Litt om en hvit, mannlig trønder på hans eget vis
I min tid i Bloggebyen har jeg lest mer esquilske skrifter enn i resten av livet mitt. Esquils skrifter er enten enormt overrepresentert her, ellers så er denne hvite, mannlige trønderens oppfatning av verdenssituasjonen oppriktig slik at det mest presserende er dølle memer, å poste bilder av kjøleskapet sitt, arrangere esquilske utgaver av Tordenbloggen og endeløse, litt seige noveller om lastebilsjåfører i Trøndelagsfylkene.
Jeg er ikke motstander av noe av dette, selv om jeg syns det er surrealistisk at dette er det mest presserende i verden for Esquil.
Jeg kunne ønske meg at Esquils brennende engasjement også ble satt inn for å redde barna i Afrika, men det er da virkelig ikke min oppgave å bestemme over andres tidsbruk. Jeg forteller bare at jeg, Fjordfitte, er overrasket over Esquils prioriteringer.
En Esquilvennlig blogger havner også i båsen 'feminist' når trønderen Esquil fyrer løs, og det er ikke alltid like gøy. For eksempel når Esquil ikke syns det er nødvendig å lese postene dine før han bruker dem som eksempler på at feminister bedriver reaksjonær gruppetenkning eller at han må spørre seg hvor skillet kjønnsfascisme og feminisme går (kudos for at du har redigert vekk akkurat den delen av teksten, Esquil). Det er også irriterende at Esquil ikke skjønner forskjell på spøk og alvor. Men jeg har hørt at det er en bivirkning av å være trønder, og det er naturligvis ikke noe man kan noe for.
En ting vi allikevel bør diskutere er om vår Esquil spotter den vesentlige forskjellen på disse to setningene:
feminister skriver blogg
feminister syns blogg er det mest presserende i verden
Jeg kunne ønske han skjønte det, og jeg syns ikke det ville ha vært for mye for langt av en voksen mann, men det er faktisk ingenting som tyder på at Esquil skjønner forskjellen.
Dette var altså litt om en hvit, mannlig trønder på hans eget vis. Håper alle hadde utbytte! Zkape debatt, liksom.
Takk til Esquil, som lærte meg denne finfine metoden.
Takk til Mihoe, som tar Esquil alvorlig (i alle fall litt).
20 kommentarer:
Det hadde vært fair av deg om du kunne la være å bruke fulle navnet mitt i overskriften. Det var for å få stå fritt i forhold til googling på døpenavn at jeg skiftet URLadresse. Sikker på at du forstår dette. Jeg vet også mer om deg enn det som står på nett, og jeg har ingen planer om å legge ut det.
Forøvrig, artig idé.
"Jeg kunne ønske meg at Esquils brennende engasjement også ble satt inn for å redde barna i Afrika"
interessant at du antar at jeg har linket opp hjelpeorganisasjonenes giversider uten å bruke dem selv.
Jeg lurer på når det ble greit å henge ut folk med sitt fulle navn jeg...
Esquil: jeg skjønner ikke hvorfor du plutselig fremstår som så lite raus. Det er vel bare noen timer siden du ga uttrykk for at du syns det er fint at andre er rause (kommentar til Tiqui). Såvidt jeg husker var du også liberal i forhold til bruk av egennavn når det gjaldt Ørjan Hillestad. Hva er det som har skjedd?
Jeg ante ellers ikke at du hadde linket til hjelpeorganisasjonenes giversider. Syns bare det er mer schwung over "barna i Afrika" enn "å hjelpe soldatene våre hjem fra Afghanistan".
Eskil: Nå skriver jo ikke du anonymt på noen som helst måte og enhver med langt dårligere snikgoogleegenskaper enn det du har vil kunne finne dette innlegget her. Å i det hele tatt nevne at du vet mer om Fjordfitte enn det som ligger på bloggen hennes kan minne en smule om en trussel.
Jeg er redd for det, men vil du leke med de slemme damene som kaster bort tiden sin, må du tåle steken.
Fjordfitte: Når det gjelder å ta Esquil alvorlig er nok det en skade jeg har.
Jeg har opplevd akkurat dette før, og selv om Brustuen nok tok meg mer alvorlig enn bloggvertinnen later som hun gjør, hadde hun storhet nok til å bytte døpenavn til nick når hun ble gjort oppmerksom på det.
det du sier er feil, mihoe, jeg har vært grundig med å luke vekk døpenavn fra bloggteksten. at folk som kjenner bloggen vet hva jeg heter, er greit. at folk som kjenner navnet mitt kan finne bloggen er ikke alltid greit. det er et valg bloggere som dere to, som opererer under nick, burde forstå.
og mihoe, jeg truer ingen, det er opp til hver enkelt å velge hvor lavt man vil synke, og jeg demonstrerer at visse midler tar jeg ikke i bruk. at du støtter fjordfitte helt inn i outing overrasker meg, jeg trodde du var selvstendig tenkende.
