Å! Endelig litt forutsigbarhet i MSM!
Nå MEDIEBLIKK, den spennende og viktige høykvalitetsspalten i Aftenpoften. I går fikk vi vite litt om blogg og bloggere av debattredaktør Knut Olav Åmås:
Én gruppe nettdebattanter, bloggerne, pleier programmatisk å fremheve at de utfordrer "autoritære offentlighetsregimer". Men er nå de reelle lenger? Bloggernes betydning er hypet i Norge. Selv de viktigste blir lest av bare noen hundre mennesker.
Det er helt riktig at bloggernes betydning er hypet i Norge, først og fremst av MSM-tabloidene som gjør dette for å fremme egne bloggverktøy og slik generere trafikk. Alle skjønner jo at Bjørn Stærk, selve kongen av banalt bloggskvalder, aldri hadde havnet på forsiden av db.no hvis det ikke var for at redaksjonen hadde en cunning plan med det hele. Og den planen var blogging.no.
Det er også riktig at de aller fleste blogger har minimalt med lesere. Mer enn 99% av norske blogger er helt uinteressante for andre enn bloggeren selv. Og ingen vet dette bedre enn bloggerne selv, ettersom de fleste sjekker Stat Counter e.l daglig. Derfor vet bloggerne også at norske blogger er et temmelig innadvendt prosjekt, dvs noe som bare angår oss selv og ikke samfunnet utenfor. Det er antagelig bare MSM-synsere som ikke har skjønt dette.
Når det gjelder om bloggerne programmatisk fremhever at de utfordrer "autoritære offentlighetsregimer" er jeg litt i stuss. Gjør bloggerne virkelig det? De fleste bloggere jeg leser hevder aldri dette programmatisk, bryr seg tilsynelatende lite om autoritære offentlighetsregimer og blogger bare fordi det er gøy. Et unntak er riktignok Spaltet-Tonje, som blogger for å oppdra folket og Den norske Kvinnen.
Mer kvalitet og kunnskap fra MEDIEBLIKK:
Felles for de fleste bloggene er at de plasserer seg forutsigbart på én side i enhver debatt. Man vet på forhånd hva de vil mene. Det blir ikke mangfold av dét. Avisene er mye mer åpne.
Anders Giæver skrev tilfeldigvis nøyaktig det samme for en stund siden. Det er jammen fint at MSM-folket leser hverandre, er enige med hverandre og siterer hverandre i spaltene sine. Hm, syns du ikke det er fint med denne forutsigbarheten innad i MSM? Jøss, du må skjerpe deg.
Nu vel. Det burde være innlysende at man ikke kan sammenligne en blogg - altså én skribent - med en avis - altså mange, mange skribenter. Selv en MSM-redaktør skjønner vel det? Nei, kanskje ikke. Konseptet kvalitetskrav er jo åpenbart avviklet i norske aviser, særlig i Aftenposten. Jeg viser til Jan E. "Singlet" Hansen og julikronikk-kalaset.
Derimot kan vi gjerne sammenligne en blogger med en kommentator. Selv om det egentlig er litt rart å sammenligne noens skabbete, lille hobby med noens ekstremt høytlønte jobb. Og hva kan vi egentlig si om norske avis-kommentatorer? Først og fremst at de er uinteressante og ekstremt forutsigbare. Man vet på forhånd hva de vil mene. Aldri i verdenshistorien har vel noen blitt overrasket over hva en norsk aviskommentator har prestert på jobben.
Dette mener MSM-kommentatorene i de største og viktigste norske avisene:
Knut Olav Åmås: norske intellektuelle er feige fordi de ikke vil diskutere politisk islam, nei til homofobi, anonyme nettdebattanter er dumt.
Sissel Benneche Osvold: ja til de svake, nei til menn i dress.
Anders Giæver: litt på den ene siden og den andre siden, litt moralisering og helt grei posør-refleksjon, litt saksing fra amerikanske (i betydningen alltid USA, aldri argentinske, aldri chilenske, aldri brasilianske) medier.
Så har du Ane Håbjørg, ex-politisk kommentator i Norges største avis, som gjorde det til en egen kunstform å ikke mene noe som helst, men samtidig si veldig mye om det. Heldigvis fikk hun sparken. Selv om jeg hater VG er jeg faktisk veldig glad for akkurat det. Jeg mener, jeg tenker på nivået.
