Tenketanken Fugleunge

Et kort resyme: Jeger- og sankersamfunnet har gått dukken. Den norske mann er i krise. Den norske mann er systematisk undertrykket. Den norske mann har blitt lurt av kvinnen. Kvinnen har blant annet lurt den norske mann til å tro at han ikke kan bruke kondom og at hun – ja, den norske kvinnen – dessuten er infertil og slett ikke har noen seksuelt overførbare sykdommer. Den norske mann har blitt lurt av den norske kvinne til å tro at arbeidslivet er viktigere enn familielivet. Hvordan har den norske kvinne båret seg ad for å rompekjøre den norske mann så monumentalt?

Å, hun har vært snedig, kvinnen. Hun har brukt kvinnelist og lumske psykiske tricks. Hun har klart det retoriske kunststykke å fremstille familielivet som noe ulønnet til lavtlønnet, slitsomt og mykt. Hun har mast og mast og mast på mannen for at han skal gjøre husarbeid og andre dameting. Da er det klart at mannen, som må ha status, ære og sann manndom og med sin evinnelige frykt for myk pikk ikke har kunnet delta særlig aktivt i familielivet. Mannen må jo ikke bli tatt for å være en damete kjerring!

Slik har den norske kvinne fått mannen til å rømme fra familielivet, sine forpliktelser, den sanne lykke, lav lønn, minstepensjon og definisjonsmakten i hjemmet. Den norske mann har blitt en skjør liten fugleunge med pjuskete fjær. Det er urettferdig! Nok er nok!


Derfor har jeg besluttet å opprette tenketanken Fugleunge. For å tenke på den norske mann og bedrageriet og den systematiske undertrykkelsen han har blitt offer for.

Foreløpig er vi bare to ansatte i Fugleunge. Meg selv, som er executive director og informasjonleder, og Drusilla, som er mannsforsker. Jeg har ikke akkurat spurt mannsforskeren Drusilla om hun vil ha jobben, men vi mannsforskere er ikke så nøye på å skille mellom fiksjon og virkelighet, så det er litt samma det.

Jeg ansatte mannsforskeren Drusilla fordi hun er en av de ledende kapasitetene. Hun har bakgrunn som toppleder for og lederskribent i en av Norges beste blogger og har blant annet forsket på mannlige dommere. Alt i alt har hun forsket på menn i ca 15 år og har et vell av gripende enkeltskjebner å porsjonere ut i samfunnsdebatten. Vi planlegger nå et utspill om "Runar", en av hennes informanter, som en gang opplevde noe leit.

Jeg er usikker på om mannsforskeren Drusilla har betalt tv-lisensen, men jeg undersøker saken nøye. Jeg vil jo ikke at hun skal sitte i tv-debatter med klein samvittighet og skjelvende underleppe. Det er nemlig temmelig viktig at vi mannsforskere er ikke virker ynkelige eller bærer preg av å være i personlig krise. Sånt kan skade forskningens renommé. Og det vil til syvende og sist bare gå ut over den norske mann, eller Pjusken, som han kalles blant oss forskere.

På tross av tung kompetanse og et særdeles glødende engasjement, både globalt og nasjonalt, er Tenketanken Fugleunge fortsatt i støpeskjeen. Rom ble jo ikke bygget på én dag! Foruten å bidra med forskningsrapporter, bøker, kronikker, pisspreik og opphaussete oppslag i tabloidene (ikke vår skyld! Vi er bare noen nedsnødde forskere! Kjenner ikke mekanismene i media! Er sjokkert! Dårlig behandlet! Vonbrotne! Ønsket ikke dette! Og så videre!) vurderer vi å motta menn på vårt kontor. Hvis menn har noen problemer kan de komme til oss og sånn. De kan fortelle om sin systematiske undertrykkelse og få hjelp av oss til å stå fram.

Du norske mann i hus og hytte: tenketanken Fugleunge skal hjelpe og støtte dere skjøre, små fugleunger med de bankende, små hjerter og skjelvende nebb. Tenketanken Fugleunge skal varmt og beskyttende holde sine hender om de skjøre, små fugleungene helt til de lærer seg å fly. Og det er nok noe som kan ta sin tid.

