En kuksur kronikk om prostitusjon

Prostitusjon er verdens eldste yrke. Men det er ikke sant. Men det sto i avisen. Ja, Aftenpoften. Det var en julikronikk skrevet av en Fredrik Drevon, skribent. Da jeg leste den forsto jeg ikke hva han ville med den, den var liksom så rotete og meningsløs. Heldigvis sendte han inn en slags oppklaring i etterkant: han håpte han hadde overbevist noen av leserne om at prostituerte ikke bør møtes med ukvemsord, men med vennlighet. Noe som er litt rart, da det i det hele tatt er svært få mennesker som faktisk mener at prostituerte skal møtes med ukvemsord.

Å ja, og så ville han "nyansere debatten". Det er riktignok den tommeste av klisjeer, men det er sikkert dypt ment og dessuten ser det bra ut på trykk. Han klager også på at kronikken ble møtt med "lite presisjon".

La oss derfor ta ham på alvor og forsøke å være presise. Her er noen eksempler på hvordan Fredrik Drevon nyanserer debatten:

Han kaller prostitusjon "verdens eldste yrke", men han begrunner ikke denne høyst merkverdige og ytterst stupide påstanden på noen måte, verken med visesang eller arkeologiske funn. Det er upresist og mystisk. Kunnskapsløshet og tomme klisjeer kan jo ikke nyansere debatten.

"Hvis man skal få drømmejobben heter det at "man må selge seg selv"", og når "sex, begjær og kropp utgjør essensen i reklameindustrien, er det underlig at gode borgere hisser seg opp over at det står damer på gaten og selger sex".

Jeg skjønner dessverre ikke sammenhengen, men jeg tror Drevon mener det er et slags årsaksforhold ute og går her. På grunn av reklamebransjen og klisjeer om jobbsøking er det rart at noen hisser seg opp over horer på gata? Vennligst skriv inn i kommentarfeltet hvis du kan forklare meg sammenhengen.

"(…) hemmeligheten bak "Da Vinci-koden"s suksess er at Jesus skal ha giftet seg med horen Maria Magdalena".

Nå snakker vi, for dette er fantastiske nyheter. Fredrik Drevon har knekt selve Da Vinci-koden! En kode hundre tusenvis av forlagsfolk og forfattere ellers kunne ha grublet over i årevis. Nå har de løsningen. Det er altså ikke nødvendig å skrive en ufattelig dårlig bok med pinlig dårlig språk om tegneserieaktige pappfigurer og bruke enorme summer på marketing, det er bare å skrive at en hore giftet seg med sønnen til en gud. Flott å få svaret på dette, men ikke lett å forstå hva det har med norsk prostitusjonsdebatt å gjøre. Ingenting, tror jeg. Det kan heller ikke være forsøk på litterær name dropping, ettersom kioskromaner har lav litterær status.

"Prostitusjon er merkelig nok forenlig med den skandinaviske likhetstanken".

Dette begrunner han med visen om Sportiga Marie. Jeg elsker Cornelis’ viser og det er udiskutabelt at han bryr seg om samfunnets utstøtte, men det er rett og slett ikke riktig at tekstene hans er synonyme med den skandinaviske likhetstanken.

At Marie selger sex til både herreman och dreng, bönder och soldater betyr ikke nødvendigvis at alle sosiale klassers adgang til Maries kropp er den skandinaviske likhetstanken i praksis. Det kan like gjerne bety at Marie er en lutfattig hore som ikke har råd til å avvise noen. Er det derfor hennes blick er död så som aska? Vel, Drevon går ikke inn på akkurat det, men opplyser at han tror Marie har et bevisst forhold til egne valg fordi hennes väg är bred. Ingen mening med att sluta fnaska.

"Man kan (...) ikke utelukke at sex med en prostituert kan være like tilfredsstillende som sex med en man elsker".

Dette begrunner han med den oppsiktsvekkende nyheten at det "ikke er nødvendig å definere en relasjon for å ha en sublim seksuell opplevelse". Det har han funnet ut via Alf Prøysens vise om Jørgen Hattemaker.

Men er ikke forholdet mellom hore og horekunde en definert relasjon? Jo, det er det. Dessuten er Drevon selv inne på at prostitusjon har sammenheng med ”fattigdom, slavehandel og organisert kriminalitet”. Det er altså ikke gitt at det i denne definerte relasjonen er den prostituerte som sitter på de beste kortene. Merkelig at han ikke går nærmere inn på dette.

