Alle seriøse bloggere har en gjesteblogger, en sånn fyr som heter Svenna, Gjedda eller Bønna. Jeg er glad for å kunne annonsere at også jeg endelig har fått en gjesteblogger. Kristin Clemet heter hun. Grunnen til at jeg er så glad er at dette kommer til å heve nivået på bloggen min radikalt. Det jo vært et vedvarende problem at Fjordfitte er useriøs, uvitenskapelig og fjasete. Det skal det bli en slutt på nå, når Kristin Clemet har sagt seg villig til å skrive en spalte for meg. Mange veit ikkje kor mykje arbeid som ligg bak ein slik spalte. Men det skal vi få vite nå, ettersom Clemet har gått med på å gi oss et innblikk i prosessen som fører frem til det ferdige produktet. Les nøye, kanskje du kan lære noe!
I ingressen skriver jeg med store, flotte bokstaver:
Alle tenkelige teknikker tas i bruk for å latterliggjøre dem som mener noe annet enn majoriteten i klimadebatten.
Jeg syns ikke jeg behøver å begrunne dette. Det er en flott påstand som står og skinner for seg selv, som et bevis på at jeg, selveste Kristn Clemet forstår verdien av divergerende oppfatninger. Dermed fremstår jeg som nyansert og rederlig. Det er bra. Nyansert er bra. Det er litt sånn old Høire liksom.
På tankesmia Civitas hjemmeside har vi akkurat publisert Bjørn Lomborgs siste rapport "Perspective on Climate Change" (...). Jeg tenkte det var på tide da jeg leste intervjuet med Helen Bjørnøy i Morgenbladet før påske. Der ble hun spurt om hva hun syns om rapporten, og svaret var underlig lesning. Man kan nesten høre hånlatteren runge mens hun svarer. Hun sier det ikke direkte, men lar oss forstå at Lomborg er en idiot som vi ikke for noen pris må lytte til.
Hånlatter er ikke bra, det må jeg få frem. Hånlatter er dårlig, unyansert på en måte. Det er ikke old Høire. Jeg må få frem at jeg ikke er tilhenger av hånlatter, at det vekker ubehag:
Personlig føler jeg ubehag ved det debattklimaet som er i ferd med å utvikle seg. Jeg er avhengig av kunnskap og åpen debatt for at jeg skal kunne gjøre meg opp en mening. Mitt inntrykk er at det også gjelder miljøvernministeren. Hun virket ikke akkurat som skapt for posten da hun fikk den.
Jeg sier altså ikke rett ut at Bjørnøy er en dum kjerring som ikke har peiling på miljøvern. Jeg sier det ikke direkte, men lar det skinne igjennom at Bjørnøy er en idiot som vi ikke bør ta seriøst. Så må jeg være refsende:
Debatten har også blitt uvitenskapelig.
Jeg sier ikke noe om at alle debatter som ikke er doktorgrad-disputaser er temmelig uvitenskapelige. Det er irrelevant i sammenhengen. Så tar jeg med en viktig selvfølgelighet, noe som virkelig vil vekke oppsikt blant de korka folka som leser Fjordfittes blogg:
FNs klimapanel har ikke presentert en endelig sannhet; det finnes knapt noen forskning som gjør det.
Wow! Pa-wow! Liksom bare wow dah! Nå tenker jeg godtfolket fikk seg en skikkelig kald-dusj. Tipper at nesten ingen av dem har tenkt over at det knapt finnes noen forskning som er en endelig sannhet. Jeg ruller videre når jeg er så godt i gang:
Mye av forskningen er skritt på veien mot en stadig "sannere" forståelse av et fenomen. Annen forskning er simpelthen feil, kvalitativt dårlig eller i verste fall juks.
Her utdyper jeg og virker nesten akademisk, på tross av at jeg ikke har noen særlig utdannelse selv. Jeg er jo faktisk Kristin Clemet, så jeg har jo ikke hatt noe behov for det. Så litt mer blah blah, før jeg avslutter:
Men når trykket fra tidsånden er så sterkt at kunnskapsrike kritikere nesten ikke tør uttale seg – ja, da er vi på ville veier.
Oooh, denne er jeg fornøyd med! Det blir en feiende flott avslutning på den vitenskapelige og viktige spalten min. Og så er det noe som vil vekke ettertanke. Jeg behøver selvfølgelig ikke å begrunne påstanden på noe sett eller vis. Du vet, jeg er Kristin Clemet, høyresidens intellektuelle alibi og leder for tankesmia Civita. Det borger for kvaliteten i påstanden. Og det er naturligvis et udiskutabelt faktum at man er på ville veier når kunnskapsrike kritikere nesten ikke tør uttale seg. Da er det helt uten betydning at jeg ikke har noe belegg for å si at det er slik det forholder seg i den pågående klimadebatten.
Vennlig hilsen Kristin Clemet, intellektuelt alibi
Neste ukes gjesteblogger:
Neste uke har jeg vært så heldig å få lederen av Muslimsk Studentersamfunn, Mohammed Usman Rana som gjesteblogger. Mohammed skal fortelle oss om alle rettighetene Koranen ”gir” kvinner, så som retten til ikke å bli levende begravet og retten til ikke å være forpliktet å forsørge sine egne barn! Mye spennende å lære for oss selvopptatte, vestlige feminister der. Han skal også redegjøre for at det er ”faktuelt feil” å si at det ikke sitter noen kvinner i Islamsk råd, ettersom Islamsk råd hadde en kvinnelig leder for en del år tilbake.