Hvilken type blogger er du? Ta testen!

Hva er weblog, det som kalles blogg? Hvem er bloggerne? Å, dette er viktige og vanskelige spørsmål som jeg håper aldri mer vil bli stilt. Men én ting vet jeg: noen syns det er så gøy å blogge at de får overdose eller såkalt bloggdepresjon. Dette kan ende tragisk. For eksempel lotten og Hjorthen syns det var så gøy å blogge at de måtte slutte med det. Sørgelige greier! Som om ikke dette er ille nok, finnes det også de som syns det er så treigt å blogge at de ikke klarer å slutte. Et eksempel er den såkalte Writer'n. Han er veldig opptatt av at bloggene var mye bedre før, da de ble "drevet av skarpskodde, ofte anonyme innsidere med innsikt i de lukkede rom". Derfor dukker Writer'n stadig opp hos stakkars tålmodige Marion, der han legger igjen endeløse kommentarer om hvor bra alt var i gamle dager og hvor dumt alt er nå. Tenk så leit om noe av dette skulle ramme deg. Hva skulle du gjøre? Kanskje du måtte ta medisin. Men først måtte du få en diagnose. Ta derfor Fittas bloggtest for å finne ut hvor du står. Dette diagnoseverktøyet er utarbeidet etter de strengeste og beste vitenskapelige kriterier. Svar ærlig.

1) kaller du blogging blogosfæren?
2) kaller du blogging Blogostan?
3) kaller du blogging SMS?
4) ser du på blogosfæren som en viktig utfordrer til MSM?
5) har du vyer for blogosfæren?
6) syns du det er for mye pludring i blogosfæren?
7) syns du blogosfæren var mye bedre før?
8) har du i løpet av de siste tre måneder vært helt oppslukt av blogg i timer i strekk?
9) har du blogget om hvordan andre bloggere bør blogge?
10) har du blogget om andres aktivitet i kommentarfelt?
11) får du dårlig samvittighet når du ikke kommenterer noe du syns var bra skrevet?
12) får du dårlig samvittighet når du ikke har sjekket noens blogg på noen dager?
13) blir du sur når noen fjerner deg fra linklisten sin?
14) har du blogget om andres linklister?
15) har du organisert linkene dine etter andre kriterier enn alfabetet?
16) har du i løpet av de siste tre måneder løyet for deg selv eller andre (for eksempel din arbeidsgiver) om hvor mye tid du bruker på blogging?
17) syns du likestillingen har gått for langt?
18) har du i løpet av de siste tre måneder blitt rammet av uforklarlig nedstemthet?
19) får du dårlig samvittighet når du ikke linker til noen som linker til deg?
20) syns du det er gøy å blogge?
21) syns du det er treigt å blogge nå som blogosfæren har blitt så mainstream?
22) har du i løpet av de siste tre måneder forsømt dine venner eller daglige gjøremål til fordel for blogging?
23) opplever du følelsesmessig ubehag ved tanken på å være uten nett-tilgang?
24) syns du det er viktig å stå frem som blogger?
25) har du i løpet av de siste tre måneder brukt mer tid på blogg enn du egentlig hadde planlagt?

***********************************************************************************
FASIT. IKKE JUKS. FASIT. IKKE JUKS. FASIT. IKKE JUKS. FASIT.
***********************************************************************************

Ja-svar gir bokstavpoeng.
1BC 2A 3D 4BC 5BC 6BC 7C 8A 9BC 10BC 11AB 12A 13B 14BC 15A 16AB 17C 18A 19A 20AB 21C 22A 23A 24BC 25ABC

***********************************************************************************
DIAGNOSE. DIAGNOSE. DIAGNOSE. DIAGNOSE. DIAGNOSE. DIAGNOSE
***********************************************************************************

Flest A: Du står i fare for å utvikle bloggdepresjon. Synd på deg!
Flest B: Du kommer til å havne på frokost-tv. Synd på deg!
Flest C: Du er dømt til å fyke rundt som en gris i bloggebyen og legge igjen bitre kommentarer til evig tid. Synd på deg!
1 D: Du er Sissel Benneche Osvold. Synd på deg!!

