søndag, august 19, 2007

Kristin Clemets Selvfølgelighetsskole

Velkommen til Kristin Clemets Selvfølgelighetsskole eller Kristin Clemet Hochschule für Plattitüde som min tyske skole heter.

Først må dere skrive under på en taushetserklæring, slik at sosialistene ikke får snusen i hvordan vi intellektuelle tungvektere på høiresiden tenker og resonnerer. For å si det som det er, det ville ikke være heldig.

Tema for første leksjon er mitt yndlingsfag, nemlig Ubegrunnede Dypsindigheter. Dette er noe vi skal jobbe mye med her på Selvfølgelighetsskolen, fordi det er selve livsgrunnlaget for politikken vår. Dere må regne med at sosialistene blir mugne av Ubegrunnede Dypsindigheter. Det er fordi sosialistene ikke respekterer annerledes tenkende. Det var jo derfor de anla GULag-arkipelet.

Dagens Ubegrunnede Dypsindigheter går som følger:

Velferd er en individuell opplevelse, ikke et system.

En krone mer på statens hånd kan føre til mindre velferd enn om den forble på private hender.

Fantastisk, ikke sant? For å utdype ytterligere kan jeg fortelle dere at det geniale med Ubegrunnede Dypsindigheter er at man ikke behøver å begrunne dem.

Vel, nok læring for én dag. Vi skal jo også ha tid til vanlige aktiviteter som å snyte på skatten og overholde foreldelsesfristen. Leksen til neste gang er å skrive et leserbrev - eller essay som vi gjerne kaller det - til aftenavisen om at det er et demokratisk problem at ingen journalister i vårt ulykkelige land vil stemme FrP. Hvis dere allerede har skrevet dette essayet ti tusen ganger før kan dere skrive om farene ved nynorsk.

Neste gang på selvfølgelighetsskolen skal vi få besøk av en spennende gjesteforelser, en Høirekvinne som faktisk behersker flere fremmedspråk. Tenk på det, dere. Hun skal forelese om det demokratiske eksperimentet som har rullet og gått en stund nå. Hun skal også ta opp myten om at mange høirefolk har temmelig brune underskjorter.

27 kommentarer:

Avil sa...

Haha, eg leste den der baksidekronikken i Morgenbladet forrige veke eller kva tid det no var. Eg tenkte at ho kunne då ikkje verkeleg skrive noko slikt og forvente å ikkje bli mobba. Men så gjekk liksom tida og Märtha Louise stakk av med all harmen over Idioti.

Friedrich August von Stamford sa...

"Høyrefolk har temmelig brune underskjorter." Det kan tidvis stemme, men før du kaster sten bør du ta hensyn til det faktum at brunt og mørkerødt politisk sett leder til samme resultat.

Jeg er inge høiremann, ikke har jeg grad fra "selvfølgelighetsskolen," men jeg er villig til å stille meg bak påstanden om at velferd er en individuell opplevelse. Det sluttes enkelt ved å betrakte mennesekene rundt oss; de er forskjellige, har ulike preferanser og behov. Tjenester, som man kan trekke velferd fra er derimot et system. Hvordan dette systemet skal innordnes er vel kjernen i argumentet.

Friedrich August von Stamford sa...

En krone mer på statens hånd er faktisk mer verdt, fordi den har etterlatt seg et effektivitetstap på ca 20 % på sin vei. Antar vi en ginikoeffisient på 0 (dvs all formue er identisk fordelt mellom samfunnsaktørene) vil en ekstra krone til staten innebære et samfunnsøkonmisk tap på 20 øre. Det er rimelig å anta at ginikoeffisienten i Norge ligger et sted mellom 0.2 og 0.4 (når vi vet at Kina, som ligger over USA har passert 0.5) kan det argumenteres for at en viss omfordeling er hensiktsmessig. I så fall er det reelle effektivitetstapet mindre, men alltid positivt. I så måte kan en krone mer i statens hånd bidra til mindre velferd ved at den reelle kjøpekraften er redusert på veien over fra privat til offentlig. Nå er det iallefall begrunnet. Håper det var oppklarende.

Fjordfitte sa...

Avil: spalten hennes er en skikkelig gullgruve. Håper Morgenbladet aldri tar til fornuft.

Friedrich osv: javisst, dette oppklarte saken!

Friedrich August von Stamford sa...

Bare hyggelig Frk. Fjordfitte.

tullerusk sa...

friedrich:
Er det sånn å forstå at du mener det ville være optimalt hvis staten ikke sørget for noen kollektive goder?

Har du lagt merke til studiene som viser at land med større inngripen i økonomien ikke vokser saktere enn andre - hvilket antyder at modellene du henviser til ikke fanger opp alle de samfunnsøkonomiske gevinstene ved offentlig aktivitet?

Friedrich August von Stamford sa...

