torsdag, september 28, 2006

Faksimilepolitikk

Tjallabais!
Vi er to av de største avisene i Norge. Vi er to aviser som er veldig opptatt av personvern, etiske retningslinjer og ikke minst Vær varsom-plakaten. Vi sirkler for eksempel aldri i helikopter over huset ditt dersom barnet ditt har blitt drept slik at vi skal få de beste bildene av sørgende foreldre som bare vil være i fred. Vi gjør ikke sånt, derfor vet du at vi er opptatt av etikk. Vi trykker ikke karikaturer av selvutnevnte profeter, fordi... øh, hvordan var det nå igjen... ikke krenke religiøse følelser? Nei, vi gir jo faen i folks følelser. Fordi vi ikke tør å motsi Jonas Gahr Støre? Ja, noe i den dur. Må jo stå på godfot med toppfolka ellers kan vi få problemer med kilder og kontaktnett. Dessuten, husk Midt-Østen, verdensfreden, Norges standing etc. Dette er veldig kompliserte og nyanserte problemstillinger, altså, ikke noe svart-hvitt her i gården. Det må alle forstå. Men faksimiler av karikaturene, det trykker vi så gjerne. Husk ytringsfriheten! Den er vi svært opptatt av. Når det passer slik. Og folk må da få vite hva saken dreier seg om. Derfor faksimiler. Vi trykker, men vi trykker ikke liksom. Pose og sekk, det er oss. Nå gjelder det en av våre egne. Og etikken er blankpusset som alltid. Derfor kan vi koke opp ganske mange alvorstyngede artikler om hvor uetisk Trygve Hegnar er. Vi kan få noen finfine oppslag med Kokkvold. Han sier så mye klokt og vist, den gamle ringreven. Han har for eksempel sagt mye fint om Bjørn Hansen når det gjaldt det der NUPI-styret. Så anywayz, vi legger ut faksimile av forsiden på Finansavisen som hovedoppslag på nettavisene våre, i forbindelse med kritikken av Hegnar og skribleriene hans. Alle vet jo uansett hvem den profilerte kvinnelige TV2-reporteren er. Men det er bare Hegnar som har overtrådt det etiske grensen. Ikke vi. For vi driver faksimilepolitikk. Det er noe helt annet. Det er pose og sekk. Det er etikk og det er ikke etikk. Skjønner?

1 kommentar:

—> erik ® sa...

Bravo! Eller som man sa på usenet i september: AOL. :)

Store, profitable medier har for lengst blitt en del av kabaretindustrien. (Har du sett min lille epistel om Tabloidmannen fra ifjor -?) De fleste ansatte dekker stoff for idioter, naturligvis på en idiotisk måte.på. Dagbladets kjendissider har artikler om "mistenksomt dødsfall", og beskriver hvor mistenkelig etterforskerne er. Det får selvfølgelig konsekvenser for standarden i lederskiktet. Du får ingen dypt seriøs person, med uomtvistet integritet, til å sitte der nå. Merkelig at de ennå holder seg med en Kokkvold, av den gamle skole, fra den gang det betydde noe å være journalist.

Og nettopp det du setter fingeren på - dagligdagse arbeidsmetoder - er så ufyselige at man blir kvalm. Hvis min datter kom og sa at hun ville bli pressefotograf, ville jeg foreslå pianist på bordell isteden.

Vi burde få en mediekritisk ukeavis, som gikk disse tabloide kabaretartistene etter i sømmene, fanget dem inn i skarpt flomlys.

Det er selvfølgelig et lite problem innbakt i det jeg sier: De leverer det som folk flest vil ha.