Kommer snart til en blogg nær deg
Det føles riktig å mimre litt om fjoråret nå. De dager da stakkars Spalta følte seg utsatt for ”en aldri så liten boikott”, og skrev om ”utenforskap, konsensus og klikker i bloggbransjen” i den minneverdige posten ”Debatt-teknikk for bloggere”:
Et anonymt tips gjorde meg oppmerksom på at flere av de som tidligere har vært så greie å lenke til Spaltet.net nå har fjernet meg fra anbefalelseslistene sine. (…) hvis det er sånn at jeg blir boikottet fordi jeg er uregjerlig, så er det jo litt vittig.
Som ellers i livet er også blogosfæren organisert i klikker, og vi bedriver alle jovial spyttslikking sammen med våre utvalgte yndlinger. Det er ikke et tilfeldig utvalg som har kastet seg inn i kommentarfeltene denne gangen heller. 0803-bloggen har fått voldsomt mye ros og skryt, spesielt fra Hjorthens harem, en gruppe som stiller såpass sterkt i norsk blogging - og er så tøffe i tonen - at jeg tenkte at de kunne tåle et smålig angrep utenfra.
Ha ha! Jeg må le veldig mye når jeg tenker på denne hissige runden som så vidt jeg husker var noe av grunnen til at Hjorthen sluttet å blogge i ca 4 dager, noe jeg personlig tok meget tungt. Jeg gjetter at hvis Maren, Radiohode og Betty42 fortsatt blogger i 2008 kommer de til å møte seg sjøl i døra i klikkdebatten versjon 08. De kommer til å oppdage at det bare er mulig å følge med på et visst antall blogger, at ikke alle blogger der ute er like interessante for dem heller og at nye bloggere føler seg utenfor deres gode selskap.
Og så kommer en av dem til å skrive en like meningsløs post som dette. Og noen kommer til å minne om at den store blogg -og linkedebatten 2008 ble forutsett allerede 11. januar 2007.
Selveste 2008, så fjernt og allikevel så nært. Kommer snart til en blogg nær deg. Det er vel bare å starte å glede seg.
20 kommentarer:
Ha ha, jeg hadde faktisk glemt den.
Som flunkende ny i bloggerbyen syntes jeg der er interessant å følge med på denne debatten; det ser ut til at den aldri går av moten.
Ja, det der var jo en givende tid.
Akk, det vakre 2006.
Jeg mener å huske at det var svært sjokkerende å bli plassert i Hjorthens harem, siden jeg vitterlig hadde mitt eget harem hvor jeg boltret meg med snasne bloggmenn både natt og dag. Me, big blogmama.
Og du verden hvor spennende det var å lære om blogging fra Spalta.
Det var de gode gamle dager, det. Som nokså fersk blogger den gangen ble jeg forskrekket på to måter av debatten. For det første trodde jeg ikke at jeg tilhørte de etablerte kosepraterne, og i tillegg var jeg aldri før blitt kritisert åpent i et blogginnlegg. Nå i ettertid er det hele selvfølgelig morsomt, men den gangen føltes det dramatisk.
Det er litt greit nå å vite at ting gjentar seg. Jeg melder meg vel på til 2008 også.
Jeg gir strengt tatt blanke f... i alle andre enn meg, så jeg skjønner ikke problemet? :-)
Spøk til side: Det kommer en utgreiing (som det fremdeles heter?) i løpet av noen dager på Sonitus. Denne vil en gang forklare hva som er det korrekte standpunktet i denne saken.
Jeg ser for øvrig at jeg må lære meg å skrive t y d e l i g e r e siden jeg er misforstått på flere måter enn jeg ante var mulig? ;-)
pluss, de vil oppdage at det å svare på alle kommentarene i kommentarfeltet var mystisk mye lettere da det var få som kommenterte.
Ja det var en fin tid dere!
