Ein røynd bloggar talar ut
Eg er røynd + eg er bloggar = eg er ein røynd bloggar. Ho ho! Ein uslåeleg kombo! Ikkje berre det, eg er stokk dum óg. Sjå no, om du ikkje trur meg. Eg skal nemlig blogge om blogging. Ja, ikkje mas. Eg veit at det er ikkje så bra. Det er navlebeskodande og alt det der. Men fuck det.
I dag har eg satt meg fore å seie noko som er sagt tusen gongar før. Skjønar du? Skjønar du konseptet? Eg skal berre skrive sjølfølgeligheitar! Dette skal eg ha med:
1) dei fleste bloggar har nesten ingen lesarar
2) politikkbloggar er drit
3) politikkblogging er synsing (Forresten, veit ikkje om eg kan ta med det. Eg vil jo ikkje virke for smart. Det er ikkje stilen min, skjønar du.)
4) bloggarar skriv på impuls
5) Hans Rustad er nuts
6) blogging er ikkje journalistikk, blogging er... blogging
Eg trur dette kan bli bra, folkens. Sjøl om eg skal gå inn for å vere mest mogeleg banal og uoriginal, skal eg ta med pkt 1 – for shock value! Tenkjar bloggarane blir forskrekka når dei får sanninga i fleisen. Ja, det er jo berre andre bloggarar som les det eg skriv. Og kanskje mamma og tante Aletta.
Samtidig som eg skal skrive ein uoriginal og banal tekst har eg lyst å prøve å vere genial óg. Det geniale trekket mitt er å kritisere politikkbloggar, samtidig som eg refererar til Hjorthen, som driv mest med tant og fjas, i alle fall veldig lite politikk. Eg kan gjere litt narr av noko Hjorthen skreiv for gøy slik at han framstår som overfladisk og narraktig. Ein narr, ein fjomp. Slik slår eg – særs elegant um eg sjøl må seie det - to flogar i eitt smekk. Eg får både Hjorthen og politikkgrumset til å virke dumme og useriøse. Mens eg sjøl, den røynde bloggaren, vil virke smart, fordi eg både evnar å kritisere generelt og lenkje spesifikt. Eg trur ikkje at nokon kommer til tenkje at det er litt far out å samanlikne humorbloggar og politikkbloggar. Skjønar du? Nei, du skjønar det ikkje?
Men no har eg tenkt så mange originale tankar at det halve kunne vere nok. No må eg kvile. Måten eg kvilar på er at eg åpnar skallebrasken, tek ut hjernen min og legg han på formalin. Det er mest berre slik me supergeniar får kvile fra dei små grå som alltid hamrar og bankar så infernalsk. Nevnte eg at eg er Mensa-medlem?
20 kommentarer:
Nei, nei, nei, du er jo ikkje oppdatert i det heile. Eg freista det med formalinen ei stund, men det funka jævlig dårlig. Får alltid slik fæl hovudverk av han. Aner ikkje kvifor, men no bruker eg sirup i staden. Det får alt til å gå litt seinare. Men det er jo verdt det, dersom ein får kvile hovudet.
Og når eg kjem på det: Hjorthen humorbloggar? Javisst. Det også. Hjorthen er mykje rart han, og også ein av dei bloggarane er set mest pris på i det norske bloggiverset. Difor er eg litt usikker på om eg eigentleg har gjort narr av han, men så var det dette med sirup nemnd ovanfor.
Å Fjordfitte, Fjordfitte-
Når eg ser deg slik med fagre fjell og fjord og tronge vik:D
Akk, hvor du får meg til å le!
Men lotten, du må ikkje manipulere Bloggrevyen til min fordel. Det er ikkje fair play, veit du. Og er det noko me røynde bloggarar er upptekne av, så er det vel fair play.
Jadda, han har noen drøvtygde poeng. For eksempel at politikkblogger er dritkjedelige og unødvendige, noe han selv jo er et godt eksempel på. Men hvorfor sitte å gnage på slik allmennkunnskap?
p.s tror det heter "mi sak". Sak er ho-kjønn, altså saka.
Men det er så deilig og det kribler så godt! Jeg vil ha mer skamløs meta-(meta)blogging merker jeg.
