torsdag, mars 29, 2007

Omsorgen for kvinnesaken

Det er visst veldig populært å føle omsorg for kvinnesaken nå for tiden. Spesielt blant ikke-feminister. Dette syns jeg er rørende og fantastisk og fint. Det ikke-feministene er spesielt opptatt av er at kvinnesaken ikke skal være for elitistisk, snever og middelklasseaktig. Ikke-feministene frykter at dette kan skade kvinnesaken! Ødelegge for den viktige kvinnesaken. De roper et varsku! Av omsorg for oss. Feminster, pass dere! Feminster, tenk dere om! Feminister, er dere verdige nok?

Jeg mener vi bør lytte til ikke-feministene. Ta til oss advarslene. Granske vår engasjement. Mange ikke-feminister er jo veldig påleste og kloke folk som er voldsomt kompetente på kvinnesak. Og de vil bare vårt beste.

Ikke-feministene mener såvidt jeg forstår at det er kjønnslemlestelse, analfabetisme, tvangsekteskap og menn som nekter kona å lære norsk som er den virkelige kvinnesaken. Jeg tror også de mener at norske feminister har misforstått det meste innen kvinnesak, dette i skarp motsetning til dem selv, de omsorgsfulle ikke-feministene.

Som sagt er jeg veldig glad og rørt over omsorgen og engasjementet fra ikke-feministene.

Tenk at de er så opptatt av kvinnesaken og kvinners rettigheter. Jeg forventer selvsagt ikke at dette er noe ikke-feministene selv skal jobbe med eller ta ansvar for. Det må naturligvis være feministene og den såkalte kvinnebevegelsens ansvar. Fordi det gjelder kvinner og da er det naturligvis kvinnebevegelsen som må ta ansvar. Det er logisk, ikke sant? Kvinnebevegelsen kan ikke forvente at ikke-feministene skal holde på med sånt som innlysende er kvinnebevegelsens ansvarsområde, nemlig kvinner. Vi kvinner må huske på at det er forskjell på kvinnesak og menneskesak.


Ta nå en mann som Frank Aarebrot.

En omsorgsfull, norsk ekspert som har et bankende hjerte for kvinnesaken. Jeg forventer naturligvis ikke at professor Aarebrot skal bruke tiden sin på å arbeide mot kjønnslemlestelse, analfabetisme og kulturelt betinget kvinnehat. Det må være min jobb, fordi det er kvinnesak og jeg er kvinne. Da må jeg ta ansvar for andre kvinner. De er tross alt mine medsøstre. De er ikke Franks medsøstre! Han er faktisk mann. Og da er det ikke så lett for ham å holde på med kvinnesaker, det skjønner jo alle vel. Jeg mener Franks rolle i dette er ekspertens, den uhildede sakkyndiges rolle. Frank kan fortelle oss hva som er den virkelige kvinnesaken og vi kan lytte til Frank. Så kan vi gjøre sånn som Frank sier, fordi Frank vil vårt beste og Frank har omsorg for kvinnesaken.

9 kommentarer:

Lindkvist sa...

Jeg er så glad du forklarer hans egentlige agenda for meg. Jeg må si jeg et øyeblikk var i tvil. Men han vil jo bare mitt, eller vårt beste. Ja, slik en omsorgsfull mann. Snufs. snufs. Litt rørt nå.

lotten sa...

Haha! Goody goody!
Jeg ser for meg vakre bilder av ranke og kloke ikke-feminister som i sin omsorg for kvinnesaken leier feministene frem til forståelse av hva som er verdige kvinnesaker.
Kanskje vi får sitte på fanget også?

Anonym sa...

Eg trur Hanne Nabintu også er ein omsorgsfull ikkje-feminist.

Anonym sa...

Jeg håper Aarebrot googler seg selv. Forøvrig hadde han en kjekk lite ansvarsfraskrivelse på kronikkplass i Dagbladet:

"Denne kronikken er skrevet i etterkant av et intervju med meg publisert i «Ledelse». Den er et forsøk på å presisere hva jeg mener om selve saken som dessverre er blitt forstyrret av en del formuleringer i intervjuet som var i overkant bramfrie - selv for en bergenser."

Personlig tror jeg ha sa det han mente i Ledelse, og fossroingen hjalp ikke så veldig på det inntrykket.

Fjordfitte sa...

Det tror jeg også, dessverre. Han virket så ærlig og oppriktig i Ukeavisen Ledelse. Endelig fikk han lettet sitt hjerte, liksom, over alle disse kravstore jævla kjerringene som ikke har peiling. Av en eller annen grunn minner dette meg om noe en mannlig forfatter sa for en stund tilbake, om at menn generelt hater kvinner ufattelig mye. Syns det var veldig kuriøst da jeg leste det, men ok, nå tror jeg han har et poeng. I alle fall hvis vår Frank is anything to go by.

Avil: ooh, ja, det tror jeg også. Tror også at hun har massevis av omsorg for afrikanere - eller afrikaneren, som det vel heter på hennes dialekt - og selvsagt mye omsorg for afrikanerens seksualitet.

Anonym sa...

Fy Lotten!
Ekle bilete i hovudet mitt no.
Iiiik!

Anonym sa...

er helt enig med årebrokken, kvinnene hører hjemme ved oppvaskbenken og med skurefilla, og elleres stå til tenester for mannen i senga når han kommer hjem fra kontoret.

Anonym sa...

til fjordfitta, en dame har ikke kompetanse til å sitte i noe styrerom, eller lede en bedrift. men derimot, klæ seg i kort skjørt og vise puppene, det er bare deilig, samt være tilgjengelig for mannen som knepper opp buksa og ber damen bøye seg og begynne og sutte på den. det er det en kvinne er skapt for.

Anonym sa...

Anonym: "Sutte" på den!?!? Har du vokst opp i fjøset eller?