Sjokk og vantro: jenter har jobb!

En herlig kuksur artikkel i Aftenposten idag, signert Helene Mo. Read it and weep:

Overskrift: "Unge jenter jobber mest"
Undertekst: "Arbeidsgivere vil hjelpe innvandrerjenter"
Ingress: "Minoritetsjenter i begynnelsen av 20-årene er bedre representert i arbeidslivet enn gutter. Holdninger hos arbeidsgivere får skylden, sammen med innsatsen på skolen."

Får skylden? For hva? Å, du skjønner, blant barn av ikke-vestlige innvandrere er 67,2% av jentene i arbeid, mot 64,7 % av guttene. Avisen Aftenposten føler at dette er et problem. Aftenposten ser ikke at gutter med sine dårligere forutsetninger (dårligere karakterer, dårligere verbale evner, mer ADHD, mer kriminalitet osv) bør være stolte over å gjøre det nesten like bra som jenter i arbeidslivet. Nei, her er det bare syting og klaging som gjelder.

Lederen av African Youth, Thomas Prestø, mener det skyldes at samfunnet ser på jentene som undertrykte de må hjelpe.

Han får støtte av den mannlige forskeren Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) som mener det skyldes "demonisering av minoritetsmenn". Han sier:

"De fleste arbeidsgivere kjenner jo ingen innvandrere selv og forholder seg til en stereotypi".

Videre: "Den fremstiller ifølge Rogstad minoritetsgutten som kriminell og arbeidsledig, mens jenta må beskyttes og hjelpes. Dermed blir viljen til å ansette jenter med ikke-vestlig bakgrunn større."

Jeg må si jeg liker denne tanken veldig, veldig godt. Norske arbeidsgivere ansetter altså ikke folk utfra kvalifikasjoner, erfaringer eller egnethet. Nei, de ansetter folk for å hjelpe og beskytte dem. Er det ikke søtt? Er det ikke idyllisk og deilig romantisk? Jeg blir i alle fall helt rørt når jeg tenker på hvordan arbeidsgiverne setter sine egne interesser til side for å hjelpe de stakkars jentene.

For det er selvfølgelig ikke slik at vi kan forklare innvandrerjenters suksess med at de er dyktige, arbeidsvillige og ambisiøse. I alle fall kan ikke denne mannlige forskeren det.

Samtidig er det noe som skurrer. De fleste arbeidsgivere kjenner altså ingen innvandrere selv. Det sier forskeren. Det er uklart om han har forsket på dette eller bare sitter på kontoret og fantaserer. I alle fall er det pussig at ca 65% av unge med ikke-vestlig bakgrunn faktisk har en arbeidsgiver. En skulle tro at det betyr at ganske mange arbeidsgivere, i hvert fall i Oslo, da kjenner noen innvandrere, og er fornøyd med innsatsen de gjør. En del arbeidsgivere har vel også selv innvandrer-bakgrunn. Men slik er det altså ikke. For det sier forskeren.

Nasra Hussen er et eksempel på en jente med ikke-vestlig bakgrunn som tydeligvis har blitt ansatt av en arbeidsgiver som ikke valgte den beste til jobben, men ansatte stakkars Nasra for å hjelpe og beskytte henne. Hun sier:

"Jentene er mer ambisiøse, og vil yte mer. Vi kjeder oss fortere enn guttene. Mine venninner og jeg tenker likt om arbeid og skole. Jeg sikter høyt".

Flere av venninnene hennes med afrikansk bakgrunn jobber like mye som henne, men færre av kameratene gjør det samme. Interessant nok tror ikke Nasra Hussen dette skyldes diskriminering og demonisering, men derimot at jenter og gutter har ulike verdier.

Det bringer oss til innsats på skolen og vitnemålene som følger. Som vi vet gjør jenter det bedre på skolen enn gutter, unntatt i det viktige faget gym. Dette nevnes såvidt i artikkelen, og får altså skylda for "problemet". Avisen Aftenposten takler tydeligvis ikke tanken på at arbeidsgivere som skal ansette ungdom ser på papirer fra skolen (karakterer og fravær) og utfra det trekker slutninger om arbeidsevne, egnethet og pålitelighet.

Den mannlige forskeren de har fisket fram spør hva resultatene fra skolen gjør med de unge innvandrerguttene:
"Hvilken tro får de på et arbeidsliv i Norge hvis muligheten ser ut til å være taxi-kjøring?"

Han kunne ha spurt hvorfor gutter gjør det så dårlig på skolen. Er de mindre intelligente enn oss? Har de andre verdier og prioriteringer? Er de annerledes oppdratt? Har de hormonelle problemer? Trenger de fastere rammer og mer omsorg? Men som den mannlige forskeren han er klarer ikke Jon Rogstad å tenke ut slike spørsmål.

Thomas Prestø i African Youth får siste ord. Han sier at gutter savner rollemodeller. Det skal være fordi "Alle ledere over et visst nivå er kvinner".

Og da har vi lært noe nytt idag også.