En pussighet jeg har lagt merke til i det siste er at avis-kommentatorene stadig refererer til blogger i kommentarene sine. (Sist Anne Thurmann Nielsen i Dagbladet. Sorry, ingen link.) Det hevdes da at den og den kritiseres av bloggere - eller Internett-bloggere, som det gjerne heter i Aftenposten - eller at bloggere skriver om det og det. Men MSM-kommentatorene nevner aldri spesifikke blogger og siterer aldri fra bloggene de refererer til. Det får meg til å lure på om de faktisk har lest disse bloggene eller om de bare har fått beskjed av sine overordnede om å nevne blogger fordi det er moderne. Ja, jeg tror det er slik. Det forklarer hvorfor MSM skriver så mye rart om blogging.
Noen ganger forsøker norske avis-kommentatorer å være morsomme og vise at de følger med i tiden, muligens er kritiske til tiden. Dette gjør de ved å skrive lizm, kjipt eller esse, som skal være en transkripsjon av ass, kanskje det mest brukte ordet i det norske språket. (Seriøst, hvorfor kan ikke folk lære seg å stave?) Andre ganger er det som om de rett og slett går inn for å være kjedelige og lite spirituelle. Aldri skriver de noe du ikke visste fra før, aldri er de uforutsigbare, aldri har de tung kunnskap, aldri bedriver de noe annet enn profesjonell og programmatisk synsing.
Nå håper jeg du føler du har lært noe viktig om MSM og folk som synser for penger. Hvis ikke, er det samma for meg. Og alt er gratis!
*Hjorthen har også skrevet om den viktige spalten MEDIEBLIKK. Men ikke stakkars Drusilla, for hun rakk det ikke. Som straff må hun resitere Jan E. "Singlet" Hansens samlede verker 50 ganger.
*Undre har en en mer seriøs tilnærming.
13 kommentarer:
Veldig godt skrevet.
Vil vel ikke påstå at jeg lærte noe nytt akkurat, men det er hyggelig å lese at flere enn meg mener det samme om MSM og MSMs rolle (som de forøvrig ikke har lenger)
Dette synes jeg var en ypperlig utfordring av et autoritært offentlighetsregime. Jeg fikk en god og varm bloggtilhørighetsfølelse nå. Noen straff skal jeg dog ikke ha. Det må vel ligge en eller annen ubrukt vinkling ett eller annet sted på denne debattens endestasjon/søplebøtte.
"Det er helt riktig at bloggernes betydning er hypet i Norge, først og fremst av MSM-tabloidene (...)"
"Det er også riktig at de aller fleste blogger har minimalt med lesere. Mer enn 99% av norske blogger er helt uinteressante for andre enn bloggeren selv. Og ingen vet dette bedre enn bloggerne selv (...)"
Du tok ordene ut av munnen på meg ...:D
Det er vel ikke spesielt mange norske bloggere som seriøst mener de utfordrer autoritære offentlighetsregimer (litt av et uttrykk, forresten), kanskje med unntak av et par såkalte blåbloggere. De aller fleste blogger for å skrive om stort og smått de er opptatt av, og er godt fornøyd med å skrive for seg selv og de ti leserne som ellers slumper innom i løpet av et gjennomsnittlig døgn (det er nærliggende å tro at jeg har egen blogging i bakhodet nå...). Jeg kan ikke helt se at den norske bloggsfæren har særlig reell påvirkningskraft ennå, i hvert fall ikke utenfor den relativt begrensede kretsen av bloggende mennesker. Så hvorfor føler tantas debattredaktør seg truet av den hypa norske bloggsfæren?
Jeg vet ikke om han føler seg direkte truet av endestasjoner, søplekasser og privat gjørmebryting, såvidt jeg forstår er han først og fremst bekymret for at den oppvoksende slekt ikke skal lære seg den flotte offentlighetskulturen bl.a Jan E. Singlet og Jostein Gaarder står for.
Litt trist er det jo at en relativt ung mann bruker tid og spalteplass på å bekymre seg for ungdommen. Kanskje en yrkesskade fra -poften?
Tiram: ja, jeg syns jeg traff spikeren på hodet der!
Utmerket tenkt som vanlig fra fitta!
Jeg har en fast leser fra serveren til Dagbladet så jeg mistenker at de leser flere blogger enn de er villige til å innrømme. Dernest er det jo forunderlig at de så gjerne vil ha konkuranse? Minner om litt dårlig forretningssans kanskje.