Tullerusk; nei, derfor jeg eksplisitt poengterer at samf.øk tap kan være mindre enn de estimerte 20 %! Nå er det like mange, om ikke flere studier som viser det motsatte resultat. Beste praktiske eksempel er vel da Miss. Thatcher overtok makten i Storbritannia og da Kina gikk fra mye inngripen til litt mindre. Andre eksempler er India, Brasil, Øst-Europa, de "Asiatiske Tigre," og Chile.

Statlig inngripen hemmer mest sannsynlig økonomisk vekst! Mye av offentlig inngripen har vært basert på markedssvikter som ikke er realiteter. Merk, der hvor det faktisk finnes en reell markedssvikt vil offentlig inngripen lede til en samfunnsøkonomisk gevinst; beste eksemplet i disse dager er tiltak for å redusere forurening. Likevel er det ikke gitt at man skal ignorere markedet av den grunn, men innordne seg slik at markedet skaper en samf.øk. optimal tilpasning.

Avil sa...

No har det seg slik at "økonomisk vekst" neppe kan vere noko mål for Norge.
Me har det bra nok som det er, det me treng er stabilisering, fornuftig bruk av offentlege midlar (eg er viss på at ein kunne ha avvikla det byråkratiet i Oslo, hatt flat skatt og likevel komme betre ut av det reint velferdsmessig), og heller økonomisk tilbakegong på sikt.
Det hjelper jo ikkje med superflinke konsumentar og superflotte økonomiske kurver om miljøet går til helvete.

Men å skifte syn frå "økonomisk vekst er målet" til "konsumnedgang og miljøvernande velferdsstat" er sikkert bittelitt vanskelegare å få til enn det allereie nærast umoglege skiftet frå "det er synd å kaste mat" til "det er synd å ete seg feit på restar".

tullerusk sa...

Vel avil, vekst betyr jo bare at vi har mer ressurser å fordele, og det er vel strengt tatt ikke så dumt.

At vi er noen fjotter som ikke vet hvordan vi skal oppnå lykke eller innfri moralske forpliktelser ovenfor miljøet eller resten av verden er selvfølgelig et problem. Men når det gjelder miljøet, så er vel tingen å korrigere eksternaliteter og leve innenfor bærekraftige grenser, heller enn å 'stoppe veksten', all vekst trenger ikke være skadelig. Eller hva?

Æsj, jeg likte ikke helt å innta denne posisjonen...

Fjordfitte sa...

Morsomt at noen virkelig tror at "vekst betyr jo bare at vi har mer ressurser å fordele". Morsomt, men også skremmende.

Anne sa...

Jeg venter bare på oppslag i VG om selvfølgelighetsskolen, med en oppfordring til potensielle elever om å melde seg for VG. Jeg melder meg selvfølgelig på begge deler, og stiller først i avisen og så på trappa første skoledag. Når jeg så innser at det verken er noe fornuftig å lære på skolen eller gir noe som helst kred å stille opp i avis/trapp, løper jeg min vei med hendene foran ansiktet.
Selvfølgelig.

tullerusk sa...

Vel, hva betyr økonomisk vekst i dine øyne, kjære fjordfitte?

Fjordfitte sa...

Økonomisk vekst betyr utslipp av giftstoffer og CO2, forbruk av ikke-fornybare natur-ressurser og dessverre også forbruk av fattige arbeidere/slavers liv og helse.

Når du sier at all vekst ikke trenger å være skadelig forholder du deg til en versjon av økonomisk vekst fullstendig unknown to man.

Avil sa...

For tida livnærer velferdsnasjonen Norge seg primært på oljeindustrien. Om me skulle slutte å pumpe opp ikkjefornybart og miljøskadeleg drivstoff, har eg vanskeleg for å sjå at me vil lande på "moderat og bærekraftig vekst".
Me ville gå i skrump.
Som altså er det motsatte av vekst, men så lite brukt at eg ikkje eingong veit kva ord eg skal bruke.

tullerusk sa...

Fjordfitte, det blir kanskje et spørsmål om hvor mye misantropi man velger å bake inn i dette. Poenget mitt er for all del ikke at økonomisk vekst og rikdom, slik det fungerer i praksis, er flott og uten ulemper. Poenget er at det ikke skulle være noe problem å mer eller mindre fjerne ulempene (f.eks. korrigere miljømessige eksternaliteter), dersom det fantes politisk vilje. Således er det folket og politikerne som er problemet - ikke veksten i seg selv. Men har man liten tro på mennesket, kan det selvfølgelig synes best å vingestekke det.

(Hm, jeg mener ikke å være krass her - jeg er tilbøyelig til å være enig med dere.)

Fjordfitte sa...

Dette dreier seg ikke om misantropi eller å vingestekke mennesket, men om realiteter. At det ”ikke skulle være noe problem å mer eller mindre fjerne ulempene (f.eks. korrigere miljømessige eksternaliteter), dersom det fantes politisk vilje” er det reneste sludder.

