårfjerning, sjamponering og grundig sepevask. Vi blåbloggere bruker alltid Lux beauty sepe. Og litt diskret make-up - ikke for lite, ikke for mye. Vi blåbloggere er aldri vulgære. Men sosialistene er hårete og dirty. Æsj! Dessuten brenner de BHene sine på bål. Jeg har hørt at de samles jevnlig for å gjøre det. I Gulag! Faen at de vant valget. Hver dag kravler jeg rundt i gatene i angst for at Tsjekaen skal komme og ta meg. Jeg er jo så utrolig subversiv og politisk ukorrekt. Antagelig er det bare et tidsspørsmål før jeg blir arrestert.

Vi blåbloggere har våre idoler, som Kristin Clemet og Kristine Moody, og selvfølgelig Minette Marrin. Moody er vår ledestjerne. Hun er så utrolig dyp og prinsipiell og dessuten behersker hun flere fremmedspråk. I den norske offentligheten er det nesten bare Moody som tør å si at hun foretrekker at irakerne blir drept av tilfeldige bomber fremfor at de forfølges av politiske årsaker. Sosialistene klarer ikke å tenke prinsipielt på samme måte. De sitter bare og fjaser om at de ikke har noen mening om irakere bør drepes tilfeldig eller forfølges systematisk. Noe av grunnen til at jeg har så mye medynk med sosialistene er at de er så virkelighetsfjerne. Vi blåbloggere er stolte av å ha med Moody på laget!

Så har du Kristin Clemet. Hun er jo på en måte blåblogger hun også, siden hun har en spalte i Morgenbladet der hun tar opp viktige emner på en dyptloddende måte. Nå sist tok hun opp sosialistenes syn på de private. Sosialistene skjønner blant annet ikke at privatskoler vil bedre integreringen, fordi de ikke vet at forskning viser at - og jeg siterer - "foreldre oppsøker altså skoler med flere minoritetsspråklige elever" fordi de "ønsker et mindre homogent skolemiljø".

Forskningen viser det! Og sosialistene skjønner det ikke! Det sier litt om de folka.

Clemet tør der andre tier. Hun peker på at "ansatte i privat sektor har blitt en minoritet i Norge". Det har hun funnet ut ved å sammenligne med antall trygdede, studenter og ansatte i offentlig sektor. Den dama kan tenke, det sier jeg bare! Det er sikkert ikke så mange som tenker på oss som en minoritet. Men vi trenger faktisk også omsorg! Og rettigheter! Og velferd! Og et godt utbygd veinett! Og skattekort! Og fødselspenger! Og permisjonsordninger! Og pensjonspoeng! Kort sagt, vi trenger en stat som legger sakene til rette for oss.

Jeg har et forslag til løsning. Færre studenter! Privatisering! Noe av grunnen til at vi private har blitt en stakkars minoritet er jo at nesten alt er statlig eller kommunalt i fuckings Norge. Universitetsansatte, lærere, sykepleiere, hjelpepleiere, leger, barnehagetanter og sykt mange andre jobber i offentlig sektor. Vel, hvis vi bare fikk privatisert skolene, sykehusene, gamlehjemmene, veinettet og så klart vannverkene ville mye vært gjort. Skjønner ikke hvorfor sosialistene aldri har tenkt på det. Men kanskje det er fordi de har brukt tiden på å støtte Pol Pot og på å lure over 30% av befolkningen til å stemme på Arbeiderpartiet. Ja de sosialistene, de er noen luringer.

David Cameron, han som er så miljøvennlig at han sykler til jobben mens sjåføren hans kjører etter med dagens antrekk, og vårt store håp, har sagt at toryene tok feil om apartheid. Mon det. Når vi blåbloggere skal vise hvor reflekterte vi er samtidig som vi ikke har noe å komme med pleier vi å si mon det. Så mon det. Tok vi konservative virkelig feil om apartheid? Nei, mon.

Jeg er også litt bekymret for Minette Marrin, som ellers er en meget flott kvinne. Det virker som om hun har konvertert til the nanny stateism. På søndag hadde hun en lei kommentar om at folk kan bli feite av for mye frihet og velstand. Se hva hun påstår:

"Obesity, one of the trials of affluence, can be solved only, if at all, by the kind of interventionism that has been discredited by the failure of socialism".

