Skadelig for ungdommen

Tilbake til MEDIEBLIKK, den innsiktsfulle og mangfoldige kvalitetsspalten i Aftenposten. Her en perle:

Den enkeltfaktor som bidrar mest til å redusere verdien av nettdebattene, er uten tvil anonymiteten. Nesten alle skribentene har et anonymt "nick", mange har flere. Derfor vet man aldri hvem som snakker - kanskje er det en sentral involvert som selv taler sin sak? (...) Spesielt uheldig er det at unge debattanter ikke lærer seg å stå inne for sine synspunkter med navn og ansikt. Hvilken offentlighetskultur kan dét føre til om noen år?

I motsetning skriver den pseudonyme og potensielt ungdomsfarlige Undre:

En debatt på nett er en utmerket anledning til å observere debattekknikker, prøve seg ut, lære å takle reaksjoner fra andre meddebattanter og en rekke andre relevante ting.

Dette er korrekt. I motsetning til Herr redacteur har Undre tydeligvis selv diskutert på nett. Det kan være en nyttig erfaring for den som skal uttale seg om ulike former for nettdebatt og verdien av slik debatt. Nå er det lett å forstå at samfunnseliten, som antagelig har fullt opp med offentlighetsregimet, karrieren, ferien i Toscana osv ikke bruker tid på nettdiskusjon og blogger. Da bør de kanskje heller ikke uttale seg om nettdiskusjon og blogger. Well, dream on.

Det helt sentrale det virker som Åmås & co ikke har forstått er at poenget med nettdiskusjon er å delta, ikke å observere debatten fra utsiden. Nettdiskusjoner er rett og slett ikke ment å skulle leses. Å lese nettdiskusjoner man ikke deltar i selv er like uinteressant som å høre på en tv-debatt ledet av Knut Olsen eller Viggo Johansen: grusomt uten grenser og sikkert skadelig. Men å delta kan være lærerikt og utrolig morsomt. Som Undre skriver er det en arena for å prøve og feile, som er den eneste kjente måten å lære noe på. Nettet er også den eneste debattarenaen der alle kan delta og der man bedømmes for sine ytringer, ikke sin status som internasjonal fidusforfatter eller sin plass i AP-dynastiet.

En gang tastet jeg spontant Fåreskalle! i en diskusjon på nett. Jeg fikk da straks til svar at jeg var klaget inn for moderator for personangrep, brudd på nettikketten og for å ha tatt mannen og ikke ballen og bla bla bla. I min erfaring er det ganske mye sånt på nett. Og noen nettdebattanter er mer nidkjære enn andre i forhold til etikk og debatt-teknikk. Det er noe alle som diskuterer på nett må forholde seg til. Utover å måtte forholde seg til nettiketten og den interne justisen kan en del andre tricks også plukkes opp på nett. For eksempel at dersom du en dag glemmmer å ta medisinene dine bør du la være å skrive hatske kronikker om at du ikke syns palestinske småpiker er noe søte når de kroer seg over død og pinsler. Slike ting er faktisk viktig å vite. Jo flere som kjenner til dette, jo bedre for offentlighetskulturen.

Dette er noe av det jeg har lært av å diskutere på nett:
-å formulere meg mer presist
-å gjennomskue egne og andres tomme argumenter
-å aldri, aldri bruke Hitler-sammenligninger - extra nyttig!
-å overse personangrep

Dette har jeg lært av å blogge:
-å være mer kresen på tekst

Generelt syns jeg avisene har sunket i kvalitet etter at jeg begynte å blogge, noe de selvfølgelig ikke har. Jeg har for eksempel diskutert Harald Eias bloggaktige spalte med en ikke-blogger. Han mener denne spalten er original, skarp og veldig fraiche. Sjokkerende, ikke sant? I mine øyne er den middelmådig, fullstendig uoriginal og selv om jeg ikke kan peke på sitat-tyveri, har jeg en lei følelse av å ha lest noe lignende tusen ganger før. Resultatet er at jeg blir irritert på Morgenbladet og kvalitetskriteriene de opererer med. Føler forsåvidt at andre deler av Morgenbladet også sliter litt med kriteriene. Om dette er offentlighetskulturelt problem kan vel diskuteres, men jeg føler i hvert fall at jeg ikke får noe særlig valuta for pengene. Det første jeg kommer til å gjøre når jeg blir rik er å skrote norske aviser til fordel for britiske. Hvis mange nok gjør det samme får i det minste annonsørene et problem. Og som alle avislesere vet er det annonsørene det handler om.

Jeg har også vanskelig for å forstå at det er så farlig for ungdommen å ha mulighet til å ytre seg anonymt. Faktisk trodde jeg problemet var det motsatte: at knøttene vokser opp i et samfunn der Se og Hør og VG er landets mest leste "aviser" og der målet er å bli berømt og komme på tv for enhver pris. Et stikkord kan være Idol, barne-tv og freakshow, som uforståelig nok får massiv dekning i norske dagsaviser. I en slik kultur er det antagelig uunngåelig at noen velger en annen ytterlighet. Kanskje er det til og med bra. Jeg puster i hvert fall lettet ut hver gang jeg slipper å lese om personlige banaliteter, hvordan det føles å vokse leggene eller hvordan det nå var å gå på do idag. Dessverre blir det stadig vanskeligere å unnslippe dette stoffet.