Jeg skjønner rett og slett ikke at du kaller dette outing, Esquil. Du har lenge blogget under eget navn og såvidt jeg vet markedsfører du også boka di med at du er "en av Norges ledende bloggere". For meg som verken kjenner bloggen din eller tankene dine på detaljnivå er det ikke uten videre innlysende hvordan du resonnerer rundt dette. Men hvis det virkelig er viktig for deg skal jeg selvfølgelig fjerne navnet ditt.
Da håper jeg du til gjengjeld vil gjøre noe som faktisk er viktig for meg, nemlig å ta deg bryet med å lese postene mine før du bruker dem som eksempler i blogfightene du starter for å holde lesertallene dine oppe.
Tjo og hei for barna i Afrika.
Esquil: Jeg har aldri støttet outing på noen som helst måte, og jeg sjekket faktisk at navnet ditt lå på bloggen din før jeg skrev denne kommentaren. Det gjorde det da, men ikke nå.
Jeg er fullstendig selvstendig tenkende, men for å være helt ærlig er jeg ganske pissed på hele fremgangsmåten din og syns du fortjener en god del pepper for det. Dette gjelder både i forhold til ærlighet, det å føre folk bevisst bak lyset og det å sko seg bloggtreffmessig på smakløsheter.
Når det er sagt skal jeg ikke bruke mer plass i FFs kommentarfelt på det, så det er mulig jeg kommer tilbake til det.
hæ? jeg har da ikke luket navnet mitt ut av bloggen på flere uker. det ligger på et jpg-bilde som ikke kan googles. dessuten har undre nylig nevnt det i en debatt. slike tilfeller pleier jeg å fjerne når debatten er overstått.
jeg er et ærlig menneske, jeg prøver å aldri lyve. men jeg bommet på enkelte folks toleranse for det jeg trodde var spøk i ungkaren, og det har jeg fått så mye pepper for, og akkumulert motvilje av i etterkant, at jeg kan bli historie som blogger.
dere tolker alt for mye av det jeg gjør som bloggtreff-jakt. da jeg skrev denne saken var det ikke i mine tanker. helt ærlig.
hvis jeg har irritert deg må du selv være ærlig, og ta meg på saken jeg har irritert deg på. du har ikke alltid mislikt meg, og jeg er samme fyren. vurder gjerne om jeg irriterer deg fordi det ligger en sannhet et sted i det jeg sier.
Slett gjerne kommentaren min, Esquil, jeg skal ikke stå for noen outing.
Du har flagget din egen identitet så høyt nå at den slapp igjennom egensensuren min da det var på ditt eget nettsted.
Første gang på denne siden.
Koselig og gøyal ? :-)
Skal lese mer siden, kanskje jeg var uheldig med timingen, tipper bloggen er koselig og gøyal, akkurat slik som jeg synes blogging skal være. Det går an å behandle viktige temaer og uttrykke sterke meninger på en koselig og gøyal måte.
blogwars! juhu!
Esquil: Det er synd at du føler deg undertrykt. Jeg er til og med enig i deg med en del av kritikken av bruken av ordet "mann" som en generalisende term, da jeg regner meg som grunnleggende anti-sexist. Men det er et poeng at det er overveldende flest menn som slår, knuller prostituerte, drekker seg sanseløse og fucker opp. Og det er like sant at kvinner er diskriminerte i arbeidslivet, på mange plan. Å se bort fra det er tåpelig.
Fjordfitte: Jøss, skal si man er hårsåre.? Jeg synest Esquil sutrer, men en fullskala flamewar? SOm nettbruker siden 91 finner jeg det stadig overaskende hvor agressive fok blir på nettet. Kan ikke være sunt samfunnsmessig over lengre tid. (Hmmm, digresjon: Hvor mange ganger har Norge vært i krig *etter* internetts komme? Og hvor mange ganger før? hmmmm...)
We are all individuals
Litt på siden, ettersom jeg ikke har orket å sette meg inn i hva Esquil skrev og mente i omtalte post: Jeg aner overhodet ikke hvem som skjuler seg bak nicket Fjordfitte, og det opplever jeg som helt uproblematisk, selv om jeg av og til er nysgjerrig. Men jeg skjønner at det kan være ubehagelig å være googlebar med fullt navn.
Man lærer mye av å diskutere med folk som har et ganske annet utgangspunkt, og kanskje man som en konsekvens får et mer nyansert syn på ting, eller i det minste ville formulert seg annerledes senere. Det har i hvert fall skjedd meg.
Jeg er tilhenger av dialog som dannelsesverktøy. Det høres litt for flott ut når det er blogging vi snakker om, men er det ikke - din er en av de bloggene jeg har fått ett mer nyansert syn på enkelte tema av å lese, nettopp fordi du ofte skriver ting jeg ikke selv ville tenkt eller skrevet. Martin Dranges er en annen, om enn på en litt annen måte og med litt andre konsekvenser for mitt praktiske liv. Og trosopplæring av eget avkom. Men nok om det. Jesus elsker alle barna og jeg skal prøve å begrense meg.