Nå har han selvfølgelig rett i at vi ikke kan utelukke at sex med prostituerte kan være svært tilfredstillende. Og det er det heller ingen som har gjort. I alle fall har Drevon ingen eksempler på at noen har sagt, ment eller sunget viser om dette.

Man kan heller ikke utelukke at prostituerte har sublime seksuelle opplevelser med kjøperne. Drevon nevner ikke dette aspektet ved den definerte relasjonen hore-horekunde. Kanskje fordi han ikke syns det er viktig, eller mindre viktig enn kundens opplevelse med tanke på den definerte relasjonen hore-kunde (evt hallik-hore-kunde), kanskje er det fordi det finnes lite forskning på og visesang om prostituertes seksuelle opplevelser med kjøperne. Det er akkurat som om vi ikke skal få vite noe om dette, noe som er forferdelig mystisk. Er ikke kunnskap best?

"Vi kan stadig lese i avisen om norske jenter som prostituerer seg på sporadisk basis for å kunne kjøpe dyre klær".

Å? Selv leser jeg slike artikler relativt sjelden. Det er i så fall i løssalgsaviser, artiklene er gjerne overfladiske og sensasjonspregede og rikt illustrert. Men ettersom Drevon "stadig" leser slike artikler er dette kanskje svært utbredt blant norske jenter. Det ville jo være rart hvis han "stadig" skulle lese om noe som var helt marginalt og lite utbredt. Altså kan det være slik at norske jenter "stadig" selger sex, om enn sporadisk, for å kjøpe dyre klær. Eller kan det være at avisene og muligens herrebladene syns dette er godt og pirrende stoff og derfor stadig skriver om det? Tja, det er ikke godt å si.

”I filmen "Uanstendig forslag" fra 1993 betaler playboyen John Gage (spilt av Robert Redford), en million dollar for en natt med kona til en mislykket forretningsmann. Sistnevntes advokat er ikke bekymret over at mannen selger sin kone, Diana (spilt av Demi Moore), men at prisen er for lav: "For a woman like Diana I could have gotten you at least two millions"".

Her må det ha falt ut noen opplysninger. Jeg bidrar: det var Woody Harrelson som spilte den mislykkede forretningsmannen, og Oliver Platt spilte advokaten. Uansett blir dette avsnittet hengende litt i løse lufta. Det er uhyre nyansert å trekke inn denne viktige og interessante filmen, jeg kan vel ikke nekte for det, men jeg kunne samtidig ønske at Drevon ville fortelle hva poenget er. Igjen, hvis du skjønner poenget, vennligst skriv inn.

"Faktum er at folk bare reagerer på prostitusjon når virksomheten foregår åpenlyst".

Ja, det er sikkert riktig, og hva så? Jeg ønsker ikke et forbud mot prostitusjon, unntatt med slaver, barn og dyr, men jeg vil heller ikke at det skal foregå helt åpenlyst. Jeg vil ikke forby Amnesty eller Redd Barna, men jeg misliker sterkt de anmassende selgerne de plasserer i gatebildet. Er dette et forferdelig paradoks eller utslag av dobbeltmoral? Jeg tror ikke det. Det er ikke en rettighet å ha sex eller drive næringsvirksomhet overalt. Jeg syns man skal slippe å bli praiet av sex-selgere på gata, jeg vil ikke se prostituerte til salgs i utstillingsvinduer og jeg vil gjerne at Oslos gater skal være sexfrie soner.

Han spør: "Hvor mange militante kvinnefrontkjempere er det som bryr seg om eskortebransjen?"

Underforstått (hvis jeg forstår ham rett): ikke mange nok. Men hvem er de militante kvinnefrontkjemperne? På hvilken måte er de militante? Er de bevæpnet, uniformerte eller organisert etter militære prinsipper? Hvor mange slike frontkjempere finnes det i Norge i dag? Hva heter de? Har de skutt noen? Hvorfor har ingen hørt om dem? Hvis de finnes – har de et særlig ansvar for å bry seg om eskortebransjen? Og i så fall hvorfor? Hvis Drevon vil at vi skal møte prostituerte med vennlighet burde han da bare være glad for at militante grupper lar dem være i fred?

Han spør også om hvor mye Shabana Rehman har skrevet om glamourmodeller som bytter sex mot VIP-pass.

Underforstått: han syns ikke Rehman har skrevet nok om glamourmodeller som bruker sex som byttemiddel. Men hvorfor skulle hun det? Hvor mange spalter har Fredrik Drevon skrevet om glamourmodeller som selger sex back stage? Det virker som om han vet veldig mye om dette, hvorfor tar han da ikke ansvar for å skrive om emnet?

