Min drømme-tv-serie

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg ble temmelig forbløffet over det nærmest totalt mannlige universet i Jul i Tøyengata og Tv2s julenøtter. Jeg skjønner at manusforfatterne, bakmennene så å si, må være menn, men hva så? Lever de i en verden utelukkende befolket av menn, og trives de i så fall med det? Ja, kanskje det. Ikke for at Jul i Tøyengata og julenøttene er så viktig, men regn med at de folka kommer til å jobbe i norsk tv og film de neste tjue-tretti åra. Og regn med at det betyr at det ikke er siste gang ingen kan nomineres til "beste kvinnelige hovedrolle" når Amanda-prisen skal deles ut.

Vi er vel alle enige i at noe må gjøres. Noen andre får ta seg av film og teater. Jeg skal lage tv-serie. En tv-serie der vi skal gå over lik, bokstavelig talt snuble over dem. En skikkelig dritt-tv-serie. En tv-serie du kommer til å elske.

Serien skal handle om en uhyre hensynsløs seriemorder som dreper unge gutter og mishandler dem seksuelt, både før og etter at døden har inntruffet. Morderen holder en hel by som gissel, et helt folk lever i skrekk, flere generasjoner av menn og gutter traumatiseres dypt og inderlig osv, osv. Vi følger politiets og ekspertisens arbeid med å fakke den slemme morderen. Sentralt i serien står æresprofessor Johanna Galgeberg som obduserer ofrene. Det blir mange lange, dvelende scener fra obduksjonssalen, der vi følger Galgebergs nitide og ofte sjokkerende arbeid med de nakne, kvestede mannskroppene. Her skal det skjæres opp og sys igjen like there's no tomorrow. En del kroppsdeler skal også tilbake til sitt opprinnelsessted. Det er som om de mange obduksjonsscenene konstituerer et overgrep i seg selv, særlig når de akkopagneres av professor Galgebergs iskalde, nedrige kommentarer og hennes tendens til å holde opp avskårne kjønnsdeler til allmenn forlystelse for patologistudentene som bivåner det hele. Galgeberg jobber nemlig best for et publikum. Dessuten liker hun å få folk til å le.

De som er med:
Tonje Stemland (Ap), Oslos politimester, hvis "første pri" (hennes uttrykk) er å sørge for at folk blir arrestert, fengslet og fortrinnsvis dømt uten at noen har lest sakspapirene.

Tonje Stemland jr (tidligere leder av Oslo AUF), hennes datter, særboer med en ganske kvapsete vanekriminell og mafiamistenkt som har bestemt seg for å studere semiotikk i fengselet.

Tutta Stahr-Lieber Stoltenfelt (Ap), ”Tutta” blant journalister, justisminister med røft image og statsminsterdrømmer, i mellomtiden stiller hun gjerne opp på photo shoots utkledd som sheriff (bevæpnet) uten at noen ser noe galt i det.

Tora Busk (Ap), riksadvokat.

tidligere statsadvokat Laura Kvikkstad (Ap), hennes erkefiende, muligens sinnsyk, men ingen vet sikkert. Jobber for å få erklært Busk inhabil og innsatt seg selv som setteriksadvokat i forbindelse med seriemordersaken.

Johanna Galgeberg, patolog, æresprofessor i rettspatologi ved Hawaii University, definitivt sinnsyk, men betraktet som genial. Hjemkalt av justisministeren i forbindelse med saken.

Brynhild Christiane Melden (née Johnsen) (H), forsvarsadvokat og medieyndling som drømmer om å bli justisminister.

Farzana Baloch (uten å være klar over det medlem av både Sarpsborg Arbeiderparti, Oslo Arbeiderparti og statskirka), tidligere etterforsker ved Oslo politikammer, nå trafikkpoliti i Jolly Kramer-Johansens gate etter å ha blitt tatt av seriemordersaken av politimester Stemland personlig som fryktet at jobben som etterforskningsleder ikke var representativ for Den muslimske kvinnen. Litt hard på flaska (Lagavullin) og selvfølgelig lesbisk.

Hedda Hylland Johansen (V), rikssynser med doktorgrader i sosiologi, antropologi og rettspatologi, for tiden leder av forskningsprogrammet ReVit SocPat (Revitalising social antropology and forensic pathology in the public mind). Drømmer om å bli den nye Johanna Galgeberg.

Runa Blinding, bitter forbruksforsker som vil benytte seriemordene til å lansere seg som mannsforsker. Døv og blind, men allikevel forbløffende pratsom.

Ivana Neumanova, hennes dumme venninne, en biperson.

Alexandra Eek (FrP), sleazy korrespondent for Sveriges Radio med en utøvende interesse for velutviklede tenåringsgutter og derfor seriemordersaken, den obligatoriske svensken som skal sikre delfinanisering og at serien blir solgt til SVT med sendetidspunkt 00.30 tirsdag kveld.

Tilde Trøtterud (tidligere AKP (da det var populært), senere Ap, H, FrP og Det liberale Folkeparti, alt etter hvilken avis hun er redaktør for i øyeblikket), redaktør og kommentator som skriver rett fra levra om mordofrenes personlige ansvar i saken. Trøtterud skaffer seg også agentur på the male burqa, et beskyttelsesplagg mange foreldre kjøper til sønnene sine og som fornuftige gutter bruker av sin egen frie vilje.

Ørn Horten, en lykkelig og stort sett godmodig familiefar fra Grenlandsområdet som er politimester Stemlands hovedmistenkte uten at noen forstår hvorfor, men det er kanskje fordi han er mann og mordere statistisk sett er menn, noe som i dette tilfellet utgjør skjellig grunn til mistanke.

Charlotte Oxviken, rockemusiker og eneste overlevende øyenvitne i seriemordersaken, varetektsfengslet på ubestemt tid med brev og besøksforbud etter å ha slått ned og kvestet den mannlige kulturjournalisten Terje, politimester Stemlands yndlingsnevø.

Drita, ulovlig innvandrer og vaskehjelp i en del bedre hjem, blant annet hos Tutta (30 kr/t), riksadvokat Busk (28,50 kr/t), politimester Stemland (14 kr/t), forsvarsadvokat Melden (mot fri rettshjelp ved behov), korrespondent Eek (lønn etter avtale) og professor Hylland Johansens muse og "informant". Sitter på avgjørende opplysninger om mange av de involverte og fordi hun is not really here og bare kan si mopp, støvsuge, tørke støv, polere, grønnsåpe og ja (men ikke nei) betraktes hun dessuten som en meget troverdig og rettmessig representant for Den muslimske kvinnen.

En hel skokk med vakre, unge gutter som drepes og kvestes seksuelt på de mest utilgivelige måter. Det de har til felles er blankt, blondt hår, fiolblå øyne og velbygde kropper. Og feilfrie tenner.

En del kjekke menn og noen mer fallerte som opptrer i relasjon til seriens hovedroller, seksuelt eller familiært.

Jolly Kramer-Johansens gate, en gate der mange av mordene finner sted.