søndag, oktober 08, 2006

Oppdatert ordliste

Noen ganger føler jeg at språket ikke klarer å følge med i tiden, at det henger litt etter virkeligheten. Dette er vel ikke språkets egen feil, ettersom det neppe har noen egen vilje. Problemet må være bevisstløse, kuksure folk som ikke bryr seg om ordene de bruker.

Fire ord som irriterer meg ekstremt mye er glamourmodell, niqab, æresdrap og familietragedie. Jeg vil at disse ordene skal forsvinne fra språket fordi de ikke sier noe om det de navngir. Tvertimot tilslører og fordreier disse ordene virkeligheten. Ekstra ille er det når ordet slør brukes som synonym for niqab, slik det har blitt gjort de siste dagene. Vi trenger ikke et slikt språk. Vi trenger et språk som er presist og realistisk. Så her er min oppdaterte ordliste:

glamourmodell - implantatmodell
niqab - ansiktskamuflasje, evt arabisk finlandshette
familietragedie - mannskulturdrap
æresdrap - mannskulturdrap

11 kommentarer:

Britt M. sa...

Det forundrer meg litt at man alltid opererer med begrepet æresdrap når det gjelder muslimer, men hvis det er etniske nordmenn er det en familietragedie. Mannskulturdrap er et mer dekkende og mindre etnosentrisk begrep.

Anonym sa...

Yes, dette er bra. Helt enig i at ansiktskamfulasje er noe vesensforskjellig fra slør. Man skal være skeptisk til at menn med masse makt forteller kvinner med mye mindre makt hvordan de skal kle og te seg, men faen heller, jeg skjønner Jack Straw når han føler seg ukomfortabel med å snakke med et helt tildekket ansikt.

Milton Marx sa...

Britt M: Mener ikke å huske at det skjer ofte at etniske nordmenn forsvarer drap i familien med ære. Ellers skjer det drap i familien som begås av kvinner. Som når en kvinne dreper sine barn. Eller en kvinne skyter sin sovende mann med hagle, og vel etterfølgende ble FRIKJENT, til tross for at hun tilstod. (ikke fritatt for straff, ikke lav straff. Frikjennelse) Men det er ganske lenge siden.

Britt M. sa...

Milton Marx: Jeg vet godt at kvinner også dreper! Det var bare ikke det temaet jeg uttalte meg om akkurat nå (selv om det kanskje ikke kom så klart frem). Det jeg mener er at mediene alltid bruker æresdrap i forbindelse med muslimske drapsmenn, aldri i forbindelse med etnisk norske drapsmenn. Det betyr ikke nødvendigvis at ikke norske menn også dreper for ærens skyld, det betyr bare at mediene ikke fokuserer på det. Familietragedie høres da også litt bedre ut enn æresdrap, gjør det ikke?

Artikkel fra Dagbladet

Anonym sa...

britt m:
Dreper norske menn for ærens skyld? Hva legger du i såfall i begrepet ære?

Hvor ofte har etnisk norske menn drept døtrene eller søstrene sine med den begrunnelse at de har brakt skam over familien? Hvor ofte har etnisk norske drapsmenn forklart at de har følt seg tvunget til å drepe pga. kulturelt press? Hvor ofte har etnisk norske menn leid slektninger eller andre til å drepe sin egen datter, og ment at dette var noe de var nødt til å gjøre?

Jeg tror man må flere århundrer tilbake for å finne noe tilsvarende æresbegrep i norsk kultur. I dag er dette ikke bare borte fra vår kultur, det har blitt uforståelig. Såpass uforståelig, tydeligvis, at noen tror det er det samme som når menn dreper i affekt fordi de føler seg ydmyket.

Selv om et æresdrap er en familietragedie, er en familietragedie som regel noe helt annet enn et æresdrap.

Anders H sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Britt M. sa...

Arne B: jeg er enig i mye av det du sier. Æresbegrepet var mye mer tilstedeværende i Norge før i tiden. Allikevel mener jeg det er et æresdrap når menn dreper sin kone fordi hun har vært utro. Æresbegrepet er vanskelig å definere, dette er min tolkning av det. Det var et diskusjonstema da jeg studerte sosialantropologi for fem år siden, det er det i dag og det kommer sikkert til å være det om fem år.

