Hjelp soldatene hjem and how to do it

Kanskje du har en drøm om å bruke bloggverktøyet til viktige saker, så som å hjelpe soldatene våre hjem fra Afghanistan. Men kanskje du ikke vet helt hvordan du skal gjøre det. Her er en enkel fremgangsmåte:

Skriv noe dritt, hva som helst, bare det er dritt. Trekk i den sammenhengen frem andres tekster som konkrete eksempler. Når du skriver om disse tekstene, la utgangspunktet være at du naturligvis ikke kan ta deg bryet med å lese tekstene først og at halve moroa uansett er å misforstå. Som den erfarne og dyktige bloggeren du er, len deg nå tilbake og vent.

Når du får kritikk for det du har skrevet, ikke svar saklig på kritikken, forsøk heller å gjøre det personlig. Skriv for eksempel at jeg forstår at du tror dette handler om deg, men det gjør det ikke. Det var en ren tilfeldighet at jeg valgte din tekst som eksempel på dritt, og det må du forstå. Hvis noen finner visse utsagn spesielt problematiske og forsøker å diskutere disse, kan det være lurt å slette disse utsagnene i ettertid. Det er skikkelig realt å gjøre det på den måten. Eller skriv at de som kritiserer deg har en tone som ikke er en god invitasjon til konstruktiv debatt. Da virker du voksen. Eller bare skriv at du jo er den samme fyren som før, og lat som om det derfor er mystisk at noen finner dine ytringer eller handlinger kritikkverdige i dette tilfellet.

Det er viktig at du later som om du ikke skjønner hvorfor du får kritikk. Skriv at det er veldig paradoksalt at folk kritiserer deg når de heller kunne bruke bloggen sin til å hjelpe soldatene våre hjem fra Afghanistan.

Lat som om du ikke er en erfaren og dyktig blogger som vet nøyaktig hvilke type tekster som trigger kommentarer og motinnlegg og hvilke som ikke gjør det. Lat som om du ikke vet at det som genererer trafikk er uenighet, vas, meta og direkte omtale av andres tekster.

Velg deg ut en gruppe bloggere, hva med hvite, norske, kvinnelige feminister på venstresida. Det funker kjempebra å skrive om "feministene" (med det mener du egentlig x antall navngitte bloggere, men pass på å hele tiden kalle dem feministene), særlig når utgangspunktet er som beskrevet ovenfor.

Dette er et godt grunnlag for å kritisere "feministene" (med det mener du egentlig x antall navngitte bloggere, men pass på å hele tiden kalle dem feministene) for å ha feil fokus. At de ikke bruker bloggene sine på å rädda världen, hjelpe soldatene våre hjem og slikt. Imotsetning til deg selv, som altså bruker bloggen din på rett måte, fordi du har skrevet noen virkelig skjellsettende poster om Afghanistan.

Når du har kritisert "feministene" (med det mener du...) på denne måten, har du et fint grunnlag for å kritisere "feminisme" (med det mener du vel egentlig metablogging, men æ're så jævla nøye) som sådan. For det er visst ikke så lett å skille "feminisme" fra "feministenes" virksomhet. Så du kan gjerne hamre litt mer på hva "feministene" (og med det mener du...) holder på med hvis du føler for det. Og det gjør du vel.

Hold på sånn en stund. Så kan du skrive litt om hvor trist du er. Hvor slitsomt det er å få kritikk liksom. Hvor lite morsomt det er når tekstene dine blir misforstått. At du syns det er leit at du ikke gis særlig rom for positive tolkninger og gode intensjoner. At dette ble litt for voldsomt for deg. At du kanskje vil trekke deg tilbake nå. Kanskje du kan holde en avstemming om saken for å se om det kommer noen sympatierklæringer. Ok, nå vet du hvordan du skal hjelpe soldatene våre hjem.