Nasal reorientering

Jeg må snakke om noe som er viktig for meg, nemlig neser. Mange mener at vi ikke skal bry oss med andres neser, at det er noe som ikke angår oss. En farlig holdning! Nesa er et meget viktig kroppslig organ. Vi kan vel ikke tenke oss menneskelivet uten. Nesa er viktig fordi den filtrerer bort smuss og urenheter og sørger for pur og renset luft til våre lunger. Inne i nesa blir det liggende igjen uhumskheter, kroppslig avfall som det er ekkelt å tenke på og som barn ikke bør vite noe om før de når puberteten.

Ettersom jeg er en veldig tolerant person godtar jeg alle slags neser, små, store, tynne, tykke osv. Men jeg må innrømme at jeg har en særlig forkjærlighet for den buede nese, såkalt romernese eller ørnenese. Jeg ønsker imidlertid ikke å leve i et utflytende samfunn uten moral, så én ting er jeg streng på, nemlig farge. For meg er det viktig at nesa er hudfarget, altså at den har samme farge som resten av ansiktet. Dette er et tegn på sunnhet og høy moralsk standard.

Noe som bekymrer meg veldig mye er blårøde neser. Vi vet jo hva blårøde, gjennomhullede neser betyr: et overdrevent alkoholinntak gjennom år. Ikke kom trekkende med skiturer i fjellheimen, alle vet at skiturer i fjellheimen setter sitt preg på hele ansiktet, særlig kinnpartiet. Under ingen omstendighet fører frisksport til en blårød nese i et ellers blekt ansikt.

Som du sikkert forstår er det ikke det rent estetiske som bekymrer meg ved de blårøde nesene. Det er omkostningene. Den menneskelige tragedien som ligger bak. Skrumpleveren som venter senere hen. Og selvsagt barna. Barna, barna, barna. Er årsaken til at jeg er opptatt av nasal reorientering.

Vi har disse formene for nasal reorientering:
laserterapi
gruppeterapi
kosmetikk
antabus (forebyggende)

Nå skal jeg fortelle deg litt om en mann jeg vet om som trenger nasal reorientering. Denne mannen har en meget høy stilling i samfunnet. Utad er han vellykket, respektert og aktet. Han står på toppen av sin karriere, har nådd langt.

Men han står på kanten av stupet. Der nede lokker mørket, det svarte dypet. Det suger ham til seg, slik det alltid har gjort. Det trekker ham ned. Ned i det dødelige grumset. Snart kan han ikke stå imot lenger. Snart faller han. Fangarmene griper etter ham. Det svarte skal overta ham, drukne ham. Han kommer til å råtne dypt der nede. Han er allerede råtten på innsiden. Det er som om han allerede har falt. De andre vet det ikke. Men han vet det selv. Han er moralsk bankerott. Han trenger nasal reorientering.

Noen har blitt sure. Derfor skal jeg bli intervjuet av journalister. Solen skal skinne på meg. Jeg skal stille meg opp foran Oslo Rådhus, kanskje låne kjedet til borgermesteren. I det fjerne høres klokkeklang. Slik får argumentene mine ekstra styrke. Det er liksom ikke bare jeg som taler, det er som om selve Oslo by taler gjennom meg. Ja, slik må det være. Jeg er et symbol på byen. Jeg taler til folket! Les misérables! Solens stråler spiller så fint i kjedet mitt. Det funkler og gnistrer. Det er så vakkert at jeg nesten ikke kan holde det ut. Solen, mor, solen, den skinner på meg!

Der jeg står badet i sollyset skal journalistene spørre meg:
-Er dette et personangrep?

Jeg skal svare behersket og veloverveid, mitt hamrende raseri bare såvidt hørbart:
-Nei, selvsagt ikke. Jeg har ikke ønsket å støte noen. Jeg har bare vært opptatt av å være ærlig og fortelle at jeg vet om noen som har bruk for nasal reorientering.

Journalistene skal spørre meg:
-Er ikke dette et slag under beltestedet?

Jeg skal se trist og lei meg ut. Jeg skal være skuffet og overrasket. Jeg som er så god og kjærlighetsfull. Jeg som har en slik kjærlighet til neser. Jeg velger å irettesette:
-Nå syns jeg du vrenger på ordene mine. De som kjenner meg vet at jeg aldri ville angripe noen under beltestedet.

