torsdag, november 30, 2006

Søplemannen i debatten

Nå litt om søplemannen i debatten, en kulturell stereotypi som irriterer meg veldig mye. Spar tårene, for han er ikke et utrydningstruet offer for den slemme, feminazistiske vaginalstaten. Vi har tre kategorier søplemann i debatten:

Eksperten
Ok, akkurat Eksperten er kanskje litt utrydningstruet. I alle fall trodde jeg det helt til forbruksforsker Runar Døving dukket opp i rollen som mannsforsker. Det viste seg da at den kulturelle stereotypien Eksperten i debatten er alive and kicking. Dessverre. Slik oppfører Eksperten i debatten seg: han snakker om noe han ikke vet noe om. Når noen stiller kritiske spørsmål svarer han bare at akkurat det kan han ikke gå inn på fordi det er så vanskelig og komplisert. Og der stopper det. I Redaksjon En eksemplifiserte professor Runar dette på en strålende måte. Han opplyste at økonomi er knyttet til husstand, ikke individ, slik at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ikke er viktige. Da en annen debatt-deltager påpekte at ikke alle kvinner bor sammen med en mann sa han bare: ”Men økonomi er komplisert!” Og dett var dett. Etter at Eksperten hadde stadfestet at økonomi var komplisert fikk han ikke flere spørsmål om økonomi.

Ropemannen
Ropemannen opptrer oftest i debatt med en kvinne, der er i alle fall der hans medfødte fortrinn stemmen kommer best til sin rett. Som alle vet har menn mer volum på stemmen enn kvinner, og kulturelt sett regnes menns stemmebruk som dynamisk eller livat, mens kvinners stemmebruk lett oppfattes som irriterende eller kjeftete. Dette vet Ropemannen å benytte seg av. Han skravler i vei og avbryter eller overdøver sin med-debattant av hjertens lyst. Han vet at dette ikke får noen konsekvenser, og vanlig folkeskikk er noe han ikke er så opptatt av.

Ettersom alle debatter foregår på tilmålt tid, blir dette etterhvert et demokratisk problem. De kvinnene som møter Ropemannen i debatt må bruke en uforholdsmessig stor del av sine tilmålte minutter til å be om ordet, eller be om å få fullføre setningen når de blir avbrutt, noe som både virker defensivt og jamrete og som gir mindre tid til å snakke om det diskusjonen faktisk skulle handle om.

Dessuten er det typisk at med-debattanten til slutt mister tålmodigheten og avbryter Ropemannen én gang etter at han har avbrutt og overdøvet henne gjentatte ganger i løpet av diskusjonen. Det vet Ropemannen å gjøre et stort nummer ut av, og roper krenket: NÅ MÅ JEG FÅ FULLFØRE! NÅ MÅ JEG FÅ SNAKKE UT! DU AVBRØT MEG, SELVESTE ROPEMANNEN! HVORFOR ER DU SÅ FREKK MOT MEG?!

Intimterroristen
Intimterroristen treffes ukentlig i debatt på radio eller tv. Og bare i debatt med en kvinne. Intimterroristen er en kar som konsekvent er på fornavn med sin med-debattant, mens hun like konsekvent er på etternavn med ham. Denne gjennomførte asymmetrien gir lytteren eller seeren inntrykk av at det er en voksen (mannen) som snakker med et barn (kvinnen) eller en som fortjener respekt (mannen) som snakker med en som ikke gjør det (kvinnen). Kjente intimterrorister er Øystein Djupedal i debatt med "Ine" eller "Ine Marie" og Per Sandberg i debatt med "Erna". Ine og Erna på sin side møter aldri Øystein eller Per i debatt, de er så høflige og respektfulle at de alltid debatterer med "Djupedal" eller "Sandberg".

Søplemannens allierte
Søplemannen i debatten hadde ikke overlevd så lenge som stereotypi i kulturen uten sine trofaste allierte. Ekspertens og Ropemannens viktigste allierte er debattlederen. Det er debattlederens oppgave å stille Eksperten de riktige spørsmålene og ikke godta hva som helst av stupide utsagn. Det er debattlederens oppgave å styre samtalen slik at Ropemannens gjentatte avbrytelser og overdøvinger ikke ødelegger diskusjonen. Dessverre viser det seg at nesten alle debattledere - jeg vil anslå 10 av 10 - setter sin allianse med søplemannen høyere enn hensynet til lytterne. Men når det gjelder intimterroristen er debattlederen uskyldig. Intimterroristens viktigste allierte er kvinnen han debatterer med. Hun som er så høflig og respektfull at det er parodisk og som gir faen i at hun er med på å opprettholde en kulturell stereotypi som er verdiløst, irriterende søppel.

17 kommentarer:

Undre sa...

wORD!

Anonym sa...

Helt enig i at menn er verstinger når det gjelder hersketeknikk i debatter. Men det er nok noen søppelkvinner der ute også, blandt annet intimtyranner, som når Siv, Erna og Ine Marie, snakker med Jens, når de snakker med statsministeren. Siv Jensen er verst på det.

