Melding til mine abonnenter

Jeg er syk! Simpelthen forkjølet! Det føles svært riktig å kringkaste dette nå. Nettdagbok er jo så hyggelig. Så personlig, liksom. Og det kan være at jeg som kvinne ikke har klart å fremstå som tilstrekkelig sårbar, følsom og slike ting. Vel, det skal det bli en slutt på! Jeg kan opplyse at jeg er meget syk fra halsen og et stykke oppover. Kinnene føles litt innsunkne og øynene bare halvåpne. Det er slitsomt å snakke. Halsen er sår og opphovnet. Jeg føler meg stakkarslig og dårlig sammensatt. Sykdommen ser ut til å ha rammet deler av hjernen. Den delen av hjernen som styrer appetitten er lammet, noe som i mitt tilfelle regnes som svært alvorlig og et tein på at jei er virkeli syk, men den delen av hjernen som styrer sultfølelsen er i full vigør. Forsøk å forestill deg problemene dette skaper for meg! Samtidig kan jeg nevne at armer og bein føles friske og raske, noe som forkludrer sykdomsidyllen på en lei måte. Jeg er lei av å ligge på sofaen, for det ender bare med at jeg sovner og da får jeg ikke sove om natten og jeg får ikke tak i hyppere lenger og Flumipan virker bare ikke på meg. Tja, det var det egentlig.