tirsdag, januar 10, 2006

Søknad om fredspris

Kjære Gud

Hei!
E viser til Jobs bok og søker med dette om fredsprisen. E e en gutt på 58 år som e utdannet prest. E e en veldig kristen og god person. Nesten alle likar me og ser opp til me. Tidligere har e jobbæ som statsminister, statsminister, utenriksminister, kirkeminister, undervisningsminister og partileder og stortingsrepresentant.

Tilslutt blei e lei av å være statsminister. E vet ikke hvorfor, det mista bare glansen. Kanskje det var fordi e aldri har vært opptatt av posisjona. Da begynte e å tenke på framtida mi. E begynte å tenke på dem fattige og forfulgte i verda. E begynte å drømme om å bruke all mi tid på dem. Men det kunne e jo ikke, e var jo statsminister og statsminister og var opptatt med mitt. E måtte drive med politikk, for det var jobben min. Eksempler:

-E måtte møte Bill Clinton!
-E måtte gå i bryllupet til Baronesse Treschow
-E måtte invitere Ariel (Sharon, altså, ikkje engelen he he, Gud) til Molde
-E måtte skape fred i Irak
-E måtte bombe Eks-Jugoslavia
-E måtte bli kvitt en rompegutt i partiet mitt
-E måtte stemme mot partnarskapslova som trua verdian
-E måtte utrydde mobbing (i grunnskolen)

Gud, e det ikkje ekkelt me menn som stikk pikkane sine inn i kvarandre, der bak? E har hørt at dei suttar på pikkane til kvarandre også. (Det er berre noko e har høyrt, veit ikkje om det stemmer. Håpar ikkje det, da.) E syns det e så ekkelt, e, Gud, at e måtte bli kvitt han fyren. Rompe-Anders kalte vi han. Ja, det va dagar det, gitt. Vi tenkte mykje på Paulus i di dagar.

No som e e ute av politikken har e endelig anledning til å gjøre noe for dem fattige og forfulgte i hele verden. Derfor har e skapt mitt eige fredssenter, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. E skal være sjef. Lydar det ikkje flott? Der skal e og andre avdanka politikarar snakke med hverandre, ha dialog, ringe rundt, prate sammen, reise rundt i heile verda og besøke hverandre, bygge bruar, snakke masse om de, om vi no kallar de Gud eller Allah, og slik skal e, e mener vi, lage fred og redde de fattige og forfulgte overalt.

På bakgrunn av dette søker e altså om Nobels fredspris, som mange mener e fortjener og vel så det. Håper du kan imøtekomme ønsket mitt, Gud.

Hilsen Kjell Magne Bondevik

Amen.

12 kommentarer:

GUD sa...

Innvilget

Jarle Petterson sa...

Han var nå søt også, da, da han forut for både Bondevik I- og Bondevik II-regjeringene bedyret at han som person, og statsministerposten spesielt, var ham helt uvedkommende. Etterfulgt av KrFs veto mot ethvert alternativ. Min santen, Kjellemann.

Kjell Magne sa...

Å, tusen takk kjære, gode Gud.

Det var jammen velfortjent. Da e det bare å vente på kunngjøringa. Skal forresten hilse de fra min gode venn Ariel Sharon. Han ber de vennligst se bort fra det der med Sabra og Shatila. Gud, e sjøl hadde allerede gløymt det. Ville bare nevne det.

Hilsen Kjell
Amen

Kjell Magne sa...

jarle: det at e nå e innvilga Nobels fredspris e faktisk ikkje noe e e så VELDIG opptatt av. E e først og fremst opptatt av alle di fattige og forfulgte i hele verden.

hilsen Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister og statsminister, nær venn av Jimmy Carter

Ps, syns du virkelig at e e søt? Du e vel ikkje homo?

Jarle Petterson sa...

Det er så sant som det er sagt, herr Bombevik. Dessforuten helliger hensikten (altså De) tross alt middelet (stasministerpostene og beprisningen).

P.S. til P.S. Jeg vet ikke, men har alltid lurt på hva de bedriver i herreklubbene. Ikke at jeg er medlem, altså. Men jeg aspirerer. Smadret jeg utsiktene der?

Saccarina sa...

Takk! Det er lenge siden jeg har ledd så godt.

kjell magne sa...

saccarina: e aim to please, men de e ikkje riktig som noen har sagt at e ikkje ha integritet å at e bare e opptatt av å bli beundra for posisjonan mine.

jarle: uansett vil e bare si at E ikkje er ein avvikar eller utvekst. Det må ikkje være noen tvil. E e Kjell Magne og e e hetro.

JA til fred. NEI til rompisar.

Takk for komplimentet forresten. Det varmer alltid når vanlige folk viser at de setter pris på det e har gjort for land og folk (stasministerpostene og beprisningen).

Alf Ivar sa...

Dialekten stemmer ikke. Bondevik sier I og ikke E, blant annet. Det pluss flere dialektfeil gjør at du mister kraften i sparket ditt.

Jeg synes det var fornøyelig å lese den, men kanskje ikke på den måten du hadde tenkt det?

Det er skummelt å være sarkastisk på en dialekt man ikke behersker. Da kan det fort slå bakut. Og nei, jeg er ikke fra Molde, og jeg stemmer ikke KrF

Fjordfitte sa...

He he. Jeg veit da faen hvordan de snakker i Molde. Og jeg har ikke tenkt å finne det ut heller.

Og så trodde jeg det var Røkke som sa I, ikke Bondevik. Tenk at man kan ta så feil.

Jarle Petterson sa...

Personlig er jeg mer nysgjerrig på på hvilken måte Alt Ivar fant inseratet Deres fornøyelig, Fjordfitte, om ikke slik De hadde tenkt. Språklig slendrian går vi vel ikke rundt og bryr oss med, gjør vi vel. I så fall ligger jeg tynt an.

Enlighten, Alf Ivar?

Bill.mrk. Spent

Jarle Petterson sa...

Huh? Ctrl+Alt+Ivar, Petterson? Skjerpings.

Anonym sa...

Morsom morsom blogg, men Alf Ivar har hælt rett, me sæ i og ikkje e i romsdaln, du tenke på sunnmøre, og satira vart litt mindre artig når i ergra me over dialektfeil.

Men, Bondeviki e einn HOMP, så takk!