søndag, januar 15, 2006

Den kjedelige sannheten om bokhandleren i Kabul

Uh-oh, det er problemer innad i kultur-eliten. Det har blitt snakk om innvandringspolitikken og visumreglene. Vanligvis er det taust om dette, fordi våre lite sjenerøse visumregler stort sett rammer folk det ikke er så nøye med. Men nå er en kjendis rammet. En meget rik og meget intellektuell kjendis attpåtil. Andre intellektuelle har tatt saken, og lansert en spennende konspirasjonsteori som inneholder både de onde byråkratene i UDI og Åsne Seierstad. Kronikk-TNT, med andre ord. Eller skal vi kalle det god tabloid forståelse?

Frode Grytten, forfatteren, han reiste til Polen og vet du hva, de polske intellektuelle, de spurte ham om bokhandlersaken! De spurte om bokhandleren ikke får visum til Norge, fredens eget hjemland. Ooh, ikke bra. Noe må gjøres. Kronikker må skrives. Moralisme må hostes opp. Det er selvsagt viktig å referere til Edward Said. Faktisk er dette en særlig god anledning til å referere til Edward Said.

Dette er saken: borgere av asiatiske land, med unntak av Israel, Japan, Sør-Korea, Hong Kong og Macau må ha invitasjon og visum for å besøke Norge. Dersom norske myndigheter har grunn til å tro at de vil søke forlenget opphold i Schengen-området (stikke av, søke om asyl, arbeidstillatelse, inngå ekteskap e.l) sier loven at visum ikke skal innvilges.

Ettersom Shah Mohammed Rais har uttalt at han kanskje vil søke asyl i Norge fikk han ikke visum. Dette i henhold til reglene. Slik de har blitt praktisert dag etter dag, år etter år. Uten at kultur-eliten har tatt til tårene. Nasjonens ære har jo heller ikke stått på spill, ettersom søkerne gjerne er taxisjåfører, husmødre eller landsbyfolk. Altså folk man absolutt ikke kan invitere til litteratur-festivaler. De søker om visum til ferier, bryllup, familiehøytider eller hva som helst. Titusenvis av ønsker om besøk, titusenvis av invitasjoner. Titusenvis av avslag.

Lillebrors bryllup? Mors sykeleie? Lungekreft, sa du? Med spredning? Jasså, gitt. Din bestemor er gammel og ensom og du vil invitere henne til Norge på besøk? Og du er pakistaner? Afghaner? You must be fucking joking.

Annerledes denne gangen, altså. Norges ære. Vårt rykte. Det intellektuelle klimaet. Fred og menneskerettigheter, de velkjente merkevarene våre. De polske intellektuelle.

I Sverige har de også en visumsak gående i spaltene. Fateme Khavari, en fattig afghansk flyktning bosatt i Iran, får ikke visum til Sverige for å delta i sin sønns begravelse fordi Migrationsverket tror hun vil søke om å få bli i Sverige. (De vet kanskje ikke at både Iran og Afghanistan har en flott picnic-kultur?)

Disse sakene er enestående fordi de får medieoppmerksomhet. De er ikke enestående på noen andre måter. Dette er vår utlendings-politikk, dette er våre visumregler. Dette er vår kultur. Den har aldri vært spesielt gjestfri.

Dette er den kjedelige sannheten om bokhandleren i Kabul. Vanligvis snakker vi ikke om dette. For vanligvis rammer jo utlendings-politikken bare taxisjåfører og sånt pakk. Og ikke engang de polske intellektuelle bryr seg om dem.

4 kommentarer:

Knut Stian Olsen sa...

Hva kan man si? Får bare håpe at flere får øynene opp for dette lovverket...!

Saccarina sa...

Som dårlig sosialist som streber mot å bli anerkjent som god, iler jeg til for å si at jeg synes dette er et veldig bra innlegg. Avisene ivaretar sin oppgave som samfunnsrefsere dårlig når de ikke setter søkelyset på den urettferdige og mange ganger tilfeldige praksisen med innreisetillatelse for vanlige mennesker fra land som ikke står på "ok-lista", mens "kjendisen" Shah Muhammed Rais får sin sak belyst fra alle kanter. Faktisk synes jeg du burde skrive dette litt om og sende det inn som debattinnlegg til en av de større avisene. Mange flere enn de vanlige bloggleserne burde fått anledning til å lese det du skriver her.

Marion sa...

Veldig bra :) Og jeg støtter Saccarinas forslag om at du bruker det i en avis.

OEK sa...

Jeg vil hevde at nettopp vanskeligheten i aa krysse grenser er en av de fremste grunnene til menneskehetens problemer. Hvis alle kunne dratt til hvilket land de ville, uten aa matte fremvise pass eller visum, bestikke grensevaktene eller gjemme seg i en container, ville myndighetene maatte konkurrere om innbyggerne.

Diktaturer ville blitt forlatt over natten, og alle ville dratt til land (som Norge) med hoeye velferdsutbetalinger. Slike ordninger maatte derfor gjelde for alle mennesker eller ingen. Hvis man mener doedsstraff hjelper mot mord, kan man flytte til et land som driver med denslags. Hvis man vil forby krenkende ytringer, kan man dra dit man gjoer slikt, og hvis man vil betale hoey skatt er det ogsaa en mulighet.