Jeg opplever sånne metadebatter som fryktelig nedbrytende, samtidig som de jo er kul umulig å holde seg unna. (selv om jeg stort sett har klart å sitte på fingrene denne gangen)
Jeg synes jo det er kjekt med kommentarer jeg også, og har ofte litt dårlig samvittighet for at jeg ikke kommenterer oftere oss andre. Men så er det slik at man klarer bare å dyrke så og så mange kommentarfelt, det er visst ikke helt stuerent å bare slenge om seg med "dette var bra" kommentarer heller, man må helst engasjere seg litt mer enn som så. Dessuten prøver jeg jo å oppdatere egen blogg ganske hyppig, og da blir det ofte ikke tid til mer enn eget kommentarfelt.
Men jeg venter på Radiohodes bebudede analyse, og så får jeg se om jeg gidder å si noe mer om den saken da. Egentlig har jeg vel sagt det meste før tenker jeg.
Alexander: den gjør nok ikke det, ettersom bloggebyens populasjon stadig skiftes ut. Og det er vel på en måte et sunnhetstegn.
Big blogmama & Saccarina: ja, du verden, det var tider. Men nå regner det visst flammer fra helvetes sluser igjen. Usj dah.
Spalta: ??
Radiohode: vi ser alle frem til nevnte utgreiing!
Esquil: he he. De skal få bite det i seg.
Fr Martinsen: ... og det var kanskje dumt av meg å trekke den opp igjen
Hjorthen: det føles som om vi har samme døgnrytme.
Jeg er blitt slått av det samme som radihode kommenterer på: Det er forbløffende hvor mange misforståelser som oppstår i denne debatten!
Folk skriver inn og viser at de har flere tanker i hodet samtidig, de er humoristiske, selvironiske og ertete, og så får de som svar uttalelser som sissels:
'Du må akseptere at jeg ikke bryr meg om at du blir såret av min avvisning, og at jeg heller ikke føler noen ansvar for deg. Du har selv valgt å komme hit, på lik linje med mange, mange andre, og du må selv ta ansvar for dine følelser. De er dine, ikke mine. Jeg er ikke kommet til denne jorden, eller internettverdenen, for å servere kaffe/te til alle brukere - sørge for at alle sammen har det godt og føler seg ivaretatt, for jeg innehar ikke de egenskapene.'
(OBS: Jeg vet at jeg her burde linke til Sissel for å vise hvor sitatet er hentet fra, og for å gjøre henne oppmerksom på denne kommentaren, men jeg har dessverre ikke lært meg hvordan man linker ennå.)
Poenget mitt er: Det er ikke nødvendigvis slik at man er et oppmerksomhetshungrende, uselvstendig og klengende vesen fordi om man kommenterer enkelte særtrekk ved bloggesamfunnet.
Ser fram til Radiohodes utgreiing!
Døgnrytme? Hva er det?
Problemet med nettdebatter er jo at vi alle leser ting mellom linjene, selv om det ikke alltid står noe der. Særlig tydelig blir det i metadebatter hvor det ofte er vanskelig å skille sak og person. Så er det jo alt for lett å skrive kommentarer mens blodet bruser, og når man så går tilbake og ser hva men egentlig reagerte på så kan man kanskje begynne å stille spørsmål ved sin mentale helse.
Ammetåka my ass, nettdebatt-tåka er mye verre, og der virker det ofte som om iq'en synker betraktelig mens man holder på ja. Er det rart man foretrekker elite-koz!
Det var ganske klokt sagt, Hjorthen! God natt!
Lise: Ja, det er lett å misforstå på nett, og her ser det ut som om det er du som misforstår. Sissel har vel ikke antydet at noen er ”oppmerksomhetshungrende, uselvstendig og klengende vesen” eller lignende? Jeg tror ikke dette var ment som et direkte svar til de som er humoristiske, selvironiske og ertete, jeg oppfatter at hun snakker generelt. Og jeg syns hun har mange gode poenger.