Journalistene skal spørre meg:
-Tror du dette kan være et ømt punkt for noen, sårt på noe vis?

Jeg skal smile mildt og nåderikt før jeg svarer:
-Det vet jeg ikke noe om og jeg bryr meg heller ikke.

Action og resultater

Utrolig nok har det dukket opp nok en kuksur artikkel i Aftenposten, denne gang signert en viss Lars-Ludvig Røed.

Dette står i artikkelen, uthevningene er mine, sitatene er korrekte:

En undersøkelse blant 2600 nettbrukere (...) viser at mens menn vil ha action og resultater, er kvinner opptatt av kommunikasjon og underholdning.

Menn fremstår som mer handlingsorienterte. De er ivrige brukere av nettbank, bruker gjerne nettet som kjøpesenter/utstillingsvindu og leter etter informasjon om varer og tjenester hyppigere enn kvinner.

Kvinners kultur gjenspeiles på nettet. De er kjent for å vektlegge kommunikasjon og vennskap. Jentene bruker chatte-kanaler og blogger mer enn guttene gjør.

Til gjengjeld er guttene ivrigst til å bruke nettet som kontaktskaper. Flere menn enn kvinner har søkt kjæreste på nettet.
*******

Altså: når kvinner driver med shopping og kommunikasjon shopper de eller kommuniserer, ettersom de jo er kjent for å være opptatt av vennskap. Når menn driver med shopping og kommunikasjon er de handlingsorienterte og opptatt av action og resultater.

Skriv under her hvis du hater kuksure artikler skrevet av kuksure journalister i kuksure aviser.

Slik skriver DU om blogging når du er seriøs kommentator

DU må dessverre skrive om blogging fordi bloggindustrien genererer trafikk og derfor kan brukes til å blankpusse opplagstallene. Slik gjør du:

Ikke skill mellom blogg og SMS. Det er sikkert samme greiene, begge deler er i hvert fall oppfunnet etter år 1200 f.Kr, da avisa DI hadde sin storhetstid.

Lat som om privatpersoner som blogger på fritiden og kommersielle mediehus som tjener enorme summer på SMS-meldinger er samme fenomen.

Skrive om IDOL, det største og viktigste SMS-prosjektet? Nei, det begynner kanskje å bli litt mye IDOL-stoff nå. Tenk heller litt på hvor mye avisa DI tjener på IDOL. Tross alt er det IDOL-dekningen som finansierer lønna DI. Og DU er viktig i samfunnet. DU ja, og ikke Ivan fra Torshov. For DU har mange lesere.

Skriv at bloggerne kan være anonyme. Pass på å få med litt moralsk patos nå. Virk dyp. La det henge litt urovarslende i lufta:

Bloggerne kan være anonyme.

La det bli opp til DINE lesere å grunne på hva dette kan bety. Om det kan innebære subversjon og manipulasjon.

Lat som om blogg er et enormt fenomen med hundretusenvis av lesere. Ikke si noe om at de fleste bloggere skriver om katter og strikking og har minimalt med lesere utover venner og familie.

Veldig viktig: IKKE skriv noe om at de mest leste politikk-bloggene IKKE er anonyme. Ikke skriv noe om at de fleste anonyme blogger har et ti-talls lesere, mot tabloidenes hundre tusener. Dette er åpenbart irrelevant.

Når du gjør det på denne måten virker det som om blogg er en trussel mot det åpne samfunnet og det som er seriøst. Fordi bloggerne kan være anonyme.

Ikke skriv noe om at leder-artiklene i de største avisene er anonyme. DU må skille mellom

-bra anonymitet, som er anonyme kommentarer med hundretusenvis av lesere som ofte siteres i andre aviser med hundretusenvis av lesere og

-dårlig anonymitet, som er blogger med et ti-talls lesere som noen ganger siteres i andre blogger med et ti-talls lesere.

DU må gjøre dette skillet, fordi det kan hende at leserne tror at anonymitet og anonymitet er samme greiene, akkurat som blogg og SMS. Leserne er dumme og DU er smart og seriøs. Husk det og ikke glem det.

