Mihoe-bashing og litt om islam

Med utgangspunkt i at hun ofte møtes med en oppfatning om at hun bør konsentrere seg om all den urett som begås mot kvinner andre steder i verden, og da spesielt innenfor islam, forsøker Mihoe å svare på hvorfor hun ikke har blogget illsinte innlegg om tvangsekteskap, massevoldtekt, kvinnemishandling, polygami, kjønnslig atskillelse, kvinners urenhet med mer. Hun opplyser at et sterkt forenklet svar er at hun ikke tror på at jeg som vestlig og ikke-troende kvinne kan gjøre noe som helst med kvinners stilling i muslimske land.

Dette er i mine øyne som at hvite amerikanere på 1800-tallet skulle si at de ikke trodde det var noe poeng i å engasjere seg mot negerslaveriet fordi negerslavene var så ulike dem selv. Ideen om kvinners urenhet, tvangsekteskap, polygyni, kjønnslemlestelse osv er for det første ikke noe som bare finnes "andre steder i verden" eller i muslimske land. Alle må vite at dette foregår også i Norge og i de fleste andre vestlige land. Da er det rart å ikke skulle engasjere seg fordi en har et annet livssyn/hudfarge/etnisitet enn dem slike ting går utover. At man ikke gidder å blogge om det er selvfølgelig noe helt annet. Men når det kan virke som om Mihoe ellers mener vi har en slags plikt til å blogge om alt som foregår i samfunnet – f.eks at menn absolutt bør blogge om voldtekt – er det vanskelig å forstå at hun ikke vil blogge om dette. Derimot mener hun at:

Norske feminister kan bidra til feministisk teori og finspisse argumentasjon og rettighetstenkning.

Vel, Mihoe, jeg håper du sov eller var høy på norsk bistandspolitikk og paternalisme da du skrev dette. Jeg håper at du snart treffer noen muslimer eller afrikanere som kan hjelpe deg litt med argumentasjonen og din feministiske teori. Jeg føler du trenger mye hjelp og støtte på dette området!

Det jeg ikke skjønner er dette: hvorfor sammenligner du hummer og kanari, som er det du gjør når du setter Shabana Rehman og Ayaan Hirsi Ali opp mot Asma Jehangir og Ziba Mir-Hosseini. Hvordan kan man sammenligne en menneskerettighetsadvokaten Asma Jehangir med skribenten og stuntkomikeren Shabana Rehma? Hva har de til felles annet enn at de begge har pakistanske foreldre og svart hår? Det er vel innlysende at en menneskerettighetsadvokat og en skribent/stunter bruker ulike virkemidler i sitt virke. Det er selvsagt bra at advokater ikke løfter mullaher på bytur eller lar seg fotografere kun iført kroppsmaling. Men det er også bra at det finnes skribenter, stuntere og filmskapere som ikke oppfører seg som jurister.

Dette er kanskje ikke Mihoe enig i, ettersom hun ikke har tro på provokative ytringer og konfrontasjon , virkemidler skribenter ofte benytter seg av:

Både Ali og Rehman representerer en tilnærming jeg ikke har tro på, nemlig konfrontasjon. De utfordrer og provoserer. Og reaksjonene blir mange og sterke.(...) Men jeg tror en del av virkemidlene de bruker springer ut av sinne og misnøye: følelser som sjelden avstedkommer strategisk lure valg. Og skal en endre verden må en være strategisk lur, for ikke å si utspekulert.

Antropologen Mir-Hosseini sier derimot:

Det er veldig vanskelig å være kvinne, å være muslimsk kvinne, og ikke være sint.

Kanskje det er dumt å være sint. Kanskje aggresjon ikke er en positiv kraft. Kanskje det ikke er "strategisk" eller "utspekulert" å gi uttrykk for berettiget sinne. Kanskje alle kvinner burde bli jurister eller akademikere, passe seg, snakke pent, tenke seg nøye om hele tiden og aldri ytre seg uten en grundig konsekvensanalyse i forkant. Jeg veit da faen. Men jeg har lagt merke til at både Shabana Rehman og Ayaan Hirsi Ali bruker sitt eventuelle sinne på en positiv og ikke-voldelig måte. De bruker ordet, noen ganger kroppen. De truer ikke med vold, verken direkte eller indirekte. De sitter ikke og jamrer om at de "forstår" mordere. De tar plass i samfunnet på en måte få andre gjør. Det syns jeg er beundringeverdig.

Mihoe spør - og svarer: Men endrer det noe om en pakistansk kvinne blotter baken sin eller om en somalisk kvinne lager en film som viser en naken kvinnekropp påmalt koransitater? Jeg tror ikke det - snarere tvert i mot.

Jeg må spørre: hva mener Mihoe egentlig om provokative kunstuttrykk? Må kulturuttrykk ”endre noe” for å ha en verdi? Er provokative uttrykk generelt uheldig (slik jeg forstår det er Mihoe negativ til "Submission" og mooning)? Eller er provokative ytringer bare feil når den som ytrer seg er somalisk eller (norsk-)pakistansk kvinne? Nå tror ikke jeg at Mihoe er motstander av provokativ kunst – snarere tvert imot. Jeg er også ganske sikker på at Mihoe mener kunstneriske uttrykk har en egenverdi. Men når det gjelder filmen ”Submission” og rompestuntet er hun tydeligvis bekymret (motsatt Thomas Giertsens penis-stunt, som vi ikke har sett Mihoe bekymre seg over) og tenker mest på konsekvensene av slik upassende oppførsel. Spørsmålet er hvorfor?

Så litt om islam, en religion Mihoe åpenbart ikke vet noe særlig om, men allikevel føler seg kallet til å mene noe om:

Verken når det gjelder steining eller kjønnslemlestelse har dette noe som helst å gjøre med islam, og utøvelse av slikt har ikke støtte i koranen.

Jeg er enig i at kjønnslemlestelse ikke er en islamsk skikk, ettersom skikken er pre-islamsk og også praktiseres av ikke-muslimer. Allikevel mistenker jeg det ikke er kjent blant alle de millioner som praktiserer dette - de fleste av dem i muslimske land, mange av dem analfabeter - at skikken kan sies å være i strid med islam. Her må man spørre seg hva religiøs praksis er og hvem som har rett til å definere religion. Hvis du for eksempel har lært at du skal banke kona i gudens navn fordi man tukter den man elsker, praktiserer du da ikke religion når du gjør dette? Kanskje Mihoe, hun som i sin visdom kan hjelpe andre med argumentasjon og teori, vet svaret?

Å si at steining ikke har noe å gjøre med islam er derimot feil, og det viser bare hvor kunnskapsløse nordmenn, eller i dette tilfellet Mihoe, fortsatt er når det gjelder islam. Dette er beklagelig og utrolig! Følg nøye med nå:

1) At noe ikke står i Koranen betyr ikke at det ikke har noe med islam å gjøre.
2) Islam har to skriftlige kilder: Koranen og hadith-litteraturen.
3) Islam har ulike lovskoler: Hanbali, Hanafi, Maliki, Shafii, Jafari. Steining som straffemetode praktiseres blant annet i det muslimske Nigeria (Maliki), Saudi-Arabia (Hanbali) og Iran (Jafari).
4) Steining som straffemetode har noe med islam å gjøre.

tIl sLutt LiTt om orTogrAfi, et emne som opptar meg sterkt: islam staves med liten i, Koranen med stor K. Kan folk være så snille å lære seg dette før jeg går fra konseptene.