tirsdag, februar 21, 2006

Sjokk og vantro: jenter har jobb!

En herlig kuksur artikkel i Aftenposten idag, signert Helene Mo. Read it and weep:

Overskrift: "Unge jenter jobber mest"
Undertekst: "Arbeidsgivere vil hjelpe innvandrerjenter"
Ingress: "Minoritetsjenter i begynnelsen av 20-årene er bedre representert i arbeidslivet enn gutter. Holdninger hos arbeidsgivere får skylden, sammen med innsatsen på skolen."

Får skylden? For hva? Å, du skjønner, blant barn av ikke-vestlige innvandrere er 67,2% av jentene i arbeid, mot 64,7 % av guttene. Avisen Aftenposten føler at dette er et problem. Aftenposten ser ikke at gutter med sine dårligere forutsetninger (dårligere karakterer, dårligere verbale evner, mer ADHD, mer kriminalitet osv) bør være stolte over å gjøre det nesten like bra som jenter i arbeidslivet. Nei, her er det bare syting og klaging som gjelder.

Lederen av African Youth, Thomas Prestø, mener det skyldes at samfunnet ser på jentene som undertrykte de må hjelpe.

Han får støtte av den mannlige forskeren Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) som mener det skyldes "demonisering av minoritetsmenn". Han sier:

"De fleste arbeidsgivere kjenner jo ingen innvandrere selv og forholder seg til en stereotypi".

Videre: "Den fremstiller ifølge Rogstad minoritetsgutten som kriminell og arbeidsledig, mens jenta må beskyttes og hjelpes. Dermed blir viljen til å ansette jenter med ikke-vestlig bakgrunn større."

Jeg må si jeg liker denne tanken veldig, veldig godt. Norske arbeidsgivere ansetter altså ikke folk utfra kvalifikasjoner, erfaringer eller egnethet. Nei, de ansetter folk for å hjelpe og beskytte dem. Er det ikke søtt? Er det ikke idyllisk og deilig romantisk? Jeg blir i alle fall helt rørt når jeg tenker på hvordan arbeidsgiverne setter sine egne interesser til side for å hjelpe de stakkars jentene.

For det er selvfølgelig ikke slik at vi kan forklare innvandrerjenters suksess med at de er dyktige, arbeidsvillige og ambisiøse. I alle fall kan ikke denne mannlige forskeren det.

Samtidig er det noe som skurrer. De fleste arbeidsgivere kjenner altså ingen innvandrere selv. Det sier forskeren. Det er uklart om han har forsket på dette eller bare sitter på kontoret og fantaserer. I alle fall er det pussig at ca 65% av unge med ikke-vestlig bakgrunn faktisk har en arbeidsgiver. En skulle tro at det betyr at ganske mange arbeidsgivere, i hvert fall i Oslo, da kjenner noen innvandrere, og er fornøyd med innsatsen de gjør. En del arbeidsgivere har vel også selv innvandrer-bakgrunn. Men slik er det altså ikke. For det sier forskeren.

Nasra Hussen er et eksempel på en jente med ikke-vestlig bakgrunn som tydeligvis har blitt ansatt av en arbeidsgiver som ikke valgte den beste til jobben, men ansatte stakkars Nasra for å hjelpe og beskytte henne. Hun sier:

"Jentene er mer ambisiøse, og vil yte mer. Vi kjeder oss fortere enn guttene. Mine venninner og jeg tenker likt om arbeid og skole. Jeg sikter høyt".

Flere av venninnene hennes med afrikansk bakgrunn jobber like mye som henne, men færre av kameratene gjør det samme. Interessant nok tror ikke Nasra Hussen dette skyldes diskriminering og demonisering, men derimot at jenter og gutter har ulike verdier.

Det bringer oss til innsats på skolen og vitnemålene som følger. Som vi vet gjør jenter det bedre på skolen enn gutter, unntatt i det viktige faget gym. Dette nevnes såvidt i artikkelen, og får altså skylda for "problemet". Avisen Aftenposten takler tydeligvis ikke tanken på at arbeidsgivere som skal ansette ungdom ser på papirer fra skolen (karakterer og fravær) og utfra det trekker slutninger om arbeidsevne, egnethet og pålitelighet.