Bloggrevyen, jeg? Håhå, nei. Jeg har lagt inn feeden din etter at jeg ble klar over at den Onde satt og ruget på juicy Fjordfitte-poster vi andre gikk glipp av.
Men okay. Avslørt.
På den andre side, det er ikke så mye å trykke på der inne! Nesten hele gjengen sitter jo og drøvtygger allmennkunnskap.
Øyvind: ja, Hjorthen er mange ting, men definitivt ikke politikkblogger slik vi kjenner dem (hysterisk, oppblåst, kjedelig og glad i selvfølgeligheter). Han driver ganske mye med matologi, spas og moro. Posten du linket til og delvis siterte fra er et eksempel på det. Det er åpenbart noe han ikke har lagt sjela i, men klottrat ned på 10-12 minutter, antagelig på impuls (fysj!).
Er det ikke litt sprøtt og useriøst å sitere fra/linke til en slik post i det som ellers er et seriøst ment forsøk på å drøvtygge allmennkunnskap? Det er ingen som kan ta deg alvorlig, vet du, når du holder på sånn.
Fjordfitte:
Jeg er ikke helt sikker på om det er ingen som tar meg alvorlig. Skal man dømme etter hvor mange som har giddet å kommentere denne metadebatten ser det ut til at det er et par som gjør det. Kanskje. Eller kanskje de bare har det morsomt på min bekostning.
Bakgrunnen til at jeg linket til Hjorthen var selvsagt at han reagerte på dette lille sidesparket hos Åmås. Hvorfor det?
Jeg vet ikke. Du får spørre ham.
Jeg regner med at han syntes det var moro å le litt av midtstrømsmedia og deres debatter, og å sette det i sammenheng med Åmås kritikk. Kanskje litt "Se på Åmås, da dere". Haha. Kanskje Hjorthen kjenner sitt publikum? Kanskje han gir dem det de vil ha? For vi bloggere liker jo å le av MSM, gjør vi ikke?
Og et sted innerst inne, er ikke kritikk fra nettopp MSM noe av det verste vi vet? Eller kritikk av blogging i det hele?
Jeg har skrevet om mye rart. Mye om ting som gjør folk forbanna. Midtøsten, f.eks. Få ting gjør folk så forbanna som Midtøsten. Men ingenting, ikke noe som helst, har vakt så mange reaksjoner som et innlegg om opprørske parasitter, et innlegg som - slik du påpeker - "drøvtygger allmennkunnskap". Det kan selvsagt være at det jeg skriver om andre ting er enda mer ulidelig kjedelig, men kan det også være at mitt navlebeskuende selv har truffet en eller annen sår nerve blant navleskuere norsk bloggivers rundt? Det tror jeg.
Jeg er ikke så opptatt av å ha rett i denne debatten. Det vil si, jeg tar antagelig feil. Jeg setter ting på spissen, slik Vox Populi tidlig gjennomskuet. Mitt håp er å oppfordre til selvkritikk, hos meg selv og andre. Dessuten håper jeg å lage litt reklame for borgerjournalistikk.
Men Maria Magdalena, dah. Du har vel ikke akkurat truffet en sår nerve. Er ikke du røynd bloggar? Da må du vite at ingenting i hele verden er så populært og trekker så mange lesere/kommentarer som metablogging. Det er jo derfor det er regnet som litt billig. Jeg viser til alle hit countere i vårt landstrakte land and beyond.
Dersom du vil lage reklame for borgerjournalistikk - hvorfor gjør du ikke nettopp det istedet for å resirkulere selvfølgeligheter? Eller er det det som er borgerjournalistikk?
ps. Ser jeg glemte å flertallsbøye adjektivene som var ment å beskrive politikkbloggerne. Beklager!
Hei igjen:
Reklamen kommer nok, skal du se. Her er det fristende å ta en Djupedal, men jeg skal la være. Skal... nghht... la være.
Det eneste jeg er røynd som er synser. Jeg har synset siden jeg var femten. Likevel har jeg fremdeles mye igjen før jeg kan begynne å konkurrere med folka som ligger i andredivisjon synsing. Godt er forsåvidt det.
Jeg har drevet på med blogging en stund (men mange har drevet på mye lenger), og med nettmedia før det. Derfor vet jeg at metadebatter av en eller annen grunn er populære. Og billige.