Professor Runar får en telefon

Ring, ring

-Cirkus Professor!
-Er professor Runar å treffe?
-Det er meg, dah! Er det Skavlan?
-Nei, det er fra myndighetene. Det gjelder mannskampen.
-Mannen er undertrykt, et offer. Mannen har sjokkerende dårlige levekår. Mannen får verken lov til å støvsuge, vaske gulvet, lage middag, skrive julekortene, invitere grandtantene på middag, gå på foreldremøte eller jobbe deltid i lavtlønnsyrker. Nok er nok! Nå må mannen snart få bestemme over gravide kvinner. En tjommi av meg har vært gjennom 12 aborter! Det skakke værra mulig!
-Ja ja ja, professor, alt det der. Det er derfor vi ringer. Nå skal vi ordne opp i dette.
-Men hvorfor så bråttom? Jeg har ikke vært på Skavlan enda. Og så kunne jeg tenkt meg en tur innom iddiot-Viggo og Tabloid og Holmgang og sånt.
-Lenge siden du har vært i media, professor?
-Ja! Og jeg har faktisk visse behov.
-Åpenbart. Kan vi ta dette med menns levekår.
-Helseinnsatsen må organiseres slik at menn og kvinner kommer likt ut på alle levekårsindekser!
-Hvorfor det, egentlig?
-Menn er overrepresentert i statistikker som gjelder skader, ulykker, drukning, fyll og depresjoner!
-Hm. Det er vel kvinner som topper depresjons-statistikken?
-Det der er bare sutring. Tre av fire som begår selvmord er menn.
-Det er svært ille, herr professor. Det er bare det at vi i myndighetene tror at menn har en egen vilje, at de er mer risikosøkende enn kvinner og at det er derfor de er mer utsatt for fyll, skader og ulykker.
-Men ser dere ikke den massive undertrykkelsen?
-Tja, vi tror altså at dette for en stor del skyldes at menn og kvinner har ulik adferd.
-Skylder dere på biologien nå? Når det passer dere! Dere burde ikke jobbe når dere har PMS, psyko-bitches.
-Så så, professor Runar. Vi sa bare at adferden var ulik, ikke at ulik adferd skyldes biologi.
-Nå syns jeg dette begynner å bli veldig komplisert. Dere i myndighetene virker som sånne flinke piker som gjør leksene hver dag. Dere er ikke intuitivt geniale sånn som professor Runar.
-What ever, kanskje det er derfor vi ikke skjønner hvordan vi skal organisere helseinnsatsen slik at menn og kvinner kommer likt ut på alle levekårsindekser.
-Det blir aldri likestilling mellom kjønnene før mannen blir hørt i abortsaker!
-Kan ikke menn bruke prevensjon eller la være å ha ubeskyttet sex med kvinner som ikke vil ha barn?
-Kan ikke kvinner la være å ha ubeskyttet sex når de ikke vil ha barn?
-Jo, men nå har den gravide altså fri abort inntil 12. uke, og ettersom det er hun skal som bære frem barnet er det bare hun som kan ta beslutningen.
-Det er jo nettopp det som er problemet.
-Du vil at mannen skal bære frem barnet?
-Don't call me stupid!
-Unnskyld, professor Runar, det var virkelig ikke meningen. Men tilbake til disse levekårene. All forskning viser at kvinner tar større ansvar både for egen og andres helse enn det menn gjør. De spiser sunnere, drikker mindre, kjører mer forsiktig, går oftere til legen, passer på at mann og barn går til legen, tar ansvar for sosiale relasjoner osv osv i det uendelige. Menn er rett og slett mer uvørne og risikosøkende. At de spiser mer junk food og godteri og mindre grønnsaker og drikker mer brus er bare begynnelsen. Vi i myndighetene ser ikke helt hvordan vi skal få endret dette så lenge vi lever i et fritt land der menn og kvinner har adgang til samme informasjon om fysisk og psykisk helse og ulike risiki.
-Kan ikke alle menn få en støttekontakt fra myndighetene som kan hjelpe dem å leve som kvinner?
-Det er en løpende vurdering, men vi tror dessverre det vil sprenge alle budsjetter, professor Runar. Og vi måtte i så fall definere det å være mann som en psykisk lidelse.
-Så hva venter dere på?
-Vel, vi frykter at en del menn og deres pårørende kunne ta det ille opp, og vi tror heller ikke at så veldig mange menn har lyst å leve som kvinner.
-Jo, det vil vi. Jeg begynner å ane at vi menn er ofre for en enorm konspirasjon.
-Men det er ikke vi i myndighetene som står bak, herr professor. Det er jødene. Du vet eierstrukturene i de amerikanske mediene.
-Jeg visste det! Men nå må jeg legge på. Jeg skal på date med brødrene Sand.
-Ok. Pass på deg selv da, professor Runar.
-Hvorfor det?
-Du virker bare litt skjør.

