Hei!

Hei!
Jeg er en jente på 34 år som er en analytisk kapasitet. Jeg har ikke noe å si, men jeg har veldig lyst å si det.

Sånn er jeg: flink i faget mitt (sosiologi!), glad i snasne, tabloide formuleringer, men stilistisk svak, utspillsbasert, glad i å merkevarebygge meg selv som kulturell synser – om enn med vekslende hell. Jeg gjør mye for å få mine tiltrengte minutter i rampelyset. Jeg får gjennomslag i media gjennom uutholdelig skvaldring og preik kamuflert som faglighet og sosiologi. I realiteten har jeg liten samfunnsmessig betydning. Men det skal ikke stoppe meg.

Jeg kan dessverre ikke begrunne disse påstandene om meg selv akkurat her og nå. Det er fordi det meste av det jeg har sagt i tv, radio og aviser er så ufattelig pinlig dumt at jeg har forsøkt å utradere det fra min bevissthet. Håper du skjønner!

Nå har jeg dessverre (eller heldigvis, alt etter hvordan man ser det) vært ute av rampelyset en stund. Gjennom analyse, sosiologi og faglig styrke har jeg kommet frem til at jeg kan komme tilbake til rampelyset ved å skrive om kjendiser. Snakk om å være genial og forstå mekanismene.

Jeg setter opp en liste over noe jeg kaller skravleklassen, som kort sagt er de kjendisene som drømmer om komme på Skavlan (akkurat som meg!). Så later jeg som om denne navnelista er reell og udiskutabel - et faktum i samfunnet - ikke bare pisspreik. Så sier jeg at det jammen er tankevekkende at det er en overvekt av kvinner på navnelista mi, når så få kvinner stiller til debatt i mediene. Så sier jeg at dette viser dissonans mellom ideal og realitet. Jeg sier ikke noe om at det alltid er dissonans mellom ideal og realitet. Eller at navnelista mi ikke er et ideal i det hele tatt, bare de kjendisene jeg vet om. Det får da folk tenke ut selv. Det er jo viktig å stille krav til leserne. Eller, ganske viktig, dah.

Nå skal jeg gå litt nærmere inn på noen av kjendisene jeg analyserer. Du vil nok bli overrasket over den faglige tyngden jeg legger for dagen.

En justispolitiker jeg mener tilhører skravleklassen er penere enn meg. Mye penere. Det syns jeg er dumt!! Jeg tar med litt om at hun er ung, vakker og lyshåret. Ungdommelig skjønnhet og intim retorikk er hennes varemerke, skriver jeg kvasst og skarpt. Da skjønner alle hvordan hun er og at det er veldig relevant at vi snakker om utseendet og håret hennes i Norges største allmennkulturelle tidsskrift. Flaks for meg at nevøen til Eva Bratholm fant på at den jenta er intimterrorist en kveld han satt med hodet i kuktåka og tenkte på henne. Jeg selv behøver ikke å reflektere over om Inga Marte Torkildsen, som justispolitkeren heter, bruker utseende som varemerke eller mer intim retorikk enn andre politikere. Jeg trenger ikke det, for man kommer da langt med løse påstander.

Jeg må også skrive noe om utseendet til Martine Aurdal. Jeg sier at hun ligner litt på en glamourmodell, bortsett fra hudfargen. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg som sosiolog skriver om utseendet til redaktør Aurdal i tidsskriftet Samtiden. Men jeg tror det har noe med saken å gjøre, altså. Og hva var nå saken igjen? Ja visst, det var jo noe med kjønn og politikk. Hvorfor skriver noen en bok om kåthet når det går an å skrive bok om politikk? Det er det jeg ikke fatter og jeg er en sosiolog som har forsket innmari mye på dette spørsmålet. Har ikke funnet svaret ennå, så mye kan jeg si.

Jeg må også analysere utseendet til Siv Jensen. At hun ser annerledes ut nå enn for noen år siden og at hun har kjøpt seg noen nye klær. Jeg sier ikke noe om utseendet til Per Sandberg, at han har blitt shina opp av stylister og at han har kjøpt seg noen nye klær og briller og gått til frisøren og vaska seg og sånn. Utseendet til Siv = viktig. Utseendet til Per = ikke viktig.

Jeg skriver litt om Knut Olav Åmås også. Men jeg skriver ikke noe om utseendet hans. Det er fordi han er mann, og jeg som sosiolog og analytisk kapasitet skal da vel ikke å kommentere en manns utseende. Det ville ikke ha vært seriøst.

Ellers nevner jeg: at jeg er en jente som liker gutter, tabber og alt som er sprøtt!!

Hilsen Hedvig (34 ½)!