Men hvorfor er det nå slik? Hvorfor skal det ikke mer til enn å skrive noe negativt om blogging før man får en haug bloggere på nakken?
Min tanke: fordi det ikke blir gjort ofte nok, ikke en gang i metabloggingen, som altfor ofte er av det selvforherligende eller i overkant optimitiske slaget.
Hm. Du må være den eneste som mener vi trenger mer meta-blogging. Det er i alle fall et høyst originalt standpunkt, det skal jeg gi deg.
Ellers tror jeg vi må ha lest helt forskjellige metabloggposter. Jeg syns de jeg har lest handler mest om at man er lei maset (les hypen fra MSM og blåbloggerne) og at blogging bare er noe man gjør for moro skyld. Årsaken kan være at jeg for det meste har lest mine egne metabloggposter. Jeg har jo så mye å bidra med. Føler jeg, da.
Nei, jeg mener ikke at vi trenger mer metablogging. Jeg mener at vi trenger mer negativ, sur og grinebitersk metablogging.
Det som gjør mange norske blogger så ufattelig kjedelige, er selvhøytideligheten og den totale mangel på humør som legges til grunn.
På den ene siden er det galt å ta bloggene alvorlig. For da er helvete løs og ingen skal komme hit til oss og fortelle at vi skal tas alvorlig.
Men nåde den jævel som hevder at vi bare skriver drit og uviktigheter, for vi mener da vitterlig alvor med bloggen.
Er det egentlig så viktig at en blogg holder høyt nivå?
Eksisterer det noen fasit på hvordan det skal blogges? Vampus, Fjordfitte, Drusilla og Hablog er alle vidt forskjellige. Kanskje liker man alle, kanskje ingen eller kanskje bare to av dem. So what?
Hva som er et høyt journalistisk nivå er samtidig en subjektiv størrelse. For noen er Jyllands-Posten Nordens beste avis. For andre er det Klassekampen.
Skulle jeg først kritisere andre bloggere for noe, måtte det være for å gå for mye opp i lesertallene. Etter mitt syn er det bedre å skrive hva og slik man har lyst til, enn å tilpasse seg mest mulig for å øke leserskaren.
Er det egentlig så viktig at en blogg holder høyt nivå?
Eksisterer det noen fasit på hvordan det skal blogges? Vampus, Fjordfitte, Drusilla og Hablog er alle vidt forskjellige. Kanskje liker man alle, kanskje ingen eller kanskje bare to av dem. So what?
Hva som er et høyt journalistisk nivå er samtidig en subjektiv størrelse. For noen er Jyllands-Posten Nordens beste avis. For andre er det Klassekampen.
Skulle jeg først kritisere andre bloggere for noe, måtte det være for å gå for mye opp i lesertallene. Etter mitt syn er det bedre å skrive hva og slik man har lyst til, enn å tilpasse seg mest mulig for å øke leserskaren.
Pål h: ja, men det er jo ikke de samme bloggerne som inntar disse helt ulike standpunktene. Litt teit å generalisere om bloggere på den måten?
Øyvind: jeg støtter ideen om at du skal være mer sur, grinebitersk, fjomp osv. Men bare av egoistiske grunner. For jeg føler at jeg kan få veldig mye ut av det.
Nei, jeg synes ikke det er teit i det hele tatt å generalisere. Hvor hadde din blogg vært uten dem?
Og dessuten er det ikke sant. Det ER de bloggerne som mener bloggen ikke skal tas for høytidelig, som opptrer med mest forurettet mine mot kritikk.
Jeg finner det mer teit å skjule seg bak ironisk språk, framfor å innrømme at man mangler argumenter.
Å ja, hvem tenker du på? Det ville være lettere å forstå deg om du hadde hatt eksempler.
Det er mulig at bloggen min ikke hadde vært noen steder uten generaliseringer, men det betyr ikke at det ikke er dumt å generalisere.
Enig. Kom med eksempler. Dersom man først skal komme med ortnli kritikk må det være med en ortnli adresse. Hvis man ikke tør navngi, da har man vel egentlig sagt at bloggere ikke kan tas seriøst - og da er det heller intet poeng å ta debatten.
Tenk så mykje finare heile bloggen din hadde vore om du skreiv nynorsk.
*blank i augene*
Legg inn en kommentar