Den mannlige forskeren de har fisket fram spør hva resultatene fra skolen gjør med de unge innvandrerguttene:
"Hvilken tro får de på et arbeidsliv i Norge hvis muligheten ser ut til å være taxi-kjøring?"

Han kunne ha spurt hvorfor gutter gjør det så dårlig på skolen. Er de mindre intelligente enn oss? Har de andre verdier og prioriteringer? Er de annerledes oppdratt? Har de hormonelle problemer? Trenger de fastere rammer og mer omsorg? Men som den mannlige forskeren han er klarer ikke Jon Rogstad å tenke ut slike spørsmål.

Thomas Prestø i African Youth får siste ord. Han sier at gutter savner rollemodeller. Det skal være fordi "Alle ledere over et visst nivå er kvinner".

Og da har vi lært noe nytt idag også.

10 kommentarer:

Marion sa...

Innertier :)

strekker sa...

hipp hipp hurra!
godt at noen ser det - og tar seg bryet med å si fra!

Kjetil Johansen sa...

Tenke seg til! At det faktisk kan lønne seg å gjøre skolearbeid! Ha langsiktige mål. Utvise disiplinert arbeid. Helt utrolig!

Men trangen til stakkarsliggjøring lar seg åpenbart ikke utrydde så lett.


PS! Med fare for å bli satt i bås her:

Det er da ironisk at innvandrerjenter, som i større grad enn brødrene sine må forholde seg til "innetider", dermed får et mer disiplinert forhold til læring - som igjen gjør at de tar innersvingen på gutta? Right?

PPS!
Jeg fremstår ikke som kuksur nå, gjør jeg vel?

Saccarina sa...

Det er litt av et problem som blir belyst her. Om forskjellen hadde vært på 20 %, eller til nød 10, så kunne jeg sett behovet for å se med kritiske øyne på hva som skjer. Men jeg ville nok brukt andre øyne enn dette.

Meget bra skrevet!

utovertiss sa...

Dette er bra saker Fjordfitte!

Det skulle vært morsomt å se om forsker og journalist har noe godt svar på denne tiltalen.

Fjordfitte sa...

Ja, det er litt ironisk at nettopp en unorsk og streng oppdragelse (plikter! lekser! arbeid!) kan gi en nøkkel til det norske samfunnet, mens den ”norske” og friere oppdragelsen guttene får ikke gir innpass.

Når det er sagt er jo som Saccarina sier forskjellen i yrkesdeltagelse ikke særlig stor, og det er vel ingen grunn til å idyllisere den dobbelte diskrimineringen en del jenter med ikke-vestlig bakgrunn utvilsomt utsettes for.

Drusilla sa...

Glimrende innlegg, Fjordfitte!

Men det er verre. På SSB leser man om de samme tallene: (http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2006-02-20-01.html)

Et annet aspekt ved de ikke-vestlige etterkommernes sysselsettingsmønster som det kan være verdt å feste seg ved, er den høye andelen sysselsatte vi finner blant de yngre kvinnene,
[...]

Imidlertid ser det ikke ut til at dette sysselsettingsmønsteret gjentar seg i neste aldersgruppe, dvs. de mellom 25 og 29 år, som altså er noe mindre blant etterkommerne. Her ligger sysselsettingen blant kvinner lavere, på 60 prosent, mens den blant menn har økt til 70 prosent.


Ja, ja, ja.

Tina sa...

Sjokk og vantro: jenter har mage!! Er ingen fan av Paris Hilton, men ble vanvittig irritert da Nettavisen blåste opp et stort bilde av en bitteliten mage med spørsmålet: hvem sin VOMME (min utheving) er dette?
Aaarrghh!!
MÅ alle jenter ha innovermage????

Tina sa...

...og her er bildet av den store VOMMEN: http://pub.tv2.no/nettavisen/side2/kjendis/article572548.ece

Tone sa...

Hvis DET er en vomme, hva er min mage da????