Hjorthen: Og vi leser ikke bare mellom linjene, men vi posisjonerer det som står der i forhold til våre egne standpunkter og filtrerer litt i forhold til det samme. Dvs at vi legger mer merke til det vi kjener igjen, enten vi er for eller mot det som skrives. Det vi ikke kjenner oss igjen i eller klarer å relatere til oss selv velger vi å overse. Eller vi "klarer" ikke å se det.
Det er noe med "selektiv persepsjon". Og det er noe med det vi bare trekker på skuldrene av. Først når vi klarer å henge noe på den knaggen som er merket "Yeah, right!" flesker vi til med spissformulerte kommentarer.
Forresten, apropos den bebudede utgreiing: Det skrives så svetten siler. Man må som leser tåle mange ord. Men da ser man til gjengjeld lyset. Og husk: "Plast er det nye mahogny!"
Fjordfitte, neida jeg syns det var morsomt at du tok den frem. I tillegg til at jeg hovedsaklig er moden og demokratiserede og alt som godt er så har jeg nemlig en ond side som sitter leser og grøsser og ler av en del kommentarer. Det skulle jeg sikkert aldri sagt men, samma.
Resten av meg ville syns det var bra og antakelig dannende om Hjorten skriver et innlegg om hvordan slike samtaler virker nedbrytende. Hvis du ikke tror innlegget virker nedbrytende i seg selv da.
Jeg opplever dem som nedbrytende og meningsløse fordi de aldri fører noe sted. Dessuten så har disse metadebattene en tendens til å aldri riktig dø, de ligger der og stinker som en død rotte i veggen et sted, og så skal det ingenting til før de blusser opp igjen. Med de samme gamle resirkulerte argumentene. Og så er de jo så jævla engasjerende disse debattene at alle som følger dem ender opp med å ta side, og plutselig så er hele miljøet blitt surt, og alt man diskuterer er meta meta meta. Blah!
Nåvel, det trenger jo ikke være slik, men jeg har observert det noen ganger i diskusjonsforum ja. I blogsfæren er det jo heldigvis litt lettere å trekke seg unna det hele.
Fjordfitte: Kan du ikke skrive et saklig angrep på mannsrollen, eller mangelen på mannsroller. Samtidig hadde det vært fint om du kunne definere mannsrollen inn i en moderne feministisk visjon. Jeg har behov for noen ekstremsynspunkter. Elisabeth Eide blir for snill.
Igjen ser jeg at kommentaren min ikke er kommet med. (Er jeg utålmodig eller boikotter word-verification mine tolkninger?) Jeg skrev jo et svar til Writern. Det var selvfølgelig helt genialt, og jeg husker det ikke nå. Men prøver meg likevel.
Writern: Fjordfitte ekstrem? Hun er da alltid ytterst saklig, redelig og right-to-da-point. Jeg vil nesten si nøytral. Og objektiv.
Lindkvist: De fleste som frekventerer denne type meningsdrenerende vannhull pleier å la være å skrive svar til meg, men siden du i ditt ungdommelige overmot likevel velger å handle mot bedre vitende vil jeg besvære meg på å opptre sympatisk distansert, og dermed avstå fra å karakterisere Fjordfitte. Også ironisk. "Du ska itte trø i graset", sa Skjæråsen i et øyeblikk av æresfrykt. Det kan ha noe for seg.
For meg som ettekvart er dreven i dei lukka nettforaenes fantastiske verd, og eigentleg saknar gode gamle dagar der folk hata kvarandre, outa kvarandre og telefonterroriserte kvarandre (eg var sjølvsagt høgt heva moderator ved det runde bord og sat på ip-adresser - gode tider for oss overlegne), og ny i bloggverda, er dette så veldig, veldig fint. Tenk, der dreiv folk her med same skitet og me kjende oss så utruleg spesielle.
Legg inn en kommentar