Skriv litt om den andre tabloidavisa. Skriv at de skrev noe dumt. Å, det er så spennende å lese om at den ene dumme avisa syns at den andre dumme avisa er dum. Å, det er så spennende med intriger og profesjonskamp mellom seriøse kommentatorer! Å, du er dum, å, det er du også. Å, så spennende. Å, så mye seriøse kommentatorer har å bidra med. Å, så mye de har på hjertet. Å, alle døde av kjedsomhet. Å, så synd.

Helst ikke bruk mer enn fem minutter på å skrive DIN seriøse kommentar om blogging i den seriøse avisa med den stolte fortiden. Husk at DU er seriøs og høytlønnet. Dette er din jobb, ikke din hobby. Derfor ville det være dumt om DU skulle måtte gjøre en innsats.

Viktig! NB! Obs! Legg ved bilde av deg selv og fullt navn. Ellers kan vi ikke publisere noe som bare er tull.

Aktuelt, men konfidensielt

Konfidensielt

Jeg er glad for å kunne meddele at Fitta Kommunikasjon AS har fått en ny klient: retorikk-ekspert Jens E. Kjeldsen, heretter Klient. (Vi bruker ikke døpenavn, da dette er et konfidensielt oppdrag.) Alle leste vel morgenavisen, så det burde være unødvendig å rekapitulere Klients behov. La meg bare kort konstantere at Klients integritet og karriere henger i en tynn tråd.

Klient har uttrykt særlig fortvilelse over siste setning i Aftenpostens lille leder: "Aftenposten vil for sin del søke andre intervjuobjekter enn personer som både avkler sitt fag og tar livet av sin integritet i en og samme operasjon". Klients virksomhet er avhengig av adgang til media, og at han fremstår som seriøs og troverdig, tenk Platon, Gamle Høyre og Aftenposten i fullformat. Tenk gråmelert ullvest over lyseblå skjorte, mørke benklær og blankpussede, svarte lærsko.

Ifølge vår eksterne konsulent er det Katrine Aspaas som står bak dette makkverket av en "leder". En ordvalgsanalyse bekrefter at buzz wordet ”kvinnediskriminering” peker på Aspaas som den skyldige.

Vi i ledelsen har allerede diskutert hvordan vi skal gripe dette an. Vi tror på i første omgang å knuse Aspaas' troverdighet ved å spread the word i bransjen at hun er enten nymfoman eller lezbo mannshater. Beslutning vedr dette tas i løpet av dagen. Glenn André foreslo at vi skulle gå for ”surpromp”, men det er jo useriøst. Glenn har nå bestemt seg for å tilbringe litt mer tid med familien.

Anyways. Vår analyse viser at kjerneproblemet for Klient er at dette gjennom en spill over effekt kan skade Jens (heretter Lille Far) Stoltenbergs image som Norges mest ærlige og troverdige politiker. Lille Far skal fremstå som en rederlig statsmann som ikke bruker skitne tricks. Hvis dette imaget blir skadelidende er Klient virkelig i deep shit. Analysen viser det. Så vår hovedoppgave blir nå å ivareta Lille Fars image og distansere ham fra denne skiten. Vi må få folk til å tro at Lille Far er livsfjern og naiv og ukjent med bruken av tricks. Dette bør ikke by på særlige problemer.

Vi har også hatt anonym kontakt med kretsen rundt umin, heretter Tsarevitsj. Kretsen har et meget sterkt ønske om at hans image ikke skal plettes på noe vis. Jeg kan ikke understreke hvor viktig dette er for Klients integritet.

Media er alltid ute etter en syndebukk. Folkens, dere vet hvordan de hyenene fungerer. Vår jobb nr 1 blir å sørge for at denne syndebukken ikke kan knyttes til Lille Far eller -vitsj. Tenk Dick Cheneys Dick Cheney, eller helst lenger nede i hierarkiet. Problemet vårt er de mange, sterke og uoversiktelige båndene internt i AP-konglomeratet. Vi må ta høyde for sviger-familie-kjærlighet-vennskap og hyttenaboskapsbånd, bånd som kan gå et par generasjoner tilbake i tid, og som ikke er allment kjent. Vi leter altså etter det svakeste ledd. Når vi har funnet personen er mye gjort. Vedkommende vil helt sikkert la seg ofre av hensyn til Lille Far og -vitsjen, og et konsept som kalles ”Solidaritet”. Vi på vår side gjør lurt i å hinte om at lederjobben i utenrikskomiteen glimter i det fjerne. Disse antydningene skal være dulgte, og ikke knyttes til Lille Far eller
-vitsjen.

