Tenketanken Fugleunge

Et kort resyme: Jeger- og sankersamfunnet har gått dukken. Den norske mann er i krise. Den norske mann er systematisk undertrykket. Den norske mann har blitt lurt av kvinnen. Kvinnen har blant annet lurt den norske mann til å tro at han ikke kan bruke kondom og at hun – ja, den norske kvinnen – dessuten er infertil og slett ikke har noen seksuelt overførbare sykdommer. Den norske mann har blitt lurt av den norske kvinne til å tro at arbeidslivet er viktigere enn familielivet. Hvordan har den norske kvinne båret seg ad for å rompekjøre den norske mann så monumentalt?

Å, hun har vært snedig, kvinnen. Hun har brukt kvinnelist og lumske psykiske tricks. Hun har klart det retoriske kunststykke å fremstille familielivet som noe ulønnet til lavtlønnet, slitsomt og mykt. Hun har mast og mast og mast på mannen for at han skal gjøre husarbeid og andre dameting. Da er det klart at mannen, som må ha status, ære og sann manndom og med sin evinnelige frykt for myk pikk ikke har kunnet delta særlig aktivt i familielivet. Mannen må jo ikke bli tatt for å være en damete kjerring!

Slik har den norske kvinne fått mannen til å rømme fra familielivet, sine forpliktelser, den sanne lykke, lav lønn, minstepensjon og definisjonsmakten i hjemmet. Den norske mann har blitt en skjør liten fugleunge med pjuskete fjær. Det er urettferdig! Nok er nok!


Derfor har jeg besluttet å opprette tenketanken Fugleunge. For å tenke på den norske mann og bedrageriet og den systematiske undertrykkelsen han har blitt offer for.

Foreløpig er vi bare to ansatte i Fugleunge. Meg selv, som er executive director og informasjonleder, og Drusilla, som er mannsforsker. Jeg har ikke akkurat spurt mannsforskeren Drusilla om hun vil ha jobben, men vi mannsforskere er ikke så nøye på å skille mellom fiksjon og virkelighet, så det er litt samma det.

Jeg ansatte mannsforskeren Drusilla fordi hun er en av de ledende kapasitetene. Hun har bakgrunn som toppleder for og lederskribent i en av Norges beste blogger og har blant annet forsket på mannlige dommere. Alt i alt har hun forsket på menn i ca 15 år og har et vell av gripende enkeltskjebner å porsjonere ut i samfunnsdebatten. Vi planlegger nå et utspill om "Runar", en av hennes informanter, som en gang opplevde noe leit.

Jeg er usikker på om mannsforskeren Drusilla har betalt tv-lisensen, men jeg undersøker saken nøye. Jeg vil jo ikke at hun skal sitte i tv-debatter med klein samvittighet og skjelvende underleppe. Det er nemlig temmelig viktig at vi mannsforskere er ikke virker ynkelige eller bærer preg av å være i personlig krise. Sånt kan skade forskningens renommé. Og det vil til syvende og sist bare gå ut over den norske mann, eller Pjusken, som han kalles blant oss forskere.

På tross av tung kompetanse og et særdeles glødende engasjement, både globalt og nasjonalt, er Tenketanken Fugleunge fortsatt i støpeskjeen. Rom ble jo ikke bygget på én dag! Foruten å bidra med forskningsrapporter, bøker, kronikker, pisspreik og opphaussete oppslag i tabloidene (ikke vår skyld! Vi er bare noen nedsnødde forskere! Kjenner ikke mekanismene i media! Er sjokkert! Dårlig behandlet! Vonbrotne! Ønsket ikke dette! Og så videre!) vurderer vi å motta menn på vårt kontor. Hvis menn har noen problemer kan de komme til oss og sånn. De kan fortelle om sin systematiske undertrykkelse og få hjelp av oss til å stå fram.

Du norske mann i hus og hytte: tenketanken Fugleunge skal hjelpe og støtte dere skjøre, små fugleunger med de bankende, små hjerter og skjelvende nebb. Tenketanken Fugleunge skal varmt og beskyttende holde sine hender om de skjøre, små fugleungene helt til de lærer seg å fly. Og det er nok noe som kan ta sin tid.