To munker samtaler i scriptoriet

Jorge: Komediene ble skrevet av hedninger for å få tilskuerne til å le og det har de ingen rett til.

William: Jeg skulle gjerne vite hvorfor De er så avvisende overfor tanken om at Jesus noensinne skulle ha ledd. Jeg tror at latter er en god medisin.

Jorge: Latteren ryster kroppen, deformerer ansiktet og får mennesket til å likne en ape.

William: Aper ler ikke, latteren er karakteristisk for mennesket, et tegn på dets rasjonelle innstilling.

Jorge: Ordet er også et tegn på den menneskelige rasjonalitet, og ved hjelp av ord kan man forbanne Gud. Alt som er karakteristisk for mennesket er ikke nødvendigvis godt. Latter er tegn på dumhet.

Å le av det gode betyr at man ikke kjenner den kraft med hvilken det gode er i stand til i seg selv å overvinne alt.

Latter er kilde til tvil.

William: Men ofte er det riktig å tvile.

Jorge: Det ser jeg ingen grunn til. Når man tviler er det best å vende seg til en autoritet, lytte til ord fra en prest eller lærd, og all tvil vil forsvinne.

Fra Rosens navn av Umberto Eco.