Mer senere.

(usign.)

Misbruk av kvinnedagen

Sjølkritikk: jeg har misbrukt kvinnedagen. Jeg tok ikke dagen på alvor. Jeg vakke serriøs. Jeg veit at dette gjelder flere andre kvinner også. Mange av oss gikk ikke engang i tog og har aldri gjort det. På kvinnedagen! Dette er feil og nå vi må gå i oss sjøl. Vi har feila. Fordi vi er borgerlige? Fordi vi er enspora? Hva tenker folk flest om sånne som oss?

Jeg anerkjenner at vi kvinner har fått tildelt en hel dag i året. Det skal vi være takknemlige for og ikke skusle bort! Innmari mange damer, for eksempel i Somalia og i den indiske havnebyen Chennai, har det verre enn oss damer og jenter her i Norge. Innmari mange menn og guttunger også, men det er vel ikke akkerat tema her og nå. Akkerat på kvinnedagen er det bare oss damer og jenter det gjelder. Og så klart grusomme handlinger. Ikke grusomme handlinger mot menn, bare mot damer, for atte det er dagen våres. Vi må ikke miste fokus, jenter! Salutt for det.

Vi bør benytte dagen vår på rett måte. Sånn at anngasjemanget vårt ikke kan trekkes i tvil. Sånn at femminismen ikke får noen pletter på seg. Sånn at ingen kan si at vi er useriøse/hummørløse/deilige/
stygge/kåte/frigide/vulgære/elitistiske/kyniske/naive/
dominerende/føyelige/bråkete/stille/skoleflinke/tapere/
ambisiøse/late/forleste/kunnskapsløse/materialistiske/
brenner BHer på bål/har forspissealbuer/mangler killerinstinkt.

Sånn at vi kan bli tatt på alvor. Sånn at alle ser at vi som er jenter har gjort oss fortjent til dagen våres, vår egen dag, som er kvinnedagen, den 8. mars. Sånn at alle ser at alle femminister har rett fokus. At det ikke er noe slagg blant oss. Dette er viktig! Kvinnedagen står i kalenderen og i leksikonet. Det er de reint faktiske forhold. Vi har fått denne ene dagen, jenter. Er det for mye forlangt at vi skal bruke dagen våres på rett måte?

Vi som er jenter bør spørre oss: er folk flest egentli innnteressert i litttteratur, altså bøker? Jeg trukke det, jenter (og gutt). Folk flest er jo de aller fleste og har derfor rett persspekktiv. De tenker på prisa på mjælk og brø. Og prisa på Marlboro lights. Eller at dem er omskjært. Jeg veit det, for jeg kjenner nemlig noen av folk flest. Jeg har møtt dem, prata med dem, sett dem inn i aua! Grått med dem, ledd med dem, tatt bussen med dem. Da blir litttteratur og knulling smått i forhold. Innmari smått å uvikti, jenter!

Nå har jeg etter beste evne prøvd å gå i meg sjøl og ta sjølkritikk. Jeg oppfordrer alle jenter og damer (og gutt) til å gjøre det samme.

Feminin ordliste

Bitch (av bikkje)
Fitte
Gås
Hespetre
Hore
Hurpe
Kjerring
Ku
Megge
Mehe
Merr
Purke
Røy
Sugge
Tispe

*******

Dette er bare kortversjonen, for jeg gadd ikke mer. Uansett syns jeg det er veldig artig å tenke på at vi og våre venner dyrene er opphav til så mange ord av den typen man kan rope etter folk for å få dem til å føle seg dårlige. Ord som øk, galte og råne er også interessante. Det er ord man ikke kan rope etter folk eller på noen måte nyttiggjøre seg. Det som overrasker meg er at søye og simle ikke befinner seg på den feminine ordlista. Hva har søya og simla gjort for å unnslippe språket? Og er de kjønnsforrædere?

Mannen som Gud

Guden er mann. Guden er hellig. Guden må tilbes. Guden er absolutt ikke homosexuell, nei, virkelig ikke, han er hatsk og homofob, men samtidig sosialt homofil. Herre-Guden er en mann som har meninger om alt. Beleilig derfor at han er allmektig. Guden bestemmer hva som er hva, hva som er fint og stygt, hva som er rent og urent. Idealer smitter, og idealet om mannsguden er en særlig smittsom pest.