Jeg har bare blogget i noen få måneder, og kjenner fremdeles lite til bloggverdenen, selv om bloggrollen min vokser stadig men sikkert ettersom nye blogger oppdages. Men en ting overrasker meg, jeg har hatt hjemmesider før, jeg har skrevet mye på nett, men for første gang opplever jeg å komme på førsteplass eller langt opp på google når jeg søker på temaer jeg selv skriver om. Og med tre måneders skriving opplever jeg også at mange folk som søker på nett om smale temaer som jeg skriver om havner hos meg. Sånn sett tenker jeg at jo, som blogger så bidrar man faktisk til å tilby informasjon, vinklinger og meninger om temaer som folk aktivt søker etter på nett, eller om man leter etter mennesker man kan diskutere et bestemt tema med. Det er lettere å havne i en blogg som skriver om et tema, enn i en aviskommentar, de kommer sjelden opp på søk, mua om man bruker nyhetssøk hos sesam.
Så ja, det er lite. Ja, jeg skriver mest for meg selv. Ja, aviser leses av mange flere. Ja, jeg skriver dillete og tullete, og ville aldri sendt inn det jeg skriver til en avis. Men om noen er interessert i info, så er mine tanker der, til fri benyttelse og aktiv dialog. Versegod.
Ja, enig. Jeg ville heller aldri sendt inn det jeg blogger om til en avis, men jeg syns jo ikke nødvendigvis at det er verdiløst av den grunn.
Den godeste Åmås har selv refusert fx undertegnedes skriverier i Aftenpoften, skriverier som så etter noen flere forsøk havner i bloggform, men han nøyer seg ikke med å refusere tanker og etiske holdninger han selv ikke står for, han må i tillegg gå ut og kritisere blogging som sådan, fordi de representerer en ytringsmessig frihet og sikkerhetsventil der fx USA, Israel eller (gud forby) homofile kan slumpe til å bli kritisert, uredigert og ikke kvalitetssikret.
Nå har ikke jeg noen beef med homofile/lesbiske/whatever, jeg bare nevner temaer Aftenpoften ikke gjerne ser frivole ytringer om.
Men å være så redd for fritt ytrede meninger og synspunkter er jo litt søtt, da... :D
Forøvrig er det vel en liten myte, dette at bloggere er så forferdelig anonyme. En liten avisand, kanskje, eller en journo-fantasi? Men helt klart greiere å lese hva andre MSM-lefser skriver om blogging, enn å (skrekk, gru etc) oppsøke bloggene på INTERNETTET for egen mus.
Glemte jeg å si at FF igjen imponerer? Forza, Fjordfitte! :-)
Fjordfitte: Ja, men noen av dine poster BURDE jo stått i en avis. Du skriver jo mer presist, klarsynt og MORSOMT enn mange av de som skriver i aviser. Hva om vi bytter ut det tullet til Eia med Fjordfitte i Morgenbladet? Jeg ringer AvdH og spör.
Gode poenger, Fitta. Det viktigste med bloggene er vel strengt tatt at vi blir flere som får muligheten til å diskutere ting vi har lyst til og ikke har tid til ansikt til ansikt.
For å sitere en kamerat og hans idol:
"Jeg kan ikke fordra diskusjoner av noe slag. De er alltid vulgære og ofte overbevisende" (Oscar Wilde)
Det skrives at "Det er jammen fint at MSM-folket leser hverandre, er enige med hverandre og siterer hverandre i spaltene sine."
For det skjer jo ikke i Bloggeby. Heldigvis. Her er vi originale, unike og ser annerledes på det.
Puh. Jeg er så glad for at jeg finns.
Jeg tror du må ha misforstått noe av poenget med blogging. Å lese andres blogger, sitere hverandre (som i å diskutere andres ytringer – ikke resirkulere Anders Giævers gamle spalte slik Åmås gjorde her) og linke til hverandre er jo halve vitsen med det hele. Noen ganger er man enige, andre ganger ikke.
Selv er jeg en av dem som stiller helt andre og høyere krav til MSM enn til blogging. Det er fordi blogging er (ubetalt) hobby, MSM er (høytlønnet) jobb. At dere seriøse gutter og "borgerjournalister" på Depesjer ikke skiller mellom jobb og hobby på samme måte er bare litt corny i mine øyne.
Ellers har både Drusilla og jeg stilt deg et spørsmål på toppen av siden. Hvorfor svarer du ikke på det?
Legg inn en kommentar