Anonym sa...

Disse møter en på jobben også.

Jeg jobber i transportbransjen, og du kan tro at jeg har blitt kalt "jenta mi" og "Sutreolga" :) en del.

I debatter hjelper det som regel å kjenne sitt medium og publikum, og ikke minst sin motstander. For det kjipe med debatter og da særlig tv-debatter er at de som regel er en slags konkuranse om hvem som er den beste retorikeren/manipulatoren og ikke nødvendigvis et forsøk på å finne en praktisk løsning på et problem.

Sirkus for folket, vi stemmer ikke på politikere, vi stemmer på neste 4 års deltagere i realityTV...

"surmule..."

Anonym sa...

Faen, jeg er en ufrivillig intomterrorist...

Lindkvist sa...

Veldig bra observert, Fjordfitte. Jeg blir så glad når noe sier disse tingene. Og så poengtert. Helt ekte glad. Ikke ironisk. Jeg stemmer på deg på Tordenbloggen.

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Anonym sa...

Jeg som trodde vi menn bare kunne deles opp i rumpemenn og puppemenn?!?!

Fjordfitte sa...

Lindkvist: selv ble jeg veldig glad av å lese om Kosepus. En utrolig morsom historie!

Hjorthen: du lærer noe nytt hver dag.

Anonym sa...

Jeg minnes godt Djupis i debatt med Ine Tittentei. Hun trengte ham opp i et hjørne ved å påpeke at Djupis snakket mot eget partiprogram. Da utbrøt mannen med det store hodet: Nei nå synes jeg vi skal prøve å ha en seriøs debatt her.

Kanskje ikke veldig relevant, men too funny.

Hjorthen: Jeg trodde de fleste menn var fittemenn.

Anonym sa...

Jeg kan jo bare snakke for meg selv egentlig, men jeg er definitivt en Fjordfittemann!

VamPus sa...

Jeg burde vel egentlig ikke ytre meg, som selv kaller de fleste menn rundt meg "lille venn" og "pus", men forskjellen er vel at det ser ut til at de liker det.

Så synes jeg Anniken Huitfeldt var søt når hun gjennomført referte til meg som "Lunde Nordby" selv om programlederen korrigerte dette hver gang han henvendte seg til meg i et radioprogram.

Anonym sa...

"Men hva med barna? Hva skjer med barna?" Har vi glemt barna i det hele? Barna...barna..Har vi ikke sett at snørrete statister gang på gang blir brukt for å underminere en hver dabatt av intimitetstyrraniserende kvinner, eller den lokale Simon-says Flem Devolden som skravler ørkesløst for å torpedere det minste tegn til utviklende debatt? Kan de ikke heller holde seg hjemme og tørke rumper, eller dra i kaffeselskap i nærmeste barnehage? Kvinner utmerker seg i debatter med skingrende stemmer, personlige angrep og bruk av unnskyldende smil for å unndra seg ansvar for det de sier. Mulig de har lært det på talekursene de har gått på i regi av senter for ensidig kvinneforskning eller hva fanken de kaller seg?

Kan vi ikke snart få en samferdselsminister med behagelig stemme og tyngde? Personlig savner jeg Opseth.

Anonym sa...

Ad psyko-profil. Din ligger vel ganske nært opp til Halimis,gjør den ikke, lille blomst?
http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/29/450700.html

Fjordfitte sa...

Jo! Takk skarru ha. Lett å bli litt veldig svett når Blogger begynner å slette ting.

Anonym sa...

You lucky bastard! Jeg møter aldri sånne som dette, de fleste bare roper ut uforståelige ord: http://radiohode.weblogg.no/021206182307_fra_en_tenkt_debatt.html

Anonym sa...

Tips om Runar Døving

Det kan godt være at mange, kanskje endog de aller fleste, kvinner er og skal være primære omsorgspersoner for sine barn. Slik er det da også hjemme hos oss. Men det at kvinner eventuelt vil fortsette å være primære omsorgspersoner, kan ikke lenger bety at de skal være de eneste omsorgspersoner. Den naturlighet med hvilken vilt fremmede kvinner henvender seg til meg om mitt barn, viser at disse kvinnene rett og slett ikke har tenkt igjennom dette. Det samme så man i debatten som fulgte Runar Døvings provokasjoner om menns rettigheter i oktober iår. Mange kvinner vil ha i pose og sekk. Ikke noe oppsiktsvekkende der, hvem vil ikke det. Men som politisk prosjekt duger ikke dette. Der kvinner blir forfordelt, må dette i likestillingens navn rettes opp. Men hva med de arenaene og kontekstene der menn blir forfordelt? Her ligger det intet mindre enn en lakmustest for feminister. Driver de med fagforeningsvirksomhet, eller driver de med liberalt rettighetsarbeid?

http://tidenstegn.no/kronikk.aspx?id=19

Anonym sa...

Idiotisk fitte-blogg. Kvalmende.