Guden er mann, og fordi det drypper på klokkeren når det regner på presten blir mannen guddommelig. Derfor er det best at bare menn blir rabbier, prester, paver, imamer, mullaher. Derfor dyrker, tilber og beundrer menn hverandre. Kanskje ser de en flik av det guddommelige i hverandre. Menn elsker menn. Menn kan ikke få nok av menn. Menn må lese om menn, se på bilder av mann, lytte til menn, snakke om menn. Denne trangen er så sterk og tvingende at den setter standarden i hele samfunnet. Slik har menns sosiale homofili blitt norm.

Mange menn forholder seg nærmest utelukkende til mannssamfunnet. De leser kun bøker av mannlige forfattere og hører utelukkende på mannlige musikere, uten å se noe unaturlig i det. (Kvinner som gjør det samme ansees selvfølgelig som hysteriske fanatikere.) Dette er et mønster som tar form allerede i barndommen. Det er grunnen til at Joanne Rowling måtte kalle seg J.K Rowling. Forlaget kunne ikke risikere å støte bort småguttene ved å sette det skumle navnet Joanne på forsiden av bøkene.

Menns sosiale homofili er også grunnen til at jeg har blitt lurt å lese bøker av blant annet Karl-Ove Knausgård, Henrik Langeland og Mattis Øybø. Kritikerroste bøker av hyllede forfattere. Ufattelig dårlige bøker. Men at bøkene er så hemningsløst dårlige at leserne må legges i respirator etterpå forties i det sosialt homofile samfunnet.

Andre resultater av menns sosiale homofili er Erik ”BARF!” Bye og John Christian Elden. Ikke glem Dag Solstad, skrulla. Alle dyrkes, beundres og hylles på en kvalmende, sykelig måte. Når du ser på den hemningsløse beundringen som blir disse mennene til del er det lett å forstå hvordan ideen om hannguden har oppstått. Og da må du le litt av ideen om det hellige, selv om trusselen om vold er hjertelig tilstede. Choke on your laughter, liksom.

Heldigvis har det vært ganske stille om Erik Bye i år. Erikbyismen kulminerte vel da han dukket opp post mortem i en tv-debatt. Kanskje selv tilhengerne da skjønte at dyrkingen hadde antatt usunne former. Men Erik Bye har en god arvtager i kjendisadvokat John Christian Elden. Det er som om samfunnet alltid må ha en mann å klamre seg til og dyrke, og nå har vi fått Elden. Det går ikke en uke, knapt en dag uten at denne mannen dukker opp i avisene. Vinklingen er ofte panegyrisk, aldri kritisk. Elden er et geni! Elden er Norges skarpeste jurist! Elden jobber 26 timer i døgnet! Elden er gusten og uflidd! Elden er utbrent! Elden er på skitur! I en bisetning nevnes det kanskje at mannen er trebarns-far, og at han er en som ikke tar fars-rollen så tungt. Småflirende hintes det om at han dessverre må hjemom innimellom, ellers får han kjeft av kona. Elden er altså ikke bare geni, kjendis, utbrent og på skitur. Han er også en dårlig far. Merkelig nok gir dette ham ikke et Tårnfrid-stempel. Ok, ikke så merkelig, den sosiale homofilien tatt i betraktning.

Så litt om Muhammed-gate. Saken handler om to menn, den omnipotente Herr Gud og hans budbringer, den temmelig lettanstøtelige og morderiske Muhammed. Av kultur-homofile årsaker kan bare menn snakke på vegne av disse to. Derfor har Muhammed-gate blitt en riktig orgie i mannlig sosial homofili. Se på dette bildet.


Se på det og kjenn kvalmen stige. Dette bildet oppsummerer på en utmerket måte den sosiale homofilien og dens generelle kleinhet. Se feigheten, rottenskapen, mafia-tendensene og voldens realiteter. Se på de gravalvorlige, selvgode ansiktsutrykkene - unntaket er livredde Pølsa, som som vanlig er på dypt vann, og vet det. Her har du gutta som skal redde verden. Her har du de kuksure søplehuene som skal sette standarden.