Økonomisk vekst bygger på (økt) forbruk av varer. Varer har dette livsløpet:

produksjon = giftige utslipp, forbruk av ufornybare ressurser + menneskeliv

transport = giftige utslipp

bruk = utslipp på individ-nivå, (fossilt brennstoff, vaskemidler, hormon-endrere osv osv) forbruk av el (kun Norge har ren vannkraft, avfall fra kjernekraftverk er vår tids grusomme gave til fremtidige generasjoner) osv

avfall = forsøpling -> giftige utslipp

Dette livsløpet har skadelige konsekvenser. Det kan man ikke teoretisere seg bort fra, selv om man gjerne kan teoretisere om en økologisk drømmeverden, der varene som ligger til grunn for økonomisk vekst kan produseres, transporteres og forbrukes uten store miljømessige omkostninger.

Jeg skjønner jo at du prøver å være filosofisk og dyp her, men hvis du tror at den økonomiske veksten ”i seg selv” ikke er problemet må du bare se og komme deg ut av hasjtåka.

tullerusk sa...

Jeg prøver vel bare å holde begrepene fra hverandre. Hvis du virkelig tror at det er mer fornuftig å skulle rulle samfunnsutviklingen tilbake, heller enn å finne tiltak som reduserer konsekvensene av aktiviteten som faktisk foregår og vil øke, så ver så god. Du har ikke dessverre ikke overbevist om genialiteten i dette, så jeg får heller godta å befinne meg i hasjtåka. :)

Fjordfitte sa...

Å, stråmann du bedåre.

tullerusk sa...

ditto

Fjordfitte sa...

Eh. Jeg forklarte deg hvorfor økonomisk vekst ikke ”bare betyr at vi har mer ressurser å fordele”. Det er ingen stråmann involvert.

At jeg ikke har overbevist deg om genialiteten i å ”rulle samfunnsutviklingen tilbake, heller enn å finne tiltak som reduserer konsekvensene av aktiviteten som faktisk foregår” er en stråmann.

Både fordi det er urimelig å tolke mine kommentarer som et ønske om å ”rulle samfunnsutviklingen tilbake” og fordi samfunnsutvikling ikke er det samme som økonomisk vekst.

tullerusk sa...

Ja, og dine svar med dypsindige likhetstegn av typen 'produksjon = giftige utslipp, forbruk av ufornybare ressurser + menneskeliv' viser jo hvor mye innsats du legger i å forstå hva jeg faktisk mener. (Hva med effektivisering som frigjør arbeidskraft til tjenesteproduksjon uten å øke vareproduksjonen? Flere hender i eldreomsorgen for eksempel - forferdelige greier selvfølgelig.)

Jeg synes vi virkelig fint har illustrert hvordan det går an å snakke forbi hverandre uten å oppnå noen ting.

Fjordfitte sa...

Tjenesteproduksjon og eldreomsorg er fint, det. Men økonomisk vekst er nå engang basert på produksjon og forbruk av varer. Det er mulig å produsere og forbruke varer uten enorme utslipp av gift, hormonendrere og CO2. Dette er gjennomførbart i små enheter, globalt sett er det ikke realiserbart i overskuelig fremtid, det er en hyggelig ønskedrøm.

Jeg syns det er fint å ha slike drømmer, men det er meningsløst å forveksle sine drømmer med en virkelighet som ikke er utbyttbar.

tullerusk sa...

Og logikken er omtrent: 'Vi har ikke betydelige avgifter på flybensin, altså er det en umulig å urealistisk drøm'? Flotte greier.

At 'økonomisk vekst er nå engang basert på produksjon og forbruk av varer' gir forresten lite mening. Økonomisk vekst betyr at vi produserer mer. Hvorfor du tror tjenester ikke regnes med i nasjonalproduktet fatter jeg ikke, men det forklarer hvorfor du ikke skjønner hva jeg sier.

Friedrich August von Stamford sa...

Bruttonasjonalprodukt (BNP)
er en indikator for samlet verdiskaping i et land, og gir samtidig uttrykk for opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjonsaktivitet.

[BNP er] Verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet, dvs. fra markedsrettet virksomhet, produksjon for eget bruk og ikke-markedsrettet virksomhet i offentlig forvaltning og i ideelle organisasjoner.

Produksjon av varer og tjenester er ikke det samme som salg av varer og tjenester. Produksjon publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi).


Fra SSB.no

tullerusk sa...

Takk. (Når jeg ser og/å-blemmen min over, begynner jeg forresten å lure på om jeg burde forsøke å komme meg ut av hasjtåka.)

Fjordfitte sa...

Tullerusk: du koser deg fortsatt med dine stråmenn, ser jeg. Det forklarer hvorfor du tror at jeg tror at tjenester ikke regnes med i nasjonalproduktet.

Å si at økonomisk vekst er basert på produksjon og forbruk av varer er åpenbart ikke det samme som å si at ingen andre faktorer bidrar til økonomisk vekst. Dette kan du diskutere med dine venner av strå. Tenker dere kan få en rekke oppsiktsvekkende tankerekker og "logikker" ut av det.

tullerusk sa...

Ja, straamenn er min greie, men tror jeg til og med jeg har faatt nok...