Sjokkerende lesning! Statlig intervensjon nå? Har hun blitt sosialist, eller hva. Det virker som om hun har mistet tiltroen til oss private, at hun tror at vi alltid vil velge galt hvis vi får sjansen. At hun tror skole-elevene alltid vil velge cola og skolebrød og 'baab og Big Mac foran grovbrød hvis de får sjansen, og at de ansvarlige småbarnsfedrene alltid vil velge take away foran hjemmelagd middag til barna. Når alle vet at småbarnsfedrene konsekvent nedprioriterer sin egen karriere til fordel med kvantitetstid med barna og alltid svetter over grytene slik at barna får kvalitetsmat. Det virker som om Marrin ikke skjønner at fedmeeksplosjonen antagelig er sosialismens feil. Sosialismen ligger jo som et vått ullteppe over folk flest og den frie tenkningen. Selvfølgelig blir ikke folk feite av eget valg. Det sier seg selv, jo! Ingen drømmer om å være tjukk og kvalm.

Til slutt vil jeg redegjøre for vårt syn på romantikk. Vi blåbloggere foretrekker å være romantiske på en individualistisk måte. Derfor tar vi ofte mannens etternavn når vi gifter oss. For noen tiår tilbake var det påbudt ved lov, men ikke nå lenger. Nå er alt så moderne og fritt! Så nå gjør vi det helt frivillig - til stor irritasjon for de kommunistiske psykofeministene som ikke forstår enkeltindividets trang til frie valg. Ha ha!

Den dysfunksjonelle høyresiden

Juli 2006: det sosialdemokratiske meningshegemoniet har parkert all debatt om alternative samfunnsløsninger som ultraliberalistisk. Fortsatt kan vi lese om eldre som tilbringer sine siste dager stuet vekk under uverdige forhold. Hulk! Samfunnet er ikke et perfekt paradis der alle er lykkelige og snille! Noen dør ensomme! Bu hu! Urettferdig! Folk bryr seg ikke om de gamle. Fordi sosialdemokratiet ligger som et vått ullteppe over privatlivet og den naturlige kjærligheten til foreldre og besteforeldre. De rike og mektige sniker i barnehagekøen. De viser egofiksert kreativitet av godt, gammelt konservativt merke ved å betale seg ut av problemene sine og gi faen i fellesskapsløsningene. Det er null prosent bra og hundre prosent dårlig. Til og med høyresiden mener det, på grunn av meningshegemoniet og til tross for at de burde være glade for at det fortsatt finnes noen som etterlever deres idealer.

Venstresiden har problemformuleringsprivilegiet. Smak litt på det. Smaker det vondt? Å ja, problemformuleringsprivilegiet. Au! Vondt! Bittert! Den stakkars høyresiden kommer ikke til orde. Ingen av dem vil nemlig bli journalister i mediesamfunnet. Det er bare venstresiden som vil det. I mediesamfunnet! Bu hu hu! Nå klarer jeg snart ikke mer urettferdighet og dysfunksjonalitet her i mediesamfunnet. Ingenting kan være mer urettferdig enn at nesten ingen på høyresiden, og absolutt ingen FrPere, vil bli journalister. Gråte litt, nå.

Verst av alt er at venstresiden har demonisert høyresidens ideologi. Slemme venstresiden! Du lumpne, vemmelige, tarvelige venstreside. Nå må du prøve å være litt snill og god mot høyresiden! Tenk på alt som er bra med høyresiden! Det skal vel ikke være høyresidens jobb alene, helt alene for seg selv uten hjelp fra deg og ditt tungrodde sosialdemokratiske byråkrati? Skal høyresiden klare selv? Nei, det går ikke an! Du kan vel ta i et tak, venstresiden. Du må alltid være snill mot de som er mindre og svakere enn deg, de som har fått utdelt mindre håndbagasje. Det er elementært. Men se hva du har gjort. Nå står stakkars høyresiden hjelpeløst i kroken og gråter fordi den er demonisert. Dikke likke likk, lille venn. Ikke gråte mer nå, tørk tårene nå, du lille demoniserte, ressurssvake høyreside. Oj, der brakk du ryggen, gitt. Dakal. Det gjør ikke noe, lille nuss, det er ikke din skyld. Det er venstresidens skyld fordi den la et vått ullteppe over deg.