Mannskamp med professor Runar

Sånn gjør du.

Regel nr 1: Ved å fremstille seg selv som den undertrykte, som ofre, kan man legitimere en politikk i sin favør.

Regel nr 2: Skaff deg en anonym tjommi som drømmer om å bli far og derfor har gjort det til en vane å ha ubeskyttet sex med kvinner som ikke vil ha barn. Få folk til å skjønne at tjommi er et undertrykt offer.

Regel nr 3: Ring Dagbladet.

Regel nr 4: Ta det derfra.

Pupper som ikke passer inn

På tirsdag fant jeg en bitte liten og veldig unnselig notis i den gnistrende gode kvinneavisa Dagbladet. Det sto:

Svenske jenter står i kø for å fjerne silikoninnlegg i brystene. Ved Karolinska universitetssjukhus i Sverige står det nå 500 jenter i kø for å fjerne silikoninnleggene, i følge avisa Aftonbladet. Mange av dem har ventet i flere år fordi sykehuset bare gjør 100 slike operasjoner årlig. Behovet er så stort at vi ikke klarer å dekke det, sier overlege Marianne Beausang-Linder (…).

Jeg ble svært overrasket over at den bitte lille notisen ikke var illustrert ettersom den gnistrende gode kvinneavisa ellers bruker enhver anledning til å illustrere artiklene sine med puppe/implantatbilder. For oss kvinner er det jo også gnistrende interessant å se bilder av pupper og da særlig når de er implantater. Kanskje bilder av implantater er best, ettersom implantater er strømlinjeformede og pent utformet og kan tilpasses den til enhver tid gjeldende trend. Menneskelige pupper derimot, kommer som kjent i all verdens former og størrelser, og er vel strengt tatt ikke alltid egnet til å komme på trykk. Særlig for en viss type menn tror jeg det er leit å se bilder av menneskelige pupper etter barnefødsler og amming. Og det er vel noe man må ta med i betraktningen når man lager en gnistrende god kvinneavis, det at mange kan bli støtt av synet av ekte pupper.

Jeg lurer på om det er det som er årsaken til at kroppsdelen brystvorte ser ut til å ha forsvunnet fra jordens overflate. Jeg husker bestemt at kvinner hadde brystvorter på 70-tallet. Det kan man også se på bilder fra den gang. Men sånn er det ikke lenger, selv om folk ser ut til å større pupper enn noen gang. Til og med muhajababesene er oppsiktsvekkende chesty nå for tiden. Antagelig fordi bruken av maxipolstra push-up og hijab er en dypt personlig sak mellom den troende kvinnen og den mannlige guden.

Men tilbake til den bitte lille notisen i den gnistrende gode kvinneavisa. Jeg følte ikke at jeg fikk nok informasjon om det spennende emnet implantater og kvinnekropp. Det jeg lurer på er følgende:

Hvorfor i all verden vil så mange jenter fjerne implantatene sine? Er de ikke fornøyd med implantatkroppene sine??? Liker de ikke å ha strømlinjeformede og forstørrede pupper??? Er de simpelthen utakknemlige overfor den moderne plastikk-kirurgi og de hardt arbeidende plastikk-kirurgene? Finnes det noe forskning på dette?