"Linn Ullmann, Sissel Benneche Osvold, Erling Rimehaug og (…) andre (…) bruker konfirmasjonsfoto som byline-bilde til sine aviskommentarer".

Jeg tror han skriver dette fordi han er en vidsynt type som er tolerant overfor andre mennesker og mennesker som er annerledes enn ham selv, noe som er viktig.

Han spør ovennevnte hvorfor en ikke navngitt kvinnelig norsk journalist blir "så oppskjørtet når en nigeriansk fleur d'amour setter seg ved siden av henne på trikken"?

Det er uklart om han henviser til et konkret tilfelle han har observert selv eller fått viderefortalt, eller om dette skjønnlitterært grep. Hvis det dreier seg om en virkelig hendelse lurer jeg på hvordan den kvinnelige journalisten kunne vite at nigerianeren var fleur d'amour, altså hore. Det kan man jo vanligvis ikke se på folk, så det må i så fall bety at de kjente hverandre fra før. Da er det spennende å tenke på hvorfor journalisten ble oppskjørtet. Hvis det er et skjønnlitterært grep tror jeg meningen er å formidle et bilde av den kvinnelig journalisten som bornert og lite verdensvant, kanskje prippen. (Dette da i skarp kontrast til Drevon selv, som er vidsynt og tolerant, se ovenfor.)

Han svarer selv på spørsmålet han stiller: "Det er ikke bare horen og horekunden som er ofre. Prostitusjon er en trussel mot den "hederlige" kvinnen fordi hun aner at den profesjonelle kurtisanen kan gi mannen noe han ikke kan få hjemme".

Nå er det altså kjærlighetsblomster og kurtisaner han snakker om. Det lyder vakkert, på grensen til det komisk eufemistiske. Hva er så en kurtisane? Ifølge fremmedordboka "en finere demimonde", demimonde: "halvfine folk, kvinner som er nær ved å være prostituerte". Hvor mange kurtisaner, halvfine eller ikke, går egentlig rundt i Oslos gater? Jeg vet for så vidt fint lite om det, men jeg kan ikke tro det er mange. Jeg mener, det er vel forskjell på mer eller mindre rusa junkiehorer, fattige innvandrere du kan kjøpe for noen skarve hundrelapper og profesjonelle kurtisaner?

Samtidig er han inne på noe når han tar opp frykten for utroskap. Ideen om at seksuelt utroskap er svik er svært utbredt både nasjonalt og globalt. Det er ikke lett å forstå hvorfor han gjør dette til en slags punchline. Er det dumt eller intolerant å ønske at ens partner ikke har sex med andre? Er sjalusi eller frykt for utroskap forbeholdt kvinnelige journalister? En kikk på sjalusimordstatistikken kan kanskje gi oss svaret.

Og er det sikkert at Drevon har rett i at kvinnen på trikken tenker at prostituerte "kan gi mannen noe han ikke kan få hjemme"? Kanskje tenker hun noe helt annet, for eksempel at avisenes julikronikker holder et uforståelig lavt nivå, eller at handelen med kvinner og barn har økt de siste årene, noe som betyr at prostitusjon ikke er en uforanderlig og evig størrelse, slik noen tror. Kanskje tenker hun at full aksept for prostitusjon er en trussel mot henne fordi hvis alle aksepterer at noen kvinner kan kjøpes, er det sannsynlig at noen vil tenke at alle kvinner kan kjøpes. Det kan bli ubehagelig. Kanskje tenker hun på voldtektsstatistikken, og lurer på hvorfor det er så sjelden at noen blir dømt for voldtekt på prostituerte. Blir ikke prostituerte voldtatt? Er det noe i arbeidssituasjonen som tilsier at de ikke kan bli voldtatt? Kanskje tenker hun at hun ikke vil at hennes datter skal se på prostitusjon som en grei måte å tjene penger på, kanskje føler hun et sterkt ubehag ved tanken på prostituerte kvinner utstilt i bordellvinduer, slik som i Nederland, et foregangsland på området. Men dette blir de reneste spekulasjoner. Vi kan ikke gjette hva kvinnen på trikken tenkte, like lite som Fredrik Drevon kan det.

Nå har jeg vært så presis jeg kan. Men jeg er fortsatt svært forvirret! Skjønner absolutt ikke poenget med julikronikken! Men fordi jeg mener julikronikkskribenter bør møtes med vennlighet, ikke med ukvemsord, skal jeg slutte her.