tirsdag, februar 28, 2006

Klassekampens kulturkamp

Forrige uke hadde Klassekampen en serie intervjuer som skulle belyse hvorvidt det foregår en kulturkamp mellom politisk islam og sekulære krefter. Venstresidens dagsavis lovet "bred debatt" og intervjuet i den anledning Hege Storhaug, Roy Jacobsen, Lena Larsen, Trond Ali Lindstad, Iffit Qureshi, Mohammed Usman Rana og Anne Sofie Roald.

Med forbehold om at jeg kun har lest avisa på nett kan jeg ikke se spor av bred debatt. Mye handler om Hege Storhaug. Journalistene er svært partiske. De kritiske spørsmålene går først og fremst til dem man åpenbart er uenige med (ikke-muslimene), mens dem Klassekampen er enige med (muslimene) med ett unntak (Roald) ikke får kritiske spørsmål. Dermed blir man som leser usikker på om avisa ønsker noen form for dialog med sekularister eller om intervju-serien er ment som et rent partsinnlegg for menigheten.

Utgangspunktet for intervjuet med Lena Larsen er for eksempel at Hege Storhaug har sagt at Larsen er en islamist norske myndigheter ikke bør samarbeide med. Dette utløser er grusom salve fra Larsen, som mener at man nå "kan si hva som helst om muslimer", at Storhaug er ekstremist, og helt utrolig: at muslimer behandles som jøder på 30-tallet. Hun begrunner ingen av disse påstandene, og på grunn av intervjuformen Klassekampen har valgt, får hun heller ingen spørsmål om hva hun egentlig sikter til. Dermed virker det som om alle påstandene hennes begrunnes med denne ene uttalelsen fra Storhaug. Det virker mildt sagt useriøst. Særlig i lys av salven hun selv fyrer av mot Storhaug.

Faktisk er hele intervjuet ren utskjelling av Hege Storhaug. Inntrykket man sitter igjen med er at Storhaug ikke kan si at Larsen - som blant annet mener at homofile muslimer ikke eksisterer - er islamist, mens det er uproblematisk at Larsen kaller Storhaug rasist, ekstremist med nasjonalistisk agenda osv, osv. Hvis det er dette Klassekampen kaller "bred debatt", tror jeg nesten jeg ville foretrekke ren personkrangel.

Jeg kan forstå at mange misliker det Hege Storhaug står for. Samtidig sier alle at hun er totalt uinteressant og irrelevant. Hvorfor da fokusere så sterkt på henne? Hvorfor velger journalistene en uinteressant personkonflikt, når de kunne valgt en saklig linje uten krangel mellom enkeltpersoner?

Klassekampen kunne for eksempel ha tatt utgangspunkt i kritikken fra Lars Gule, Walid al-Kubaisi eller Shazad Rana, som står på omtrent samme linje som Storhaug, men ikke vekker så sterke følelser. Ved å fokusere på Storhaug, som er norske muslimers fremste hatobjekt, tas fokus vekk fra sakens kjerne. Det er vanskelig å vite om dette er et bevisst politisk grep eller bare et utslag av tabloid stupiditet.

Uansett virker verken muslimene eller de partiske journalistene interessert i å forholde seg til innholdet i kritikken fra Storhaug og Shabana Rehman, som Iffit Qureshi trekker fram, (kort oppsummert: islam har problematiske sider). Her er det personangrep og karakteristikker som gjelder:

Qureshi: Rehman setter ikke pris på de verdiene mange muslimske kvinner setter pris på.

Jeg legger ikke vekt på det Storhaug sier i det hele tatt. Hun har ikke legitimitet i minoritetssamfunnene.


Rana: Storhaug framstår derimot som sekulær ekstremist. Hun driver et korstog mot islam, og jeg klarer ikke ta uttalelsene hennes alvorlig

Larsen: Nå skal åpenbart muslimene tas på samme måte som jødene før andre verdenskrig. Dette er renspikket rasistisk islamhets. (...) Frekkheten har ingen grenser. Det er i dette perspektivet Hege Storhaug må forstås.

Jeg er ingen beundrer av Hege Storhaug, og det er godt mulig hun faktisk er en ekstremist, slik muslimene i Klassekampens serie hevder. Det kommer vel an på hva en legger i begrepet. Uansett er det forbløffende lite oppmerksomhet rundt det faktum at Hege Storhaug har oppført seg eksemplarisk i debatten. Vi bør merke oss at verken Storhaug eller HRS har tydd til vold, oppfordret til vold eller henrettelser eller på noen måte forsvart vold som virkemidddel. Jeg syns Storhaug har fått mistenkelig lite honnør for dette, i motsetning til muslimer som avstår fra vold. Så la meg understreke det en gang til: Hege Storhaug har oppført seg aldeles eksemplarisk!

Kanskje hun er en moderat ekstremist?

3 kommentarer:

Tiram sa...

Hvis kriteriene for å kalle noens debattoppførsel eksemplarisk er at de ikke har "tydd til vold, oppfordret til vold eller henrettelser eller på noen måte forsvart vold som virkemidddel," må man vel kunne kalle de fleste debattantene her eksemplariske ...:)

Men jeg er med på hva du sier. Jeg er enig i at Klassekampen heller burde dratt inn f.eks. Lars Gule, heller enn Storhaug. Sistnevnte får meir oppmerksomhet enn hun fortjener, dessuten.

Fjordfitte sa...

Ja. Nettopp derfor er det litt pussig at mange er så ivrige etter å understreke at norske muslimer har oppført seg eksemplarisk i denne saken.

Marius Johansen sa...

Hege Storhaug er ingen ekstremist. Hege Storhaug er ekstremt informert, ekstremt bereist, har snakket mye mer med muslimer om deres kultur etc enn andre nordmenn.

Du bør lese hennes siste bok - du vil oppleve boken sterkt.