Hvordan ser puppene ut etter at du har tatt ut implantatene? Blir det mye løs hud som henger og slenger rundt omkring? Hvis du har hatt abnormt store implantater, blir det da abnormt mye løs hud? Får du fjernet eventuelt hengende hud i forbindelse med fjerningen av implantatene? Eller må du ta en ekstra operasjon for dette? Blir det dyrt? Alt i alt - ser det bra ut etterpå?

Hvordan blir arrdannelsen? Jeg mener når du først har sprettet deg opp for å sette inn x antall gram og så sprettet deg opp igjen for å ta dem ut. Blir det ikke mye arr av sånt? (Dessuten må man uansett bytte implantater hvert 10-15 år. Hvordan blir det rent estetisk hvis du holder på sånn i noen tiår?)

For dem som mister følsomhet i puppene på grunn av implantatene – kommer følsomheten tilbake når implantatene er tatt ut? Eller er den borte for alltid?

Ettersom implantater medfører økt selvmordsfrekvens – minsker faren for selvmord tilsvarende etter fjerning av implantatene?

Ja ja, det er bare sånt jeg lurer på når jeg leser om implantater og folk som vil bli kvitt dem. Men det virker ikke som om formidlingsekspertene i MSM har noe særlig å bidra med på dette området, så jeg anbefaler heller Pike Mot Samtidens drøm om implantatmodellen Aylar. Selv om uttrykket nå er noe forslitt, må jeg si at denne drømmen er gnistrende god.

Illustrasjon, et bidrag fra Androida. Obs! Nasty pics!

Oppdatert ordliste

Noen ganger føler jeg at språket ikke klarer å følge med i tiden, at det henger litt etter virkeligheten. Dette er vel ikke språkets egen feil, ettersom det neppe har noen egen vilje. Problemet må være bevisstløse, kuksure folk som ikke bryr seg om ordene de bruker.

Fire ord som irriterer meg ekstremt mye er glamourmodell, niqab, æresdrap og familietragedie. Jeg vil at disse ordene skal forsvinne fra språket fordi de ikke sier noe om det de navngir. Tvertimot tilslører og fordreier disse ordene virkeligheten. Ekstra ille er det når ordet slør brukes som synonym for niqab, slik det har blitt gjort de siste dagene. Vi trenger ikke et slikt språk. Vi trenger et språk som er presist og realistisk. Så her er min oppdaterte ordliste:

glamourmodell - implantatmodell
niqab - ansiktskamuflasje, evt arabisk finlandshette
familietragedie - mannskulturdrap
æresdrap - mannskulturdrap

Bloggmessig

Er det noen som skjønner greia med sånne folk som legger igjen kommentarer som bare består av andre menneskers utsagn evt med en eller flere sidehenvisninger? Hva er problemet til disse søplefolka? Kan de ikke tenke selv, kan de ikke norsk? Lider de av en form for intellektuell dysleksi eller hva faen er problemet?

Ikke bare dukker de opp i ditt eget kommentarfelt, nylig så jeg at en eller annen gjøk hadde kopiert noe jeg hadde skrevet og postet det i kommentarfeltet til Knut Stian med henvisning til min URL. En gang gjorde en nazitype noe lignende på diskusjonsforumet til Universitas av alle steder. Dette er jo ikke til holde ut! Det kan ødelegge mitt renommé! Dårlig for meg!

Eksisterer det ikke en uskreven regel mot dette misbruket og denne forsøplinga av kommentarfunksjonen? Hvis det ikke gjør det, foreslår jeg at vi snarest oppretter en slik regel.

Til alle gjøker og nazityper der ute: vær så vennlig å la være å legge igjen kommentarer her dersom dere ikke kan tenke selv.