Så til poenget. Jeg har vurdert å opprette en blogg med nytt og usporlig nick for å kunne kaste meg litt mindre gjennomtenkt inn i debatter uten å måtte stå for alt jeg har sagt. Det ville senket terskelen for å mene noe om ting jeg vet lite om, og dermed kunne jeg lært, mye og effektivt, om disse tingene. Jeg har ikke tid, og det er hovedgrunnen til at jeg ikke gjør det. Når jeg leser ting jeg selv skrev for ett og to år siden, ser det av og til annerledes ut, ikke bare er det langt mer selvhøytidelig, men det er skrevet mer isolert.
Jeg velger å tro at bloggen din ville vært litt mindre skarp og dermed satt i gang færre tankeprosesser hos oss andre dersom du hadde blogget under fullt navn. Tenk så spennende diskusjoner vi kunne hatt hvis ingen av oss lot seg spore og derfor turte å skrive fritt?
Martin K: tja, ingen kan vel nekte for at nettkommunikasjon kan være aggresjonsfremmende. Jeg blir i alle fall sint når jeg gjentatte ganger beskyldes for å bedrive gruppetenkning og gruppehets – som er veldig langt fra alt jeg står for. Det gjør meg ikke mindre sint at jeg opplever at vedkommende som står bak møter meg på en gjennomført urederlig og dobbeltmoralsk måte.
Marion: ja, det ligger åpenbart en frihet i å skrive under pseudonym, så når du får tid burde du prøve det. Du har rett i at jeg ville ha uttrykt meg annerledes under fullt navn, dvs jeg ville ikke ha blogget i det hele tatt. Fortrinnsvis fordi jeg liker det spissede uttrykk, og fordi det jeg har glede av å skrive er harselas og satire, ikke ”normale”, meningsfulle tekster. (Noe som gjør at diskusjonene i kommentarfeltet mitt ofte blir litt rare.)
På den ene siden mener jeg dette burde være uproblematisk, og det er et poeng for meg å være skikkelig selv om jeg harselerer, på den andre siden vet jeg hvor mye dritt som kommer. Og det er jeg ikke interessert i å ta imot.
Men jeg tror ikke at vi ville hatt mer spennende diskusjoner om alle var pseudonyme. For meg er pseudonymet en motivasjonsfaktor, for andre ville det sikkert være demotiverende. Jeg tror det er en stor motivasjonsfaktor for mange at de kan å ”stå frem” som seg selv, så å si. Og det gloriøse er at nettet har plass til alle.
Jeg syns også bloggdialogen er et fint dannelsesverktøy, selv om det vi holder på med er ”smått”. Vi jo for det meste små mennesker som holder på med ganske små saker.
Jeg tror egentlig ikke det er så voldsom forskjell på å blogge med pseudonym og å blogge med fullt navn jeg? For uansett om man kaller seg dette eller hint så bygger man seg en identitet, og har man først startet en blogg så er det vel også meningen at man skal leve med den identiteten over tid. Da blir det vanskelig å være en annen enn den man er.
Altså tror jeg at en anonym og ikke-sporbar Marion fortsatt vil være Marion, selv om hun kanskje går inn i flere debatter enn den ikke-anonyme Marion gjør?
Forskjellen på anonym og ikke-anonym ligger dermed mer i Fjordfittes "dilemma", altså anonym eller ikke i det hele tatt. Men for oss som leser er det egentlig ett fett om avsenderen kaller seg Fjordfitte eller står frem med et navn som kan finnes i telefonkatalogen?
Jeg er enig i at man bygger seg en identitet samme hva man kaller seg, og for dem man diskuterer med p� nett er det kanskje det samme. Men bloggdebatter kan bli utrolig interne iblant, og er man sporbar er det man skriver tilgjengelig for alle og enhver i verden utenfor bloggmilj�et. Tatt ut av sammenhengen kan manges kommentarer se spesielle ut, vil jeg tro.
Javisst, det er det ingen tvil om. Mange kommentarer ser forresten ganske spesielle ut selv når de ER satt i sammenheng spø rdu meg;-)
Ooh ja, skriver under på det. Jeg stusser noen ganger veldig når jeg kommer over gamle kommentarer jeg har skrevet. Særlig hvis de handler om han nyre-Geelmuyden eller lignende. Da hender det jeg drømmer om å være mer pedagogisk som type.
Jeg skjønner godt at din åpne identitet kan virke noe begrensende på nett, Marion. Fordi blogg-Marion på en måte henger litt sammen med jobb-Marion. Og da må man jo passe seg, rett og slett.
takk for at du endret overskriften.
Legg inn en kommentar