Anonym sa...

Man kan selvsagt bli krenket og ydmyket i alle kulturer. Sjalusi er også nokså universelt. Og jeg ser heller ikke bort fra at det i visse, spesielle miljøer i Norge er slik at menn føler et press fra andre menn om å ha "kontroll" i et forhold.

Menn som ellers er forstyrret nok til å drepe, kan selvsagt finne på å drepe av disse grunnene.

Dette er imidlertid individuelle og emosjonelle reaksjoner. De æresdrap man ser i muslimske miljøer er derimot ofte overveide, kollektive reaksjoner. De ansvarlige beskriver det gjerne som en nødvendighet, og ofte noe de gjør svært motvillig. Jeg synes disse forskjellene er såpass store at det blir helt riktig å bruke ulike begreper.

Fjordfitte sa...

Jeg er helt enig med Arne B i at norske ”familietragedier” (altså en mann som dreper eks/kone/kjæreste og/eller barn/stebarn) er vesensforskjellige fra æresdrap i muslimske kulturer eller islamdominerte regioner, selv om begge deler er utrykk for en usunn mannskultur. Begreper som karo kari og zana eksisterer for eksempel ikke hos oss, og har så vidt jeg vet aldri gjort det - hvis det for et øyeblikk kan være tillatt å skille mellom ”oss” og ”dem”. Jeg tviler sterkt på at "ære" i det hele tatt har samme innhold i norsk og la oss si pakistansk tenkning. Derfor syns jeg det blir misvisende å bruke begrepet æresdrap om den norske mannskulturspesialiteten familietragedie.

Æresdrapet på for eksempel Ghazala Khan var nettopp en overveid, kollektiv reaksjon slik Arne B skriver. Et slikt drap med en slik begrunnelse har vel aldri funnet sted i vår kultur?

Ifølge Wikipedia er æresdrap eksplisitt lovlig i Jordan, Syria, Marokko og Haiti. I Tyrkia inntil nylig, i Pakistan inntill 2004, i Brasil inntil 1991 og i Colombia inntil 1980. Så kan man si at Brasil og Colombia er vestlige land fordi de er svært katolske, men det er vel ikke akkurat noen nyhet at katolisismen er ekstremt kvinnehatende, ikke minst i Latin-Amerika.

Anonym sa...

mannskulturdrap
Relevant link
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1185380.ece

Gustav Wik, Mord - selvmord i nære relasjoner ·

Wik og hans medforskere tar til orde for at vi må få i gang et hjelpeapparat som kan møte menn i krise, og som innser at mannen fortsatt kan ha forstokkede patriarkalske holdninger. Det lyder fornuftig. Lite tyder på at "tragediene" er uunngåelige. Tvert imot er de ofte planlagt, påpeker Wik.

Anonym sa...

Du skriver: "Familietragedie høres da også litt bedre ut enn æresdrap, gjør det ikke?"

Nix, familietragedie høres mer ut som en ulykke ingen er skyld i.

Dessuten: hvorfor skal det høres bra ut?

Og hvorfor skal det ikke kalles æresdrap når de som æresdreper selv bruker lignende ord på eget språk?

Du finner ikke mange overlagte bestillingsdrap for å gjennoprette (misforstått) ære der ofte flere familiemedlemmer deltar blant etnisk norske. Det tror du ikke på selv en gang! I din streben etter "nordmenn er like ille" har du og andre her forvillet dere helt. Sikkert gjelder det mange områder, men absolutt ikke æresdrap! Hva blir neste påstand, at norske menn er like ille som i visse land når det gjelder omskjæring? Du bør lese litt statistikk om emnet når det gjelder Pakistan og du vil enten nekte å innse fakta (mest sannsynlig) eller rystes og tenke i nye baner på visse ting. Utrolig rart at feminister ikke våkner og kaller en spade for en spade når det gjelder kvinner i andre kulturer.