Joe-speak

Hadde mitt daglige rendez-vous med cappuccino og the paper of record. Det var riktig så koselig helt til jeg kom til dette besynderlige og sterkt selvmotsigende avsnittet i utenriksministerens leserbrev om karikatur-striden:

Det store flertall av medier valgte å ikke trykke dem. Jeg mener derfor det er dekning for å si at i den aktuelle situasjonen var det "ingen toneangivende norske medier som trykket tegningene".

Altså Joe. Det store flertall av norske medier er små lokalaviser. Det store flertall av norske medier er ikke toneangivende. Dette er noe alle nordmenn vet, forhåpentligvis også du og dine medarbeidere. Eksempler på toneangivende norske medier er Aftenposten, Dagbladet, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende. Og alle disse trykket tegningene i den aktuelle situasjonen.

Så du Jonas Gahr Støre. Du Norges utenriksminister:

WHAT THE FUCK IS WRONG WITH YOU?

Bare en psykose?

Skal vi diskutere psykiatri eller kultur? Vel, er det virkelig noen som tror at psykiske lidelser utspiller seg i et kulturelt vakuum? Er det noen som tror det er kulturelt tilfeldig at det er en pakistansk mann som dreper sine tre søstre? Er det noen som tror det er kulturelt tilfeldig at vi aldri har hørt om et lignende norsk eller europeisk tilfelle? Er det noen som tror det er kulturelt tilfeldig at norske menn stadig dreper kone og barn på de mest grusomme måter, mens norske kvinner aldri utrydder familien sin på samme måte?

Det er selvsagt mulig at menn er biologisk disponert til å utøve vold og drepe sine nærmeste, men hvis det bare er biologi dette dreier seg om er det merkelig at søsterdrap kun forkommer i muslimske/asiatiske kulturer og er helt ukjent blant europeere. Så selv går jeg for den kulturelle komponenten.

Dette er tydeligvis ikke særlig populært blant representanter for minoritetsmiljøene. Saera Khan, Shabana Rehman og Shakeel Rehman er hederlige unntak. Men generelt er holdningen fra minoritetsmiljøene at de ikke vil "generalisere", de vil ikke snakke om ære, de vil ikke snakke om kultur. De vil bare snakke om "ukultur" og unntak der psykiatri, lav utdannelse og problemer knyttet til migrasjon er forklaringer. Dette mener jeg er misforstått.

Det er ikke et strengt skille mellom kultur og ukultur. Kultur og ukultur er oftest nøyaktig det samme, hvis man ikke med kultur utelukkende tenker på seremonier og ritualer. Kultur er måten vi lever på, på godt og vondt. Når nordmenn dør alene og ensomme eller vegeterer på sykehjem er det selvfølgelig et uttrykk for vår kultur, ikke noe vi kan plassere utenfor kulturen som "ukultur".

Flere har advart sterkt mot å snakke om æresdrap og tvangsekteskap når det gjelder drapene på søstrene Khan. Det er svært underlig ettersom Sobia Khan faktisk har forklart for Oslo tingrett at hun sa ja til tvangsekteskap fordi hun fryktet å bli æresdrept. Det vil si, hun sa at hun ikke våget å si nei til ekteskapet fordi hun mente det ikke var uvanlig at døtre ble drept i Pakistan dersom de sa nei til ekteskap familien ønsket.

Ikke uvanlig å bli drept.

Det sa Sobia Khan. Det er sterke ord. Det er vanskelig å fatte. Men hva hun sa er kanskje ikke så viktig? Hun var jo også bare en butikkdame, kanskje ikke en man behøver å bry seg om.

Det Sobia Khan sa passer ikke inn i bildet av at alle kulturer er like bra. Det passer ikke med ideen om at æresdrap er ukultur, ikke kultur. Det passer ikke inn i bildet multikulturalistene vil tegne.

Det Sobia Khan sa skal vi lytte til.

Selv kjenner jeg til to pakistanske familier der unge jenter tok selvmord fordi de skulle sendes til Pakistan og giftes bort. Nei da, de skulle ikke reise til Pakistan for i gifte seg. De skulle "sendes". Og det ville de ikke. Og så døde de. Jeg vet godt at ikke alle arrangerte ekteskap er tvangsekteskap, men i disse tilfellene tror jeg vi kan slå fast at det var tvang inne i bildet. Jeg mener, siden de foretrakk døden fremfor ekteskap. Den ene jenta var bare 16 år, det var like etter niende klasse. Siden det var selvmord var det strengt forbudt å snakke om det.

Ettersom jeg ikke kjenner så veldig mange pakistanere tenker jeg at det er litt rart at jeg vet om to unge jenter som har tatt brudeselvmord. Er ikke to ganske mange? Og jeg lurer på hvor mange slike tilfeller jeg hadde kjent til dersom jeg hadde kjent flere pakistanere.

Den virkelige Nora

Nei da, jeg bare tulla. Veronica Orderud er ikke den nye Nora. Det var bare noe jeg sa fordi det er Ibsen-år og jeg måtte prøve å appellere til ungdommen. Og da satt jeg meg ned og tenkte temmelig knallhardt og da tenkte jeg hvem er Nora? En kvinne eller et menneske? Det er jo ofte ikke samme sak, som vi vet. Vi har for eksempel et menneskeliv og så har vi et kvinneliv. Ikke det samme! Et menneskeliv er et menneskeliv, men et kvinneliv er noe som handler om menstruering og utflod og så klart vold i nære relasjoner og masse underlivsproblemer. Så jeg falt ned på at karakteren Nora først og fremst er kvinne, ikke et menneske som søker frihet. Så da jeg skulle tenke ut hvem som er den nye Nora landet jeg naturlig nok på Veronica Orderud, hele Norges femme fatale. Jeg mener, Veronica Orderud - she is virkelig trouble. Og så har hun spansk blod i årene og det bringer jo unektelig tankene hen på tarantellaen. Nora valgte friheten og gikk ut av døra. For fru Orderud sto alle dører åpne og så gikk hun i fengsel. Der skal hun sitte og ruge i 21 år. Og derfor må vi stille oss spørsmålet. Hvordan har Veronica Orderud brukt friheten sin? Dette kan dere ta opp til diskusjon i klassen, unger.

Så har du Ivo de Figureido. Hans forslag var at implantat-modellen Aylar er den nye Nora. Jeg antar at han tenkte i samme baner som meg, at Nora først og fremst er en kvinne, ja helt og fullt en kvinnelig kvinne, ikke et menneske som sådan. Og når han da skulle finne den nye Nora måtte han finne en annen som fullt og helt er kvinne. Og da kunne han jo ikke gå for Hilde Gjermundshaug Pedersen eller Cecilie Skog, da måtte han finne en slags kvinnelig arketyp. Og hva er vel mer arketypisk kvinnelig enn en fjollete nakenmodell med store mugger. Skikkelig store mugger. Samma om de er pupper eller bare groteske silikon-implantater som gjør så vondt at du ikke kan ligge på magen og som strekker huden så mye at du får strekkmerker på uventede steder. Strekkmerker er forresten også typisk kvinnelig, men de passer ikke så godt inn i sammenhengen som implantater. Silikon-implantater er ladede symboler på kvinnens vesen og essens, men strekkmerker er bare strekkmerker og dessuten jævlig.

Nå til saken. Hvem er den nye Nora? Tommy Sharif, selvfølgelig. Nora gikk ut av døra og forlot barna i sin søken etter det vidunderlige. Og Tommy Sharif, han går ut av den samme døra dag etter dag etter dag. Og han lar deg få høre det! Det går ikke en uke uten at Tommy står frem i media og forteller at han har sviktet barna sine, han svikter barna sine og han kommer til å fortsette å gjøre det. Selv om han har full mulighet til å velge noe annet. Han reflekterer ikke noe særlig over dette selv om han snakker veldig mye om det. Tommy er en Nora stivnet i slutten av stykket. Han går ut av den døra igjen og igjen. Han må ut av den døra, han skal ut av den døra, vekk fra barna, for der ute venter det vidunderlige - dekkbransjen.

Hvordan bruker Tommy friheten sin? Det kan dere diskutere i klassen, unger.